Urtekildens planteleksikon

Startside > Urtemedisin > Medisinplanter > BLODSTORKENEBB  

BLODSTORKENEBB
Geranium sanguineum
 
ANDRE NORSKE NAVN
Makrellblomst. Navnet sankthansblomst brukes oftest om skogstorkenebb (Geranium sylvaticum), men noen steder er også blodstorkenebb blitt kalt for sankthansblomst.
 
VITENSKAPELIG NAVN / SYNONYMER
Geranium sanguineum L. 
 
NAVN PÅ ANDRE SPRÅK
SVENSK:  Blodnäva / Purpurnäva / Jungfrunäva.
DANSK:  Blodrød storkenæb.
ISLANDSK:  Blóðgresi.
FINSK:  Verikurjenpolvi.
ENGELSK:  Bloody cranesbill / Bloody crane’s-bill / Bloody geranium.
TYSK:  Blutroter Storchschnabel / Blut-Storchschnabel.
FRANSK:  Géranium sanguin / Herbe à becquet.
 
FAMILIE
Storkenebbfamilien (Geraniaceae).
Foto ©: Rolv Hjelmstad
Flere bilder av blodstorkenebb
Tegninger av blodstorkenebb

BOTANISK BESKRIVELSE

Blodstorkenebb er en 15-50 cm høy, flerårig urt med tykk, knudrete jordstengel som innvendig har en rødlig farge. De gaffelgreinete stenglene kan være nedliggende eller oppstigende, de er oftest røde og har utstående hår. Bladene er karakteristiske, håndflikete med 5-7 smale avsnitt, og de er svært vakre.  De 3-4 cm brede blomstene sitter enkeltvis og har karminrosa eller purpurrøde kronblad. Den 3-4 cm lange, nebblignende frukten hos blodstorkenebb (og andre storkenebbarter) kan framvise en utspekulert frøspredningsmekanisme. Når frukten under modningen plutselig sprekker, slynges frøene ut som med en kastefjær, noen ganger en meter eller mer fra morplanten. Blodstorkenebb blomstrer i juni og juli, og om høsten får hele planten ofte en intens rødfarge. Gjennom sin voksemåte og de enkeltstående og intenst røde blomstene, kan ikke blodstorkenebb forveksles med noen av de andre norske storkenebbartene.

 
UTBREDELSE

Blodstorkenebb er en varmekrevende art som vokser i sørvendte og solrike skråninger på tørre, steinete steder i kratt og småskog, gjerne på kalkholdig mark. I Norge kan man finne planten langs kysten fra Oslofjorden til Tysnes i Hordaland, og på Østlandet nordover til Ringerike, Jevnaker og Hadeland. Totalutbredelsen til blodstorkenebb omfatter Mellom-, Sør- og Sørøst-Europa, samt tilgrensende deler av Asia. Blodstorkenebb er en vakker plante som ofte blir dyrket, og den kan forville seg fra hager.

 
DROGER / ANVENDTE PLANTEDELER

Både de overjordiske plantedelene og roten kan benyttes, og planten samles i blomstringstiden. Urten anvendes helst frisk, men kan også tørkes.

 
INNHOLDSSTOFFER
Bitterstoffet geranin, garvestoff, samt en eterisk olje. 
 
URTENS EGENSKAPER OG VIRKNING

Sammentrekkende, blodstillende, stoppende ved diaré.

 
URTEN KAN BRUKES VED FØLGENDE HELSEPLAGER / SYKDOMMER

Neseblod og andre blødninger, diaré, magekatarr, nyreplager, blod i urinen, gikt, byller, betente sår og veggelus.

 
OMTALE AV BLODSTORKENEBB

Betydningen av plantens vitenskapelige navn

Slektsnavnet Geranium kommer av det greske ordet geranos, som betyr trane. Det viser til at frøstanden er lang og spiss og ligner på nebbet til en trane. Artsnavnet sanguineum kommer av latinsk sanguis, som betyr blod, og viser til blomstenes og høstbladenes blodrøde farge. 

Blodstorkenebb som medisinplante

Innen folkemedisinen har blodstorkenebb blitt brukt mot neseblod, diaré, magekatarr, nyreplager, blod i urinen og gikt, samt utvortes som omslag på betente sår og byller. Den røde fargen på blomstene var i følge signaturlæren et tegn på at urten kunne være til hjelp mot blødninger som neseblod, men blodstorkenebb har i denne sammenhengen aldri hatt samme ry som den nære slektningen stankstorkenebb (Geranium robertianum). Urten har på lignende måte som stankstorkenebb en ubehagelig, stram lukt, og det er trolig grunnen til at blodstorkenebb ble brukt mot veggelus.

Blodstorkenebb som kalenderplante

Langs kysten i Sør-Norge var blodstorkenebb en velkjent plante som tidligere ble brukt som "kalenderplante". Den kjente etnobotanikeren Ove Arbo Høeg forteller i boka Planter og tradisjon at planten kunne varsle om hvordan makrellfisket ville bli. Når blodstorkenebben startet å blomstre, kom makrellen, og hvis plantene hadde mange blomster, ville det bli mye makrell. Var det godt høstmakrellfiske, blomstret blodstorkenebben om det var aldri så sent på året. Flere steder langs kysten ble planten derfor kalt makrellblomst.

 
Advarsler, bivirkninger og kontraindikasjoner 

Det er i tilgjengelig litteratur ikke funnet opplysninger om bivirkninger eller farer knyttet til bruk av blodstorkenebb. Vær imidlertid oppmerksom på at langvarige diaréer (særlig hos barn) kan føre til uttørking. Ved slike tilstander må man oppsøke lege og ikke stole på at en urt som blodstorkenebb er effektiv nok til å stanse diaréen. 

 

Flere bilder av blodstorkenebb
LITTERATUR
Feilberg, Jon: Blomster i Norge.  Oslo, H. Aschehoug & Co. (W. Nygaard) 1999.
Høeg, Ove Arbo: Planter og tradisjon.  Oslo, Bergen, Tromsø, Universitetsforlaget 1974.
Jonsson, Sune: Blomsterboken. Markens urter, lyng og trær.  Oslo, Teknologisk Forlag 1983.
Lindman, C. A. M.: Nordens Flora 6.  Oslo. Gyldendal Norsk Forlag 1977.
Ljungqvist, Kerstin: Nyttans växter.  Dals Rostock, Calluna Förlag 2006.
Mossberg, Bo & Lennart Stenberg: Gyldendals store nordiske flora.  Oslo. Gyldendal Norsk Forlag AS 2007.
Nielsen, Harald: Läkeväxter förr och nu.  Bokförlaget Forum AB 1978.

Pullaiah, T.: Encyclopedia of World Medicinal Plants. Vol I-V.  New Dehli (India), Regency Publications 2006.

Ryvarden, Leif (fagredaktrør): Norges planter 2.  Oslo. J.W. Cappelens Forlag AS 1993.
Schauer, Thomas & Claus Caspari: Cappelens flora.  Oslo, J. W. Cappelens Forlag AS 1982.
 

VIKTIG: Det som er skrevet om urten og dens medisinske virkning ved bestemte plager og sykdommer er kun ment som informasjon. Urtekilden tar ikke ansvar for eventuelle skader som måtte oppstå om du velger å benytte denne urten eller preparater hvor urten inngår.


© Urtekilden

Tekst og bilder fra denne siden må ikke publiseres andre steder, verken elektronisk eller på trykk, uten tillatelse fra Urtekilden.


Indeks norske navn
Indeks vitenskapelige navn
 
 
Denne siden ble sist endret 30.12.2018