Urtekildens planteleksikon

Startside > Urtemedisin > Medisinplanter > GARCINIA   

GARCINIA
Garcinia cambogia
 
ANDRE NORSKE NAVN
Malabartamarind (dette navnet er misvisende da frukten ikke må forveksles med ekte tamarind (Tamarindus indica), som tilhører ertefamilien). 
 
VITENSKAPELIG NAVN / SYNONYMER
Garcinia cambogia (Gaertn.) Desr.
Garcinia gummi-guta (L.) N. Robson
 
NAVN PÅ ANDRE SPRÅK
DANSK:  Gummiguttræ.
ENGELSK:  Garcinia, Malabar tamarind, Brindleberry, Brindall berry, Hila.
SPANSK:  Tamarindo malabar.
 
FAMILIE
Perikumfamilien  (Hypericaceae).
 

BOTANISK BESKRIVELSE
Garcinia er et lavt til middels høyt tre med rund krone og skinnende, mørkt grønne blad. De ovale, kjøttfulle fruktene er på størrelse med en appelsin, har tynt skall og dype furer, og bli gule eller røde når de er modne.
 
UTBREDELSE
Hjemmehørende i India. Dyrkes også i andre land i Sørøst-Asia.
 
DROGER / ANVENDTE PLANTEDELER
Fruktskallet brukes både som krydder og medisin.

Garciniafrukt er i følge Urtelisten fra Statens legemiddelverk klassifisert som ikke legemiddel og kan omsettes fritt. Andre deler av planten er klassifisert som reseptpliktig legemiddel.

 
INNHOLDSSTOFFER
Det er innholdet av hydroksysitronsyre (hydroxycitric acid, forkortet HCA) som regnes som det aktive stoffet ved bruk av garcinia som vektreduserende middel. Dessuten finnes mindre mengder sitronsyre.
 
URTENS EGENSKAPER OG VIRKNING
Vektreduserende, brukes i slankemidler. Stoffet HCA i garcinia angis å kunne hemme lipogenesen, dempe produksjonen av kolesterol og fettsyrer, øke produksjonen av glykogen i leveren, dempe appetitten, og øke kroppens produksjon av varme. Virker beskyttende mot magesår.
 
URTEN KAN BRUKES VED FØLGENDE HELSEPLAGER / SYKDOMMER
Overvekt, høyt kolesterol, revmatisme, mageplager, innvollsorm og parasitter.
 
OMTALE AV GARCINIA

Innledning

Planteslekta Garcinia inneholder omkring 200 arter av saktevoksende trær og busker som er hjemmehørende i den gamle verdens tropiske områder, særlig Asia, Polynesia og Sør-Afrika. Garcinia cambogia er en av omkring 30 Garcinia-arter som er funnet i India.

Tradisjonell anvendelse av garcinia

Frukten av garcinia har lenge vært brukt som krydder i India, særlig langs vestkysten og av den muslimske befolkningen i Laos, Malaysia, Thailand og Myanmar (tidligere Burma). Selv om fruktene er spiselige, blir de generelt betraktet som for sure til å kunne spises rå. En ekstrakt av den tørkede frukten blir tradisjonelt inntatt etter retter med lam for å bedre fordøyelsen. På Sri Lanka blir fruktene høstet rett før de er modne, skåret i biter, soltørket og lagret for seinere bruk. I folketradisjonen i India har det tørkede fruktskallet blitt kokt og anvendt mot revmatisme og mageplager. Det aktiverer fordøyelsen og har blitt brukt som et kraftig avføringsmiddel ved behandling av innvollsorm og parasitter. Garcinia er dessuten vist å kunne ha en beskyttende virkning mot magesår.

Kilde til stoffet HCA, som påvirker fettsyresyntesen

I 1965 identifiserte indiske forskere en ny forbindelse, hydroksysitronsyre (hydroxycitricacid, forkortet HCA) som hovedsyren i frukten til Garcinia cambogia. Tidligere hadde de organiske syrene i frukten blitt identifisert som tartarsyre og sitronsyre. I tørket fruktskall finnes HCA i konsentrasjoner opp til 30 %. Studier tidlig på 1970-tallet viste at HCA hemmet fettsyresyntesen hos rotter. Videre studier avslørte at HCA senket hastigheten til lipogenesen når det ble gitt intravenøst eller i bukhinnen. Gitt gjennom munnen, reduserte det fettsyre- og kolesterolsyntesen bare når det ble inntatt før måltidene. Dette ledet til antagelsen at hvis HCA kunne hemme lipogenesen, men ikke virke på den normale energiproduksjonen i menneskecellenes mitokondrier, kunne det være av verdi for bestemte lipid-forstyrrelser og virke mot overvekt. Inntil tidlig på 1990-tallet ble det publisert en rekke studier omkring virkningsmekanismen til HCA når det gjaldt fettproduksjonen og metabolismen hos rotter. Studiene viste at stoffet reduserte fettsyresyntesen i leveren og fettvevet, og ga signifikant reduksjon i matinntaket og minsket kroppsvekt hos laboratorierotter.

Man har dessuten funnet at garcinia kan heve nivåene av enkelte kjemiske stoffer i hjernen, slik som serotonin, som er en nøkkelregulator ved appetittkontroll. Urten vil således også kunne virke dempende på appetitten. Til forskjell fra andre slankemidler, stimulerer ikke garcinia sentralnervesystemet til å forbrenne flere kalorier.

HCA som vektreduserende middel

Erfaringene med bruk av HCA som vektreduserende middel hos mennesker er blandete. I en studie fra 1996 av 60 overvektige menn og kvinner som tok tilskudd i åtte uker, syntes det som om HCA hjalp dem til å tape vekt, sammenlignet med en kontrollgruppe som fikk narremedisin. Men i en etterfølgende studie fra 1998, publisert i Journal of the American Medical Association (JAMA) hvor 135 overvektige voksne tok garcinia i 12 uker, kunne man ikke vise til noen målbar vektreduksjon. (Deltagerne i forsøket inntok en fiberrik og kalorifattig diett, og noen forskere tror at fibrene interfererte med opptaket av det terapeutiske stoffet HCA). For å gjøre forvirringen enda større, viste en studie fra 2000 at kosttilskuddet syntes å hjelpe kvinner å tape vekt, selv om det ikke dempet appetitten.

Det er ikke kjent noen interaksjoner mellom garcinia og mat eller medisiner. Mer forskning trengs for å kunne fastslå om et kosthold med mye fiber, eller andre ernæringsmessige faktorer, kan påvirke effektiviteten til HCA. Det er viktig å huske at det nok ikke finnes noen "magisk pille" for vekttap. Ved bruk som slankemiddel blir garcinia ofte kombinert med andre urter og mineralet krom. Vanlig dosering er inntak av 500 mg HCA tre ganger daglig. Dette inntas ½ til 1 time før hvert måltid sammen med mye vann. 

 
Advarsler, bivirkninger og kontraindikasjoner 

Garcinia har vært brukt kontinuerlig og trygt som mat i århundrer, og man kjenner ikke til akutte eller kroniske forgiftninger av urten. Kosttilskudd som inneholder HCA er ikke kjent å forårsake bivirkninger. Diabetespasienter må utvise stor forsiktighet ved bruk av garcinia, da urten påvirker blodsukkeret. Personer med Alzheimers sykdom og andre demens-syndrom, bør unngå garcinia på grunn av muligheten for produksjon av acetylkolin i hjernen. Som med mange andre kosttilskudd, er ikke garcinia grundig testet opp mot gravide kvinner. Hvis du er gravid eller planlegger å bli det, eller er ammende, bør du derfor unngå kosttilskudd med garcinia. Innen ayurvedisk medisin sier man at garcinia ikke må brukes ved høy Vata-tilstand.

 
LITTERATUR
Duke, James A.: Handbook of Medicinal Herbs. Boca Raton, Florida, CRC Press 2002.
Frawley, David & Vasant Lad: The Yoga of Herbs.  Twin Lakes, Wisconsin, Lotus Press 2001.
Foster, Steven: 101 medicinal herbs.  Loveland, Interweave Press 1998.
Foster, Steven & Varro E. Tyler: Tyler's Honest Herbal. A Sensible Guide to the Use of Herbs and Related Remedies. Fourth edition. New York & London, The Haworth Herbal Press 1999.
Murray, Michael and Joseph Pizzorno: Encyclopedia of Natural Medicine. Revised 2.nd edition. London, Little, Brown and Company 1998.
Pinn, Graham: Herbal Medicine. A Practical Guide for Medical Practitioners. Blackwell Publishing 2003.
Williamson, Elisabeth M.: Potter's Herbal Cyclopaedia. Essex, Saffron Walden 2003.
 

VIKTIG: Det som er skrevet om urten og dens medisinske virkning ved bestemte plager og sykdommer er kun ment som informasjon. Urtekilden tar ikke ansvar for eventuelle skader som måtte oppstå om du velger å benytte denne urten eller preparater hvor urten inngår.


© Urtekilden

Tekst og bilder fra denne siden må ikke publiseres andre steder, verken elektronisk eller på trykk, uten tillatelse fra Urtekilden.

Indeks norske navn
Indeks vitenskapelige navn
 
 
Denne siden ble sist endret 25.01.2013