Urtekildens planteleksikon

Startside > Urtemedisin > Medisinplanter > HENGEGULLBUSK   

HENGEGULLBUSK
Forsythia suspensa
 
VITENSKAPELIG NAVN / SYNONYMER
Forsythia suspensa (Thunb.) Vahl
Forsythia fortunei Lindl.
Forsythia sieboldii (Zabel) Dippel
Syringa suspensa Thunb.
 
NAVN PÅ ANDRE SPRÅK
SVENSK:  Hängforsythie.
DANSK:  Hængeforsytia, Vårguld.
FINSK:  Riippaonnenpensas.
ENGELSK:  Weeping forsythia, Weeping golden bell, Goldenbells.
TYSK:  Hänge-Forsythie.
FRANSK:  Forsythia.
KINESISK:  Lian Qiao.
 
FAMILIE
Oljetrefamilien  (Oleaceae).
Fosythia sp. - En gullbusk-art
Foto ©: Rolv Hjelmstad

BOTANISK BESKRIVELSE
Hengegullbusk er en 2,5-3,5 m høy, bladfellende, opprett eller hengende busk med ovale, noen ganger treflikete, tannete blad som blir 5-10 cm lange. Lysende gule blomster som kommer på bar kvist tidlig på våren (blomstene tåler en del frost). Blomstene dannes på greiner som er mer enn ett år gammel. Hver blomst er 2-3 cm i diameter og har fire kronblad som står i kors. De dannes i små klaser og etterfølges av treaktige, aromatiske frukter.
 
UTBREDELSE OG DYRKING
Hengegullbusk er hjemmehørende i Kina og Japan. Arten dyrkes som medisinplante i tempererte deler av Kina og som prydplante i andre tempererte strøk av verden.

Ulike arter og sorter av gullbusk er enkle å dyrke, og trives i mange typer jord. De foretrekker en vokseplass i full sol eller halvskygge. Artene formeres med frø som sås om våren etter to måneders stratifisering. Når frøplantene er store nok til å håndteres, prikles de i potter som får overvintre inne den første vinteren. Plant dem ut på voksestedet om våren etter at faren for nattefrost er over. Gullbusk kan også formeres med halvmodne stiklinger på ettersommeren. Beskjæring skjer helst etter at planten har blomstret om våren. Det finnes mange navngitte sorter av gullbusk. Buskene er svært hardføre og tåler temperaturer ned til -25 °C, slik at de kan dyrkes på mange plasser i Norge.

 
DROGER / ANVENDTE PLANTEDELER
Det er frøkapslene av hengegullbusk (Forsythia suspensae fructus) som benyttes som medisin. De samles om høsten, enten som grønne, eller etter at de er helt modne. Blomster, blad, greiner og røtter anvendes også, men i mye mindre grad enn frøkapslene.

Hengegullbusk er i følge Urtelisten fra Statens legemiddelverk klassifisert som ikke legemiddel, og kan omsettes fritt.

 
INNHOLDSSTOFFER
Forsythin, matairesinosid, betulinsyre, phyillygenin, pinoresinol, koffeinsyre, flavonoider og lignaner. Innholdet av vitamin P styrker i kapillærårene.
 
URTENS EGENSKAPER OG VIRKNING
En bitter, astringerende (sammentrekkende) urt som stimulerer nervesystemet, hjertet og galleblæren. Fjerner innvendig ”hete” og giftstoffer fra blodet, og utvendig ”vind-hete”. Virker styrkende, febersenkende, betennelseshemmende, urindrivende, avførende, smertestillende, avgiftende, bakteriehemmende, sopphemmende, parasittmiddel, menstruasjonsfremmende, livmorstyrkende, hostestillende, kvalmedempende, brekningshemmende, svakt blodtrykksenkende og som en antidot.
 
URTEN KAN BRUKES VED FØLGENDE HELSEPLAGER / SYKDOMMER
”Hete i blodet”, feber, allergier, influensa, forkjølelser med feber og tung hoste, meslinger, brennkopper, byller og verkende hudsår som kommer av allergiske reaksjoner og innvendige giftstoffer, tørste, kvalme, oppkast, allergisk utslett, varmeutslett, brystsvulster, betennelser i huden, halsen, munnen og gummene, betente mandler, oppsvulmede og infiserte lymfeknuter på halsen og i nakken, skrofula, infeksjonssykdommer, urinveisinfeksjoner og netthinneblødninger. Gis sammen med andre urter mot dysenteri og hudinfeksjoner. I kinesisk urtemedisin brukes urten mot brystkreft.
 
OMTALE AV HENGEGULLBUSK

Litt om planteslekta Forsythia

Gullbusk er en av våre mest kjente vårblomstrende prydbusker. I planteslekta Forsythia er det sju arter som hovedsakelig forekommer i Øst-Asia, men med en enkelt art i Albania. Forsythia suspensa ble vitenskapelig beskrevet første gang i 1784 som Ligustrum suspensum. Det er en velkjent hageplante og en av foreldreartene til Forsythia x intermedia, en av de mest plantede av alle prydbusker. Gullbusk har en ekstremt lang historie som medisinplante og er nevnt i de aller tidligste kinesiske medisinske tekstene, som er datert til omkring 2000 år før vår tidsregning.

Hengegullbusk regnes med blant de 50 viktigste urtene i kinesisk urtemedisin. Forsythia viridissima, den andre foreldrearten til Forsythia x intermedia, blir også brukt som kilde for den kinesiske drogen LIAN QIAO. Forsythia har fått sitt navn etter William Forsyth (1727-1804), som var gartner ved Kensington Palace i London.

Av hengegullbusk er det primært fruktene uten frø som benyttes, enten umodne eller modne. Umodne frukter (”grønn forsythia”, qing lian qiao) samles sent i august eller i begynnelsen av september, kokes og soltørkes. Modne frukter (”gul/gammel forsythia”, lian qiao) samles når de er modne og tørkes for bruk i avkok.

Bruk av fruktene i kinesisk urtemedisin

Frøkapslene av hengegullbusk (lian qiao) har en bitter og skarp smak, litt kald energi og en virkning som er knyttet til organmeridianene Hjerte, Lever og Galleblære. Urten ”sprer hete”, virker avgiftende og demper opphovninger. Den brukes ved febersykdommer og andre ”varme” sykdommer, brannbyller med opphovning, sår med giftig puss, oppsvulmede lymfekjertler, kusma, urinveisinfeksjoner, forkjølelser som skyldes ”vind” og ”hete”, sår hals med opphovninger, betennelsessykdommer med rød hud og skrofula. Urten inneholder vitamin P, som brukes for å styrke kapillærårene. Hengegullbusk blir ofte kombinert med Flos Lonicerae Japonicae (jin yin hua) for ”vind-hete” feber med sår hals. De to urtene har komplementære antimikrobielle egenskaper, der Forsythia er mest effektiv mot Shigella spp. og Staphylococcus aureus, mens Lonicera er mest effektiv mot Salmonella typhi og Streptococcus.

Klinisk forskning beskrevet i kinesisk litteratur har fokusert på behandling med lian qiao ved akutt nyrebetennelse og flere andre sykdommer. I en studie ble et avkok av frøkapslene tatt før maten tre ganger daglig i 5-10 dager (behandlingens varighet var avhengig av pasientens tilstand). Pasientene fikk ikke lov til å spise salt eller skarp mat i løpet av behandlingen. Åtte tilfeller ble behandlet på denne måten. Før behandlingen hadde alle pasientene ødemer og høyt blodtrykk. Etter behandlingen hadde seks av pasientene fullstendig reduksjon av ødemene, og to pasienter var blitt mye bedre. Blodtrykket var betydelig redusert hos alle pasientene.

I en annen studie brukte man en injeksjon av lian qiao for behandling av lungesvulster (1 ml, tilsvarende 1 g av den rene urten). En dose ble gitt to ganger i uken. Av de 25 tilfellene som ble behandlet, ble 14 helbredet, 10 ble mye bedre og en pasient døde. Andre kliniske studier i Kina har fokusert på suksessfull bruk av lian qiao ved akutte infeksjonssykdommer, lungetuberkulose, tuberkulose i halsens lymfekjertler, hudbetennelser, akutt viral hepatitt, netthinneblødninger og hudskader. To tilfeller av netthinneblødninger ble behandlet med avkok av hengegullbusk. Innen fire uker var det en markert reabsorbsjon av blod og noe økt synsskarphet.

I laboratorieeksperimenter er det vist at lian qiao er et bredspektret antibiotikum som virker på en rekke gram-positive og gram-negative bakterier. Forsythiasid er antatt å være det kraftigste bakteriepåvirkende stoffet i frukten. Frukten er også vist å ha sopphemmende, betennelseshemmende, febersenkende og styrkende egenskaper. Den har også hostestillende, kvalmedempende, menstruasjonsfremmende, avførende og urindrivende virkning, i tillegg til at den virker svakt blodtrykksenkende.

Bruk av blad, blomster, greiner og røtter

Også andre deler enn fruktene av hengegullbusk har anvendelse i urtemedisinen. Roten (lian qiao gen) anses som bitter, kald og svakt giftig. Røttene brukes til behandling av kreft, forkjølelser, feber og gulsott. Greiner og blad av hengegullbusk (lian qiao jing ye) har tradisjonelt blitt brukt i avkok som folkemedisinsk behandling av ”hete” i hjerte og lunger, og til behandling av brystkreft. Bladene virker febersenkende og brukes også som omslag på betente kjertler og hemoroider. Bladene er rike på rutin, og unge blad kan spises når de er kokt. Forsiktighet må imidlertid utvises på grunn av tilstedeværelsen av et glykosid. Blomstene har en bredspektret antibiotisk virkning og hemmer veksten av Staphylococcus aureus, Shigella dysentriae, hemolyttiske strepotkokker, Pneumoncoccus, Bacillus typhi, Mycobacterium tuberculi m.fl.

Dosering

Vanlig dosering av hengegullbusk er 6-15 g tørkede frukter daglig som avkok, piller, pulver eller til omslag og vask. Av stilker og/eller blad benyttes 6-9 g daglig.

 
Advarsler, bivirkninger og kontraindikasjoner

Urten må ikke brukes av de som har "underskudd" i Milt og Mage med diaré, og ved kalde (yin) sår.

 

Forsythia x intermedia
LITTERATUR
Bensky, Dan & Andrew Gamble: Chinese Herbal Medicine. Materia Medica.  Seattle, Washington, Eastland Press Inc. 1993.
Bown, Deni: The Royal Horticultural Society New Encyclopedia of Herbs & Their Uses. London, Dorling Kindersley 2002.
Chevallier, Andrew: Damms store bok om medisinske urter. Oslo, N.W. Damm & Søn 2003.
Duke, James A.: Handbook of Medicinal Herbs. Boca Raton, Florida, CRC Press 2002.
Foster, Steven & Yue Chongxi: Herbal Emissaries. Bringing Chinese Herbs to the West.  Rochester, Healing Arts Press 1992.
Reid, Daniel P.: Kinesisk lægekunst.  Lademann A/S 1989.
Reid, Daniel: A Handbook of Chinese Healing Herbs.  Boston, Shambhala 1995.
Tierra, Lesley: Healing with Chinese Herbs.  Freedom, The Crossing Press 1997.
Tierra, Lesley: Healing with the Herbs of Life. Berkeley, Crossing Press 2003.
Tierra, Michael & Lesley Tierra: Chinese Traditional Herbal Medicine. Vol. 2. Materia Medica and Herbal Resource.  Twin Lakes, Lotus Press 1998.
van Wyk, Ben-Erik & Michael Wink: Medicinal Plants of the World. Portland, Oregon, Timber Press 2004.
 

VIKTIG: Det som er skrevet om urten og dens medisinske virkning ved bestemte plager og sykdommer er kun ment som informasjon. Urtekilden tar ikke ansvar for eventuelle skader som måtte oppstå om du velger å benytte denne urten eller preparater hvor urten inngår.


© Urtekilden

Tekst og bilder fra denne siden må ikke publiseres andre steder, verken elektronisk eller på trykk, uten tillatelse fra Urtekilden.

Indeks norske navn
Indeks vitenskapelige navn
 
 
Denne siden ble sist endret 13.05.2016