Urtekildens planteleksikon

Startside > Urtemedisin > Medisinplanter > GULMAURE   

GULMAURE
Galium verum
 
ANDRE NORSKE NAVN
Jomfru Marias sengehalm, ystegress, melkeyste, marifegra, modra, frøyagress, linblomst, daudingblomst.
 
VITENSKAPELIG NAVN / SYNONYMER
Galium verum L.
 
NAVN PÅ ANDRE SPRÅK
SVENSK:  Gulmåra, Honungsgräs, Jungfru Marie sänghalm, Trätogräs.
DANSK:  Gul Snerre, Jomfru Marias Sengehalm.
ISLANDSK:  Gulmaðra.
FINSK:  Keltamatara.
ENGELSK:  Lady's bedstraw, Our lady's bedstraw, Yellow bedstraw, Yellow spring bedstraw, Cheese-running, Maid's-hair, Petty mugget.
TYSK:  Echtes Labkraut, Wegekraut, Käse-Labkraut, Liebfrauenstroh, Liebkraut, Mundfäulkraut, Sternkraut.
FRANSK:  Gaillet jaune.
SPANSK:  Galio.
 
FAMILIE
Maurefamilien  (Rubiaceae).
Foto ©: Rolv Hjelmstad
Flere bilder av gulmaure

BOTANISK BESKRIVELSE
Gulmaure er en 20-50 cm høy, flerårig urt med opprette stengler som er fint lodne og som har fire langsgående render. Bladene er barnållignende, smalt linjeformet med innrullede bladkanter, og med korte hår på undersiden. Det er 8-12 blad i hver krans. Blomstene sitter i en smal, tett topp, og er vakkert gullgule. Roten er rød.
 
UTBREDELSE
Gulmaure er utbredt i nesten hele Europa, og i deler av Asia. Arten er innført og naturalisert i østlige Nord-Amerika. I Norge er gulmaure vanlig nord til Træna, og vokser spredt videre nordover til Sør-Varanger.
 
DROGER / ANVENDTE PLANTEDELER
Medisinsk benyttes de overjordiske delene. Disse høstes når planten står i blomst og tørkes for seinere bruk. Til plantefarging benyttes roten (gir rød farge) eller de blomstrende toppene (gir gul farge).

Gulmaure er i følge Urtelisten fra Statens legemiddelverk klassifisert som ikke legemiddel, og kan omsettes fritt.

 
INNHOLDSSTOFFER
Silisium (kiselsyre), saponin, et rødt fargestoff av alisarntype, glykosid, flyktig olje, organiske syrer, vitamin C. Stoffet asperulosid i planten produserer kumarin, med duft som minner om nyslått høy. Planten inneholder også et enzym som får melk til å skille seg.
 
URTENS EGENSKAPER OG VIRKNING
Svakt bitter, astringerende, sårhelende, krampeløsende, urindrivende, blodrensende, blodtrykksenkende, afrodisiakum.
 
URTEN KAN BRUKES VED FØLGENDE HELSEPLAGER / SYKDOMMER
Urinveissykdommer som nyrestein, blærestein og blærebetennelse, psoriasis og andre hudsykdommer, barneepilepsi.
 
OMTALE AV GULMAURE

Folkemedisinsk bruk av gulmaure

Gulmaure er i våre dager ingen viktig medisinplante, men det foreligger mange opplysninger om tidligere tiders bruk. I den norrøne sagatiden ble gulmauren helliget fruktbarhetsgudinnen Frøya, og ble av den grunn kalt frøyagress. Man mente at det lindret smerter under barnefødsel hvis det ble plassert et knippe av urten i barselsengen. Lagt i barnets vugge skulle den holde hekser og trollskap borte. Fra kristen tid har vi legenden om at det var den velluktende, myke, gulblomstrende mauren som jomfru Maria brukte i krybben til Jesusbarnet. Det gamle folkenavnet Jomfru Marias sengehalm, som er kjent fra mange steder i Norden, viser nettopp til denne folkelige legenden. Det engelske navnet på planten, Lady’s Bedstraw, henspeiler på det samme.

Den behagelige, honningaktige duften av blomstene, og lukten av høy fra de tørkede bladene, gjorde denne planten velegnet til å bruke som fyll i madrasser. Den ble ofte blandet med bregner og andre aromatiske urter som skulle hjelpe til med å holde utøy borte fra sengen.

Gulmauren har hatt hevd som legeplante helt siden antikken, og var mest benyttet som en magisk beskyttelse mot alt ondt, mot sykdommer og bitt av giftige slanger. Den greske legen Dioskorides (omkring 50 e.Kr.) oppgir at gulmauresaft i vin fortærer slangers og skorpioners gift før denne rekker å trenge fram til hjertet. I tillegg skulle bruk av planten gi et langt liv.

Seinere er urten blitt brukt som blodstillende middel. Man mente at et avkok av gulmaure stanset håravfall, og det ble drukket gulmaurete mot epilepsi. Også Linné anbefalte planten mot barneepilepsi. På 1700-tallet ble urten brukt som lakserende og urindrivende middel. Innen folkemedisinen blir den stedvis anvendt på samme måte fremdeles, og regnes også å kunne virke lindrende ved feber, og helende på byller og saktegroende sår. I Nord-Amerika er gulmaure blitt brukt mot sengevæting hos barn. Den berømte urtepresten Künzle ordinerte den friske saften mot struma, både utvortes og inntatt som te.

Gulmaure har også vært brukt som ølkrydder, og har hatt en viss anvendelse som fargeplante. Roten gir ull en vakker rødfarge, mens alunbeiset ull og silke får en klar gul farge av de overjordiske delene. Som kilde til rødfarge foretrekkes imidlertid roten av hvitmaure (Galium boreale).

Et sterkt avkok av gulmaure kan fungere som osteløype som får melken til å oste seg, og dette ble brukt ved osteframstilling bl.a. i Chester i England og i Irland. Bruk av gulmaureløype ga også osten en fin gulfarge. Denne bruken av gulmaure gjenspeiles i et av de engelske navnene på planten, cheese-running.

Urtemedisinsk bruk av gulmaure i nyere tid

Urtete av gulmaure smaker litt bittert og brukes hovedsakelig som urindrivende middel og mot hudsykdommer. Som dens nære slektning klengemaure (Galium aparine), ordineres planten ved nyrestein, blærestein og andre urinveissykdommer, heriblant blærekatarr. Den blir enkelte ganger brukt som et middel mot kroniske hudsykdommer som psoriasis, men klengemaure foretrekkes vanligvis til behandling av denne lidelsen. Gulmaure har lenge, særlig i Frankrike, hatt ry for å være et verdifullt middel mot epilepsi, men nå brukes den bare sjelden til dette formålet. Urtete kan lages ved å bruke to toppede teskjeer tørket gulmaure til 250 ml kokende vann, og av denne teen drikkes to til tre kopper daglig.

Gulmaure kan anvendes utvortes til sårbehandling, og har da en legende og sammentrekkende virkning. Culpeper anbefalte et avkok av gulmaure også for å stoppe indre blødninger og neseblod, og generelt for å hele alle innvendige skader. Innvortes virker den primært urindrivende og krampeløsende, og anvendes ved ødemer og andre sykdommer knyttet til urinveissystemet. Det finnes ikke vitenskapelig dokumentasjon som kan bekrefte de påståtte medisinske virkningene til gulmaure.

Gulmaure er fin å bruke i potpurrier og duftposer som f.eks. kan legges i klesskap. Tørket gulmaure dufter som nyslått høy, noe som skyldes kumarinene.

 
Advarsler, bivirkninger og kontraindikasjoner 

Ingen bivirkninger er registrert ved bruk av gulmaure i forskriftsmessige doser.

 

Flere bilder av gulmaure
LITTERATUR
Chevallier, Andrew: Politikens bog om lægeplanter.  København K, Politikens Forlag A/S 1998.
Forlaget Det Beste: Våre medisinske planter.  Oslo, Det Beste A/S 1984.
Grieve, Mrs. M.: A Modern Herbal.  London, Penguin Books 1980.
Hermansen, Pål: Kystens vakre vekster.  Oslo, Universitetsforlaget 1990.
Hoppe, Elisabeth: Dyrking og bruk av urter.  Oslo, Mortensen 1992.
Jonsson, Sune & Stina Jonsson: Villblomster. Markens urter i bilder og tekst.  Oslo, Teknologisk Forlag 1980.
Miller, Lucinda G. & Wallace J. Murray: Herbal Medicinals. A Clinican's Guide.  Binghamton, Pharmaceutical Products Press 1998.
Reader's Digest: Magic and Medicine of Plants.  Reader's Digest 1986.
Stuart, Malcolm: The Encyclopedia of Herbs and Herbalism.  London, Orbis Publishing 1979.
Tucker, Arthur O. & Thomas Debaggio: The Big Book of Herbs.  Loveland, Colorado, Interweave Press 2000.
 

VIKTIG: Det som er skrevet om urten og dens medisinske virkning ved bestemte plager og sykdommer er kun ment som informasjon. Urtekilden tar ikke ansvar for eventuelle skader som måtte oppstå om du velger å benytte denne urten eller preparater hvor urten inngår.


© Urtekilden

Tekst og bilder fra denne siden må ikke publiseres andre steder, verken elektronisk eller på trykk, uten tillatelse fra Urtekilden.

Indeks norske navn
Indeks vitenskapelige navn
 
 
Denne siden ble sist endret 24.10.2016