Urtekildens planteleksikon

Startside > Urtemedisin > Medisinplanter > MAITAKE  

MAITAKE
Grifola frondosa
 
ANDRE NORSKE NAVN
Korallkjuke.
 
VITENSKAPELIG NAVN / SYNONYMER
Grifola frondosa (Dicks. ex Fr.) S.F. Gray.
Polyporus frondosus Dicks. ex Fr.
Boletus frondosus
 
NAVN PÅ ANDRE SPRÅK
SVENSK:  Maitake, Korallticka.
DANSK:  Maitake, Tueporesvamp, Tueknippeporesvamp.
FINSK:  Koppelokääpä.
ENGELSK:  Maitake, Sheep's head, Chicken of the woods, Hen of the woods.
TYSK:  Maitake, Klapperschwamm.
FRANSK:  Maitake, Polypore en touffes, Polypore poule des bois.
SPANSK:  Maitake.
JAPANSK:  Maitake.
 
FAMILIE
Kjukefamilien (Polyporaceae).
 

BOTANISK BESKRIVELSE

Maitake er en poresopp (kjuke) som danner tette tuer som blir 20-70 cm brede og 20-40 cm høye. Soppen består av tallrike (opptil 60) sidestilte, gråbrune hatter som er 2-6 cm brede og inntil 1 cm tykke. De er spatelformede og utgår fra en felles stilk. Porelaget er hvitt eller gulhvitt og nedløpende på stilken, og porene er noe kantete. Soppkjøttet er hvitt og elastisk. Soppen lukter behagelig, og smaken er først nøtteaktig, seinere syrlig sammentrekkende. Maitake er spiselig som ung, men er man så heldig at man finner denne soppen her i landet må den få stå i fred, da den er ekstremt sjelden og derfor rødlistet.

 
UTBREDELSE

Maitake er en sopp som er best kjent fra det nordlige Japan. Arten finnes naturlig utbredt i Europa, Asia og deler av Nord-Amerika. I Norge er maitake en meget sjelden sopp som er funnet ved foten av gamle eiketrær på noen få lokaliteter i Akershus, Oslo, Østfold, Vestfold, Hedmark, Aust-Agder, Vest-Agder og Hordaland.

Maitake er en sopp som har en lang historisk anvendelse i tradisjonell japansk og kinesisk urtemedisin og matlaging. Inntil dyrkningsteknikker ble utviklet i 1979, var maitake bare tilgjengelig fra sopper som var høstet i naturen. I 1990 produserte japanske dyrkere 8000 tonn maitake, og produksjonen har fortsatt å øke samtidig som eksporten av maitake til Vesten også har økt.

 
DROGER / ANVENDTE PLANTEDELER

Hele soppen brukes, både som mat og medisin. Til medisinsk bruk anvendes soppen i form av te, tinktur, pulver, tabletter eller kapsler.

Maitake er i følge Urtelisten fra Statens legemiddelverk klassifisert som ikke legemiddel, og kan omsettes fritt.
 
INNHOLDSSTOFFER

Maitake inneholder komplekse, immunstimulerende polysakkarider, stivelse, protein og vann. De innholdsstoffene som har vist seg å ha størst medisinsk verdi er α- og β-D-glukaner, hvorav β-D-glukanene er de dominerende.

 
URTENS EGENSKAPER OG VIRKNING

Maitake virker krefthemmende (hindrer også dannelsen av metastaser) gjennom aktivering av lymfocytter og makrofager, og ved å øke aktiviteten til naturlige dreperceller (NK-celler). Videre virker maitake immunstyrkende, blodtrykkssenkende, blodsukkerregulerende, kolesterolreduserende, stressreduserende, lungestyrkende, bakteriehemmende, virushemmende, fedmedempende og motvirker candida. Dessuten er maitake en antioksidant.

 
URTEN KAN BRUKES VED FØLGENDE HELSEPLAGER / SYKDOMMER

Maitake kan brukes som støttebehandling ved HIV/AIDS og kreft, og for å unngå metastaser ved kreftsykdommer. Videre ved nedsatt immunforsvar, bakterieinfeksjoner, virusinfeksjoner, høyt blodtrykk, høyt kolesterol, blodsukkerproblemer, overvekt, leversykdommer (f.eks. hepatitt) og tretthet.

 
OMTALE AV MAITAKE

Litt om navnet maitake

Oversatt fra japansk betyr maitake ”dansende sopp”. Dette navnet forklares med at folk ville danse av glede når de fant maitake, enten fordi soppen var så verdifull og kostbar at den kunne byttes mot sin vekt i sølv, eller fordi maitake er så delikat og helsebringende. En annen forklaring på navnet er at fruktlegemene til maitake danner knipper med sopphatter som overlapper hverandre og ser ut som sommerfugler i vill dans.

Maitake som medisin

Tidlig på 1980-tallet ble de medisinske egenskapene til ulike sopper grundig studert av dr. Hiroaki Nanba, professor i mikrobiologi og ekspert på sopper ved Kobe Farmasøytiske Universitet. På den tiden var mye av Nanbas oppmerksomhet knyttet til den populære shiitake-soppen (Lentinula edodes). Forskningen hans viste imidlertid at maitake hadde en spesiell molekylstruktur som kunne framvise en større svulsthemmende virkning enn de andre soppekstraktene han hadde arbeidet med. Nanba oppdaget at maitake hadde en unik virkning når den ble inntatt gjennom munnen. I 1984 oppdaget han blant innholdsstoffene i maitake viktige fraksjoner som stimulerte makrofagene. Gjennom en spesiell ekstraksjonsmetode ble disse fraksjonene isolert. Det var nå mulig å lage en standardisert form av disse spesifikke β-glukan polysakkaridene, nemlig β-1,6 glukan og β-1,3 glukan. Seinere i sin forskning patenterte dr. Nanba det som nå er kjent som MaitakeGold 404®.

Maitake er et adaptogen

Urteleger klassifiserer maitake som et adaptogen, et middel som hjelper mennesket å tilpasse seg stress, motstå infeksjoner og normalisere kroppens ulike funksjoner. Maitake er vist å signifikant styrke immunforsvaret og bygge opp immunreserver. I tillegg inneholder soppen altså en rekke polysakkarider som bl.a. kan bekjempe dannelsen og veksten av kreftsvulster. Forskning på maitake har videre funnet at soppen har kraftig leverbeskyttende egenskaper, og at den kan senke blodtrykket og verdiene av blodglukose. Maitake kan derfor være til nytte ved mange ulike lidelser, som f.eks. høyt blodtrykk, diabetes, kronisk tretthetssyndrom, kronisk hepatitt og overvekt.

Maitake ved kreft

Maitake er vist å være en kreftbekjemper. I laboratorietester har pulverisert maitake økt aktiviteten til tre typer immunceller, nemlig makrofagene, naturlige dreperceller (NK-celler) og T-celler (med henholdsvis 140 %, 186 % og 160 %). I følge studier har fraksjoner av maitake evnen til både å fremme den ødeleggende virkningen som NK-celler har på kreftceller, og å forandre forløperne til NK-celler til aktive NK-celler. Hos mus som ble gitt maitake ble kreftdannelsen redusert med 86 %, sammenlignet med musene i kontrollgruppen. Videre fastslo en kinesisk klinisk studie at maitake reduserte tilbakefall av blærekreft etter operasjon fra 65 % til 33 %. Forskere har funnet at når man kombinerer maitake med mitomycin (en vanlig medisin som brukes ved kjemoterapi) vil soppen hemme veksten av brystkreftceller også etter at svulster er godt utviklet, og den vil kunne beskytte mot spredning av kreftceller til leveren (metastaser).

Maitake synes også å gjøre kjemoterapien mer effektiv. En studie sammenlignet virkningen av maitake β-glukan ekstrakt og kjemoterapimedisinen mitomycin på mus med kreft. Maitake β-glukan alene hemmet veksten av svulsten mer effektivt enn mitomycin alene (henholdsvis 80 % og 45 %). Men den mest effektive krefthemmende virkningen ble observert ved en kombinasjon av disse to stoffene (nesten 98 % hemming). Det er ikke så merkelig at dette er en interessant kombinasjon, da maitake støtter immunfunksjonen, mens mitomycin virker direkte drepende på kreftcellene.

Den forbindelsen i maitake som virker på kreft og som er solgt som maitake D-fraksjon, har også vist positive resultater i amerikanske studier på brystkreft og endetarmskreft. Kinesiske leger har rapportert positiv virkning av en maitake-ekstrakt hos 63 pasienter som hadde lever-, lunge- eller magekreft, eller leukemi. Ekstrakten ble gitt gjennom munnen, fire kapsler tre ganger daglig før måltidene i 1-3 måneder. Nanba rapporterte at han så ”en rekke pasienter med langt fremskreden kreft komme seg fra alvorlige bivirkninger av kjemoterapi”. En oversikt over 671 pasienter viste at å kombinere kjemoterapi og maitakebehandling kunne redusere bivirkninger som hårtap, smerter og kvalme, i tillegg til å minske smerten som kommer ved terminale stadier av kreft.

Når maitake brukes jevnlig (3-5 ganger i uken) som mat eller te, kan soppen muligens beskytte mot kreft, virke immunstyrkende på personer med kreft, og være en fin støttebehandling for kreftpasienter som får kjemoterapi. Maitake synes å være mest effektiv mot brystkreft, prostatakreft og leverkreft. Den synes å være mindre effektiv ved beinkreft, blodkreft og hjernekreft.

Maitake ved HIV / AIDS

Studier har vist at en ekstrakt av maitake dreper HIV-virus og fremmer aktiviteten til T-celler. En sulfatversjon av en maitake-ekstrakt er vist å beskytte mot HIV-indusert ødeleggelse av T-celler med så mye som 97 % in vitro (= utenfor kroppen). To amerikanske leger har brukt denne terapien til behandling av Kaposis sarkom, en form for kreft som ofte forekommer hos personer med AIDS. Maitake-ekstrakter hindrer også ordinære celler fra å omdannes til fettlagringsceller (vist i laboratoriestudier), og kan være til hjelp for å hindre dannelsen av fettdepoter under huden som kan forekomme som et resultat av behandling med såkalte ”AIDS-cocktailer”. Maitake bør derfor brukes som en komplementær terapi ved både kreft og HIV / AIDS, men bør ikke være en erstatning for annen behandling.

Maitake ved høyt blodtrykk

Adachi og medarbeidere påviste i 1988 en blodtrykkssenkende virkning med pulver av maitake som ble gitt til rotter med høyt blodtrykk. Virkningen inntrådte raskt, var kortvarig og doseavhengig, og ble notert for en lavmolekylæær subfraksjon fra en eter-ekstrahert fraksjon av soppen. Det var ingen virkning av en vannløselig fraksjon, noe som kan tyde på at te av maitake ikke er effektiv til å senke blodtrykket, i motsetning til reishi (Ganoderma lucidum) og shiitake (Lentinus edodes), hvor den vannløselige fraksjonen er vist å ha denne effekten. Derimot reduserte en vannekstrakt av maitake serum kolesterolverdiene hos rotter.

En ukontrollert, ikke-randomisert studie ble i 1994 utført ved Ayurvedic Medicine Center i New York. 11 deltagere med dokumentert høyt blodtrykk ble gitt tre 500 mg kapsler med ekstrakt av maitake to ganger daglig (morgen og kveld). Blodtrykket ble målt hver uke i seks uker. Det var en gjennomsnittlig reduksjon i det systoliske trykket med 14 mm Hg, og med 8 mm Hg i det diastoliske trykket, noe som tilsvarte henholdsvis 7 % og 9,4 % i gjennomsnittlig senkning. Senkningen var stabil og varig.

Leverbeskyttende virkning av maitake

Maitake beskytter også leveren. En konsentrert polysakkaridekstrakt av maitake ble brukt i et randomisert kontrollert klinisk forsøk med 32 pasienter med kronisk hepatitt B. Helbredelsesprosenten var 72 % i maitake-gruppen og 57 % i kontrollgruppen. Hepatitt-antigen forsvant hos mer enn 40 % av pasientene som inntok maitake, noe som indikerer at viruset var blitt borte fra leveren.

Laboratoriestudier viser at maitake også beskytter levervev mot hepatitt som kommer fra miljøgifter som karbontetraklorid og paracetamol. Disse forbindelsene går gjennom en totrinns prosess i leveren, hvor de først blir aktivert til giftige former, for så å bli deaktivert til uskadelige former. Siden maitake hjelper leveren å håndtere giftstoffer på begge disse trinnene, tyder det på at soppen kan beskytte organet mot et bredt spekter av potensielle giftstoffer.

Maitake bedrer også næringstilførselen til kroppen ved å fremme absorpsjonen av mikronæringsstoffer (stoffer som kroppen må ha i svært små doser) gjennom tarmene. Dette er særlig viktig når det gjelder kobber. Med økt kobberopptak øker også opptaket av sink, et næringsstoff som ofte ikke finnes i tilstrekkelig mengde hos personer med kronisk tretthetssyndrom.

Anvendelse og dosering

Maitake er tilgjengelig i kapsler og tabletter som inneholder et pulver av hele fruktlegemet til soppen. Noen av kapselpreparatene inneholder i tillegg en liten mengde vitamin C, noe som bidrar til å gi bedre effekt av de aktive ingrediensene i maitake ved å fremme opptaket. Et flytende produkt av maitake med høyere innhold av polysakkarider er også laget. Maitake-supplement kan brukes i doser på 3-7 g daglig. Maitake er i mange land også tilgjengelig som frisk eller tørket sopp for bruk i mat eller som te.

 

Advarsler, bivirkninger og kontraindikasjoner

Maitake anses som ekstremt trygg å bruke, og ingen bivirkninger er å forvente. Siden soppen stimulerer immunforsvaret, bør den imidlertid brukes med forsiktighet eller unngås av pasienter som har gjennomgått organtransplantasjon eller som har autoimmune sykdommer og derfor bruker immunundertrykkende medisiner.

 
LITTERATUR
Balch, Phyllis A.: Prescription for Herbal Healing.  New York, Avery 2002.
Balch, Phyllis A.: Prescription for Nutritional Healing. Fourth edition.  New York. Avery 2006.
Bown, Deni: Herbal. The Essential Guide to Herbs for Living.  London, Pavilion Books Limited 2003.
Hershoff, Asa & Andrea Rotelli: Herbal Remedies. A Quick and Easy Guide to Common Disorders and Their Herbal Treatments.  New York, Avery 2001.
Hobbs, Christopher: Medicinal Mushrooms. An Exploration of Tradition, Healing & Culture.  Summertown, Botanica Press 1986.
Lange, Morten: Soppflora. Oslo. NKS-Forlaget 1973.
Læssøe, Thomas: Sopp.  Oslo. N.W. Damm & Søn A.S. - Teknologisk Forlag. 2. opplag 2005.
Nylén, Bo: Sopp i Norden og Europa.  Landbruksforlaget 2001.
Ryvarden, Leif: Flora over kjuker.  Oslo. Universitetsforlaget 1968.
Stengler, Mark: The Health Benefits of Medicinal Mushrooms.  North Bergen, Basic Health Publications, Inc. 2005.
 

VIKTIG: Det som er skrevet om urten og dens medisinske virkning ved bestemte plager og sykdommer er kun ment som informasjon. Urtekilden tar ikke ansvar for eventuelle skader som måtte oppstå om du velger å benytte denne urten eller preparater hvor urten inngår.


© Urtekilden

Tekst og bilder fra denne siden må ikke publiseres andre steder, verken elektronisk eller på trykk, uten tillatelse fra Urtekilden.

Indeks norske navn
Indeks vitenskapelige navn
 
 
Denne siden ble sist endret 21.11.2010