Urtekildens planteleksikon

Startside > Urtemedisin > Medisinplanter > MARIGRAS  

MARIGRAS
Hierochloe odorata
 
ANDRE NORSKE NAVN
Godluktgras, Frøyagras, Jomfru Marias sengehalm
 
VITENSKAPELIG NAVN / SYNONYMER
Hierochloe odorata (L.) Beauv.
Anthoxanthum nitens (Weber) Schouten & Veldkamp
Hierochloe borealis (Schrad.) Roemer & J. A. Schultes
Hierochloe fragrans (Willd.) Roemer & J. A. Schultes
Hierochloe nashii (Bickn.) Kaczmarek
Hierochloe odorata (L.) Beauv. var. fragrans (Willd.) Richter
Holcus odoratus L.
Savastana nashii Bickn.
Savastana odorata (L.) Scribn.
Torresia odorata (L.) A. S. Hitchc.
 
NAVN PÅ ANDRE SPRÅK
SAMISK:  Háisuoidni.
SVENSK:  Myskgräs, Ängsmyskggräs, Myskbrodd.
DANSK:  Festgræs, Vellugtende Festgræs.
ISLANDSK:  Reyrgresi.
FINSK:  Lännenmaarianheinä.
ENGELSK:  Sweet grass, Buffalo grass, Holy grass, Vanilla grass, Vanilla-scented grass, Manna grass, Russian buffalo grass, Seneca grass, Zebrovka, Zubrowski.
TYSK:  Duftendes Mariengras, Duft-Mariengras, Mariengras, Süssgras.
FRANSK:  Hierochloé odorant.
SPANSK:  Hierba de la Virgen.
 
FAMILIE
Grasfamilien (Poaceae).
Foto ©: Rolv Hjelmstad
Flere bilder av marigras

BOTANISK BESKRIVELSE

Marigras er et flerårig gras med enkle strå fra krypende jordstengler, matter eller tuer. Stråene har leddknuter nær grunnen, og kan bli opptil 60 cm høye. De lange grunnbladene er flate, men har stort sett visnet når stråene med blomsteraks dannes. Det hjerteformede bladet som sitter på strået er svært kort, noe som gjør at stråene ser bladløse ut. Planten blomstrer i mai-juni. Aksene er ganske åpne med runde, noe flattrykte småaks som er glinsende gyllenbrune. Småaksene er treblomstret med to hannlige sideblomster og en tokjønna midtblomst. De mangler snerp, eller har en svært kort snerp i spissen av hannblomstenes ytteragner. Den tokjønnete blomstens ytteragn er tiltrykt hårete. Planten har en god myskeduft som blir kraftigere når graset tørkes og som kommer av kumarinet som finnes i planten.

 
UTBREDELSE
Marigras er utbredt i Europa, Asia og nordøstlige Nord-Amerika. I Norge er arten vanlig i det meste av landet, men litt sjelden på Sørlandet og Vestlandet, i fjellet og i Finnmark. Marigras vokser på fuktig eng, beitemark, i myr og ved vannkanter, mest på næringsrik grunn. 
 
DROGER / ANVENDTE PLANTEDELER
Bladene av marigras skjæres ned et par ganger i løpet av sommeren og tørkes. Av det tørkede graset lages det fletter som glødes og gir en vaniljeduftende røyk som er viktig i mange hellige seremonier, både blant nordamerikanske indianere og urbefolkningsgrupper i Europa. Tørket gras blir også brukt medisinsk i urteteer. Det kan destilleres ut en eterisk olje fra marigras som anvendes som smaksstoff i matvarer og alkoholholdige drikker.

Marigras er ikke nevnt i Urtelisten fra Statens legemiddelverk og er således å betrakte som legemiddel.

 
INNHOLDSSTOFFER
Marigras inneholder kumarin, som gir den karakteristiske vaniljeduften eller duften av nyslått høy. Kumariner er giftige stoffer og kan i større doser også være kreftfremkallende.
 
URTENS EGENSKAPER OG VIRKNING
En aromatisk plante som hovedsakelig brukes som smaksstoff og til røykelse. Kumarinet i marigras har bl.a. blodfortynnende egenskaper.
 
URTEN KAN BRUKES VED FØLGENDE HELSEPLAGER / SYKDOMMER
Forkjølelse, hoste, sår hals, feber, veneriske sykdommer, livmorblødninger og utstøting av etterbyrden etter fødsler. Marigras (sweetgrass) brukes ellers som røykelse i smudgingseremonier.
 
OMTALE AV MARIGRAS

Tradisjonell bruk av marigras i Europa

Marigras har en sirkumboreal utbredelse, det vil si at arten finnes i de nordlige områdene av både Europa, Asia og Nord-Amerika. Det er bare en beskjeden tradisjon knyttet til bruk av marigras i Norden, men Linné beretter i "Västgötaresa" at bondepikene plukket små kvaster av graset og solgte dem i Göteborg for 1 øre stykket til "at hänga upp i husen, för behagelig lukt, eller och för handquastar, at lukta på". Man kalte det amurgras, og gjorde også små fletter av det som ble lagt blant klærne som parfyme.

Også i Norge ble marigras brukt for å gi vellukt i klærne, noe som nok var særlig vanlig blant samene. Graset, som i nord ble kalt "godluktgras", ble gjerne flettet, tørket og så hengt opp blant finklærne, men det var også vanlig å legge det i kister og skap. Hensikten med å legge graset blant klærne, var nok primært for luktens skyld og ikke å forebygge angrep av møll.

I "Historien om Norge" forteller Karsten Alnæs at man i hedensk tid la "Frøyagras" (marigras) i senga til den som skulle føde. Graset hadde i gammel tid navn etter fruktbarhetsgudinnen Frøya. Hun var gudinne for elskov og lyst, for grovær og grøde, og bøndene ofret til henne for å få kornet til å vokse og kyrne til å kalve. Etter kristningen var det jomfru Maria som overtok Frøyas rolle som ideal, selv om hun i mange henseende var en motsetning til Frøya. Mens Maria var syndefri og jomfruelig, var Frøya kjent for sitt løslevnet og sine mannfolkhistorier. Likevel overtar Maria nå Frøyas plass som hjelperske for barselskvinnene. Som i hedensk tid, la man også nå marigras i sengen til den som skulle føde, men nå ble graset kalt for "Jomfru Marias sengehalm", da graset i følge en legende ble brukt i Jesusbarnets krybbe. Derfor mente man at marigras i sengen ville føre til en lykkelig forløsning for kvinnen.

I det nordlige Europa var det også tradisjon å strø marigras foran kirkene på helgendagene, sannsynligvis fordi det avga en søt duft når folk tråkket på det. Det vitenskapelige slektsnavnet Hierochloe er gresk og betyr "hellig gras". Artsnavnet odorata kommer fra det latinske ordet odor (lukt), og betyr velluktende.

I Europa har marigras ellers vært brukt til å smaksette tobakk, søtsaker og alkoholholdige drikker. Mest kjent i så måte er den polske vodkaen Zubrowka. Den består av 40 % alkohol som har fått sin smak ved at det brukes 1-2 kg marigras per 1000 liter vodka under fremstillingsprosessen, og ved at et strå av graset blir lagt i hver flaske.

Tradisjonell bruk av marigras i Nord-Amerika

Det er særlig blant nordamerikanske indianere at det finnes tradisjoner for å bruke marigras. Der kalles marigras for sweetgrass og anvendes primært som røykelse i seremonier, men graset brukes også til en viss grad medisinsk. Røyken av glødende sweetgrass kan innåndes mot forkjølelse, og hjelper også til å holde skadeinsekter på avstand. Te av urten har vært brukt mot hoste, sår hals, forkjølelse, feber og veneriske sykdommer, men er også brukt til øyenvask. Urten er videre blitt anvendt til å stanse livmorblødninger og for å støte ut etterbyrden etter fødsler.

Uttrekk eller avkok av sweetgrass er blitt brukt til kropps- og hårvask, eller graset kunne gnis på kroppen eller flettes inn i håret, noe som gir det en duft som er forskjellig fra alt annet. Det velduftende graset ble også brukt som fyll i puter og madrasser. På samme måte som i Europa ble fletter av marigrasblad lagt sammen med tøyet for å gi det god lukt. Lange blad av marigras blir av amerikanske indianere brukt til å flette kurver og matter, som beholder den spesielle kumarinduften i flere år.

Sweetgrass som røykelse

Sweetgrass er en hellig plante for de innfødte i Nord-Amerika og blir tradisjonelt brukt i røykelsesritualer (smudging-seremonier). Det sies at bølger av den søtduftende røyken renser energiene og bringer hellige beskjeder til himmelen. Indianerne tror at "Wakan Tanka" (naturen) bedre forstår beskjeder som gis med røyk enn de som sies med ord. Man lager fletter av det tørkede graset og brenner dem for å få den rensende røyken. Bladene kan også røykes sammen med tobakk.

Røyk av sweetgrass er en av de viktigste komponentene i mange hellige seremonier, renselsesprosesser, helbredelsesritualer, fredsseremonier og initieringer blant innfødte indianere i Nord-Amerika. Tradisjonen med å bruke sweetgrass som røkelse, ligner den som er knyttet til anvendelse av amerikansk malurt (Artemisia tridentata), som i Amerika kalles sagebrush. Mens sagebrush i form av smudging primært brukes for å drive bort negative påvirkninger, vil sweetgrass tiltrekke de gode og kjærlige kreftene og bringe positive energier til det hellige stedet. Sweetgrass jager også bort negative tanker og frykt for det ukjente. I svettehytteseremonier gnir man kroppen med de velduftende bladene. Graset blir også tygd for å oppnå større utholdenhet i seremonier som omfatter langvarig faste.

Sweetgrass og kontakt med åndeverdenen

Sweetgrass kan ha en svakt søvndyssende virkning og er for mange et brukbart redskap for å nå en meditativ tilstand. Kumarin er ikke spesielt kjent for å frembringe en psykotropisk virkning, men det er et vanlig stoff i mange urter som brukes rituelt.

Hver gang folk møtes for å diskutere krig eller fred, og når enhver annen viktig avgjørelse skal tas, vil røyken fra sweetgrass være et signal til aktuelle representanter fra åndeverdenen om å komme og dele sin ubegrensede visdom om saken og gi rettferd basert på guddommelige prinsipper, i stedet for at beslutninger skal være basert på gjengjeldelse, egoistiske tanker og individuelle antagelser. Smudging med sweetgrass vil alltid gi den rette og respektfulle atmosfæren som trengs for å løse de konfliktene som måtte oppstå i enhver familie eller ethvert samfunn, i tillegg til at det sikrer spirituell velsignelse til enhver ny avgjørelse. Smudging-seremonier praktiseres fremdeles blant de innfødte i Nord-Amerika.

Det er altså en sjamanistisk tradisjon å brenne sweetgrass for lettere å få kontakt med åndeverdenen. Indianerne mener at når vi tilkaller visdommer fra åndeverdenen er det viktig at vi er så fri som mulig fra enhver mental, følelsesmessig og spirituell forurensning. De åndene som tiltrekkes, har nemlig som oppgave å bringe fram gjemte svakheter i vår karakter slik at vi blir oppmerksomme på dem og kan få gjort noe med dem. Mange mennesker tror imidlertid at ved å tilkalle de "gode åndene" vil livet bli "vasket rent" for enhver negativ følelse som måtte ligge dypt i psyken, men dette er dessverre bare ønsketenkning. Det finnes nemlig ingen magisk flette vi kan vifte rundt med som vasker bort våre synder. Hvis det på vårt livs reise på jorden er et arbeid som må gjøres, og som vi ennå ikke har innsett, vil åndene sørge for at det på en kjærlighetsfull måte blir åpenbart for oss. Sjamanene mener at vi må være rede til å ta ansvar for våre ord og handlinger, og kanskje utføre et hardt arbeid for å bli et mer spirituelt vesen i den fysiske verden vi lever i.

 

Advarsler, bivirkninger og kontraindikasjoner

Kumarinet som gir marigras den behagelige duften, er giftig. Inntatt i større doser eller over lang tid kan marigras forårsake leverskader og blødninger. Kumariner er også kjent for å kunne være kreftfremkallende. Det er neppe noen helsefare knyttet til seremoniell bruk av marigras (sweetgrass) i form av røkelse.

 
LITTERATUR
Foster, Stewen and James A. Duke: A Field Guide to Medicinal Plants, Eastern and Central North America.  New York, Houghton Mifflin Company 1990.
Harvey, Clare G. and Amanda Cochrane: The Healing Spirit of Plants.  Hants, Godsfield Press 1999.
Lid, Johannes og Dagny Tande Lid: Norsk flora. 7. utgåva ved Reidar Elven. Oslo, Det Norske Samlaget 2005.
Ljungqvist, Kerstin: Nyttans växter.  Dals Rostock, Calluna Förlag 2006.
Moerman, Daniel E.: Native American Ethnobotany.  Portland, Timber Press 1998.
Ronngren, Diane: Sage & Smudge, The Ultimate Guide.  Reno, ETC Publishing House 2003.
White, Randall: BlueFeathers's Herbal. A journey into herbal medicine and spiritual healing.  Port Melbourne, Lothian Books 1999.
 

VIKTIG: Det som er skrevet om urten og dens medisinske virkning ved bestemte plager og sykdommer er kun ment som informasjon. Urtekilden tar ikke ansvar for eventuelle skader som måtte oppstå om du velger å benytte denne urten eller preparater hvor urten inngår.


© Urtekilden

Tekst og bilder fra denne siden må ikke publiseres andre steder, verken elektronisk eller på trykk, uten tillatelse fra Urtekilden.

Indeks norske navn
Indeks vitenskapelige navn
 
 
Denne siden ble sist endret 22.09.2013