Urtekildens planteleksikon

Startside > Urtemedisin > Medisinplanter > KYSTBJØRNEKJEKS   

KYSTBJØRNEKJEKS
Heracleum sphondylium
 
ANDRE NORSKE NAVN
Kystbjønnkjeks.
 
VITENSKAPELIG NAVN / SYNONYMER
Heracleum sphondylium L.
 
NAVN PÅ ANDRE SPRÅK
SVENSK:  Vit bjørnloka, Björnloka.
DANSK:  Almindelig Bjørneklo, Bjørneklo.
FINSK:  Ukonputki.
ENGELSK:  Hogweed, Cow parsnip, Eltrot.
TYSK:  Wiesen-Bärenklau, Bärenklau, Gemeiner Bärenklau.
FRANSK:  Berce spondyle.
SPANSK:  Branca ursina falsa.
 
FAMILIE
Skjermplantefamilien  (Apiaceae).
Flere bilder av kystbjørnekjeks

BOTANISK BESKRIVELSE
Kystbjørnekjeks er en robust, 50-200 cm høy plante med hul, furet stengel. Bladene er stivhårete og finnete, vanligvis med fem brede, flikete og tannete avsnitt. De øvre bladene har stor oppblåst bladslire. Blomstene er hvite eller sjelden rosa, og sitter i opp til 15 cm brede skjermer med 12-15 stråler. Kronbladene i de ytre blomstene er svært ulike, og storsvøpblad er få eller manglende. Fruktene er elliptiske eller runde, 0,7-1,0 cm lange, flate og med brede vinger.
 
UTBREDELSE
Utbredt i Europa, nordlige Asia, Nord-Afrika og vestlige Nord-Amerika. I Norge finnes kystbjørnekjeks langs kysten fra Telemark til Sogn.
 
DROGER / ANVENDTE PLANTEDELER
Av kystbjørnekjeks benyttes enten hele planten, eller bare bladene, bladstilkene eller fruktene. Planten skjæres ned før blomstring og brukes frisk eller tørket i uttrekk (urtete). Bladene høstes før blomstring, og fruktene samles når de er modne for bruk i uttrekk, flytende ekstrakter eller tinkturer.

Kystbjørnekjeks er ikke nevnt i Urtelisten fra Statens legemiddelverk og er således å betrakte som legemiddel.

 
INNHOLDSSTOFFER
Roten er rik på karbohydrater. Planten inneholder videre eteriske oljer, pimpinellin, sphondrin og furanokumarinene xantotoksin, bergapten, imperatorin m.fl. som virker fotosensibiliserende.
 
URTENS EGENSKAPER OG VIRKNING
Aromatisk, beroligende, svakt slimløsende, fordøyelsesfremmende, blodtrykksenkende og menstruasjonsfremmende. Urten sies å være et afrodisiakum.
 
URTEN KAN BRUKES VED FØLGENDE HELSEPLAGER / SYKDOMMER
Halskatarr, bronkitt, generell svakhet og høyt blodtrykk.
 
OMTALE AV KYSTBJØRNEKJEKS

Tradisjonell anvendelse av kystbjørnekjeks

Det vitenskapelige slektsnavnet Heracleum kommer visstnok fra det greske Herakleia, som betyr "til ære for Herkules", noe som viser til størrelsen på en del av artene i denne planteslekta. I sin Herball fra 1597 anbefaler Gerard kystbjørnekjeks mot hodepine, dårlig hukommelse, melankoli og opphisselse. Urten var i eldre tider ellers brukt som blodtrykksenkende middel, til å behandle epilepsi, og ved fordøyelsesbesvær, men er lite anvendt i våre dager.

Bjørnekjeksarter gir fotosensibilitet

Når kystbjørnekjeks er lite brukt som medisin, skyldes det at arten på samme måte som tromsøpalme (Heracleum tromsoensis), kjempebjørnekjeks (Heracleum mantegazzianum) og flere andre skjermplanter, inneholder furanokumariner som kan forårsake utslett når man har kontakt med plantesaften, samtidig som man utsettes for sollys, noe som kalles at plantene er fotosensibiliserende.

Den medisinske virkningen av kystbjørnekjeks

Kystbjørnekjeks er en aromatisk urt som virker beroligende og svakt slimløsende, og som har en styrkende effekt på fordøyelsen. Med sin blodtrykksenkende egenskap kan urten være nyttige i kombinasjon med andre urter ved høyt blodtrykk. En tinktur laget av de overjordiske delene av planten er blitt brukt for å overvinne generell tretthet, men det er usikkert hvordan dette virker. I homeopatien brukes bladene som et fordøyelsesmiddel og beroligende middel. Indianere i Nord-Amerika lagde en drikk av urten som lindret forkjølelse, hoste, influensa, hodepine, sår hals og krampe. Urten ble av dem også brukt i grøtomslag ved revmatiske smerter, hevelser, blåmerker og byller.

I den grad urten blir brukt i våre dager, er det helst mot halskatarr og bronkitt, og som et fordøyelsesfremmende middel. Roten og bladene av kystbjørnekjeks sies å virke afrodisierende.

Anvendelse av kystbjørnekjeks i mat og drikke

Planten har vært en del brukt til mat og drikke, særlig i østeuropeiske land. Blad og frukter kan kokes og gjæres for å lage et øl som kalles Parst eller Bartsch. Bladstilker kan bindes sammen i bunter og soltørkes til de blir gule og skiller ut et sukkerlignende stoff. Disse stilkene spises som en delikatesse i Russland og Sibir. Unge skudd kan ellers spises rå, eller kokes som asparges.

 
Advarsler, bivirkninger og kontraindikasjoner

Kystbjørnekjeks kan virke hudirriterende i sollys (fotosensibiliserende) og må derfor benyttes med forsiktighet. Arten er mindre giftig enn kjempebjørnekjeks og tromsøpalme, som er mer kjente representanter for planteslekta Heracleum.

 

Flere bilder av kystbjørnekjeks
LITTERATUR
Bown, Deni: The Royal Horticultural Society New Encyclopedia of Herbs & Their Uses. London, Dorling Kindersley 2002.
Bremness, Lesley: Urter.  Oslo, N.W. Damm & Søn / Teknologisk Forlag 1995.
Forlaget Det Beste: Våre medisinske planter.  Oslo, Det Beste A/S 1984.
Stuart, Malcolm: The Encyclopedia of Herbs and Herbalism.  London, Orbis Publishing 1979.
 

VIKTIG: Det som er skrevet om urten og dens medisinske virkning ved bestemte plager og sykdommer er kun ment som informasjon. Urtekilden tar ikke ansvar for eventuelle skader som måtte oppstå om du velger å benytte denne urten eller preparater hvor urten inngår.


© Urtekilden

Tekst og bilder fra denne siden må ikke publiseres andre steder, verken elektronisk eller på trykk, uten tillatelse fra Urtekilden.

Indeks norske navn
Indeks vitenskapelige navn
 
 
Denne siden ble sist endret 18.07.2016