Urtekildens planteleksikon

Startside > Urtemedisin > Medisinplanter > VALNØTT   

VALNØTT
Juglans regia
 
ANDRE NORSKE NAVN
Ekte valnøtt.
 
VITENSKAPELIG NAVN / SYNONYMER
Juglans regia L.
 
NAVN PÅ ANDRE SPRÅK
SVENSK:  Valnöt / Äkta valnöt / Valnötsträd.
DANSK:  Valnød / Almindelig valnød / Valnødtræ.
FINSK:  Saksanpähkinä / Saksanjalopähkinä / Jalopähkinät.
ENGELSK:  Walnut / English walnut / Common walnut / Black sea walnut / Persian walnut.
TYSK:  Echte Walnuss / Walnuss / Walnussbaum.
FRANSK:  Noyer commun / Noyer royal / Noyer de France / Noyer d'Europe / Noix commune / Noix royale.
SPANSK:  Nogal / Nogal común / Nogal europeo / Nogal inglés.
KINESISK:  Hu tao ren.
 
FAMILIE
Valnøttfamilien (Juglandaceae).
Foto ©: Rolv Hjelmstad
Flere bilder av valnøtt
Tegninger av valnøtt

BOTANISK BESKRIVELSE
Valnøtt er et løvfellende tre med kraftig stamme som kan bli opp til 30 m høy. Treet har finnete, aromatiske blad som blir inntil 30 cm lange og som er delt opp i 5-9 ovale småblad. Bladene er bronsefarget når de er unge. De små enkjønnete blomstene bestøves ved vindens hjelp. Hannblomstene sitter i lange, hengende, grønne rakler på fjorårsgreiner. Hunnblomstene sitter 2-3 sammen på de nye skuddene. Valnøtt er selvfertil (hunnblomstene kan bestøves av pollen fra hannblomster på samme treet). Etter blomstringen danner hunnblomstene mørkt grønne steinfrukter som blir inntil 5 cm lange og inneholder en treaktig nøtt. Når steinfrukten er moden, revner det ytre, kjøttfulle laget og steinen faller ut. Steinen (valnøtten) er hard og rynket. Den har et oljeholdig frø med et tynt skall som utgjør den spiselige delen av frukten. I tillegg til anvendelsen som spisefrukt, presses det også olje av frøene. Denne benyttes til matlagning og til tekniske formål.
 
UTBREDELSE
Valnøtt er trolig av asiatisk herkomst, men den nøyaktige opprinnelsen er ukjent. Treet har i århundrer vært dyrket i store deler av Europa, Nord-Afrika, Øst-Asia og Nord-Amerika. Hovedområdene for dyrking av trær til nøtteproduksjon er i Spania og California. Valnøtt-trær blir også dyrket på enkelte klimatisk gunstige steder i Norge.
 
DROGER / ANVENDTE PLANTEDELER
Medisinsk er det bladene eller de grønne fruktskallene som har størst betydning. Juglandis folium: Valnøttblad. Juglandis cortex fructus: De grønne skallene til fruktene. Fruktkjernene kan spises (valnøtter), og det kan utvinnes en olje fra dem. Både valnøttene og den fete oljen fra dem harskner lett.
 
INNHOLDSSTOFFER
Bladene inneholder garvestoffer, en velduftende eterisk olje, bitterstoffer, alkaloider mm. De grønne skallene inneholder næringssalter, fet olje, bitterstoffer, vitamin C, eple-, sitron- og oksalsyre mm. Valnøtter har en næringssammensetning som er svært gunstig med tanke på å anvende dem i kosten. 100 g nøttekjerner inneholder ca. 15 g proteiner, 60-70 g fett og bare 6-16 g karbohydrater. Fettet i nøttene er svært sunt siden det inneholder både omega 3 og omega 6 fettsyrer. Andersen (2004) oppgir at valnøttolje har følgende fettsyresammensetning: Linolsyre (50-65 %), oljesyre (16-20 %), alfalinolensyre (11-14 %), palmitinsyre (7-8 %) og stearinsyre (2-4 %). Nøttene inneholder også vitamin A, B, C, kobber, jern, magnesium, kalium, selen og sink.
 
URTENS EGENSKAPER OG VIRKNING
Bladene virker astringerende, stoppende, blodrensende, styrkende, avførende, betennelseshemmende, smertestillende, svakt blodsukkersenkende, rensende og urindrivende. Planten virker insektavskrekkende og regnes som et effektivt middel mot innvollsorm. Valnøtter er svært næringsrike.
 
URTEN KAN BRUKES VED FØLGENDE HELSEPLAGER / SYKDOMMER
Innvortes kan bladene brukes ved forstoppelse, irritabel mage, dårlig fordøyelse, appetittløshet, diaré, kronisk hoste, astma og steiner i urinveiene. Utvortes ved hudplager som akner, kronisk eksem, soppinfeksjoner, hudbetennelser, tannkjøttbetennelse (som munnskyllevann), utslett, helvetesild, skrofulose, solbrenthet, overfladiske forbrenninger, kløende hodebunn og flass. Ellers ved hårtap og betennelser i øyelokkene, hovne kjertler, kraftig svetting på hender og føtter, frostknuter og kløende insektstikk.

Valnøtter er rike på flerumettede fettsyrer og kan ha en gunstig virkning ved høye fett- og kolesterolverdier i blodet, ved revmatisme, høyt blodtrykk og hjertekarlidelser.

Bachmiddelet Walnut kan brukes av personer som er overfølsomme, frustrerte, har tilpasningsproblemer, eller har vært utsatt for store forandringer eller vendepunkter i livet.

 
 
VALNØTT

Det vitenskapelige slektsnavnet på valnøtt, Juglans, stammer fra de latinske "lupiter" (Jupiter) og "glans" (eikenøtt), og betyr således "Jupiters eikenøtt". Valnøtt-treet var helliget den romerske guddommen Jupiter og de spiselige frøene ble i gamle dager sett på som gudenes føde.

Allerede i oldtiden brukte de gamle grekere og romere valnøttblad til å kurere hudsykdommer. Seinere ble de brukt som et pestforebyggende middel ved at man brente tørkede blad for å rense luften. Valnøtt hadde også godt ry som et blodrensende middel og skulle bl.a. ha god virkning på skrofulose (godartet tuberkulose) hos barn og unge. Den engelske urtelegen Nicholas Culpeper kombinerte valnøttblad med honning, hvitløk og salt for å trekke ut giften fra bitt av slanger og edderkopper.

I tradisjonell kinesisk urtemedisin blir valnøtt betraktet som et styrkemiddel ved for svak nyreenergi, og nøttene brukes der mot tung pust, rygg- og beinsmerter, og ved forstoppelse. I India er valnøtt- og kastanjetrær symboler på langt liv.

Valnøttblad som medisin

Bladene av valnøtt og smørvalnøtt (Juglans cinerea) har vært brukt medisinsk i tusener av år. I våre dager anvendes de i preparater for utvortes bruk ved bl.a. milde betennelser i huden og ved kraftig svetting på hender og føtter. Mer konkret kan valnøtt være et remedium for behandling av akner (kviser), kronisk eksem, soppinfeksjoner, utslett, helvetesild, skrofulose, solbrenthet, overfladiske forbrenninger, kløende hodebunn, flass, hårtap og betennelser i øyelokkene. Til behandling av slike plager blir vandige uttrekk av valnøtt påført lokalt i form av bad, omslag eller som en rensevæske. Et uttrekk av valnøtt sammen med stemorsblomst (Viola tricolor) er særlig effektivt mot hudplager hos barn.

Valnøttblad inneholder astringerende garvestoffer som styrker hudcellene og gjør dem lite gjennomtrengelige for allergener og mikroorganismer. Bladene inneholder ellers to antibakterielle stoffer, juglon og en eterisk olje som virker direkte på mikroorganismene. Valnøttblad inneholder også relativt store mengder vitamin C, som på sin måte kan bidra til å bekjempe infeksjoner.

Ved utvortes bruk er vanlig dosering 2-3 g tørkede blad per 100 ml kaldt vann. Dette bringes til kokepunktet og får småkoke i 15 minutter. Avkoket brukes så på kompresser eller til bading av de aktuelle kroppsdelene.

I form av en urtete, skal valnøttbladene kunne virke blodrensende og styrkende. Urteteen brukes innvortes mot forstoppelse, kronisk hoste, astma og steiner i urinveiene. Urten er også brukt til å behandle infeksjoner i munn og hals, plager i fordøyelseskanalen som irritabel mage og diaré. Teen kan dessuten anvendes til å skylle munnen med ved tannkjøttbetennelse, den kan dryppes på kløende insektstikk, og den kan drikkes mot appetittløshet og gikt. Uttrekk kan også tas innvortes som støttebehandling ved hudplager.

Den næringsrike valnøtten

Den mest kjente delen av valnøtt-treet er de spiselige valnøttkjernene. De inneholder omkring 60 % olje når nøtten er moden og tørr. Denne oljen kan presse ut og brukes som matolje, men vær oppmerksom på at valnøttolje lett blir harsk. De næringsrike og velsmakende valnøttkjernene er svært rike på næringsstoffer, og særlig innholdet av flerumettede fettsyrer gjør at de kan ha en god virkning på helsen. De viktigste er linolsyre og alfalinolensyre, to essensielle fettsyrer som kroppen ikke kan produsere selv. Det er bra for helsen å bytte ut mettet fett i kostholdet med disse flerumettede fettsyrene. De kan for eksempel hjelpe til med å redusere fett- og kolesterolinnholdet i blodet og dermed minske faren for hjertekarlidelser. Undersøkelser har vist at de som spiser valnøtter, har lavere risiko for hjertesvikt ved at fett- og kolesterolverdiene i blodet blir lavere. Dette kan også bidra til å gi lavere blodtrykk. Brukt terapeutisk kan omega 3-fettsyrer virke betennelseshemmende, og de har med hell blitt brukt for å dempe revmatisk artritt, og kløende og tørr hud.

Det høye næringsinnholdet gjør valnøtter velegnet for personer med dårlig appetitt, for pasienter som skal gjenvinne krefter etter en sykdom, eller for de som ønsker å gå opp i vekt. Fem hele valnøttkjerner (ca. 28 g) dekker hele dagsbehovet av linolsyre og halve behovet av alfalinolensyre. Valnøtter er ellers en utmerket kilde til mineralene kobber og magnesium. Friske personer skal imidlertid ikke overdrive inntaket av valnøtter, da de kan virke fetende.

Når man skal spise valnøttkjerner, bør man anskaffe ferske valnøtter med skall, eller vakumpakkede kjerner. Ikke kjøp hakkede eller malte valnøtter, da snittflatene kan ha reagert med oksygenet i lufta og forringet kvaliteten på nøttene. Spis aldri valnøtter som smaker harskt eller bittert, da disse kan være skadelige. Oppbevar valnøttkjerner kjølig og mørkt i lufttette beholdere. Nøtter med skall kan fryses.

Hele eller hakkede, nyknekte valnøttkjerner setter en søt og fin smak på mange matretter, alt fra salater, sauser, retter med ost, ris eller fjærkre til kaker og fruktdesserter. Valnøtter blir mye brukt i konditorvarer og sjokolade, blant annet som pynt på kaken Lukket valnøtt, som de fleste kjenner.

Valnøtter kan beskytte mot utviklingen av Alzheimers sykdom

Forskere har ved et forsøk på mus sett at inntak av valnøtter kan minske risikoen for, bremse utviklingen av og til og med forebygge Alzheimers sykdom. Man fant signifikant forbedring i hukommelsen, innlæringsevnen, forbedret motorisk utvikling og mindre angst hos dyrene.

Forskerne tror at det har med det høye innholdet av antioksidanter i valnøtter å gjøre. Antioksidantene beskytter hjernen fra oksidativt stress og inflammasjon som forårsaker skader på hjernen og forbindes med den nedbrytningen av hjernen som kan føre til Alzheimers. Forskerne tror at innholdet av alfalinolensyre (ALA) kan være en av faktorene bak resultatet i studien, da denne fettsyren har kjente helseeffekter for blant annet hjernen.

Valnøtt som blomstermedisin

Valnøtt var en av plantene som dr. Edward Bach benyttet seg av når han utviklet Bachs blomstermedisin. Middelet Walnut blir fremstilt ved koking av plantematerialet. Walnut er fint å bruke for personer som er overfølsomme for påvirkninger utenfra. Det kan være at man står overfor nye livssituasjoner som man har vanskelig for å tilpasse seg, eller rett og slett har vanskeligheter med å takle de forandringene som man gjennomgår i livet og som skyldes at man blir eldre. Walnut gjør det lettere å bryte gamle bånd og starte et nytt liv uten savn og frustrasjoner. Det er med andre ord et godt middel å ta ved alle vendepunkter i livet, og kan være bra å ty til for de som sliter med å bryte gamle bånd. Det kan være at det er vanskelig å følge den kursen som vi selv eller andre har staket ut for oss. Midlet hjelper oss å skjerme av for ytre påvirkninger og får oss heller til å lytte til vår egen indre stemme.

Annen bruk av valnøtt

Ved plantefarging vil kokte blad og grønne nøtteskall gir gul farge, og et hårfargingsmiddel som gir brun hårfarge kan man få av bladene og det ytre skallet på frukten. En plantesaft kan tappes fra treet om våren og brukes til å lage sukker av.

Oljen fra frøene brukes til kulinariske formål og kosmetikk. Til hudpleie kan man bruke enten en kaldpresset olje eller en raffinert valnøttolje. Valnøttsolje regnes som en tørr olje, og den absorberes raskt av huden. Den virker mykgjørende og passer i produkter for eldre og moden hud. Oljen oppleves som lett å smøre på huden, og er verdt å prøve i eksemoljer og ved hodebunnsproblemer som flass og kløe.

Valnøttmel brukes som fortykningsmiddel i næringsmiddelindustrien. Trevirket fra valnøtt-treet brukes til bl.a. møbler, finer og geværkolber.

Knuste blad har vist en insektavskrekkende virkning og avkok av valnøttblad er tradisjonelt blitt brukt mot veggdyr og lus. Innholdsstoffet juglon i bladene er vist å virke hemmende på veksten av mange andre planter. Juglon kan også ekstraheres fra røttene til treet.

 
Advarsler, bivirkninger og kontraindikasjoner

Ingen kontraindikasjoner, bivirkninger eller interaksjoner med medisiner er angitt ved utvortes bruk. Det er heller ikke angitt noen restriksjoner på bruk under graviditet og amming. Et overdrevet inntak av valnøtter kan gi fedme.

 

Flere bilder av valnøtt
KILDER
Andersen, Finn: Guldet från växterna. Vegetabilska oljor och fetter för hudens skönhet, egenvård och välmående.  Artaromaförlaget AB 2004.
Balch, Phyllis A.: Prescription for Herbal Healing. New York, Avery 2002.
Bartram, Thomas: Bartram's Encyclopedia of Herbal Medicine.  London, Robinson 1998.
Blumenthal, Mark: Herbal Medicine. Expanded Commision E Monographs.  Austin, Texas, American Botanical Council 2000.
Bown, Deni: The Royal Horticultural Society New Encyclopedia of Herbs & Their Uses. London, Dorling Kindersley 2002.
Bremness, Lesley: Den store urteboken.  Oslo, Gyldendal Norsk Forlag A/S 1990.
Bremness, Lesley: Urter.  Oslo, N.W. Damm & Søn / Teknologisk Forlag 1995.
Cousin, Pierre Jean: Mat er medisin, en praktisk guide til helsebringende mat.  Oslo, Gyldendal Norsk Forlag AS 2002.
Esplan, Ceres: Helbredende urter.  København, Hernovs Forlag 1981.
Forlaget Det Beste: Våre medisinske planter.  Oslo, Det Beste A/S 1984.
Granli, J. S.: Valnøtt - et nyttig hagetre. Grobladet nr. 68 - 1/2007. Utgitt av Oikos - Økologisk Landslag.
Granrud, Lill: Bachs blomstermedisin.  Oslo, Ex Libris 1994.
Hoppe, Elisabeth: Dyrking og bruk av urter.  Oslo, Mortensen 1992.
Høst, Ole og Harry Berggren: Sydfrukter. Eksotiske frukter og grønnsaker.  Oslo, J.W. Cappelens Forlag 1978.
Könemann: Matvareguiden.  Köln, Könemann Verlagsgesellschaft mbH 2000.
Miller, Lucinda G. & Wallace J. Murray: Herbal Medicinals. A Clinican's Guide.  Binghamton, Pharmaceutical Products Press 1998.
Polunin, Miriam: Mat for god helse.  Oslo, N.W. Damm & Søn A.S 1998.
Van Wyk, Ben-Erik & Michael Wink: Medicinal Plants of the World. Portland, Oregon, Timber Press 2004.
Weiss, Rudolf Fritz & Volker Fintelmann: Herbal Medicine. Second edition, revised and expanded. Stuttgart, Thieme 2000.
 

VIKTIG: Det som er skrevet om urten og dens medisinske virkning ved bestemte plager og sykdommer er kun ment som informasjon. Urtekilden tar ikke ansvar for eventuelle skader som måtte oppstå om du velger å benytte denne urten eller preparater hvor urten inngår.


© Urtekilden

Tekst og bilder fra denne siden må ikke publiseres andre steder, verken elektronisk eller på trykk, uten tillatelse fra Urtekilden.

Denne siden ble sist endret 17.12.2017
Indeks norske navn
Indeks vitenskapelige navn