|
KINESISK LAKRISROT |
|
Glycyrrhiza uralensis |
| |
| VITENSKAPELIG NAVN
/ SYNONYMER |
| Glycyrrhiza
uralensis Fischer. |
|
| I
tillegg til Glycyrrhiza uralensis brukes også to andre
lakrisrotarter i kinesisk urtemedisin, nemlig den vanlige lakrisroten Glycyrrhiza
glabra og arten Glycyrrhiza inflata. Ofte er det ikke angitt
hvilke(n) av de tre artene som inngår i drogen med det kinesiske navnet
gan cao (kinesisk lakrisrot). |
|
| |
| NAVN
PÅ ANDRE SPRÅK |
| DANSK: Kinesisk
Lakridsrod. |
| ENGELSK: Asian
Liquorice, Chinese Licorice. |
|
FRANSK: Réglisse de l'Oural, Réglisse
de Sibérie. |
| KINESISK: Gan
cao. |
| |
| FAMILIE |
| Ertefamilen (Fabaceae). |
|
|
|
|
| BOTANISK
BESKRIVELSE |
|
Kinesisk lakrisrot er en opprett, flerårig plante med rikt
forgrenete rhizom (rotstokk). Bladene er
finnete, 10-25 cm lange. Fiolette eller hvite blomster i tette, kompakte
aks som blir inntil 7 cm lange. Planten er normalt 40-100 cm høy. Det
kinesiske navnet gan cao betyr ”søt urt”. |
|
|
|
| UTBREDELSE |
| Arten er utbredt i Øst-Asia, Kina, Japan og Sibir. |
|
|
|
| DROGER
/ ANVENDTE
PLANTEDELER |
| Glycyrrhiza uralensis
radix: Røtter og
rhizomer av 3-4 år gamle planter benyttes. De samles inn om høsten eller
våren, når planten er i hvile. Røtter som samles om våren regnes å
ha høyest kvalitet. Kinesisk lakrisrot er i følge
Urtelisten fra Statens legemiddelverk klassifisert som
ikke legemiddel, og kan omsettes fritt. |
|
|
|
| INNHOLDSSTOFFER |
| Inneholder triterpen-saponiner (spesielt glycyrrhizin og glycyrrhetinsyre), flavonoider og isoflavonoider (heriblant liquiritigenin og liquiritin) og chalconer. Glycyrrhizin er 50 ganger søtere enn sukker. |
|
|
|
| URTENS
EGENSKAPER OG VIRKNING |
| Kinesisk
lakrisrot er, på samme måte som vanlig lakrisrot, et fint søtningsmiddel.
Medisinsk er roten sårhelende, antibakteriell, betennelseshemmende, krampeløsende, beroligende, bløtgjørende, slimløsende,
hostedempende,
galledrivende,
avførende, styrkende, febernedsettende, smertestillende,
leveravgiftende, antikoagulerende, i tillegg til at den lindrer irriterte og betente
slimhinner, virker desinfiserende
på huden og balanserende på
blodsukkernivået. Urten har hormonvirkning. |
|
|
|
|
URTEN
KAN BRUKES VED FØLGENDE HELSEPLAGER / SYKDOMMER |
| Magesår,
sår på tolvfingertarmen, magekatarr, "energitomhet" i Milt og Mage,
hepatitt, hysteri, blodmangel, soppforgiftninger og andre forgiftninger, Addisons
sykdom (svikt
i binyrebarkens hormonproduksjon), sår hals,
hoste, munnsår, astma, kviser og byller. |
|
|
|
|
OMTALE AV KINESISK
LAKRISROT |
|
 |
Innledning
Arten
Glycyrrhiza uralensis er hovedkilden for kinesisk lakrisrot, selv
om også artene vanlig lakrisrot (Glycyrrhiza
glabra) og Glycyrrhiza inflata benyttes i drogen som på
kinesisk kalles gan cao. Glycyrrhiza uralensis er en art
med vid utbredelse i det nordlige og vestlige Kina.
Lakrisrot ble først nevnt i boka Shen Nong Ben Cao Ling og angitt
som en av de mest sentrale urtene i kinesisk urtemedisin. Urtebøker
fra alle dynastiene i Kina omtaler urten i rosende ordelag. Og som i
tidligere tider er kinesisk lakrisrot fremdeles en av de aller mest
brukte urtene i Kina.
|
Bruk av kinesisk
lakrisrot i kinesisk urtemedisin
Røttene og rhizomene er de delene som blir brukt.
Kinesisk lakrisrot styrker Milt, øker vitalenergien (qi eller
chi
på kinesisk), virker hostelindrende, løsner slim, fjerner ”hete”, virker
avgiftende, krampeløsende og smertestillende. Kinesisk lakrisrot er en
søt, styrkende droge som nesten bestandig brukes i blanding med andre
urter, og som forekommer i svært mange resepter og oppskrifter i den
kinesiske urtemedisinen. Dens aroma forbedrer smaken på legemidlene, og
urten sies å være nyttig for alle organer.
Urten forsinker og forlenger virkningen av sterkt oppkvikkende midler,
og brukes også som motgift ved forgiftninger av sopp eller giftige
medisinplanter. Kinesisk lakrisrot anvendes ellers ved svak Milt- og
Mage-energi, ved hoste, sår hals, astma, byller, opphovninger med
smerter, sår med giftig puss, stivhet og smerter i endetarmsregionen,
magesår, sår på tolvfingertarmen, hepatitt og hysteri. Utvortes blir
urten brukt til å behandle kviser, byller og sår hals.
En effektiv urt ved
magesår
Mange kinesiske studier har vist at kinesisk lakrisrot i form av
ekstrakt eller pulverisert rot er effektiv som behandling av sår i magen
eller tolvfingertarmen. Akutte eller nylig oppståtte sår responderer
bedre enn kroniske sår. Flavonoidene liquiritin, isoliquiritin,
liquiririgenin og isoliquiritigenin som finnes i roten regnes for å være
de stoffene som virker sårhelende. Kliniske rapporter viser en
suksessrate på 90 % ved behandling av sår i mage og tolvfingertarm med
kinesisk lakrisrot.
Virker på
hormonsystemet
En annen viktig ingrediens i lakrisrot er det skummende
triterpen-glykosidet glycyrrhizin, som er 50 ganger søtere enn sukker.
Det finnes i en mengde av 5-20 % av rotas vekt. Det stimulerer
utskillelsen av hormoner fra binyrebarken, og er blitt foreslått som et
mulig middel for å forlenge virkningen av kortison. Glycyrrhizin antas å
være relativt likt kortikosteroidene som frigjøres av binyrene. I Kina
er kinesisk lakrisrot blitt brukt i form av en injeksjon som behandling
av Addisons sykdom (svikt i binyrebarkens hormonproduksjon). Lakris har
vist østrogenlignende virkning hos forsøksdyr.
En betennelseshemmende
og krampeløsende urt
Glycyrrhizin og et annet viktig triterpen, glycyrrhentinsyre, har begge
betennelseshemmende virkning, noe som er antatt å være grunnen til
urtens virkning ved behandling av astma. Forskning har også bekreftet en
antirevmatisk virkning. I kontrollerte doser er roten brukt ved
kinesiske sykehus til å behandle høye natriumverdier og vannansamlinger
i kroppen. I høyere doser kan imidlertid lakris fremkalle opphopning av
natrium og væske.
Den hostedempende virkningen regnes å være et resultat av en
krampeløsende effekt på sentralnervesystemet. Ekstrakt av lakrisrot er
også brukt som et syrenøytraliserende middel, og denne virkningen er
bekreftet ved klinisk bruk. Lakrisrot kan virke krampeløsende på den
glatte muskulaturen i mage og tarmsystemet. Dessuten er en
antikoagulerende effekt angitt i kinesisk litteratur. Ekstrakter er vist
å ha en antibiotisk effekt på en rekke mikroorganismer. I Kina brukes
lakrisrot til avgifting etter inntak av giftig mat og medisin. Kombinert
med ginseng (Panax ginseng) brukes urten som et energitonikum. Ved underskudd av qi
øker den motstandskraft og vitalitet.
Leveravgiftende
virkning
Lakris er i det moderne Kina blitt brukt til behandling av kronisk viral
hepatitt med en suksessrate
på over 70 %. Medisinen blir da gitt over en periode på 2-3 måneder.
I tillegg til at en rekke symptomer blir bedret, har man også registrert
bedre leverfunksjon og reduksjon i størrelsen på leveren eller milten
når disse har vært forstørret. En antioksidativ virkning kan være
involvert i den leveravgiftende effekten av lakrisrot. Bivirkninger har
vært symptomer som ødemer, forhøyet blodtrykk og hodepine.
Også i India, hvor denne lakrisrotarten ikke er viltvoksende, blir den
ansett som en verdifull medisinplante. I gamle hinduskrifter omtales
urten som en slimholdig, avkjølende urt som er brukbar mot hoste og
heshet. Og som i andre deler av verden blir den på grunn av sin søte
smak også brukt som en smaksetter i en rekke matretter.
Dosering
1,5-9 g av roten per dag brukes i form av piller eller pulver,
omslag eller til vask. |
|
|
| Advarsler,
bivirkninger og kontraindikasjoner
Inntak
av store mengder lakrisrot over lang tid kan gi bivirkninger som ødemer,
høyt blodtrykk og hodepine. Det kan også gi hjerteplager og noen ganger
alvorlig blodtrykksøkning. Glycyrrhizin kan øke mengden ekstracellulærvæske
og plasmavolum, og forårsake opphopning av natrium og tap av kalium.
Derfor bør man bruke lakrisrot kun i moderate mengder og bare over kort
tid. Lakris bør unngås av personer som har hatt hjerteproblemer, høyt
blodtrykk, nyrebetennelse og overvekt. Den må unngås av gravide og
personer som bruker digoxin-baserte preparater.
Hormonvirkningen
av kinesisk lakrisrot kan forårsake impotens hos enkelte personer.
Urten
må brukes terapeutisk bare av kvalifiserte utøvere. |
|
|
|
| LITTERATUR |
|
Bown,
Deni: The Royal Horticultural Society New Encyclopedia of
Herbs & Their Uses. London, Dorling
Kindersley 2002. |
|
Chevallier,
Andrew: Politikens bog om lægeplanter.
København K,
Politikens Forlag
A/S 1998. |
|
Foster, Steven and Yue
Chongxi: Herbal Emissaries. Bringing Chinese Herbs to the West.
Rochester, Healing
Arts Press 1992. |
|
Reid, Daniel P.: Kinesisk
lægekunst. Lademann A/S 1989. |
|
|
|
|
VIKTIG: Det som er skrevet om urten og dens medisinske virkning ved
bestemte plager og sykdommer er kun ment som informasjon. Urtekilden tar ikke ansvar for
eventuelle skader som måtte oppstå om du velger å benytte denne urten
eller preparater hvor urten inngår.
|
|
©
Urtekilden |
|
Tekst
og bilder fra denne siden må ikke publiseres andre steder, verken
elektronisk eller på trykk, uten tillatelse fra Urtekilden. |
|
|
|
| |
| Denne siden
ble sist endret 28.11.2010 |
|
|
|
|
|