Urtekildens planteleksikon

Startside > Urtemedisin > Medisinplanter > KRISTTORN  

KRISTTORN
Ilex aquifolium
 
ANDRE NORSKE NAVN
Benved, beinved, tornebusk. 
 
VITENSKAPELIG NAVN / SYNONYMER
Ilex aquifolium L. 
 
NAVN PÅ ANDRE SPRÅK
SVENSK:  Järnek, Kristtorn.
DANSK:  Kristtorn, Almindelig Kristtorn.
ISLANDSK:  Kristþyrnir.
FINSK:  Orjanlaakeri.
ENGELSK:  Holly, Common holly, English holly.
TYSK:  Stechpalme, Hulst, Hülsdorn, Hülse, Stechdorn.
FRANSK:  Houx.
SPANSK:  Acebo.
 
FAMILIE
Kristtornfamilien (Aquifoliaceae).
Foto ©: Rolv Hjelmstad
Flere bilder av kristtorn
Kristtorn avbildet på frimerker

BOTANISK BESKRIVELSE

Kristtorn er et eviggrønt tre som vanligvis ikke blir mer enn 6 m høyt, men gamle trær kan bli inntil 10 m høye. Ofte er planten bare buskformet. Barken på unge greiner er grønn og glinsende, mens den er lysegrå på eldre greiner og stammer. Veden er hard og tett, og brukes gjerne til treskjæring. De stive, læraktige, mørkegrønne og glinsende bladene kan være helrandete (særlig på eldre trær), men er som regel sterkt tornete i kanten. Yngre blad er mykere og har gjerne sterkt buktete bladkanter slik at tornene peker i alle retninger. Bladene har kort bladstilk og bladplaten blir inntil 8 cm lang og 4 cm bred. Kristtorn har velluktende blomster med 4 små begerblad og 4 hvite, flate kronblad. Det er egne hann- og hunnblomster, som normalt sitter på hver sin plante, og fra hunnblomstene utvikler det seg vakre, røde steinfrukter med 4-5 harde kjerner. Fruktene, som ofte sitter på treet til neste vår, spises av fugler og blir spredt av dem. De smaker bittert og er giftige.

 
UTBREDELSE

Kristtorn vokser i de vestlige og sørlig delene av Europa, i Vest-Asia, og Nord-Afrika. I Norge er kristtorn en typisk “atlantisk” art med vestlig utbredelse, og man kan finne viltvoksende planter langs kysten fra Bamle til Romsdal. Buskene står med grønne blad året rundt og er ømtålige for streng vinterkulde. Derfor finner man kristtorn bare på steder der middeltemperaturen i januar ikke går under 0 °C. Kristtorn trives best på god og gjerne kalkholdig moldjord i skog og kratt.

 
DROGER / ANVENDTE PLANTEDELER

Friske eller tørkede blad av kristtorn anvendes til te eller alkoholuttrekk. Bladene kan høstes året rundt og brukes friske, eller de samles seint på våren og tørkes for seinere bruk. Kristtornbær er giftige og må ikke brukes medisinsk.

Kristtorn er ikke nevnt i Urtelisten fra Statens legemiddelverk, og er således å betrakte som legemiddel.
 
INNHOLDSSTOFFER
Triterpener (inklusive alfa- og beta-amyrin, ursolinsyre), flavonoider (hovedsakelig kaempferol, rutin og quercetinglykosider), nitrilglykosider (menisdaurin), et bitterstoff (et seskviterpenlakton som kalles ilicin), fytosteroler (betasitosterol, stigmastrol), kaffeinsyrederivater (chlorogensyre, mm.) og spor av teobromin (i bladene). Barken inneholder garvestoffer, pektin og et gult fargestoff (ilixanthin).
 
URTENS EGENSKAPER OG VIRKNING
En bitter og astringerende plante med svettedrivende (og dermed febersenkende), mildt urindrivende, avførende, hosteløsende og styrkende egenskaper.
 
URTEN KAN BRUKES VED FØLGENDE HELSEPLAGER / SYKDOMMER

Kristtorn ble tidligere bruk til behandling av hoste, feber, malaria, bronkitt, lungebetennelse, influensa, gulsott, ødemer, forstoppelse og revmatisme. Bladene har også vært brukt til en styrkende te. Knuste frukter har vært brukt utvortes for å stanse blødninger.

 
OMTALE AV KRISTTORN

Folkelig tradisjon knyttet til kristtorn

Navnet kristtorn viser til et gammelt sagn som forteller at Jesu tornekrone skulle være laget av kvister fra dette treet, og de røde fruktene var et bilde på bloddråper. Kristtorn har hatt en plass i Vestens rituelle og religiøse liv i tusener av år. Da bladene er grønne også om vinteren, mente kelterne og anglosakserne at kristtorn hadde en mystisk kraft. I mange land, også i Norge, er det tradisjon å lage julepynt med kristtorn, og en krans av kristtorn over inngangen sies å gi lykke og gode relasjoner mellom mennesker. Å kysse hverandre under kristtornen skulle sikre varig kjærlighet og harmoni.

Medisinsk anvendelse av kristtorn

Kristtorn brukes sjelden i våre dagers urtemedisin. Bladene er angitt å virke vanndrivende, avførende, svettedrivende og dermed febernedsettende. Urten kan brukes innvortes i form av en varm te ved febertilstander, bronkitt, vanlig forkjølelse og fordøyelsesplager, og som et blodrensende middel ved kroniske revmatiske lidelser. Saften av friske blad har vært brukt til behandling av gulsott. Noen mener at bladene kan brukes som en te-erstatning på samme måte som den nærstående søramerikanske yerba mate (Ilex paraguariensis), men da kristtornblad trolig inneholder lite av de stimulerende stoffene koffein og teobromin, vil man ikke oppnå lignende virkning av kristtorn som av yerba mate.

Fruktene til kristtorn er giftige og kan gi kraftig oppkast og diaré, men har vært brukt til å stimulere hjertet ved vatersott (væskeansamling). De er for giftige til å brukes innvortes til selvmedisinering. Pulveriserte frukter har astringerende (sammentrekkende) virkning og har vært brukt utvortes til å stanse blødninger.

Kristtorn i Bachs blomstermedisin

Middelet Holly i Bachs blomstermedisin er laget av kristtorn. Dette middelet kan være til nytte for personer som sliter med misunnelse, mistenksomhet, sjalusi, hat og en fiendtlig holdning til omverdenen. Slike tanker og følelser kan utløses av en opplevelse eller begivenhet. Personer som reagerer med sjalusi eller misunnelse, er ofte mistenksomme og usikre av natur. De blir lett såret og føler at alle motarbeider dem. Barn som er sjalu på søsken, eller misunnelige på venner eller venninner, kan ha god nytte av Holly. Middelet lærer oss å gi uten å ta, og ikke å la negative følelser få ødelegge for varme og ømme følelser.

Annen anvendelse av kristtorn

Kristtorn har en svært hard ved som har vært brukt til snekkerarbeid og treskjæring. Planten er ellers en vakker prydbusk som blir dyrket på grunn av sitt vakre bladverk og sine dekorative frukter. I handelen finnes det mange navnesorter av kristtorn med stor variasjon i bladform og fargemønster. Noen sorter har tofargede blad med gule eller hvite bladkanter.

 

Advarsler, bivirkninger og kontraindikasjoner 

Ingen helserisiko, kontraindikasjoner eller bivirkninger er kjent i forbindelse med forskriftsmessig bruk av bladene av kristtorn i terapeutiske doser. Informasjon om sikkerhet under graviditet er ikke tilgjengelig. Bærene er imidlertid giftige, og inntak av mer enn 5 bær kan gi forstyrrelser i fordøyelsessystemet med kvalme, oppkast, diaré og søvnighet. Ved inntak av 20-30 bær eller mer kan det oppstå livstruende betennelser i fordøyelsessystemet. Tarmskylling og inntak av medisinsk kull bør derfor gjennomføres hvis man har inntatt mer enn 10 bær. Det er ikke rapportert om forgiftninger av kristtorn i nyere tid.

 
LITTERATUR
Chevallier, Andrew: Damms store bok om medisinske urter.  Oslo, N. W. Damm & Søn 2003.
Forlaget Det Beste: Våre medisinske planter.  Oslo, Det Beste A/S 1984.
Faarlund, Thorbjørn og Horst Altmann: Naturguide, Giftige planter og dyr.  NKS-Forlaget 1981.
Granrud, Lill: Bachs blomstermedisin.  Oslo, Ex Libris 1994.
Gruenwald, Joerg et al.: PDR for Herbal Medicines. Fourth Edition.  Montvale, New Jersey, Thomson Healthcare Inc. 2007.
Karalliedde, Lakshman & Indika Gawarammane: Traditional Herbal Medicines, a guide to their safer use.  London, Hammersmith Press Ltd. 2008.
Lindemark, Otto: Giftige blomsterplanter.  Oslo, Grøndahl & Søns Forlag 1972.
Lindman, C. A. M.: Nordens Flora 6.  Oslo. Gyldendal Norsk Forlag 1977.
Nielsen, Harald: Giftplanter.  Oslo, J.W. Cappelens Forlag 1979.
Potterton, David (ed.): Culpeper's Colour Herbal.  Berkshire, Foulsham 2007.
Skenderi, Gazmend: Herbal Vade Mecum. 800 Herbs, Spices, Essential Oils, Lipids Etc. Constituents, Properities, Uses, and Caution.  Rutherford, New Jersey, Herbacy Press 2003.
Stuart, Malcolm: The Encyclopedia of Herbs and Herbalism.  London, Orbis Publishing 1979.
Turner, Nancy J. and Adam F. Szczawinski: Common Poisonus Plants and Mushrooms of North America.  Portland, Timber Press 1997.
Williamson, Elisabeth M.: Potter's Herbal Cyclopaedia.  Essex, Saffron Walden 2003.
 

VIKTIG: Det som er skrevet om urten og dens medisinske virkning ved bestemte plager og sykdommer er kun ment som informasjon. Urtekilden tar ikke ansvar for eventuelle skader som måtte oppstå om du velger å benytte denne urten eller preparater hvor urten inngår.


© Urtekilden

Tekst og bilder fra denne siden må ikke publiseres andre steder, verken elektronisk eller på trykk, uten tillatelse fra Urtekilden.


Indeks norske navn
Indeks vitenskapelige navn
 
 
Denne siden ble sist endret 24.06.2011