Chaga (eller kreftkjuke) er svært lett gjenkjennelige på den svulstlignende formen og den mørkbrune til svarte overflaten som er svært hard og kraftig oppsprukket på kryss og tvers, noe som gjør at den ser ut som brent kull. Soppen kan være noe sprø, slik at biter av overflaten lett kan brekkes av. Chagasoppen oppfører seg som en kile som bryter gjennom barken og danner svulstlignende strukturer som varierer i størrelse fra 5 til 40 cm i diameter. Den presser barken til side og holder såret åpent slik at soppen får tilgang til uberørt ved. Små eksemplarer er som regel knollformet, mens større sopper gjerne brer seg utover i puteformede flater. Det innvendige i soppen er gult til gulbrunt, ofte med noen biter av hvitt blandet inn, middels hard og med noe korkaktig struktur. Nedenfor den svarte soppen er den hvite barken på bjørketreet noe rustfarget, og dette kan være noe å se etter når man er på leting etter chaga.

Den kullsvarte delen av soppen som danner ”kreftsvulster” på bjørkestammer er steril. Av og til kan man på samme stamme, ofte under barken og vanligvis etter at vertstreet er dødt, finne resupinate, fertile fruktlegemer (en resupinat sopp er en sopp som vokser jevnt festet til underlaget den vokser på). Den fertile delen av soppen, som tidligere gjerne ble kalt Poria obliqua, blir sjelden funnet, noe som kan bero på at man ikke leter godt nok på de rette stedene. Porelaget utvikler seg nemlig under barken når denne løsner fra veden på de døde trærne, eller når barken sprenges løs av soppen. Fruktlegemet er knapt centimetertykt, men kan bli mer enn en halv meter bredt. Porene er først brune med sølvglans, seinere svartbrune (se bilder av den fertile delen av chagasoppen her).

Chagasoppen er i utgangpunktet uspiselig, men den brukes som medisin og til å lage te av. Soppen er en av de viktigste råtesoppene på bjørk, og danner hvitråte.

Chaga vokser i bjørkeskoger i Skandinavia, Øst-Europa, Russland, Korea og i de nordlige delene av Nord-Amerika. I Norge er chaga utbredt over hele landet, men finnes sjelden i store mengder. I følge hjemmesiden til et firma som selger et chagaprodukt, kan man finne chagasopp på ett av 15 000 bjørketrær. Min erfaring er at chaga er langt vanligere enn som så, i alle fall i de bjørkeskogene i Oppdal i Sør-Trøndelag hvor jeg har søkt etter den. Soppen finnes helst på gamle bjørketrær, men den kan også forekomme på yngre trær. Chaga kan være lettest å finne om vinteren når bladverket på trærne ikke skjuler soppen. Soppen kan også vokse på andre treslag, som or, bøk og agnbøk, men det er mer sjelden. Ut fra det vi vet til nå, synes det som om chaga som vokser på bjørk er den medisinsk mest virksomme.

Chaga kan finnes hele året, da den sitter på treet i mange år. Det vanligste er imidlertid å samle den fra høst til vår. Man kan trenge en øks eller sag for å få løs soppen fra bjørkestammen. Når man fjerne disse sopputvekstene, kan man føle at man gjør treet en velgjerning ved å utføre "kosmetisk kirurgi" på treet, eller at man fjerner en "vorte" som tilsynelatende vokser ukontrollert.

Når man skal samle soppen for medisinsk bruk, er det viktig at man får med både mesteparten av det svarte, kullaktige laget ytterst og de myke, korkaktige indre delene av soppen. Det er lurt å forsøke å "flise opp" soppen mens den ennå sitter fast på treet. Det kan gjøres med en liten øks eller en kraftig kniv, og man holder en bøtte eller en pose under for å samle opp soppbitene etter hvert som de skaves av. Hvis man tar av soppen hel, bør den deles opp i mindre biter mens den er noe fuktig, da den seinere blir hard og vanskelig å knuse. Soppbitene tørkes ved romtemperatur, eller forsiktig med kunstig varme opptil 60 °C. Tørket sopp oppbevares i mørke og lufttette beholdere, da lys og fuktighet kan ødelegge drogen.

I våre dager brukes det moderne ekstraksjonsteknikker for å oppkonsentrere de aktive stoffene fra soppmassen. Sopp av høy kvalitet blir samlet fra bjørketrær i Øst-Europa, renset og eksportert for videreforedling. Chaga blir ekstrahert ved å bruke egnede prosesser som oppkonsentrerer de aktive innholdsstoffene. Det ferdige tørrekstraktet blir standardisert til å inneholde minimum 0,15 % av stoffet inotodiol. Chagaekstrakt kan brukes til å lage ulike kosttilskudd i tablett- eller kapselform. Pulveret kan også brukes til å lage teblandinger. Chaga kan dessuten blandes med andre medisinske sopper som reishi (Ganoderma lucidum), shiitake (Lentinula edodes) og maitake (Grifola frondosa).

Siden det er begrenset tilgang på chaga i naturen, kan det være vanskelig å oppdrive kommersielle chagaprodukter. Man kan imidlertid lete etter slike produkter på internett ved å søke på "chaga" eller "Inonotus obliquus", og forsøke å importere dem til eget bruk. Alternativt kan man selv oppsøke bjørkeskoger i Norge og lete etter soppen. Da får man både naturopplevelser og god mosjon, og dessuten tilfredsstillelsen av å ha høstet sin egen medisin! Det er etter hvert blitt mange som kjenner til chagasoppens store medisinske potensial også i Norge, og flere samler den både til eget bruk og for salg.

Chaga inneholder steroider og triterpener, og stoffet inotodiol regnes som et av hovedvirkestoffene. Andre forbindelser som er isolert fra chaga, omfatter betulin, polysakkarider, saponiner, garvestoffer og løselige ligniner. Betulin (og betulinsyre) er medisinsk aktive stoffer fra bjørketreet som blir oppkonsentrert i det svarte ytre laget på chagasoppen, som er funnet å inneholde omkring 30 % betulin.

Chaga er en sopp med en bitter, kaffelignende smak. Den virker immunstimulerende, krefthemmende, generelt styrkende (tonikum), blodrensende, blodsukkersenkende, smertestillende, magestyrkende, leverstyrkende, betennelseshemmende, bakteriehemmende og virushemmende. Soppen utgjør den kraftigste naturlige antioksidanten som er kjent.

Chaga har i tradisjonell russisk og østeuropeisk folkemedisin vært brukt mot en rekke sykdommer, inklusive magesmerter, dårlig fordøyelse, gastritt, innvollsorm, sår, influensa, astma, bronkitt, tuberkulose, kreft og lever- og hjertesykdommer. I nyere tid er chaga blitt brukt til behandling av bl.a. ulike typer kreft (brystkreft, leverkreft, livmorkreft og magekreft), høyt blodtrykk, influensa, HIV, diabetes, nyrestein, kronisk tretthetssyndrom og mageproblemer.

Innledning

Soppen som omtales på denne siden kalles for chaga av innfødte stammer rundt hele Nordkalotten. I Nord-Amerika, hvor urbefolkningen bruker soppen som medisin, kalles den Tiaga eller Tsi Aga. Chaga er også det navnet som soppen går under i engelskspråklig litteratur og på ulike internettsider. Derfor har jeg valgt å bruke chaga som norsk navn, selv om det norske floranavnet på soppen er kreftkjuke.

Tradisjonell anvendelse av chaga

Helt tilbake til 1500-tallet finnes det opptegnelser som viser at chagasoppen har vært brukt i folkemedisinen som te og styrkemiddel, og i østeuropeiske land har den tradisjonelt vært anvendt som et middel mot kreft, dårlig fordøyelse, sår og tuberkulose. Tidligere drakk enkelte i Russland daglig et brygg laget av soppen, på samme måte som vi drikker kaffe eller te. Man har sett at blant disse folkegruppene er det svært få forekomster av kreft, noe som enkelte mener skyldes at disse folkene, samtidig som de har hatt gleden av å drikke en smakfull og billig te, også har inntatt en kreftforebyggende medisin.

Russisk folketradisjon fra provinsen Olonyets i det nordvestlige Russland forteller om en sopp som vokser på bjørketrær og som blir verdsatt for å kunne brukes til behandling av ulike former for kreft. Dette må dreie seg om chagasoppen. Likeså har Khanty-folket i det vestlige Sibir tradisjonelt anvendt chaga og bruker fremdeles soppen til å lage te for å behandle tuberkulose, magesmerter, magesykdommer, lever- og hjertesykdommer, innvollsorm, og som et innvendig rensemiddel. Rapporter om folkemedisinsk bruk av soppen finnes også fra Canada, Nord-Amerika, Finland, Baltikum og andre land i Øst-Europa. Nez Perce-indianerne i Nord-Amerika brukte soppen i pemmikan, og de var immune mot sykdommer som de tidlige nybyggerne brakte med seg. Cree-indianerne anvendte soppen som røkelse og som knusk når de skulle slå ild (jfr. knuskkjuke). Soppen ble også lagt i pipehodet for å vedlikeholde glørne i tobakk og tørkede urter som ble røkt. Tørket chaga brenner godt, og biter av soppen kan gjerne brukes som "tennbrikett" når man skal tenne bål i naturen. Chaga har også være brukt til moxibusjon på samme måte som burot (Artemisia vulgaris). Man gløder da soppbiter på bestemte meridianpunkter på kroppen for å stimulere energiflyten. Hvis man praktiserer dette, må man være forsiktig så huden ikke får brannskader.

Som et folkemedisinsk middel mot ulike kreftformer har chaga vært anvendt ved uopererbar brystkreft, leppekreft, magekreft, kreft i ørespyttkjertelen, lungekreft, hudkreft, endetarmskreft og Hodgkins sykdom.

En viktig kreftmedisin

Basert på den langvarige bruken av chaga mot kreft, har en rekke østeuropeiske forskere gjort laboratorieforsøk for å kartlegge den tumorhemmende virkningen. Gatty-Kostyal med flere viste i 1954 at en alkoholekstrakt av soppen hadde en svulsthemmende virkning, og deres arbeid ble etterfulgt av flere polske og russiske forskere som også undersøkte ulike ekstrakter ved både in vitro og in vivo forsøk. Dette førte til utviklingen av det offisielle chaga-preparatet Befungin, som i Russland ble godkjent og anbefalt brukt mot kreft av det medisinske vitenskapsakademiet i Moskva, og som der har vært anvendt i kreftbehandling siden 1955. Forfatteren Aleksandr Solzhenitsyn mente han ble helbredet for kreft av chaga på 1950-tallet.

I 1958 fant man i vitenskapelige studier som ble utført i Finland og Russland at chaga kunne framvise en epokegjørende effekt ved brystkreft, leverkreft, livmorkreft og magekreft, i tillegg til å motvirke høyt blodtrykk og diabetes. I 1960 mottok U.S. National Cancer Institute i USA en rapport som fortalte at et avkok av chaga hadde blitt brukt med suksess ved behandling av kreft i Australia, og i 1961 ble soppen mye brukt mot kreft i Polen. Også resultatene fra studier utført i Polen i 1998 viste at chaga kan ha en hemmende virkning på veksten av svulster.

Det er funnet minst 150 medisinske sopper som kan hemme veksten av ulike kreftformer, særlig kreft i magen, spiserøret og lungene, men urtelegen David Winston hevder at chaga er den kraftigst virkende antikreft-soppen som finnes. Mange vil imidlertid ikke anse chaga som en kur mot kreft, men heller som en medisin som kan hjelpe pasienten til å helbrede seg selv, og til å styrke kroppen slik at man kan leve et normalt liv til tross for den alvorlige diagnosen. Når soppen inntas i et tidlig stadium av sykdommen, kan den hjelpe til å dempe smerten og beskytte mot videre spredning. I Russland er soppen blitt anbefalt til kreftpasienter som ikke kan gjennomgå operasjon eller strålebehandling.

Chaga er en parasittisk sopp som trekker næringsstoffer ut av vertstreet i stedet for å ta dem opp fra jorda. Soppen henter næringen ved å frigjøre enzymer til det omkringliggende miljøet og bryter ned organisk materiale til en form som den kan absorbere. Forskning tyder på at chagasoppen oppfører seg på lignende måte overfor kreftsvulster.

Litt om betulinsyre og andre aktive stoffer i chaga

Den antimutagene virkningen til molekyler som finnes i den hvite delen av bjørkebark (hvor chaga finner næring) hemmer oksidasjon av frie radikaler, og setter også i gang produksjon av interferoner som hjelper til å reparere DNA. Antikreftegenskapene til betulin og betulinsyre (kjemiske stoffer som kan isoleres fra bjørketrær) er derfor blitt studert for om mulig å kunne brukes som et kjemoterapeutisk middel. Betulinsyre har vist seg å være lovende ved behandling av malignt melanom (ondartet hudkreft på soleksponerte områder), og stoffet hemmet fullstendig slike svulster som ble implantert i mus. Når betulinsyren kommer inn i cellene, fører det til apoptose (programmert celledød) i svulsten. Betulinsyre synes å virke selektivt på kreftceller, fordi pH-verdien i svulstvev generelt er lavere enn i normalt vev, og betulinsyre er aktiv bare ved slike lave verdier. Chaga inneholder store mengder betulinsyre i en form som kan opptas av kroppen når den inntas gjennom munnen, og den inneholder også et bredt spekter av immunstimulerende plantestoffer.

I 2005 ble Inonotus obliquus undersøkt for sin mulig beskyttende virkning mot oksidativ skade på DNA i menneskelige lymfocytter. I studien fant man at en polyfenolekstrakt fra soppen beskyttet disse cellene mot hydrogenperoksyd-indusert oksidativt stress. En annen studie fra det samme året fant at et endopolysakkarid i chaga produserte en indirekte antikreft-virkning via immunstimulering. Endopolysakkaridet i mycelet av chaga ble identifisert som en kandidat for bruk som en immunresponsmodulator, og indikerte at antikreftvirkningen til endopolysakkaridet ikke direkte påvirker tumoren, men heller virker ved å være immunstimulerende. Stoffet har også betennelseshemmende egenskaper. Saitoh Akiko publiserte en artikkel om den antimutagene virkningen av chaga i 1996, og Mizuno m.fl. har publisert en artikkel om den krefthemmende og blodsukkersenkende virkningen av polysakkarider fra chaga.

Flere studier med chaga

Ved en studie i Polen med 48 pasienter som hadde tredje og fjerde stadium av kreft, fant man at injeksjoner med chaga sammen med koboltsalt var det mest effektive preparatet. Hos 10 av pasientene ble svulststørrelsen redusert, smertene ble mindre, blødninger forekom sjeldnere og var mindre intense, og rekonvalesensen var ledsaget av bedre søvn og appetitt, i tillegg til at pasientene hadde en generell følelse av bedring. De fleste pasientene var kvinner som ble behandlet med chaga for brystkreft eller kreft i underlivet. Andre kliniske studier har vært gjennomført på lungekreftpasienter med et aerosolpreparat med chaga, og ved uopererbar underlivskreft hos kvinner. I det siste tilfellet ble en ekstrakt av chaga gitt som injeksjoner og stikkpiller.

I en studie fra Korea er det vist at en varmtvannsekstrakt av chaga hadde hemmende virkning på delingen av tykktarmskreftceller (HT-29) hos mennesker. Den hemmende virkningen på HT-29 kreftceller ble vurdert ved å behandle cellene med vannekstrakt av chaga i konsentrasjoner på ¼, ½ og 1,0 mg/ml i 24 og 48 timer. Chaga hemmet celleveksten på en doseavhengig måte, og denne hemmingen ble fulgt av apoptose (programmert celledød). Den maksimalt hemmende virkningen (56 %) ble sett når det ble behandlet med chagaekstrakt med styrke 1,0 mg/ml i 48 timer. Man konkluderte med at en varmtvannsekstrakt av chaga er et brukbart krefthemmende middel ved at det hemmer veksten av kreftcellene og fremmer apoptose.

Kier rapporterte i 1961 at en vannekstrakt av chaga i ikke-giftige doser viste virkning mot kreft, og videre er det i in vitro og in vivo studier vist at oksygenerte triterpener (særlig stoffet inotodiol) fra kreftkjuke har vist krefthemmende virkning på MCF-7 brystkjertelkreft hos mus. Det er imidlertid fremdeles noe uklart hvilke av de aktive stoffene som er mest ansvarlig for den kreftbekjempende virkningen. Noen forskere peker på triterpenene, særlig obliquol, men disse forbindelsene foreligger i svært små mengder (mindre enn 0,2 %) i det offisielle russiske kreftmiddelet Befungin, og det samme gjelder den kjente antikreftforbindelsen pteroiloglatamnsyrederivat. Av den grunn testet man i 1983 polysakkaridfraksjonen i Allium-testen, som måler hemmingen av mitotisk indeks. Polysakkaridfraksjon B fra chaga viste positiv virkning i testen, men det er behov for mer forskning, siden fraksjonen ble funnet å være forurenset av mineraler, proteiner og nukleinsyrer.

Ved anvendelse av chaga mot kreft, ble en krefthemmende virkning bare funnet ved bruk av ekstrakter som var kokt lenge, noe som bekrefter den folkemedisinske måten å bruke soppen på. Vanlige uttrekk som ble laget ved å trekke plantematerialet i varmt vann, var ikke virksomt mot kreften det ble testet på. Russiske leger har ellers stadfestet at chaga er brukbar for noen kreftpasienter, men ikke for alle, og at det ved kreft trengs langvarig behandling med chaga (minst ett år).

Chaga har virushemmende virkning

I naturen finnes det mange immunstyrkende midler i form av urter, og anvendelse av mange av disse kan spores tilbake flere tusen år i tid. I 1917-18 spredte en influensaepidemi (spanskesyken) seg over verden og krevde anslagsvis mellom 20 og 40 millioner menneskeliv. Det er interessant å merke seg at mens den hvite befolkningen døde som fluer, var de innfødte i Nord-Amerika nesten uberørt av sykdommen. Etter en nærmere undersøkelse er dette blitt tilskrevet de urtene som indianerne inntok for å styrke immunforsvaret. Disse urtene omfattet lomatium (Lomatium dissectum), osha (Ligusticum porteri), solhatt (Echinacea spp.) og sannsynligvis chaga, alle urter som bidrar til å styrke immunforsvaret. Chaga ble trolig ansett som en hellig medisinplante blant nordamerikanske indianere.

To studier i 1996 fant at chaga (særlig den svarte overflaten på soppen) hadde hemmende virkning både på influensa og HIV. Et av de mest aktive innholdsstoffene (inotodiol) har vist seg å være virksomt mot både influensavirus A og B. Ellers er den antivirale effekten antatt å skyldes innholdet av betulin, hispolon, hispidin, lupeol og mykosteroler. Studier i Japan har bekreftet en virushemmende virkning ved HIV-1 (protease-hemming). Den historiske bruken av chaga som et virushemmende og betennelseshemmende middel kan forklares ved at soppen hjelper kroppen til å stimulere eget immunforsvar, noe som først ble bekreftet i 2002, og igjen i 2005.

Litt om mekanismen bak immunstyrkingen

Når chagasoppen inntas, vil 3-beta-D-glukanene, som er en del av cellestrukturen i denne kjuken, forårsake en pansystemisk moderering av T-cellene, makrofagene og de nøytrofile leukocyttene (de vanlige hvite blodcellene). Det er fastslått at antallet og levedyktigheten til disse spesielle cellene øker med så mye som 4000 % i løpet av 20 timer etter inntak av chaga! Du kan ha mange levedyktige B-celler og T-celler, men de vil ikke fungere effektivt uten programmeringen som blir besørget av disse "kommunikator"-cellene. Chaga inneholder også triterpene forbindelser som støtter thymuskjertelen og milten, noe som er viktig for å sikre at immunceller blir riktig programmert. Videre finnes krefthemmende polysakkarider, blodtrykksreduserende angiotensinkonvertasehemmer og kanskje de høyeste nivåene av germanium som er funnet i noen organisme i naturen. Germanium er en oksygenkatalysator og en av de kraftigste naturlige bekjemperne av frie radikaler.

Chaga som antioksidant

Mye av det helsebringende potensialet til chaga kan forklares ved at soppen er en av de kraftigste og mest konsentrerte antioksidantene som er kjent. Antioksidanter bedrer helsen og bremser aldringsprosessen ved at de beskytter cellene fra skader forårsaket av ustabile molekyler, kjent som frie radikaler. Chaga anses som "tungvektsmesteren" når det gjelder antioksidanter.

Hvordan skal man vite hvor mye antioksidanter man bør innta? Forskere har laget noe de kaller ORAC-skalaen, som er en standard for å måle antioksidantkapasiteten. ORAC står for "Oxygen Radical Absorbent Capacity", eller med andre ord styrken som et stoff har til å uskadeliggjøre frie radikaler. Jo høyere ORAC-verdier, jo bedre er stoffet til å ødelegge frie radikaler.

Food and Drug Administration (FDA) i USA anbefaler folk å innta mellom 4 og 13 ORAC-enheter daglig. Husk at jo mer aktiv du er, jo større er behovet for antioksidanter i kroppen. Dette er motsatt av det folk ofte tror, men fysisk aktivitet øker faktisk mengden av frie radikaler i kroppen, så man bør innta mat og drikke som er rike på antioksidanter hvis man har fysisk arbeid utendørs. De som røyker og drikker alkohol bør øke inntaket av antioksidanter langt over anbefalt dosering.

Chaga har den høyeste ORAC-scoren som noen gang er registrert i naturlig føde! En kommersiell chaga-ekstrakt ble målt til å inneholde 1104 ORAC-enheter per gram. Sammenlignet med annen mat som er rik på antioksidanter, slik som blåbær og granateple, inneholder chaga mye mer antioksidanter, noe som medfører at den har mye større evne til å beskytte mot frie radikaler. Chaga har også den kraftigste antioksidantvirkningen av alle de medisinske soppene som den er blitt sammenlignet med. Ekstrakter av chaga kan i tillegg framvise antibakteriell, antiviral og betennelseshemmende virkning, og er kjent for å være leverstyrkende og immunstimulerende.

Annen medisinsk virkning av chaga

I en koreansk studie hvor man undersøkte påvirkningen av chaga på overvekt hos mus som ble fôret med fet mat, fant man at tilskudd av chaga beskyttet mot overvekt og relaterte metabolske forstyrrelser som skyldes inntak av for mye fett. Videre er det funnet at en alkoholekstrakt av chagasoppen senker blodsukkerverdiene, og at soppen derfor kan ha verdi for pasienter med diabetes. Stoffet gandodelan A-B anses å være ansvarlig for virkningen på blodsukkeret. Det senker blodsukkernivået raskt, i kliniske studier på mus med 60-89 % i løpet av sju timer. I flere tilfeller er det ellers vist at å bruke chagaprodukter effektivt kan hjelpe til at man blir kvitt steiner og sand i nyrene (nephrolith). I Asia mener de at chaga bidrar til at man bevarer ungdommen og øker livslengden, og at soppen styrker livsenergien (Chi).

Andre bruksområder for soppen

Avkok av chagasoppen kan brukes som erstatning for humle (Humulus lupulus) ved ølbrygging. Garvestoffene i soppen bidrar til å gi ølet en spesiell smak. Chaga kan ellers brukes til å farge tekstiler og papir, og vil gi en gul eller sepia farge, avhengig av hvilket beisemiddel som anvendes.

Chaga som såpeerstatning

I form av "såpevann" har chagasoppen blitt brukt av kvinner til å lage et vaskemiddel for utvendig rengjøring av kjønnsorganene under og etter menstruasjonen, for å vaske nyfødte barn med, til en "rituell vask", og som en såpeerstatning for å vaske hender og føtter eller hele kroppen. Såpevannet blir laget ved å brenne chagaen til den er rød og så putte den forkullede soppen i varmt vann og røre til den løser seg opp og vannet blir svart. Dette synes å være en parallell til den luten man her i landet lagde av bjørkeaske (såkalt "støypelut"), og som blant annet ble brukt som såpe (les mer om dette i monografien om bjørk).

Andre Inonotus-arter med medisinsk virkning

Soppslekten Inonotus inneholder en rekke arter og flere av dem har vist seg å ha medisinske egenskaper. Inonotus sciurinus Imaz., Inonotus tabacinus (Mont.) Kavst. og Inonotus orientalis (Lloyd) Teng. fra Kina har vist en høy grad av svulsthemming mot Ehrlich karsinom og sarkoma 180. Den mest aktive var Inonotus orientalis med 100 % hemming av begge systemene. Inonotus cuticularis (Bull.:Fr.) Karst. hemmet Ehrlich karsimon med 100 % og sarkoma 180 med 90 %. Denne arten forkommer på hardt trevirke gjennom USA, Canada og Asia. Medisinsk bruk omfatter gastropati, blødninger, bromhidrose (illeluktende svetteutsondring) og spedalskhet. Den anses som søt, utjevnende på vitalenergien, styrkende på sinnet og ånden, og den vil kunne fjerne skadelig Vind.

Anvendelse og dosering av chaga

Når chaga har vært brukt som kreftmedisin, har det vært i form av te, avkok, ekstrakt, sirup, injeksjoner, stikkpiller, tabletter eller aerosol. Hvis man ønsker å bruke soppen til egenbehandling, er det enklest å tilberede den i form av urtete eller tinktur.

I kildematerialet mitt er det litt motstridende opplysninger om hvordan man skal tilberede te av chaga, og forskjellen ligger i om den skal kokes eller ikke. En kilde (Hutchens 1991) angir at soppen ikke må utsettes for høyere temperatur enn 50 °C og at soppen må behandles som om den var gjær. Det vanligste synes imidlertid å være at man koker soppen ganske lenge, derfor gjengir jeg først oppskriften på denne tilberedelsesmåten.

Te kan lages av frisk sopp, men det er vanligst å tørke den først. Hvis soppbitene i utgangspunktet er store, må de kuttes opp i mindre biter før de tørkes. Etter at den er tørr, kan soppen knuses eller males opp på en kjøttkvern eller i en kraftig blender. Den oppmalte eller pulveriserte chagasoppen gir en velsmakende te. For best medisinsk virkning kan det være nødvendig å koke soppen i minst 15 minutter, men gjerne så lenge som to timer. I begge tilfellene er teen overraskende god og smaken minner mer om vanlig te enn om sopp, noe som nok skyldes garvestoffene. Teen blir mørkere enn man skulle tro og den kan blandes med andre teer eller med krydder. Det er ikke mange som lager te på sopp for kosens skyld, men det påstås at chaga-te må være den mest velsmakende av slike teer. Ifølge Hutchens inntas teen i doser på tre kopper om dagen, ½ time før måltidene i tre til fem måneder, men med innlagte pauser i inntaket på sju til ti dager. Jeg anbefaler imidlertid at man starter forsiktig, og ikke overdriver inntaket av teen før man har erfart hvordan kroppen reagerer på den.

Den andre måten å lage uttrekk av chaga på (uten koking) skal i følge Hutschens skje på følgende måte: Den tørkede og oppskårne indre delen av kjuken mykes opp ved å bløtlegges i fire timer i kaldt, men på forhånd kokt vann. Filtrer væsken og ta vare på både bløtleggingsvannet og den oppmyknede soppen. Et uttrekk lages ved å helle sterilisert kokt vann som er avkjølt til 50 °C over soppen (bruk et vektforhold på omkring 1:5 av sopp og vann). La dette stå i romtemperatur i 48 timer. Blandingen filtreres så, og vannet som soppen opprinnelig var bløtlagt i, tilsettes filtratet. Dette uttrekket kan brukes i opptil fire døgn. Tre glass bør inntas daglig, omkring en halv time før måltidene. Denne resepten skal visstnok stamme fra Sherri Anderson, en Cree healer fra Flying Dust First Nation.

Det kan tenkes at forskjellen i måten å tilberede soppen på, avhenger av hva teen skal brukes til. Ifølge studier som dreide seg om den krefthemmende virkningen av chaga, så hadde ukokte ekstrakter ingen antitumorvirkning hos mus, mens koking tilsynelatende aktiverte antitumorstoffene og førte til krefthemming hos musene. Både den folkemedisinske bruken og laboratorieerfaringer peker derfor mot at det er lurt å koke soppen i ca. to timer når den skal inntas i form av medisinsk te. Det er viktig at soppen koker under lokk slik at verdifulle stoffer ikke fordamper.

En tinktur på chaga laget av alkohol og vann kan i følge russiske studier også være effektivt. Vodka kan være et godt valg når man lager tinktur. Fyll et glass minst halvfullt med chagapulver, fyll så opp glasset med vodka og la det få trekke i noen dager, gjerne opptil to uker. Filtrer så væsken gjennom et kaffefilter. Av den soppen som blir igjen i filteret, kan man lage et avkok med vann som man koker inn til halve væskemengden før det avsilte avkoket blandes med den første tinkturen. Da får man en tinktur med ca. 25 % alkoholstyrke. En fornuftig dosering av en 1:5 tinktur kan være 40-60 dråper, to-tre ganger daglig.

Advarsler, bivirkninger og kontraindikasjoner

Chaga-soppen er ikke giftig og jeg kjenner ikke til rapporter om bivirkninger etter bruk av chaga. Siden avkok av chaga enkelte steder brukes som nytelsesdrikk, er det lite trolig av man vil merke noe negativt ved inntak av soppen. Jeg anbefaler uansett at du starter med inntak av små mengder av te eller tinktur og kjenner etter hvordan kroppen reagerer på soppen, før du drar i gang med en omfattende "kur".

Hvis du har et helseproblem eller tar andre medisiner, så vær oppmerksom på at det kan oppstå interaksjoner. Noen kilder angir at når en pasient mottar behandling med chaga, bør intravenøs tilførsel av glukose og penicillin-3 avsluttes, da disse stoffene er antagonister til chaga. Det anbefales også at en pasients kosthold bør inneholde hovedsakelig milde grønnsaker og begrensede mengder med kjøtt og fett. Røkte produkter og sterke krydder bør dessuten unngås under chagabehandling. På samme måte som med andre sopper, bør personer som sliter med Candida albicans trolig unngå å bruke chaga.

http://en.wikipedia.org/wiki/Chaga_mushroom

http://www.garudaint.com/product.php?id=42

http://www.wholife.com/issues/9_4/03_article.html

http://wildbranchmushrooms.com/chaga

http://oneearthherbs.squarespace.com/important-herbs/chaga-mushroom-inonotus-obliquus.html

http://www3.interscience.wiley.com/journal/122323292/abstract?CRETRY=1&SRETRY=0

http://www.chagatrade.ru/

VIKTIG: Det som er skrevet om urten og dens medisinske virkning ved bestemte plager og sykdommer er kun ment som informasjon. Urtekilden tar ikke ansvar for eventuelle skader som måtte oppstå om du velger å benytte denne urten eller preparater hvor urten inngår.

© Urtekilden

Tekst og bilder fra denne siden må ikke publiseres andre steder, verken elektronisk eller på trykk, uten tillatelse fra Urtekilden.