Urtekildens planteleksikon

Startside > Urtemedisin > Medisinplanter > GYNOSTEMMA   

GYNOSTEMMA
Gynostemma pentaphyllum
 
ANDRE NORSKE NAVN
Planten har ennå ikke fått noe norsk navn, derfor brukes det vitenskapelige slektsnavnet som navn på arten. I en del litteratur vil man finne gynostemma omtalt med urtens kinesiske navn, JIAOGULAN.
 
VITENSKAPELIG NAVN / SYNONYMER
Gynostemma pentaphyllum (Thunb.) Makino.
Vitis pentaphylla Thunb.
 
NAVN PÅ ANDRE SPRÅK
ENGELSK:  Jiaogulan, Gynostemma, Gospel herb, Sweet tea vine, Southern ginseng, Immortality herb, Miracle grass.
JAPANSK:  Amachazuru.
KINESISK:  Jiao gu lan.
 
FAMILIE
Gresskarfamilien  (Cucurbitaceae).
Foto ©: Rolv Hjelmstad
Flere bilder av gynostemma

BOTANISK BESKRIVELSE
Gynostemma er en ettårig (eller kortlevende flerårig) klatreplante med hånddelte blad. Planten har små, gulgrønne, stjerneformede blomster som etterfølges av glatte, grønne frukter med hvite linjer (8 cm i diameter).
 
UTBREDELSE
Gynostemma er hjemmehørende i fjellene i det sørlige Kina og Korea, men vokser også i Japan. Planten dyrkes imidlertid som en ettårig plante i temperert klima over store deler av Sørøst-Asia.
 
DROGER / ANVENDTE PLANTEDELER
Hele planten benyttes. Den skjæres ned om sommeren og tørkes for bruk i kapsler, avkok, ekstrakter, tabletter og teposer. Gynostemma er ikke nevnt i Urtelisten fra Statens legemiddelverk og er således å betrakte som et legemiddel som ikke kan omsettes fritt i Norge.
 
INNHOLDSSTOFFER
Inneholder 82 forskjellige triterpene saponiner som med en fellesbetegnelse kalles gypenosider. Fire av disse er identiske med ginsenosider som er funnet i ginseng (Panax ginseng). Dessuten inneholder gynostemma mange aminosyrer, vitaminer og mineraler som er helsebringende for den menneskelige organismen, bl.a. selen, magnesium, sink, kalsium, jern, kalium, mangan og fosfor.
 
URTENS EGENSKAPER OG VIRKNING
Gynostemma er en søt, svakt bitter urt med nøytral energi. Urten har følgende egenskaper: adaptogen, antioksidant, tonifiserende, leverstimulerende, leverbeskyttende, immunstyrkende, blodsukkersenkende, kolesterolregulerende, hjertestyrkende, sirkulasjonsfremmende, blodtrykksregulerende, nervestyrkende, beroligende, krampeløsende, slimløsende, foryngende og aldringsbremsende.
 
URTEN KAN BRUKES VED FØLGENDE HELSEPLAGER / SYKDOMMER
Alderdomsplager, utmattelse, søvnproblemer som angstbetinget søvnløshet, nervøse spenninger, hjertekarsykdommer, høyt blodtrykk, høyt kolesterol, åreforkalkning, migrene, diabetes, forkjølelse, betennelser i munnen, kreft, magesår, magekatarr, hemoroider, leddbetennelser, revmatisme, nevralgier, høydesyke, forstørret prostatakjertel, leverskader, kviser, vorter, gikt, allergier, astma, bronkitt, kronisk lungebetennelse, kronisk hodepine, mellomørebetennelse, for tidlig grått hår og håravfall. Urten er fin å bruke ved cellegift- og/eller strålebehandling.
 
OMTALE AV GYNOSTEMMA

Slik ble gynostemma oppdaget

Opprinnelig var bruken av gynostemma begrenset til fjellområdene i det sørlige Kina, hvor urten ble anvendt i folkemedisinen ved tretthet, for å øke utholdenheten, som beskyttelse mot forkjølelse og luftveissykdommer, og for å gi økt livslengde. I 1976 studerte en japansk forsker gynostemmaplanten i forbindelse med at han var på jakt etter planter som kunne gi søtsmak. Han oppdaget at plantens innholdsstoffer hadde mange likhetstrekk med ginseng (Panax ginseng), til tross for at den slektskapsmessig sto fjernt fra ginseng.

Dette var opptakten til årelange vitenskapelige undersøkelser av gynostemma, en plante som i Kina var priset som xiancao, ”udødelighetens urt”. Forskningen viste at man her hadde en plante med kraftige adaptogene egenskaper, samtidig som den også var en antioksidant, og hadde mange andre helsebringende egenskaper. Den har vist seg spesielt gunstig for hjertekarsystemet og som et leverbeskyttende middel.

En adaptogen urt

Gynostemma har evnen til å regulere både det dårlige kolesterolet (LDL) og det gode (HDL) i blodet på en for kroppen gunstig måte. Urten kan også hjelpe til å senke høyt blodtrykk bl.a. ved å virke avslappende på blodårene. Den styrker fordøyelsen og kan være til hjelp både for overvektige som vil slanke seg, og for personer som ønsker å gå opp i vekt. Det er en typisk egenskap ved en adaptogen urt at den stimulerer kroppssystemene på en best mulig måte, uavhengig av utgangspunktet. Dette gjør at urten også kan virke både stimulerende og avslappende, alt avhengig av den aktuelle personens behov. Den virker hormonregulerende både hos kvinner og menn, og spiller en viktig rolle i kroppens evne til å takle stress i ulike former. Planten virker generelt stimulerende på immunforsvaret, og er en kraftig antioksidant som kan beskytte kroppen mot de skadelige virkningene av frie radikaler. Forsøk har vist at gynostemma har evne til å øke styrken på hjertemuskelen og dermed dens evne til å pumpe blod. Saponinene i planten gir kroppen generelt økt styrke og utholdenhet, og urten kan derfor være nyttig for personer som driver med idrett.

Gynostemma ved kreftbehandling

Studier har vist at gynostemma styrker immunfunksjonen, særlig aktiviteten til makrofagene, T-lymfocyttene og naturlige dreperceller, og at urten hemmer veksten av svulster. I kliniske forsøk i Kina og i klinisk bruk i USA er ekstrakter av gynostemma blitt brukt for å styrke immunsystemet hos kreftpasienter, og beskytte mot eller reversere den immunundertrykkende virkningen av cellegift og stråling.

Virkestoffer i gynostemma

Gynostemma inneholder store mengde av en type saponiner som er kjent under navnet gypenosider. Disse saponinene er svært lik de panaxosidene (også kjent som ginsenosider) som vi finner i ginseng. Det er 3-4 ganger så mye saponiner i gynostemma som i ginseng. Noen av dem er identiske med panaxosidene i ginseng, og noen omdannes til panaxosider når de kommer inn i kroppen. Det store innholdet av gypenosider gir ofte en kraftigere regulerende effekt på mange av kroppssystemene enn det ginseng gjør. Det gjelder for eksempel fordøyelsessystemet, immunforsvaret, reproduksjonsorganene, blodtrykk og mentale funksjoner. En av fordelene med gynostemma er at den ikke virker overstimulerende, slik ginseng i mange tilfeller kan gjøre, og urten kan derfor (i motsetning til ginseng) også gis til barn. På grunn av sin naturlige søthet, smaker gynostemma godt som te. Les mer om egenskapene til gynostemma her.

Anvendelse og dosering

Gynostemma kan brukes i form av urtete, tinktur eller kapsler/tabletter. Som te bruker man 1-2 teskjeer tørket urt til en stor kopp kokende vann, og lar det trekke i 40 minutter. Drikk 1-3 kopper daglig. Av tinktur (1:5) bruker man 80-120 dråper tre ganger daglig. Tabletter og kapsler inneholder ekstrakter som vanligvis er standardisert til 10 mg gypenosider per dose. Ta 1-2 kapsler eller tabletter tre ganger daglig. Produkter med gynostemma finnes neppe å få kjøpt i Norge.

En lite hardfør urt

Gynostemma er enkel å dyrke, men krever høyere temperatur enn det vi har i Norge. Det er synd at planten ikke kan trives på friland hos oss, for her har vi en urt med virkning som er minst like god som ginseng, og som kan produseres til prisen av vanlig te.

 
Advarsler, bivirkninger og kontraindikasjoner

Bruk av gynostemma gir normalt ingen bivirkninger, selv om urten inntas over lang tid. Den kan imidlertid gi litt oppblåsthet hvis den inntas på tom mage, og ved inntak i store mengder er det rapportert om tilfeller av utslett, tretthet, svimmelhet og hjertebank. Urten må brukes med forsiktighet hvis den inntas sammen med blodfortynnende medisiner (f.eks. Marevan). Dyrestudier har vist at inntak av gynostemma sammen med beroligende medisiner kan øke virkningen av disse, og det bør utvises forsiktighet hvis man bruker en slik kombinasjon. Gynostemma og plantens viktigste innholdsstoffer (gypenosidene) regnes som svært sikre å bruke, og urten kan derfor anvendes daglig uten særlig risiko.

 
Les også en artikkel om gynostemma, skrevet av Rolv Hjelmstad.
 

Flere bilder av gynostemma
LITTERATUR
Bown, Deni: The Royal Horticultural Society New Encyclopedia of Herbs & Their Uses. London, Dorling Kindersley 2002.
Saleeby, J.P.: Wonder Herbs. A Guide to Three Adaptogens. Philadelphia, Xlibirs Corporation 2006.
Teeguarden, Ron: The Ancient Wisdom of the Chinese Tonic Herbs.  New York, Warner Books 1998.
Winston, David and Steven Maimes: Adaptogens. Herbs for Strength, Stamina, and Stress Relief. Rochester, Vermont, Healing Arts Press 2007.
 
INTERNETTSIDER
http://www.herb.com/jgl.html
http://www.jiaogulan.net/Jiaogulan.htm
http://www.jiaogulan.net/benefits.htm
 

VIKTIG: Det som er skrevet om urten og dens medisinske virkning ved bestemte plager og sykdommer er kun ment som informasjon. Urtekilden tar ikke ansvar for eventuelle skader som måtte oppstå om du velger å benytte denne urten eller preparater hvor urten inngår.


© Urtekilden

Tekst og bilder fra denne siden må ikke publiseres andre steder, verken elektronisk eller på trykk, uten tillatelse fra Urtekilden.

Indeks norske navn
Indeks vitenskapelige navn
 
 
Denne siden ble sist endret 24.10.2016