Valnøtt er i følge Urtelisten fra Statens legemiddelverk klassifisert som ikke legemiddel, og kan omsettes fritt.

Valnøtter er rike på flerumettede fettsyrer og kan ha en gunstig virkning ved høye fett- og kolesterolverdier i blodet, ved revmatisme, høyt blodtrykk og hjertekarlidelser.

Bachmidlet Walnut kan brukes av personer som er overfølsomme, frustrerte, har tilpasningsproblemer, eller har vært utsatt for store forandringer eller vendepunkter i livet.

Allerede i oldtiden brukte de gamle grekere og romere valnøttblader til å kurere hudsykdommer. Seinere ble de brukt som et pestforebyggende middel ved at man brente tørkede blader for å rense luften. Valnøtt hadde også godt ry som et blodrensende middel, og skulle bl.a. ha god virkning på skrofulose (godartet tuberkulose) hos barn og unge. Den engelske urtelegen Nicholas Culpeper kombinerte valnøttblad med honning, hvitløk og salt for å trekke ut giften fra bitt av slanger og edderkopper.

I tradisjonell kinesisk urtemedisin blir valnøtt betraktet som et styrkemiddel ved for svak nyreenergi, og nøttene brukes der mot tung pust, rygg- og beinsmerter, og ved forstoppelse. I India er valnøtt- og kastanjetrær symboler på langt liv.

Valnøttblader som medisin

Bladene av valnøtt og smørvalnøtt (Juglans cinerea) har vært brukt medisinsk i tusener av år. I våre dager anvendes de i preparater for utvortes bruk ved bl.a. milde betennelser i huden og ved kraftig svetting på hender og føtter. Mer konkret kan valnøtt være et remedium for behandling av akner (kviser), kronisk eksem, soppinfeksjoner, utslett, helvetesild, skrofulose, solbrenthet, overfladiske forbrenninger, kløende hodebunn, flass, hårtap og betennelser i øyelokkene. Til behandling av slike plager blir vandige uttrekk av valnøtt påført lokalt i form av bad, omslag eller som en rensevæske. Et uttrekk av valnøtt sammen med stemorsblomst (Viola tricolor) er særlig effektivt mot hudplager hos barn.

Valnøttblad inneholder astringerende garvestoffer som styrker hudcellene og gjør dem lite gjennomtrengelige for allergener og mikroorganismer. Bladene inneholder ellers to antibakterielle stoffer, juglon og en eterisk olje som virker direkte på mikroorganismene. Valnøttblad inneholder også relativt store mengder vitamin C som på sin måte kan bidra til å bekjempe infeksjoner.

Ved utvortes bruk er vanlig dosering 2-3 g tørkede blad per 100 ml kaldt vann. Dette bringes til kokepunktet og får småkoke i 15 minutter. Avkoket brukes så på kompresser, eller til bading av de aktuelle kroppsdelene.

Valnøttbladene skal i form av en urtete kunne virke blodrensende og styrkende. Urteteen brukes innvortes mot forstoppelse, kronisk hoste, astma og steiner i urinveiene. Urten er også brukt til å behandle infeksjoner i munn og hals, plager i fordøyelseskanalen som irritabel mage og diaré. Teen kan dessuten anvendes til å skylle munnen med ved tannkjøttbetennelse, den kan dryppes på kløende insektstikk, og den kan drikkes mot appetittløshet og gikt. Uttrekk kan også tas innvortes som støttebehandling ved hudplager.

Den næringsrike valnøtten

Den mest kjente delen av valnøtt-treet er de spiselige valnøttkjernene. De inneholder omkring 60 % olje når nøtten er moden og tørr. Denne oljen kan presse ut og brukes som matolje, men vær oppmerksom på at valnøttolje lett blir harsk. De næringsrike og velsmakende valnøttkjernene er svært rike på næringsstoffer, og særlig innholdet av flerumettede fettsyrer gjør at de kan ha en god virkning på helsen. De viktigste er linolsyre og alfalinolsyre, to essensielle fettsyrer som kroppen ikke kan produsere selv. Det er bra for helsen å bytte ut mettet fett i kostholdet med disse flerumettede fettsyrene. De kan for eksempel hjelpe til med å redusere fett- og kolesterolinnholdet i blodet og dermed minske faren for hjertekarlidelser. Undersøkelser har vist at de som spiser valnøtter har lavere risiko for hjertesvikt ved at fett- og kolesterolverdiene i blodet blir lavere. Dette kan også bidra til å gi lavere blodtrykk. Brukt terapeutisk kan omega 3 fettsyrer virke betennelseshemmende, og de har med hell blitt brukt for å dempe reumatisk artritt, og kløende og tørr hud.

Det høye næringsinnholdet gjør valnøtter velegnet for personer med dårlig appetitt, for pasienter som skal gjenvinne krefter etter en sykdom, eller for de som ønsker å gå opp i vekt. Fem hele valnøttkjerner (ca. 28 g) dekker hele dagsbehovet av linolsyre og halve behovet av alfalinolsyre. Valnøtter er ellers en utmerket kilde til mineralene kobber og magnesium. Friske personer skal imidlertid ikke overdrive inntaket av valnøtter, da de kan virke fetende.

Når man skal spise valnøttkjerner bør man anskaffe ferske valnøtter med skall, eller vakumpakkede kjerner. Ikke kjøp hakkede eller malte valnøtter, da snittflatene kan ha reagert med oksygenet i lufta og forringet kvaliteten på nøttene. Spis aldri valnøtter som smaker harskt eller bittert, da disse kan være skadelige. Oppbevar valnøttkjerner kjølig og mørkt i lufttette beholdere. Nøtter med skall kan fryses.

Hele eller hakkete, nyknekte valnøttkjerner setter en søt og fin smak på mange matretter, alt fra salater, sauser, retter med ost, ris eller fjærkre til kaker og fruktdesserter. Valnøtter blir mye brukt i konditorvarer og sjokolade, blant annet som pynt på kaken 'Lukket valnøtt', som de fleste kjenner.

Valnøtt som blomstermedisin

Valnøtt var en av plantene som dr. Edward Bach benyttet seg av når han utviklet Bachs blomstermedisin. Midlet Walnut blir fremstilt ved koking av plantematerialet. Walnut er fint å bruke for personer som er overfølsomme for påvirkninger utenfra. Det kan være at man står overfor nye livssituasjoner som man har vanskelig for å tilpasse seg, eller rett og slett har vanskeligheter med å takle de forandringene som man gjennomgår i livet og som skyldes at man blir eldre. Walnut gjør det lettere å bryte gamle bånd og starte et nytt liv uten savn og frustrasjoner. Det er med andre ord et godt middel å ta ved alle vendepunkter i livet, og kan være bra å ty til for de som sliter med å bryte gamle bånd. Det kan være at det er vanskelig å følge den kursen som vi selv eller andre har staket ut for oss. Midlet hjelper oss å skjerme av for ytre påvirkninger og får oss heller til å lytte til vår egen indre stemme.

Annen bruk av valnøtt

Ved plantefarging vil kokte blad og grønne nøtteskall gir gul farge, og et hårfargingsmiddel som gir brun hårfarge kan man få av bladene og det ytre skallet på frukten.

En plantesaft kan tappes fra treet om våren og brukes til å lage sukker av. Oljen fra frøene brukes til kulinariske formål og kosmetikk. Valnøttmel brukes som fortykningsmiddel i næringsmiddelindustrien. Trevirket fra valnøtt-treet brukes til bl.a. møbler, finer og geværkolber.

Knuste blader har vist en insektavskrekkende virkning, og avkok av valnøttblader er tradisjonelt blitt brukt mot veggdyr og lus. Innholdsstoffet juglon i bladene er vist å virke hemmende på veksten av mange andre planter. Juglon kan også ekstraheres fra røttene til treet.

Ingen kontraindikasjoner, bivirkninger eller interaksjoner med medisiner er angitt ved utvortes bruk. Det er heller ikke angitt noen restriksjoner på bruk under graviditet og amming. Et overdrevet inntak av valnøtter kan gi fedme.

VIKTIG: Det som er skrevet om urten og dens medisinske virkning ved bestemte plager og sykdommer er kun ment som informasjon. Urtekilden tar ikke ansvar for eventuelle skader som måtte oppstå om du velger å benytte denne urten eller preparater hvor urten inngår.

© Urtekilden

Tekst og bilder fra denne siden må ikke publiseres andre steder, verken elektronisk eller på trykk, uten tillatelse fra Urtekilden.