Urtekildens planteleksikon

Startside > Urtemedisin > Medisinplanter > DAGFIOL  

DAGFIOL
Hesperis matronalis
 
ANDRE NORSKE NAVN
Fruefiol.
 
VITENSKAPELIG NAVN / SYNONYMER
Hesperis matronalis L. 
 
NAVN PÅ ANDRE SPRÅK
SVENSK:  Hesperis, Aftonviol, Nattviol, Trädgårdsnattviol.
DANSK:  Vellugtende Aftenstjerne, Almindelig Aftenstjerne.
ISLANDSK:  Dagstjarna, Kvöldstjarna.
FINSK:  Illakko.
ENGELSK:  Dame's-violet, Damask violet, Rocket, Garden rocket, Sweet rocket, Dame's rocket, Mother-of-the-evening.
TYSK:  Nachtviole.
FRANSK:  Julienne des dames.
SPANSK:  Jaramago.
 
FAMILIE
Korsblomstfamilien (Brassicaceae).
Foto ©: Rolv Hjelmstad
Flere bilder av dagfiol

BOTANISK BESKRIVELSE

Dagfiol er en 40-100 cm høy, opprett, håret, to- til flerårig plante. Bladene er ovale til lansettformede, spisse, med tenner, og de øvre på korte skaft. Blomstene er rødfiolette, rosa eller hvite, og sitter i klaselignende kvaster. De er 18-25 mm brede og velduftende, særlig om kvelden og natta. Skulpene er 3-4 cm lange og er flere ganger lengre enn stilken de sitter på. De er svakt bøyd, litt knudrete og peker oppover.

 
UTBREDELSE

Planten var trolig opprinnelig viltvoksende i Italia, men har vært dyrket som hageplante i århundrer og er nå naturalisert over det meste av Europa, og også over store områder i Nord-Amerika. I Norge finnes planten ofte forvillet fra hager, og er til dels naturalisert. Den finnes relativt vanlig nordover til Trøndelag. Dagfiol trives best på frisk og næringsrik jord, i full sol eller halvskygge, og man finner ofte planter i gamle hager, inne i hekker, i skogbryn, på veikanter og avfallsplasser, og oftest nær bebyggelse.

 
DROGER / ANVENDTE PLANTEDELER

Hele den overjordiske delen av planten brukes som medisin, og ved medisinsk anvendelse høstes den i blomstringstiden. Hvis man skal spise bladene, bør disse høstes før planten blomstrer. Det kan utvinnes en velduftende olje fra frøene.

Dagfiol er ikke klassifisert i Urtelisten til Statens legemiddelverk, og er således å betrakte som legemiddel.
 
INNHOLDSSTOFFER

Jeg har ikke funnet detaljerte opplysninger om plantens innholdsstoffer, men det er kjent at bladene har et relativt høyt innhold av C-vitamin. Frøene inneholder en velduftende olje. 

 
URTENS EGENSKAPER OG VIRKNING

Svettedrivende, urindrivende, slimløsende og motvirker skjørbuk.

 
URTEN KAN BRUKES VED FØLGENDE HELSEPLAGER / SYKDOMMER
Tidligere brukt mot hoste og andre plager i luftveiene, og mot skjørbuk, gikt og nyrestein.
 
OMTALE AV DAGFIOL

Dagfiol som prydplante

Dagfiol er først og fremst en prydplante som dyrkes for sine hvite, rosa eller fiolette blomster som dufter godt, særlig om kvelden og natta. Dette gjenspeiles i det vitenskapelige slektsnavnet Hesperis, som kommer fra gresk og betyr ”aften”.

Litt om urtens medisinske virkning

Dagfiol har ikke hatt noen folkemedisinsk tradisjon hos oss, men i moderne europeiske urtebøker er urten tilfeldig nevnt som et urindrivende, slimløsende og svettedrivende middel. Den slimløsende virkningen gjør at dagfiol kan virke lindrende ved hoste og andre plager i luftveiene. De bitre bladene er rike på C-vitamin og har vært brukt mot skjørbuk, og innen folkemedisinen skal blad og frø vært brukt ved gikt og nyrestein. Til utvortes bruk kunne man presse ut plantesaften fra de overjordiske delene av planten og påføre den på huden som et smertelindrende omslag ved f.eks. byller. Dagfiol er kilde for en velduftende olje som brukes i parfymer, og planten blir stedvis dyrket for utvinning av denne oljen.

Dagfiol som mat

Unge blad av dagfiol kan være en god erstatning for salatsennep (Eruca vesicaria ssp. sativa) i salater, men de har en svært sterk og bitter smak, så bruk dem forsiktig. Når bladene skal anvendes kulinarisk, bør de plukkes før planten kommer i blomst. Blomstene tar seg godt ut i salater, og kan også brukes som pynt på desserter. Dagfiolfrø inneholder 50 % av en spiselig olje, og de kan også brukes salatbollen. Anvendt i potpurrier gir tørkede blomster en fin pastellfarge og søt duft.

 

Advarsler, bivirkninger og kontraindikasjoner

Dagfiol må brukes i begrensende mengder som mat, da store inntak kan føre til oppkast. Ellers har jeg ikke funnet opplysninger om sikkerhet knyttet til bruk av urten. Dagfiol anvendes imidlertid svært lite i moderne urtemedisin.

 

Flere bilder av dagfiol
LITTERATUR
Barker, Julian: The Medicinal Flora of Britain & Northwestern Europe.  Kent, Winter Press 2001.
Bremness, Lesley: Den store urteboken.  Oslo, Gyldendal Norsk Forlag A/S 1990.
Forlaget Det Beste: Våre medisinske planter.  Oslo, Det Beste A/S 1984.
Grey-Wilson, Christopher og Marjorie Blamey: Teknologisk Forlags Store Illustrerte Flora for Norge og Nord-Europa.  Oslo, N.W. Damm & Søn a.s - Teknologisk Forlag 1992.
Ljungqvist, Kerstin: Nyttans växter.  Dals Rostock, Calluna Förlag 2006.
McVicar, Jekka: Urter for kropp og sjel.  Oslo, Hilt og Hansteen 1996.
McVicar, Jekka: Til å spise opp. Blomster og planter i mat og drikke.  Oslo, Hilt & Hansteen / Bokklubben Energica 1998.
Mossberg, Bo & Lennart Stenberg: Gyldendals store nordiske flora.  Oslo. Gyldendal Norsk Forlag AS 2007.
Reader's Digest: Magic and Medicine of Plants.  Reader's Digest 1986.
 

VIKTIG: Det som er skrevet om urten og dens medisinske virkning ved bestemte plager og sykdommer er kun ment som informasjon. Urtekilden tar ikke ansvar for eventuelle skader som måtte oppstå om du velger å benytte denne urten eller preparater hvor urten inngår.


© Urtekilden

Tekst og bilder fra denne siden må ikke publiseres andre steder, verken elektronisk eller på trykk, uten tillatelse fra Urtekilden.


Indeks norske navn
Indeks vitenskapelige navn
 
 
Denne siden ble sist endret 05.10.2016