Planteslekta Garcinia inneholder omkring 200 arter av saktevoksende trær og busker som er hjemmehørende i den gamle verdens tropiske områder, særlig Asia, Polynesia og Sør-Afrika. Garcinia cambogia er en av omkring 30 Garcinia-arter som er funnet i India.

Tradisjonell anvendelse av garcinia

Frukten av garcinia har lenge vært brukt som krydder i India, særlig langs vestkysten og av den muslimske befolkningen i Laos, Malaysia, Thailand og Myanmar (tidligere Burma). Selv om fruktene er spiselige, blir de generelt betraktet som for sure til å kunne spises rå. En ekstrakt av den tørkede frukten blir tradisjonelt inntatt etter retter med lam for å bedre fordøyelsen. På Sri Lanka blir fruktene høstet rett før de er modne, skåret i biter, soltørket og lagret for seinere bruk. I folketradisjonen i India har det tørkede fruktskallet blitt kokt og anvendt mot revmatisme og mageplager. Det aktiverer fordøyelsen og har blitt brukt som et kraftig avføringsmiddel ved behandling av innvollsorm og parasitter. Garcinia er dessuten vist å kunne ha en beskyttende virkning mot magesår.

Kilde til stoffet HCA, som påvirker fettsyresyntesen

I 1965 identifiserte indiske forskere en ny forbindelse, hydroksysitronsyre (hydroxycitricacid, forkortet HCA) som hovedsyren i frukten til Garcinia cambogia. Tidligere hadde de organiske syrene i frukten blitt identifisert som tartarsyre og sitronsyre. I tørket fruktskall finnes HCA i konsentrasjoner opp til 30 %. Studier tidlig på 1970-tallet viste at HCA hemmet fettsyresyntesen hos rotter. Videre studier avslørte at HCA senket hastigheten til lipogenesen når det ble gitt intravenøst eller i bukhinnen. Gitt gjennom munnen, reduserte det fettsyre- og kolesterolsyntesen bare når det ble inntatt før måltidene. Dette ledet til antagelsen at hvis HCA kunne hemme lipogenesen, men ikke virke på den normale energiproduksjonen i menneskecellenes mitokondrier, kunne det være av verdi for bestemte lipid-forstyrrelser og virke mot overvekt. Inntil tidlig på 1990-tallet ble det publisert en rekke studier omkring virkningsmekanismen til HCA når det gjaldt fettproduksjonen og metabolismen hos rotter. Studiene viste at stoffet reduserte fettsyresyntesen i leveren og fettvevet, og ga signifikant reduksjon i matinntaket og minsket kroppsvekt hos laboratorierotter.

Man har dessuten funnet at garcinia kan heve nivåene av enkelte kjemiske stoffer i hjernen, slik som serotonin, som er en nøkkelregulator ved appetittkontroll. Urten vil således også kunne virke dempende på appetitten. Til forskjell fra andre slankemidler, stimulerer ikke garcinia sentralnervesystemet til å forbrenne flere kalorier.

HCA som vektreduserende middel

Erfaringene med bruk av HCA som vektreduserende middel hos mennesker er blandede. I en studie fra 1996 av 60 overvektige menn og kvinner som tok tilskudd i åtte uker, syntes det som om HCA hjalp dem til å tape vekt, sammenlignet med en kontrollgruppe som fikk narremedisin. Men i en etterfølgende studie fra 1998, publisert i Journal of the American Medical Association (JAMA) hvor 135 overvektige voksne tok garcinia i 12 uker, kunne man ikke vise til noen målbar vektreduksjon. (Deltagerne i forsøket inntok en fiberrik og kalorifattig diett, og noen forskere tror at fibrene interfererte med opptaket av det terapeutiske stoffet HCA). For å gjøre forvirringen enda større, viste en studie fra 2000 at kosttilskuddet syntes å hjelpe kvinner å tape vekt, selv om det ikke dempet appetitten.

Det er ikke kjent noen interaksjoner mellom garcinia og mat eller medisiner. Mer forskning trengs for å kunne fastslå om et kosthold med mye fiber, eller andre ernæringsmessige faktorer, kan påvirke effektiviteten til HCA. Det er viktig å huske at det nok ikke finnes noen "magisk pille" for vekttap. Ved bruk som slankemiddel blir garcinia ofte kombinert med andre urter og mineralet krom. Vanlig dosering er inntak av 500 mg HCA tre ganger daglig. Dette inntas ½ til 1 time før hvert måltid sammen med mye vann. 

Garcinia har vært brukt kontinuerlig og trygt som mat i århundrer, og man kjenner ikke til akutte eller kroniske forgiftninger av urten. Kosttilskudd som inneholder HCA er ikke kjent å forårsake bivirkninger. Diabetespasienter må utvise stor forsiktighet ved bruk av garcinia, da urten påvirker blodsukkeret. Som med mange andre kosttilskudd, er ikke garcinia grundig testet opp mot gravide kvinner. Hvis du er gravid eller planlegger å bli det, eller er ammende, bør du derfor unngå kosttilskudd med garcinia. Innen ayurvedisk medisin sier man at garcinia ikke må brukes ved høy Vata-tilstand.

VIKTIG: Det som er skrevet om urten og dens medisinske virkning ved bestemte plager og sykdommer er kun ment som informasjon. Urtekilden tar ikke ansvar for eventuelle skader som måtte oppstå om du velger å benytte denne urten eller preparater hvor urten inngår.

© Urtekilden

Tekst og bilder fra denne siden må ikke publiseres andre steder, verken elektronisk eller på trykk, uten tillatelse fra Urtekilden.