Urtekildens planteleksikon

Startside > Urtemedisin > Medisinplanter > BROKKURT  

BROKKURT
Herniaria glabra
 
VITENSKAPELIG NAVN / SYNONYMER
Herniaria glabra L.
Arten LODNEBROKKURT (Herniaria hirsuta L.), som er viltvoksende i Mellom-Europa, ved Middelhavet og i Vest-Asia, brukes i urtemedisinen på sammen måte som brokkurt.
 
NAVN PÅ ANDRE SPRÅK
SVENSK:  Knytling, Vanlig knytling, Väggräs, Gårdsgräs, Vägört, Backört.
DANSK:  Brudurt.
FINSK:  Ketotyräruoho, Tyräruoho.
ENGELSK:  Rupturewort, Smooth rupturewort, Glabrous rupturewort, Herniary.
TYSK:  Bruchkraut, Kahles Bruchkraut, Glattes Tausendkorn.
FRANSK: Herniaire, Herniaire glabre.
SPANSK:  Herniaria.
 
FAMILIE
Nellikfamilien (Caryophyllaceae).
Foto ©: Rolv Hjelmstad
Flere bilder av brokkurt

BOTANISK BESKRIVELSE

Herniaria er ei planteslekt som inneholder 15-20 arter av lave, ettårige eller flerårige urter, og som finnes utbredt i Europa, Asia og Afrika (særlig i middelhavsområdet). Brokkurt er den eneste arten som dyrkes, og den danner et godt markdekke på mager jord.

Brokkurt opptrer oftest som flerårig, men kan også være ettårig. Planten har pelerot og nedliggende, korthårete eller snaue greiner som vokser i alle retninger, slik at det dannes flate, runde matter som kan bli inntil 30 cm i diameter og ca. 4 cm høye. De små, elliptiske eller ovale bladene sitter motsatt på stengelen. De er gulgrønne og med hinnetynne øreblad, og er oftest snaue. Blomstene er ørsmå og sitter i små knipper i bladhjørnene. Begerbladene er grønne og butte, kronbladene sylforma, og frukten er en nøtt som sitter innesluttet mellom begerbladene.

 
UTBREDELSE

Viltvoksende i Europa, Vest-Asia og Nord-Afrika. I Norge har brokkurt en sørlig utbredelse og er nok flere steder kommet inn i landet via ballastjord. I våre dager regnes brokkurt som en sjelden plante i norsk flora. Planten vokser på tørr sand- og grusmark på solåpne steder. Brokkurt kan gjerne dyrkes, men må ha en sandholdig jord.

 
DROGER / ANVENDTE PLANTEDELER

Herniariae herba: Brokkurt. Hele den overjordiske delen av planten brukes (droge uten rot har best kvalitet). Den blomstrende planten samles inn og tørkes raskt i skygge ved temperaturer opptil 40 °C. Klipp av greinene med saks, da drogen kan bli forurenset av mye sand hvis hele planten rives opp. Den beste tiden for å høste brokkurt er i juli og august, når planten er i god vekst. Ved høsting bør en riste av modne frø slik at planten sår seg selv på voksestedet. Planter som har vokst på solrike og varme steder inneholder mer av de aktive virkestoffene enn planter som har vokst i skygge. Hvis urten lagres lenge, eller hvis den ikke er blitt tørket på forskriftsmessig måte, vil de aktive virkestoffene i urten raskt brytes ned. Derfor bør man helst bruke frisk urt, eller tørket urt som har vært oppbevart (i tette beholdere) i kun kort tid. Drogen har en svakt bitter smak.

Brokkurt er i følge Urtelisten fra Statens legemiddelverk klassifisert som legemiddel og har således omsetningsrestriksjoner.

 
INNHOLDSSTOFFER
Brokkurt inneholder kumariner (herniarin, skopoletin og umbelliferon), flavonoider (isorhamnetin, hyperosid og ulike quercetinglykosider), fenolsyrer (salisyl-, ferulin-, vanillin-, p-kumarin-, kaffein- og protokatekin-syre), triterpene saponiner (herniaria-saponiner), garvestoffer, eterisk olje og andre stoffer.
 
URTENS EGENSKAPER OG VIRKNING

Brokkurt virker urindrivende, antiseptisk på urinveiene, krampeløsende på blæren, mildt slimløsende, mildt astringerende, stoffskiftestimulerende og blodrensende. Ved siden av den urindrivende og mildt slimløsende virkningen av saponinene, og den urindrivende og krampeløsende virkningen av flavonoidene, bidrar umbelliferon og herniarin med en antibakteriell og sopphemmende virkning. Brukt utvortes har brokkurt en sårhelende virkning.

 
URTEN KAN BRUKES VED FØLGENDE HELSEPLAGER / SYKDOMMER

Brukes innvortes ved betennelsestilstander og krampetilstander i urinveiene, som blærekatarr, urinrørsbetennelse, nyrebekkenbetennelse, nyregrus og nyrestein med proteinuri (virker også forebyggende mot nyrestein). Videre kan urten anvendes ved betennelser i de øvre luftveier (bronkitt, hoste mm.), artritt, revmatisme, nevritt og som et "blodrensende" middel ved kroniske hudplager som psoriasis. Utvortes kan urten brukes på byller og verkesår.

 
OMTALE AV BROKKURT

Tradisjonell anvendelse av brokkurt

Brokkurt ble først beskrevet i europeisk urtemedisin på 1500-tallet og er i århundrer blitt brukt som et urindrivende middel ved behandling av kronisk blærekatarr, urinrørsbetennelse, plager i de øvre luftveier, artritt, revmatisme og som et "blodrensende" middel. Slektsnavnet Herniaria kommer av hernia, det latinske ordet for brokk, og skyldes at man før i tiden trodde at urten kunne helbrede brokk. Dette gjenspeiles også i det norske navnet brokkurt og det engelske rupturewort.

En urt for urinveiene

Saponinene og flavonoidene i brokkurt er antatt å være de mest virksomme innholdsstoffene. Urten virker urindrivende og svakt astringerende (sammentrekkende), og har en mildt desinfiserende og krampeløsende virkning på urinveiene. I andre land blir urten fremdeles noe brukt ved urinveisplager som blærekatarr, urinrørsbetennelse, irritabel blære og for å forhindre dannelsen av nyrestein og nyregrus. For å øke virkningen av urten ved problemer i urinveiene, bør væskeinntaket (inklusive urteteer) være minst to liter i døgnet. Den farmakologiske virkningen og eventuelle terapeutiske nytten av urten ved behandling av urinveissykdommer, er ennå ikke dokumentert gjennom studier med moderne metoder. I Norge er urten klassifisert som legemiddel og kan derfor være vanskelig å få tak i.

Utvortes bruk av brokkurt

Brokkurt virker svakt sammentrekkende og har derfor vært brukt som grøtomslag for å sette fortgang i heling av byller og sår.

Bruk helst frisk urt

Brokkurt har den ulempen at urten taper mye av sin medisinske virkning når den tørkes. Derfor bør man helst anvende frisk urt. En annen sak er at de aktive virkestoffene i urten er temmelig flyktige, slik at en urtete med brokkurt ikke bør koke. Dette i motsetning til blad av melbær (Arctostaphylos uva-ursi), som har en lignende virkning på urinveiene, og som må kokes en viss tid for å få frigjort virkestoffene. Av denne grunn bør ikke melbærblad og brokkurt blandes i samme te mot urinveisplager, noe som imidlertid ofte blir gjort. I urteteer kan brokkurt gjerne brukes sammen med andre urindrivende urter som ikke trenger koking.

Anvendelse og dosering

Når man skal bruke brokkurt som en urindrivende te, tar man 1-2 g (1 teskje) av urten og tilsetter kaldt vann som får koke opp, og siden får urten trekke en liten stund i det varme vannet. En kopp av denne teen kan inntas 2-3 ganger daglig. Noen kommersielle produkter for urinveiene (nyre- og blære-teer) som finnes på markedet i utlandet kan inneholde brokkurt eller ekstrakt av urten.

 
Advarsler, bivirkninger og kontraindikasjoner 

Det er ingen rapporter om bivirkninger eller kontraindikasjoner knyttet til brokkurt når urten brukes forskriftsmessig. Brokkurt bør imidlertid bare foreskrives av kvalifisert helsepersonell.

 

Flere bilder av brokkurt
LITTERATUR
Blumenthal, Mark: The Complete German Commission E Monographs.  Austin, Texas, American Botanical Council 1998.
Bown, Deni: The Royal Horticultural Society New Encyclopedia of Herbs & Their Uses.  London, Dorling Kindersley 2002.
Chevallier, Andrew: Damms store bok om medisinske urter.  Oslo, N. W. Damm & Søn 2003.
Høiland, Klaus: Naturens legende planter.  Hjemmets Bokforlag 1978.
Lid, Johannes og Dagny Tande Lid: Norsk flora. 7. utgåva ved Reidar Elven. Oslo, Det Norske Samlaget 2005.
Príhoda, Antonín, Ladislav Urban & Vera Nicová: The Healing Powers of Nature. Leicester, Blitz Editions 1998.
Skenderi, Gazmend: Herbal Vade Mecum. 800 Herbs, Spices, Essential Oils, Lipids Etc. Constituents, Properities, Uses, and Caution. Rutherford, New Jersey, Herbacy Press 2003.
Thomson, William A.R.: Medisinske urter.  Oslo, Teknologisk Forlag A/S 1982.
van Wyk, Ben-Erik & Michael Wink: Medicinal Plants of the World.  Portland, Oregon, Timber Press 2004.
Volák, Jan & Jiri Stodola: The Illustrated Book of Herbs.  London, Caxton Editions 1998.
Weiss, Rudolf Fritz: Herbal Medicine.  Göteborg, AB Arcanum 1988.
Williamson, Elisabeth M.: Potter's Herbal Cyclopaedia.  Essex, Saffron Walden 2003.
 

VIKTIG: Det som er skrevet om urten og dens medisinske virkning ved bestemte plager og sykdommer er kun ment som informasjon. Urtekilden tar ikke ansvar for eventuelle skader som måtte oppstå om du velger å benytte denne urten eller preparater hvor urten inngår.


© Urtekilden

Tekst og bilder fra denne siden må ikke publiseres andre steder, verken elektronisk eller på trykk, uten tillatelse fra Urtekilden.

Indeks norske navn
Indeks vitenskapelige navn
 
 
Denne siden ble sist endret 20.04.2015