Urtekildens planteleksikon

Startside > Urtemedisin > Medisinplanter > VIERHORTENSIA   

VIERHORTENSIA
Hydrangea arborescens
 
VITENSKAPELIG NAVN / SYNONYMER
Hydrangea arborescens L.
Hydrangea vulgaris Michx.
 
NAVN PÅ ANDRE SPRÅK
SVENSK:  Vidjehortensia.
DANSK:  Træagtig Hortensia.
FINSK:  Pallohortensia.
ENGELSK:  Hydrangea, Wild hydrangea, Common hydrangea, Seven barks, Smooth hydrangea, Tree hydrangea.
TYSK:  Wald-Hortensie, Baumartige Hortensie, Strauch-Hortensie.
SPANSK:  Hydrangea salvaje.
 
FAMILIE
Hortensiafamilien  (Hydrangaceae).
Foto ©: Rolv Hjelmstad
Flere bilder av vierhortensia

BOTANISK BESKRIVELSE
Vierhortensia danner 1-3 meter høye busker. Med mye ny, urteaktig vekst hvert år kan den minne om en grovvokst staude. Bladene er 7-17 cm lange, bredt eggformet, tilspisset, med grove tenner som peker framover, og 3-7 cm lange skaft. De er snaue og friskt grønne på oversiden, blekere og noe hårete på undersiden. Blomstene sitter i mangegreinete, nesten flate halvskjermer som er 5-15 cm brede med opptil 8 langskaftete, kremhvite, sterile blomster og mange blekhvite, fertile blomster. Fruktene er kapsler. Selve arten er lite plantet, men det finnes kultivarer som brukes mye som prydbusker, også her i landet. Hvis buskene får god snøbeskyttelse om vinteren, klarer vierhortensia seg normalt bra i lavlandet i Sør-Norge.
 
UTBREDELSE
Viltvoksende i det østlige Nord-Amerika fra New York til Florida, vestover til Ohio, Oklahoma og Indiana. Vierhortensia brukes mye som prydplante i hager og parker.
 
DROGER / ANVENDTE PLANTEDELER
Tørkede røtter og rhizomer benyttes. De samles inn om høsten, og vaskes og skjæres i skiver mens de er friske, da de blir meget harde når de er tørket. Røttene brukes til avkok eller til å lage tinktur av.

Vierhortensia er i følge Urtelisten fra Statens legemiddelverk klassifisert som legemiddel.

 
INNHOLDSSTOFFER
Flavonoider (kaempferol og quercetin), glykosid (hydrangin), saponin, harpiks, rutin og eterisk olje.
 
URTENS EGENSKAPER OG VIRKNING
Urindrivende, antiseptisk, forebygger dannelse av steiner i urinveiene, steinoppløsende, beroligende, roer ned irritert vev, demper veksten av prostatakjertelen, avførende og styrkende.
 
URTEN KAN BRUKES VED FØLGENDE HELSEPLAGER / SYKDOMMER
Nyre- og blærestein, nyrebekkenbetennelse, blære- og urinrørskatarr, forstørret prostata, prostatabetennelse, ryggvondt på grunn av urinveisproblemer, revmatisk artritt, gikt og ødemer.
 
OMTALE AV VIERHORTENSIA

En god urt for urinveiene

Vierhortensiaens viktigste bruksområder er som et urindrivende middel ved nyre- og blærestein, blærekatarr og urinrørskatarr. Urten hjelper kroppen å skyve ut nyresteiner og løse opp den grusen som måtte være tilbake i urinveiene. Urten brukes også til behandling av betennelser i prostatakjertelen eller godartet forstørrelse av kjertelen. Ved prostataproblemer kan urten gjerne kombineres med åkersnelle (Equisetum arvense) og dvergpalme (Serenoa repens).

Andre anvendelsesområder for vierhortensia

Vierhortensia brukes ellers innvortes ved artritt, gikt, ødemer og ryggvondt som skyldes nyreproblemer. Urten lindrer irriterte slimhinner og virker beroligende ved urinveisirritasjoner og ved smerter knyttet til nyresteiner. Vierhortensia har vært en god del brukt både blant de innfødte og nybyggerne i Nord-Amerika, men det finnes lite vitenskapelig forskning som bekrefter den folkemedisinske bruken av urten.

Anvendelse og dosering

Av en 1:5 tinktur i 40 % alkohol brukes 2-4 ml, tre ganger daglig. Foretrekkes urtete, lages den som avkok ved at man bruker to teskjeer av roten til én kopp med vann. Dette bringes til kokepunktet og får småkoke i 10-15 minutter. Av denne teen kan man drikke tre kopper daglig.

 
Advarsler, bivirkninger og kontraindikasjoner 

Ingen bivirkninger eller interaksjoner med medisiner er rapportert ved bruk av vierhortensia i anbefalte doser. Ingen opplysninger finnes om mulige skadevirkninger ved bruk under graviditet og amming, men urten frarådes brukt av gravide og ammende. Overdosering av roten er angitt å kunne gi svimmelhet og trykk for brystet.

 
LITTERATUR
Bown, Deni: The Royal Horticultural Society New Encyclopedia of Herbs & Their Uses. London, Dorling Kindersley 2002.
Chevallier, Andrew: Damms store bok om medisinske urter. Oslo, N.W. Damm & Søn 2003.
Duke, James A.: The Green Pharmacy Herbal Handbook.  Rodale / Reach 2000.
Duke, James A.: Handbook of Medicinal Herbs. Boca Raton, Florida, CRC Press 2002.
Hoffmann, David: Medicinal Herbalism. The Science and Practice of Herbal Medicine. Rochester, Healing Art Press 2003.
Hutchens, Alma: Indian Herbalogy of North America.  Boston, Shambhala 1991.
Mills, Simon & Kerry Bone: The Essential Guide to Herbal Safety. St. Louis, Elsevier 2005.
Williamson, Elisabeth M.: Potter's Herbal Cyclopaedia. Essex, Saffron Walden 2003.
 

VIKTIG: Det som er skrevet om urten og dens medisinske virkning ved bestemte plager og sykdommer er kun ment som informasjon. Urtekilden tar ikke ansvar for eventuelle skader som måtte oppstå om du velger å benytte denne urten eller preparater hvor urten inngår.


© Urtekilden

Tekst og bilder fra denne siden må ikke publiseres andre steder, verken elektronisk eller på trykk, uten tillatelse fra Urtekilden.

Indeks norske navn
Indeks vitenskapelige navn
 
 
Denne siden ble sist endret 27.11.2010