Markjordbær er i følge Urtelisten fra Statens legemiddelverk klassifisert som ikke legemiddel, og kan omsettes fritt.

Bruk av markjordbær i eldre tider

Helt siden antikken har alle delene av markjordbærplanten blitt brukt som medisin. Bladene og røttene har vært anvendt som urtete for å forbedre galle- og leverfunksjonen, mot tarmbetennelser og tarmkatarr, og bærene som urindrivende middel og mot gikt. Carl von Linné (1707-1778) mente at bærene kunne løse opp tannstein og at de var den beste medisinen mot steinplager (nyregrus og nyrestein) samt podagra (urinsyregikt). Linné skal ha helbredet seg selv fra urinsyregikt gjennom kurer med markjordbær, som han inntok i store mengder hvert år. Sebastian Kneipp (1821-1897) ordinerte te på markjordbærblad mot sommerforkjølelser og noen desiliter ferske markjordbær om dagen mot nyregrus og nyresteiner, samt leverplager. Jordbærvann skulle være bra for halsesyke og byller og sår i munnen. På 1700-tallet skulle det visstnok være vanlig å helbrede sår som ikke ville gro med jordbærsaft blandet med salt. Markjordbær skulle også være et utmerket middel mot frostknuter, ved ofte å vaske hendene med knuste bær. Å bruke bærene som medisin er ikke vanlig i våre dager, men markjordbærblad inngår ofte sammen med andre planter i såkalte blodrensende teer.

Et velsmakende bær

Markjordbæret, et av våre mest velsmakende bær, er en falsk frukt som dannes av den oppsvulmede og kjøttfulle blomsterbunnen. De egentlige fruktene er alle de små nøttene som sitter festet ytterst i fruktkjøttet. Fruktene kan spises rå, tilsettes sommerdrikker eller kan brukes i desserter, syltetøy, saft og vin. Markjordbær egner seg dårlig til å lage kokt syltetøy av. Da er det bedre å røre friske bær med sukker, eller fryse dem ned hele.

Bærenes medisinske virkning
I urtemedisinen er fruktene blitt brukt til å kurere gikt, leddbetennelse, halsbetennelse og nyresykdommer. De skulle bedre fordøyelsen og var et allment styrkemiddel. Fruktene er også blitt brukt kosmetisk i hudpleiekremer. Da virker de styrkende og blekende på huden, motvirker rynker, blenker fregner og lindrer solbrenthet. Saften av fruktene skulle virke mot frostknuter, og friske markjordbær er blitt brukt til å fjerne tannstein og misfarging på tennene. Siden fruktene er rike på jern og kalium, kan de være bra å spise for personer som lider av blodmangel. De inneholder også salisylsyre, og kan være gode å bruke ved lever- og nyreplager, og til behandling av revmatisme og gikt.

Markjordbærblad som medisin
Unge blad av markjordbær kan spises, rå eller kokt. Friske eller tørkede blad kan brukes som te-erstatning, og de gir en te som smaker godt og passer bra for barn. Bladene hos markjordbær er mildt astringerende (sammentrekkende), urindrivende og anses som blodrensende. En urtete av bladene kan anvendes innvortes ved diaré, mage- og tarmkatarr, sykdommer i urinveiene og hemoroider. Urteteen kan virke krampeløsende ved smertefulle menstruasjoner, men siden den også virker sammentrekkende på livmoren  bør derfor unngås av gravide. Utvortes er slik te blitt brukt som gurglemiddel mot dårlig hals, tannkjøttbetennelser og munnsår, og som lotion på mindre forbrenninger og hudavskrapninger. Den sammentrekkende virkningen av jordbærblader skyldes innholdet av garvestoffer.

Anvendelse og dosering

2-3 dl kokende vann helles over 1 teskje tørkede markjordbærblad (eller ennå bedre 2-3 teskjeer friske blad) som får stå og trekke i 10-15 minutter før det siles og drikkes. Drikk gjerne kopper daglig mellom måltidene. Denne teen kan også brukes som gurglevann ved sår hals og munnskyllevann ved tannkjøttbetennelser. Markjordbærblad kan gjerne brukes som ”fyllstoff” i ulike urteteblandinger. En kilde angir at hagejordbær (Fragaria ananassa) ikke synes å ha samme virkning som markjordbær, mens andre urtebokforfattere angir at bladene av disse to artene kan brukes om hverandre.

VIKTIG: Det som er skrevet om urten og dens medisinske virkning ved bestemte plager og sykdommer er kun ment som informasjon. Urtekilden tar ikke ansvar for eventuelle skader som måtte oppstå om du velger å benytte denne urten eller preparater hvor urten inngår.

© Urtekilden

Tekst og bilder fra denne siden må ikke publiseres andre steder, verken elektronisk eller på trykk, uten tillatelse fra Urtekilden.