Stankstorkenebb er en 15-40 cm høy, håret urt. Arten skiller seg fra andre storkenebbarter ved at den er klebrig og har en meget ubehagelig lukt. Den er vanligvis ettårig, men kan spire om høsten og således opptre som toårig. Stenglene er gaffeldelte, rødfarget, oppsvulmet ved bladfestene og har utstående hår. Bladene er også ofte noe rødfarget. De har et femkantet omriss og er oppdelt i 3-5 dypt innskårne hovedfliker der midtfliken er tydelig skaftet. Blomstene sitter helst parvis. De er rosa til røde med tre hvite striper på hvert kronblad. Kronbladene er langskaftete, runde i toppen og 8-14 mm lange. De 6 mm lange begerbladene er lansettformede, broddspisse og kjertelhårete. Støvknappene er brune, mens pollenet er oransjefarget. Den langstrakte frukten ser ut som et storkenebb og ved modning kløyver fruktknuten og nebbet seg nedenfra og oppover. Delfruktene er mørkebrune, nettmønstret med hårete ribber, mens frøene er glatte. Stankstorkenebb kan blomstre fra mai til september.

Stankstorkenebb har en utbredelse som strekker seg fra Europa til Kina og Japan, i Afrika sørover til Uganda, langs Atlanterhavskysten i Nord-Amerika og i tempererte områder av Sør-Amerika. I Norge er stankstorkenebb vanlig i lavlandet på Østlandet og i kyst- og fjordstrøk nordover til det sørlige Nordland, sjeldnere nord til Troms, og arten er ennå ikke funnet i Finnmark. Plantene finnes primært på berg og murer, i steinete løvskog, på bålplasser, jordhauger og rullesteinstrender. Stankstorkenebb vokser på frisk, næringsrik jord og tåler temmelig dyp skygge.

Geranii robertiani herba: Stankstorkenebb urt. Både de overjordiske skuddene og roten benyttes, og planten samles i blomstringstiden. Urten anvendes helst frisk, men den kan også tørkes for bruk i avkok, uttrekk, flytende ekstrakter, pulver, tabletter og tinkturer.

Tørket urt inneholder et bitterstoff, opptil 30 % garvestoffer (geraniin, isogeraniin, beta-penta-O-galloylglukose), eterisk olje med ubehagelig lukt (som inneholder geraniol, germacren D, limonen, linalool og terpeniol) og flavonoider (inklusive rutin, quercetin-3-O-rhamnogalactosid, kaempferol-3-O-rhamnoglukosid og hyperosid). I roten finnes det dessuten slim og stivelse.

Bitter, astringerende (sammentrekkende), stoppende, blodstillende, sårhelende, betennelseshemmende, svakt urindrivende, antibakteriell, antiviral, beroligende, blodtrykksenkende, blodfortynnende og mildt hypoglykemisk (blodsukkersenkende).

Brukes innvortes ved diaré, magesår, magetarmkatarr, irritabel tarm syndrom, gulsott, galleblærebetennelse, nyreplager, blæreplager, urinveisinfeksjoner, nyrestein, livmorbetennelse, kraftige menstruasjonsblødninger, blødninger i lungene, nervesmerter, gikt, revmatisme, ødemer (opphopning av væske) og diabetes.

Utvortes som kompresser eller liniment ved hudutslett, eksem, rosen, herpes, helvetesild, blødninger, neseblødning, urene og saktehelende sår, revmatiske leddsmerter og smertefulle bryst. Som gurglevann ved betennelser i munnens slimhinner (stomatitt), tannkjøttbetennelse (gingivitt), tannpine, halsbetennelser og betente mandler. Som varmt omslag av kokte blad ved blæreplager. En fortynnet te kan brukes som til øyenvask ved tørre øyne, øyeirritasjon og øyenbetennelser (konjunktivitt).

Stankstorkenebb har vært brukt som medisinplante i århundrer. Det var som et astringerende (sammentrekkende) middel at urten hadde størst anvendelse i tidligere tider, og den ble brukt på både folk og dyr. Knust frisk urt eller avkok av urten ble brukt utvortes som omslag eller kompress på sår, hudirritasjoner, langvarige utslett (særlig når andre helbredelsesmetoder ikke var effektive), skrammer, blødninger og såre kvinnebryst. Et varmt omslag av kokte blad ble sagt å være godt for blæreplager.

Innvortes ble det brukt en ekstrakt eller et avkok av urten mot blødninger og blodsykdommer, og bakgrunnen for disse anvendelsene var kanskje knyttet til plantens røde farge. Lokalnavnet "raudegras" viser til anvendelse mot "rauda", som er en lokal betegnelse for blod i urinen hos kyr. Det advares nå mot denne tidligere bruken av urten mot blod i urinen, da dette er et symptom som man må ha hjelp av medisinsk sakkyndige for å finne årsaken til. Både i Sverige og Norge har stankstorkenebb vært brukt som middel mot veggdyr, antageligvis på grunn av den ubehagelige lukten.

Ved de fleste av de folkemedisinske anvendelsesområdene er ikke effekten av urten vitenskapelig bekreftet, men det synes klart at stankstorkenebb og beslektede storkenebbarter har blodstillende, urindrivende og til en viss grad antiseptisk virkning.

Medisinsk bruk av urten i våre dager

Stankstorkenebb brukes lite i dagens urtemedisin, men kan anvendes som en sammentrekkende og sårhelende urt på samme måte som skogstorkenebb (Geranium sylvaticum) og den amerikanske arten flekkstorkenebb (Geranium maculatum). Dette skyldes at urten har et høyt innhold av garvestoffer.

Utvortes anvendelse

Et nøye filtrert avkok av stankstorkenebb (40 g frisk urt per liter vann) kan brukes utvortes til behandling av konjunktivitt og irriterte eller trette øyne. Som gurglevann kan et avkok av urten brukes ved betennelser i munnens slimhinner (stomatitt), blødende og betent tannkjøtt (gingivitt), halsbetennelse, betente mandler og tannpine. Kompresser med et slikt uttrekk kan videre brukes på herpessår, helvetesild, rosen (akutt betennelse i huden, særlig på ansiktet og bena, fremkalt særlig av gruppe A streptokokker), saktehelende sår, revmatiske leddsmerter og smertefulle bryst. Ved alle typer utslett og hudurenheter, også væskende eksem, kan bad i en te av stankstorkenebb, eventuelt blandet med åkersnelle / kjerringrokk (Equisetum arvense), gi gode resultater. Garvestoffene i urten bidrar til å danne et beskyttende lag på hud og slimhinner, samtidig som de har en sammentrekkende effekt på de tynneste blodårene. Dermed reduseres væsketapet fra huden.

Innvortes bruk av stankstorkenebb

Innvortes kan urten brukes som urtete ved diaré og magetarmkatarr, funksjonssvekkelse i lever og galleblære, gulsott, betennelsestilstander i galleblære, galleganger, nyrer og blære, ved steiner i urinveiene, ødemer (opphopning av væske), blødninger i lungene, gikt og revmatisme. Når den brukes innvortes, virker urten sammentrekkende, vanndrivende og blodfortynnende. Det er også vist at stankstorkenebb kan ha en mildt blodsukkersenkende virkning, og urten kan dermed være til nytte ved diabetes.

Anvendelse og dosering

Man bruker hele planten med rot, og helst helt friske planter, da de er mer virksomme enn tørket urt. Urten kan samles fra tidlig på våren til utpå høstparten. På de tidene av året man ikke finner frisk urt, kan man benytte seg av tørket plantemateriale.

Urtete av stankstorkenebb lages som uttrekk av 1 teskje tørket og finskåret urt til 2 dl kokende vann. Dette får trekke noen minutter før urten siles fra og teen drikkes. Drikk 2-3 kopper av uttrekket daglig, helst mellom måltidene. Det sies at man kan gni friske blad på kroppen for å skremme bort insekter, hvis man da står ut med den heller ubehagelige lukten av planten.

Advarsler, bivirkninger og kontraindikasjoner

Det er ikke registrert noen bivirkninger eller farer knyttet til forskriftsmessig bruk av stankstorkenebb i anbefalte doser. Vær oppmerksom på at langvarige diaréer (særlig hos barn) kan føre til uttørking. Ved slike tilstander må man oppsøke lege og ikke stole på at urter som stankstorkenebb er effektive nok til å stanse diaréen.

VIKTIG: Det som er skrevet om urten og dens medisinske virkning ved bestemte plager og sykdommer er kun ment som informasjon. Urtekilden tar ikke ansvar for eventuelle skader som måtte oppstå om du velger å benytte denne urten eller preparater hvor urten inngår.

© Urtekilden

Tekst og bilder fra denne siden må ikke publiseres andre steder, verken elektronisk eller på trykk, uten tillatelse fra Urtekilden.