Urtekildens planteleksikon

Startside > Urtemedisin > Medisinplanter > KINESISK SØTEROT  

KINESISK SØTEROT
Gentiana scabra
 
ANDRE NORSKE NAVN
Jeg har ikke funnet noe offisielt norsk navn på denne kinesiske medisinplanten, og velger å bruke en oversettelse av det engelske navnet. Man kunne også brukt et norsk navn som tilsvarer det svenske klasegentian, noe som i tilfelle ville blitt KLASESØTE. 
 
VITENSKAPELIG NAVN / SYNONYMER
Gentiana scabra Bunge.

I kinesisk urtemedisin brukes også andre Gentiana-arter til drogen Long dan cao, nemlig Gentiana manschurica Kitag., Gentiana triflora Pall. og Gentiana regescens Franch.

 
NAVN PÅ ANDRE SPRÅK
SVENSK:  Klasegentian.
DANSK:  Skarp Ensian.
ENGELSK:  Chinese gentian root, Japanese gentian, Ryntem root, Scabrous gentian.
KINESISK:  Long dan cao.
 
FAMILIE
Søterotfamilien (Gentianaceae).
Foto ©: Rolv Hjelmstad
Flere bilder av kinesisk søterot

BOTANISK BESKRIVELSE
Kinesisk søterot er en flerårig urt som blir inntil 30 cm høy. Bladene sitter parvis på stengelen. Blomstene er klokkeformede og dypt blå, ofte med noen flekker. De sitter i endestilte klaser og parvis ved bladfestene. 
 
UTBREDELSE

Urten er hjemmehørende i nordlige Asia og Japan. I Kina vokser planten i fjelldaler i de midtre og vestlige delene av landet. 

 
DROGER / ANVENDTE PLANTEDELER
Gentianae scabrae radix (= Gentianae longdancao radix): Røttene av kinesisk søterot. Også røtter av andre Gentiana-arter benyttes til denne drogen (se under VITENSKAPELIG NAVN / SYNONYMER). Røttene samles om våren eller høsten, tørkes i solen, kuttes i biter og brukes ubehandlet. Røtter av god kvalitet er lange, tykke og gule eller gulbrune av farge.

Gentiana-arter er i følge Urtelisten fra Statens legemiddelverk klassifisert som ikke legemiddel, og dette gjelder således også kinesisk søterot.

 
INNHOLDSSTOFFER

Røttene av kinesisk søterot inneholder bl.a. bitterstoffene amarogentin, gentiopikrin og gentianin, og trisakkaridet gentianose. 

 
URTENS EGENSKAPER OG VIRKNING
I følge tradisjonell kinesisk medisin er kinesisk søterot en svært bitter og svært kald urt som påvirker meridianene Lever, Galleblære og Mage. Den er effektiv til å fjerne ”fuktig hete”, særlig i tilknytning til Lever- og Galleblære-meridianene. Virker avkjølende, febersenkende, betennelseshemmende, appetittstimulerende, fordøyelsesstyrkende, galledrivende, antibakteriell, krampeløsende og antirevmatisk. Urten øker blodsukkerverdiene og forsterker den beroligende og smertestillende virkningen til andre urter.
 
URTEN KAN BRUKES VED FØLGENDE HELSEPLAGER / SYKDOMMER

Brukes ved ”fuktig hete” i Lever- og Galleblære-meridianen og ved ”Lever ild” og ”Lever vind”. Symptomene kan være diaré som skyldes overskudd av hete, varm og sår hals, svimmelhet, døvhet og tinnitus som skyldes ”fuktig hete”, hepatitt, gulsott, galleblærebetennelser, gallestein, akutte urinveisinfeksjoner, blærekatarr, utflod med kløe, betennelser og smerter i testikler og vagina, andre fuktige og hete tilstander knyttet til genitaliene og de omkringliggende områdene, hodepine, oppsvulmede, blodskutte øyne, konjunktivitt, bitter smak i munnen, herpes zoster, høyt blodtrykk, kramper, svimmelhet, feber, eksem, verkebyller som skyldes forgiftet lever, dyspepsi, anoreksi, bulimi, diabetes, revmatiske smerter, smerter i siden, smerter og sår som beveger seg på Lever-meridianen. 

 
OMTALE AV KINESISK SØTEROT

Fjerner ”fuktig hete” fra Lever- og Galleblære-meridianene

Søte-arter har vært brukt som bitre styrkemidler i tusenvis av år, både i østlige og vestlige medisinske tradisjoner. Kinesiske urtebøker bruker navnet lung dan (drakens galle) i tiknytning til 57 arter av bitre urter i søterotfamilien, men Gentiana scabra synes å være den arten som er mest brukt i kinesisk urtemedisin.

Kinesisk søterot er den viktigste urten i et kombinasjonspreparat som på kinesisk kalles Gentiana. Det brukes primært til avgifting og for å fjerne ”fuktig hete”. Som sådan er det brukbart til behandling av hepatitt, gulsott og galleblærebetennelse, i tillegg til ved urinveisinfeksjoner som blærekatarr, øyeplager knyttet til disharmoni i leveren (slik som konjunktivitt).

Andre anvendelsesområder er til behandling av betennelsessmerter og opphovninger i testiklene, utflod med kløe, eller andre fuktige og hete tilstander knyttet til genitaliene og de omkringliggende områdene. Kombinert med andre kinesiske urter kan kinesisk søterot brukes ved høyt blodtrykk med svimmelhet, døvhet eller tinnitus som skyldes ”fuktig hete”. Videre ved en rekke symptomer på ”fuktig hete” som feber, kramper, hodepine, smerter i brystet, herpes zoster og bitter smak i munnen.

Virkning på fordøyelsen

Arter i søterotfamilien inneholder amarogentin, kanskje det bitreste av alle kjente stoffer. Denne ekstreme bitterheten sørger for å stimulere smaksløkene, noe som fører til økt produksjon av spytt og fordøyelsesvæsker. På samme måte som man i Vesten bruker roten av gulsøte (Gentiana lutea) og søterot (Gentiana purpurea) som middel ved dårlig fordøyelse og liten appetitt, anvender man i Kina oftest kinesisk søterot (Gentiana scabra). Urten stimulerer alle de vitale fordøyelsesorganene og øker sirkulasjonen i bukregionen. Små doser av drogen Radix Gentianae Longdancao (long dan cao) en halvtime før måltidene øker sekresjonen av fordøyelsesvæsker og fremmer fordøyelsen. Tas midlet etter et måltid, nedsettes produksjonen av magesyre og fordøyelsen hemmes. Kinesisk søterot er en pålitelig hjelper ved mange kroniske fordøyelsessykdommer, siden den også øker kroppens evne til å ta opp næringsstoffer fra maten. Noen studier antyder at søterot kan være nyttig når man prøver å få kontroll med spiseforstyrrelser som anoreksi og bulimi. Kinesisk søterot hjelper til å beskytte mot diabetes ved å roe ned en overaktiv milt- og bukspyttkjertel-energi, og beskytter mot at milde tilfeller av diabetes skal bli verre. 

I dyreforsøk ble det vist at stoffet gentiopikrin økte sekresjonen av fordøyelsesvæsker hos hunder når det ble gitt direkte i magen, men ikke når det ble gitt under tungen eller intravenøst, noe som viste at virkningen er direkte. Hos kaniner reduserte urten tiden som maten trengte på å gå gjennom fordøyelsessystemet . Rotter som ble gitt denne urten viste ingen forskjell fra kontrollgruppen med hensyn til appetitt og vektøkning.

Urtens antibiotiske virkning

Et uttrekk av roten har vist en hemmende virkning in vitro på mange vanlige patogene bakterier. Stoffet gentiopikrin er sterkt giftig for malariaparasitter. Urten er i Kina også blitt brukt til behandling av hjernebetennelse. I en studie refereres det til 23 pasienter med encefalitt B (hjernebetennelse) som ble behandlet med midlet Radix Gentianae Longdancao i tillegg til normal vestlig medisinering. Av disse hadde 15 normal temperatur etter tre dager, og bare én hadde ettervirkninger.

Anvendelse og dosering

Urter i søterotfamilien inntas primært som tinktur (et alkoholuttrekk), eventuelt kan man lage en te av å koke tørket og opphakket rot. Normal dosering er noen dråper tinktur i litt vann, eller en te laget av to spiseskjeer tørket rot 3-5 ganger daglig. Den bitre smaken gjør at det er liten mulighet for å overdosere denne urten.

 

Advarsler, bivirkninger og kontraindikasjoner

I kinesisk urtemedisin presiseres det at denne urten skal ikke brukes av de som har diaré som skyldes underskudd av qi i Milt eller Mage, eller av personer som ikke har ekte ”fuktig-hete” symptomer. Kinesisk søterot må ikke brukes sammen med urten Rehmannia glutinosa. Man må videre unngå å innta kinesisk søterot (og andre søterotarter) hvis man har for mye magesyre, halsbrann eller sår i fordøyelsessystemet. Det er liten fare for bivirkninger ved inntak av urten i anbefalte doser. Ingen interaksjoner med medisiner er kjent, og det er heller ingen restriksjoner på bruk av urten under graviditet og amming.

 
LITTERATUR
Bensky, Dan & Andrew Gamble: Chinese Herbal Medicine. Materia Medica.  Seattle, Washington, Eastland Press Inc. 1993.
Bown, Deni: The Royal Horticultural Society New Encyclopedia of Herbs & Their Uses. London, Dorling Kindersley 2002.
Molony, David: The American Association of Oriental Medicine's Complete Guide to Chinese Herbal Medicine.  New York, Berkley Books 1998.
Reid, Daniel P.: Kinesisk lægekunst.  Lademann A/S 1989.
Reid, Daniel: A Handbook of Chinese Healing Herbs.  Boston, Shambhala 1995.
Tierra, Michael: The Way of Chinese Herbs.  New York, Pocket Books 1998.
Tierra, Michael & Lesley Tierra: Chinese Traditional Herbal Medicine. Vol. 2. Materia Medica and Herbal Resource.  Twin Lakes, Lotus Press 1998.
 

VIKTIG: Det som er skrevet om urten og dens medisinske virkning ved bestemte plager og sykdommer er kun ment som informasjon. Urtekilden tar ikke ansvar for eventuelle skader som måtte oppstå om du velger å benytte denne urten eller preparater hvor urten inngår.


© Urtekilden

Tekst og bilder fra denne siden må ikke publiseres andre steder, verken elektronisk eller på trykk, uten tillatelse fra Urtekilden.

Indeks norske navn
Indeks vitenskapelige navn
 
 
Denne siden ble sist endret 28.12.2010