Urtekildens planteleksikon

Startside > Urtemedisin > Medisinplanter > REISHI   

REISHI
Ganoderma lucidum
 
ANDRE NORSKE NAVN
Lakk-kjuke, Lakkjuke.
 
VITENSKAPELIG NAVN / SYNONYMER
Ganoderma lucidum (W. Curt.: Fr.) Karst.
Polyporus lucidus
Polyporus polychromus
Boletus lucidus Fr.
Ganoderma polychromum
Ganoderma sessile
 
NAVN PÅ ANDRE SPRÅK
SVENSK:  Reishi.
DANSK:  Skinnende Lakporesvamp.
ENGELSK:  Reishi, Lacquered bracket fungus, Red lingzhi, Herb of spiritual potency, Miraculous chih.
SPANSK:  Pipa.
JAPANSK:  Reishi, Mannentake.
KINESISK:  Ling Zhi, Ling Chih, Ling Qi, Chi Zhi.
 
FAMILIE
Ganodermataceae (Polyporaceae).
Bildet viser et tørket eksemplar av reishi dyrket i Malaysia
Foto ©: Rolv Hjelmstad
Flere bilder av reishi

BOTANISK BESKRIVELSE
Reishi er en treboende sopp (kjuke) der fruktlegemet kan bli opp til 30 cm i diameter. Hattens og stilkens lakkaktige skorpe er svært karakteristisk. Fargen kan variere fra dyprød, via oransje og brunt, til nesten svart. Soppen er ofte litt lysere langs kanten, og har her ofte små furer. Hattens tykkelse varierer fra 0,2 til 3 cm. Porelaget varierer i farge, fra nesten hvitt på unge eksemplarer, via gulbrunt til mørkebrunt på eldre. Fruktlegemene utvikler seg om høsten, men overlever ikke vinteren. I naturen vokser soppen på levende trær eller stubber. I Norge er arten først og fremst funnet på eik og or, men kan også finnes på gran, furu og bjørk.
 
UTBREDELSE
Reishi vokser på stubber eller røtter av løvtrær på de fleste kontinenter, også Europa. I Norge kan man finne reishi langs kysten nordover til Trondheim. Reishi dyrkes kommersielt i store veksthusaktige anlegg, hovedsaklig i Malaysia, Kina, Japan og USA.
 
DROGER / ANVENDTE PLANTEDELER
Fruktlegemet av denne soppen brukes som mat og medisin. I tillegg til som frisk eller tørket sopp, kan reishi foreligge i form av kapsler, flytende og ofte standardiserte ekstrakter, tabletter, te (som teposer eller som granulat) og tinkturer.

Reishi regnes som mat og er derfor ikke med i Urtelisten fra Statens legemiddelverk.

 
INNHOLDSSTOFFER
De aktive innholdsstoffene finnes hovedsaklig i disse stoffgruppene: Triterpener, polysakkarider og peptidoglykaner. Triterpenene er primært av lanostan-typen, slik som ganodersyrene A-Z, med ganoderalene A og C, ganoderiolene A og B, epoxyganoderiolene A-C, ganolucidinsyrene A-E, lucidonene A-C, lucidensyrene A-M og andre. Polysakkaridene er hovedsaklig glukaner og arabino-oksyglukaner. Peptidoglykanene er kjent som ganoderanene A-C. Ellers inneholder reishi bl.a. kumarin, harpiks og små mengder germanium.
 
URTENS EGENSKAPER OG VIRKNING
Bedrer blodomløpet, reduserer hjertetrykket, blodtrykksregulerende, beroligende, smertestillende, antiallergen, tumorhemmende, immunstyrkende, betennelseshemmende, virushemmende, bakteriehemmende, sopphemmende, blodsukkerregulerende, kolesterolsenkende, nyrestyrkende, leverstyrkende, leverbeskyttende, nervetonikum, stressreduserende og antioksidant. Soppen regnes som seksualstimulerende og betraktes som en "livseliksir".
 
URTEN KAN BRUKES VED FØLGENDE HELSEPLAGER / SYKDOMMER
Artritt, revmatisme, astma, bronkitt, hoste, lungebetennelse, allergier, søvnløshet, kreft, skader etter stråling og kjemoterapi, AIDS, kronisk tretthetssyndrom, utbrenthet, generell svakhet, stress, angst, høydesyke, hjertesykdommer, åreforkalkning, høyt blodtrykk, høyt kolesterol, candida, hepatitt og andre leversykdommer.
 
OMTALE AV REISHI

Innledning

Reishi er en treboende sopp (kjuke) som vokser på stubber eller røtter av løvtrær på de fleste kontinenter i verden, også i Europa. Reishi har i århundrer vært betraktet som en sjelden og "hemmelig" sopp, og ble høyt æret av de gamle taoistene. I Kina var reishi opprinnelig bare tilgjengelig for keiserne. Dette utmerkede styrkemidlet ble ansett som en skikkelig livseliksir, da det kunne gi liv til alle systemene i kroppen. Det er ikke rart at soppen til tider har vært verdsatt høyere enn gull. Heldigvis er soppen nå tilgjengelig også for de vestlige markedene til en akseptabel pris.

Reishi er et adaptogen

Reishi er en typisk adaptogen plante som hjelper til å gjenopprette ulike kroppsfunksjoner når disse er i ubalanse. Den kan virke både oppkvikkende og beroligende, alt etter hva kroppen trenger. Mer spesifikt er det klargjort at soppen bl.a. virker slimløsende, svettedrivende, blodsukkersenkende, kolesterolsenkende, hostelindrende, smertestillende, krefthemmende og immunstyrkende. Dessuten styrker den hjertet og leverfunksjonen, og virker hemmende på virus og bakterier. Farmakologiske studier har vist at soppen kan lindre allergier, og at den kan fungere som en kraftig antioksidant. Reishi er derfor aktuell å bruke ved plager som leverforstyrrelser, hjertesykdommer, høyt blodtrykk, høye kolesterolverdier, stress, nervøse plager, søvnløshet, svimmelhet, dårlig hukommelse, generell svekkelse og kreft. Siden den styrker lungene, kan reishi også anvendes ved kortpustethet, piping i brystet, bronkitt, astma og kronisk hoste. Den er også et aktuelt middel ved kronisk tretthetssyndrom. I Kina er den kjent som ”udødelighetens sopp”, og blir brukt mot tretthet, nervesvekkelse og søvnproblemer.

Reishi ved kreft

Reishi er et perfekt middel for folk i den vestlige verden som lider under konstant stress. Disse menneskene har redusert vitalkraft og er ofte også forgiftet. Når personer i en slik tilstand utvikler kreft og blir ytterligere forgiftet gjennom cellegiftbehandling, bør reishi være aktuell å bruke. På grunn av sin stimulerende effekt på beinmargen, kan reishi beskytte kroppen til kreftpasienter under strålebehandling og cellegiftkurer. Kliniske studier har vist at reishi virket effektivt ved behandling av leukopenia (minsket antall hvite blodlegemer) indusert av stråling, kjemiske stoffer eller andre faktorer. Reishi bidrar til å øke de blodverdiene som er for lave.

Andre anvendelsesområder for reishi

Reishisoppens effekt på hjernen har ført til at den brukes ved aldersrelatert intellektuell svekkelse, slik som er knyttet til Alzheimers sykdom og åreforkalkning. Rapportene som forteller om suksess ved slik bruk er tallrike, men virkningen er ennå ikke vitenskapelig bekreftet.

Reishi har vist seg å kunne lette plagene med høydesyke blant klatrere i Himalaya. Det skjer ved at den virker stimulerende på blodsirkulasjonen ved lavt atmosfærisk trykk. Den er også verdifull som antidot ved f.eks. soppforgiftninger, da brukes den i form av te som inntas over en periode på to-tre dager etter forgiftningen. Soppen kan også bidra til å lette nervøs uro etter inntak av store mengder koffein.

Til sist kan det nevnes at reishi er brukt til å fjerne rynker, aldersflekker og fregner, og ekstrakter av reishi kan man derfor finne i fuktighetskremer og andre hudpleieprodukter.

Anvendelse og dosering

Reishi er i våre dager trolig den lettest tilgjengelige medisinske soppen i verden. Frisk reishi foreligger i ulike farger, alle med forskjellig smak og ulike helbredende evner, og når man anskaffer reishi er det viktig at man kjøper produkter som er laget av rett type sopp av høy kvalitet.

Reishi finnes i handelen som ubearbeidet, tørket sopp, eller blandet med andre urter i flytende ekstrakter, pulverekstrakter, kapsler og tabletter. Den bør helst brukes i form av ekstrakter, da den rene, pulveriserte soppen ikke bestandig blir effektivt opptatt i kroppen, og den er også generelt for svak til å gi full terapeutisk virkning. Noen reishiprodukter er tilgjengelig i standardisert form, og disse er vanligvis å foretrekke.

Normal daglig dosering av reishi er ekstrakt fra 8-10 g sopp med god kvalitet, eller to tabletter med reishiekstrakt tatt inntil fire ganger daglig. Noen eksperter anbefaler så mye som 35 g sopp daglig for å oppnå den beste adaptogene virkningen. To tabletter daglig er imidlertid passende, men dosen kan gjerne økes til det dobbelte når man er ute på reise eller utsatt for høyt stress eller unormale belastninger.

 

Advarsler, bivirkninger og kontraindikasjoner

Ingen kontraindikasjoner er notert i forbindelse med reishi. Selv om enkelte personer er allergiske mot sopp, er det sjelden noen reagerer allergisk på denne soppen. Reishi bør imidlertid unngås av folk som har kjente allergier mot sopp eller mugg. Noen personer opplever imidlertid å bli søvnige de første gangene de inntar reishi i større doser. Hvis du tar blodfortynnende midler bør du bruke reishi bare under legetilsyn.

Reishi bør ikke brukes kontinuerlig i mer enn tre måneder om gangen. Hvis du inntar reishi fast over en lengre periode, bør du ta en pause på en måned for hver tredje måned du bruker soppen.

Selv om bivirkninger ved bruk av reishi forekommer ekstremt sjeldent, så er de ikke helt ukjente. Tre til seks måneders kontinuerlig bruk kan medføre tørrhet i munn, hals og nese, kronisk kløe, oppblåst mage og neseblødning. Disse bivirkningene opptrer så sjelden at deres eksakte årsak er ukjent, men de kan være utslag av allergi mot soppen.

 
Les også en artikkel om reishi, skrevet av Rolv Hjelmstad.
 
LITTERATUR
Balch, Phyllis A.: Prescription for Herbal Healing. New York, Avery 2002.
Bloomfield, Harold: Healing Anxiety with Herbs.  London, Thorsons 1998.
Bown, Deni: The Royal Horticultural Society New Encyclopedia of Herbs & Their Uses. London, Dorling Kindersley 2002.
Chmelik, Stefan: Chinese Herbal Secrets.  New York, Avery Publishing Group 1999.
Foster, Steven: Herbs for Your Health. A handy guide for knowing and using 50 common herbs.  Loveland, Colorado, Interweave Press 1996.
HerbalGram (medlemsblad for American Botanical Counsil), No. 54 (2002).
Hobbs, Christopher: Herbal Remedies for Dummies.  Foster City CA, IDG Books Worldwide 1998.
McKenna, Dennis J.: Natural Dietary Supplements: A Desktop Reference. Marine on St. Croix, Institute for Natural Products Research 1998.
Peirce, Andrea: The American Pharmaceutical Association Practical Guide to Natural Healing.  New York, William Morrow and Company, Inc. 1999.
Rister, Robert: Japanese Herbal Medicine. The Healing Art of Kampo.  New York, Avery Publishing Group 1999.
Teeguarden, Ron: The Ancient Wisdom of the Chinese Tonic Herbs.  New York, Warner Books 1998.
Tierra, Lesley: The Herbs of Life.  Freedom, The Crossing Press 1997 (4.print).
Weed, Susun S.: Breast Cancer? Breast Health!. The Wise Woman Way.  Woodstock, Ash Tree Publishing 1996.
Yance, Donald R.: Herbal Medicine, Healing & Cancer.  Lincolnwood, Keat Publishing 1999.
 
INTERNETTSIDER
http://www.reishi.com/
http://www.japan-reishi.org/en/
 

VIKTIG: Det som er skrevet om urten og dens medisinske virkning ved bestemte plager og sykdommer er kun ment som informasjon. Urtekilden tar ikke ansvar for eventuelle skader som måtte oppstå om du velger å benytte denne urten eller preparater hvor urten inngår.


© Urtekilden

Tekst og bilder fra denne siden må ikke publiseres andre steder, verken elektronisk eller på trykk, uten tillatelse fra Urtekilden.

Indeks norske navn
Indeks vitenskapelige navn
 
 
Denne siden ble sist endret 27.01.2016