Urtekildens planteleksikon

Startside > Urtemedisin > Medisinplanter > SNØKLOKKE  

SNØKLOKKE
Galanthus nivalis
 
VITENSKAPELIG NAVN / SYNONYMER
Galanthus nivalis L. 
 
NAVN PÅ ANDRE SPRÅK
SVENSK:  Snödroppe / Gårdsviol / Snölilja / Snöblomma / Snösippa / Snögalant / Marsmånadsblomster.
DANSK:  Almindelig vintergæk / Vintergæk / Vinterlilje.
FINSK:  Puistolumikello / Lumikello.
ENGELSK:  Common snowdrop / Snowdrop.
TYSK:  Gemeines Schneeglöckcen / Kleines Schneeglöckchen.
FRANSK:  Perce-neige / Galanthe des neiges / Goutte de lait.
SPANSK:  Campanilla de invierno / Campanilla de las nieves / Perforanieves.
 
FAMILIE
Påskeliljefamilien (Amaryllidaceae).
Foto ©: Rolv Hjelmstad
Flere bilder av snøklokke

BOTANISK BESKRIVELSE

Vanlig snøklokke er en 10-15 cm høy plante med en rund, gråhvit løk og to linjeformede og grågrønne blad med en lysere stripe langs midtnerven. Bladene er 4-10 mm brede, flate og med butt spiss, og den bladløse blomsterstengelen er flattrykt, blågrønn og snau. Den enslige, svakt duftende blomsten er hvit og hengende, og består av tre ytre, 15-25 mm lange blomsterblad og tre indre, 6-11 mm lange blomsterblad med en grønn, omvendt U- eller V-formet flekk i spissen. Før blomsten åpner seg ligner den en dråpe. Planter med fylte blomster forekommer. Frøkapselen er 10-12 mm i diameter og inneholder noen få, 4 mm lange, blekt brune frø. Snøklokkearten Galanthus nivalis ble beskrevet av Carl von Linné i verket Species Plantarum i 1753. Slektsnavnet Galanthus betyr "med melkehvite blomster", mens artsepitetet nivalis betyr "snø".

Snøklokke begynner å blomstre straks snøen forsvinner i mars-april og klarer kulde godt fordi den dråpeformede klokken beholder litt av solvarmen. Den kan plantes over hele landet og er en av vårens mest verdsatte blomster.

Snøklokke kan forveksles med klosterklokke (Leucojum vernum), men hos denne arten er alle seks blomsterbladene like lange og i spissen på hvert blomsterblad er det en grønn flekk. Blomsten på klosterklokke er også noe større enn snøklokkeblomsten, og planten kan ha en, to eller tre blomster på hver stilk. Se bilder av klosterklokke.

 
UTBREDELSE

Vanlig snøklokke stammer fra Europa og finnes viltvoksende fra Pyreneene østover til Ukraina, og fra Tyskland og Polen sørover til det sørlige Italia, Albania og nordlige Hellas. I dette området vokser planten fra 100 til 1400 m o.h., men er vanligst fra 300 til 600 m o.h. Snøklokke er innført som hageplante i det nordlige Europa, inklusive Skandinavia, og er nå stedvis naturalisert i disse områdene. I Norge kan man finne snøklokke i gamle hager og parker, men også i skog, lunder, kratt og på veikanter og avfallsplasser.

 
DROGER / ANVENDTE PLANTEDELER
De tørkede og pulveriserte løkene (Galanthi bulbus) brukes til ekstraksjon av alkaloider.
 
INNHOLDSSTOFFER

Løken til snøklokke inneholder opptil 1,6 % alkaloider, hvorav galantamin er hovedforbindelsen, som forekommer sammen med lycorin (narcissin), tazzetin, galantin, haemantamin og andre. Alkaloidene er giftige. Virkestoffet galantamin finnes i et legemiddel (Reminyl) som anvendes ved demens.

 
URTENS EGENSKAPER OG VIRKNING

Bremser nedbrytingen av nevrotransmitteren acetylkolin, smertelindrende.

 
URTEN KAN BRUKES VED FØLGENDE HELSEPLAGER / SYKDOMMER

Alzheimers sykdom, demens, lammelser etter poliomyelitt, nevromuskulære tilstander som nevralgier, nevritt, myastenia gravis og traumatiske skader på nervesystemet.

 
SNØKLOKKE
 
Myter og overtro knyttet til snøklokke

Snøklokker har forekommet i nordiske hager siden 1400-tallet. De ble tidlig dyrket ved klostrene og er ifølge legender fra middelalderen et symbol for Jomfru Marias renhet. Det ble fortalt at snøklokker vokste opp fra jorden da Maria bar fram Jesusbarnet til tempelet den førtiende dagen etter hans fødsel. En annen kristen myte forteller at når Adam og Eva ble fordrevet fra Edens hage, var Eva fortvilet og ensom. Etter lykksaligheten i Eden fant hun at sitt nye hjem var både kaldt og goldt. Sommeren hadde blitt til vinter og snøen dalte ned og dekket landet. En engel så Eva og hadde medlidenhet med henne. Han blåste på de fallende snøflakene og gjorde dem om til snøklokkeblomster. Blomstene bøyde seg i ydmykhet ved Evas føtter, og hver enkelt blomst som åpnet seg avslørte en grønn flekk som ga signal om at sommeren var på vei tilbake.

Særlig i England, hvor våren kommer tidligere enn i Norge, har det vært mye overtro knyttet til snøklokker. Blomsten er normalt ansett som et symbol på renhet og håp, og en budbringer om vår og gjenfødelse. Men de er også blitt ansett som et varsel om død, kanskje fordi snøklokker ofte vokser på kirkegårder. De overtroiske mener at man aldri må ta inn snøklokker i huset hvor noen er syke, da det vil resultere i at den syke dør i løpet av et år, eller at det vil bli et dødsfall i familien før snøklokkene blomstrer på ny neste vår. Særlig en enkelt snøklokke ble ansett å være et symbol på døden, fordi man syntes at blomsten lignet på et svøpt lik. Det har vært en skikk å plassere den første snøklokken som kom om våren på familiegraven, noe som forsterket omdømmet som "dødens blomst". Dødsfall som skjedde i februar, når snøklokkene kom i blomst, mente man skyldtes denne vakre blomsten. Men det ble også sagt at å ta inn snøklokker i huset ved kyndelsmesse (2. februar) skulle drive bort det onde, og den som måtte finne en blomstrende snøklokke før 1. januar ville få et lykkelig år.

Det er bedre å plukke en bukett med snøklokker enn en enkelt blomst, og hvis man skulle ha noe håp om å bli gift det året, skulle man selvsagt plukke dem før Valentinsdagen (14. februar). Å bære på en snøklokke ble sagt å kunne velsigne en med rene tanker.

Hvis snøklokker tas inn i et hønsehuset mens hønene ruger, vil det resultere i at eggene ikke klekkes. Og hvis snøklokker ble plassert i melkerommet, ville melken bli tynn og blek, og smøret fargeløst.

Å drømme om snøklokker indikerer at du ikke skal fortsette å skjule dine hemmeligheter, men vil bli lykkeligere om du betror deg til noen.

Snøklokker er kilde for stoffet galantamin

Selv om snøklokker tidligere var assosiert med dårlig hell og død, og det foreligger få opptegnelser om tradisjonell medisinsk bruk av planten, har snøklokker nå blitt aktuell som kilde for en medisin ved demenssykdommer. Demens, og særlig Alzheimers sykdom, påvirker millioner av mennesker over hele verden, og det å finne fram til nye medisiner som kan brukes til å forebygge og behandle symptomene på disse tilstandene, har høy prioritet i medisinsk forskning. To av fem preparater som til nå er utviklet for symptomatisk behandling av Alzheimers sykdom, er utviklet fra stoffer funnet i planter. Et av dem, galantamin, finnes i arter i påskeliljefamilien (Amaryllidaceae), og omfatter bl.a. snøklokker (Galanthus spp.), påskeliljer (Narcissus spp.) og klosterklokker (Leucojum spp.).

Historien bak utviklingen av galantamin (også kjent som galanthamin) som et godkjent legemiddel begynte tidlig på 1950-tallet, da det sies at en russisk farmasøyt hadde registrert at folk som levde under Uralfjellene i Kaukasus brukte en art viltvoksende snøklokke som blir kalt woronows snøklokke (Galanthus woronowii) for å behandle poliomyelitt hos barn. Galantamin ble isolert fra planten i 1952, og det ble et kommersielt produkt i Bulgaria noen år seinere for bruk til behandling av lammelser etter poliomyelitt og nevromuskulære tilstander som nevralgier, nevritt, myastenia gravis og traumatiske skader på nervesystemet.

Alkaloidet galantamin finnes i bladene og løken til mange planter i påskeliljefamilien, og det giftige stoffet antas å beskytte plantene mot beitende dyr og mikrobielle infeksjoner. Farmakologiske studier har vist at stoffet hemmer enzymet acetylkolinesterase som bryter ned nevrotransmitteren acetylkolin i hjernen, og derved kan hjelpe til å opprettholde normale nivåer av acetykolin, et stoff som det gjerne blir mindre av hos gamle personer. Galantamin forlenger virkningen av acetylkolinet mellom nerver og muskler, og mellom nerveceller, og dermed bedrer eller gjenskaper deres funksjon. Siden galantamin lett krysser blod-hjerne-barrieren og også har gunstig effekt ved å stimulere nikotinreseptorene, er stoffet blitt valgt som en mulig kandidat til behandling av Alzheimers sykdom.

Kliniske forsøk med galantamin startet på 1990-tallet, og etter flere års behandling har det vist seg å være til symptomatisk nytte på de kognitive og kliniske målene på Alzheimers sykdom, selv om effekten er relativt liten. Alkaloidet har vært godkjent som medisin til behandling av Alzheimers sykdom i England og Irland siden år 2000, og er også godkjent i mange andre europeiske og asiatiske land, i tillegg til i USA. Alkaloidet galantamin er svært giftig og kan bare brukes i nøye avmålte doser i godkjente legemidler.

For å hindre for stor handel med snøklokker over landegrenser, noe som kan gjøre at naturlige bestander av planten blir truet, trengte man en alternativ kilde for galantamin for å møte den økte etterspørselen etter stoffet for å utvikle medisiner. Selv om galantamin kan fremstilles syntetisk i laboratorier, kan stoffet også ekstraheres kommersielt fra dyrkede påskeliljer, noe som kan være en bærekraftig kilde. Derfor er det påskelilje (Narcissus pseudonarcissus), og da særlig kultivaren ‘Carlton’, som er hovedkilden for kommersiell produksjon av galantamin i Vest- og Mellom-Europa. Forskning har vist at planter som vokser høyt over havet produserer langt mer galantamin enn om samme art vokser ved havnivå. I deler av Europa blir galantamin dessuten ekstrahert fra viltvoksende bestander av jonsokklosterklokke (Leucojum aestivum). Man trenger 1 kg løker for å produserer 1 g galantamin, noe som har ført til overutnyttelse av naturlige forekomster av denne arten.

 

Advarsler, bivirkninger og kontraindikasjoner

Hele planten er giftig og løken inneholder mest giftstoffer. Løkene kan ligne spiselige løker, så vær sikker på at du ikke tar feil. Hvis løkene spises i større mengder, kan symptomene være svimmelhet, kvalme og oppkast. Behandling ved forgiftning bør omfatte inntak av mye væske og medisinsk kull.

Snøklokker har også en menstruasjonsdrivende virkning og kan forårsake abort i tidlige stadier av et svangerskap, men siden urten ikke brukes i tradisjonell urtemedisin, er dette en lite aktuell problemstilling.

 

Flere bilder av snøklokke
LITTERATUR
Barker, Julian: The Medicinal Flora of Britain & Northwestern Europe.  Kent, Winter Press 2001.
Dauncey, Elizabeth A. and Sonny Larsson: Plants That Kill. A Natural History of the World's Poisonous Plants.  Princeton and Oxford. Princeton University Press 2018.
Dauncey, Elizabeth A. and Melanie-Jayne R. Howes: Plants That Cure. Plants as a Source for Medicines, from Pharmaceuticals to Herbal Remedies.  Princeton and Oxford, Princeton University Press 2020.
Forlaget Det Beste: Norsk Hageleksikon.  Oslo, Forlaget Det Beste A/S 1982.
Lid, Johannes og Dagny Tande Lid: Norsk flora. 7. utgåva ved Reidar Elven.  Oslo, Det Norske Samlaget 2005.
Ljungqvist, Kerstin: Nyttans växter.  Dals Rostock, Calluna Förlag 2006.
Mossberg, Bo & Lennart Stenberg: Gyldendals store nordiske flora.  Oslo. Gyldendal Norsk Forlag AS 2007.
Phillips, Stuart: An Encyclopedia of Plants in Myth, Legend, Magic and Lore.   London, Robert Hale Ltd. 2012.
Rodhe, Karl: Våra giftiga växter - är de farliga?.  Stockholm, LTs förlag 1981.
Torino, Stacy: Plants That Can Kill.  New York, Skyhorse Publishing 2017.
Van Wyk, Ben-Erik & Michael Wink: Phytomedicines, Herbal Drugs, and Poisons.  Kew, Kew Publishing, Royal Botanic Gardens 2014.
 

VIKTIG: Det som er skrevet om urten og dens medisinske virkning ved bestemte plager og sykdommer er kun ment som informasjon. Urtekilden tar ikke ansvar for eventuelle skader som måtte oppstå om du velger å benytte denne urten eller preparater hvor urten inngår.


© Urtekilden

Tekst og bilder fra denne siden må ikke publiseres andre steder, verken elektronisk eller på trykk, uten tillatelse fra Urtekilden.


Indeks norske navn
Indeks vitenskapelige navn
 
 
Denne siden ble sist endret 05.04.2020