Urtekildens planteleksikon

Startside > Urtemedisin > Medisinplanter > MJØDURT   

MJØDURT
Filipendula ulmaria
 
ANDRE NORSKE NAVN
Mjort, mjurt, mjøvert, maigras, benkegras, engdronning, engblom, grislegras, myrtegrass, ølgras, snjogras, jønsokgræs, slåttemainnj.
 
VITENSKAPELIG NAVN / SYNONYMER
Filipendula ulmaria (L.) Maxim.
Spiraea ulmaria L.
 
NAVN PÅ ANDRE SPRÅK
SAMISK:  Miehtaskážir.
SVENSK:  Älggräs, Älgört.
DANSK:  Mjødurt, Almindelig Mjødurt.
ISLANDSK:  Mjaðjurt, Mjaðurjurt, Mjaðurt.
FINSK:  Mesiangervo.
ENGELSK:  Meadowsweet, Meadsweet, Queen of the meadow, Meadow queen, Meadow-wort, Lady of the meadow, Bridewort, Dolloff, Filipendula.
TYSK:  Mädesüss, Spierblumen, Moor-Spierstaude, Echte Rüsterstaude, Wiesengeissbart, Wiesenkönigin.
FRANSK:  Fleur d'ulmaire, Reine des prés, Ulmaire.
SPANSK:  Barba de cabra.
 
FAMILIE
Rosefamilien  (Rosaceae).
Foto ©: Rolv Hjelmstad
Flere bilder av mjødurt

BOTANISK BESKRIVELSE

Mjødurt er en flerårig urt som kan bli opptil 1,5 m høy. Grunnbladene har 3-5 par store sidesmåblad og et stort og trefliket endesmåblad. Plantene har i tillegg mange store stengelblad. Alle bladene er grovtakkede og lysere på undersiden enn på oversiden. Blomstringen skjer fra juni til september og de små kremgule og velduftende blomstene (har en mandellignende duft) sitter i tette og ujevne topper. Fruktene er ca. 2 mm store, vridde smånøtter.

 
UTBREDELSE

Mjødurt er hjemmehørende i Europa og det nordlige Asia, og er dessuten innført i Nord-Amerika. I Norge er planten vanlig over hele landet og finnes også høyt til fjells. Mjødurt vokser ofte i store bestand på fuktige steder i skog og enger, og ved bekker og vann.

 
DROGER / ANVENDTE PLANTEDELER

Spiraeae flos (eller Ulmariae flos): Mjødurt blomster. Spiraea herba: De overjordiske delene av planten. Unge blad plukkes før blomstring eller når plantene står i blomst og brukes enten friske eller tørket. Blomstene høstes når de er i ferd med å springe ut og brukes friske eller tørket. Mjødurt er svært utsatt for angrep av meldugg og angrepne planter må ikke anvendes som medisin.

Mjødurt er i følge Urtelisten fra Statens legemiddelverk klassifisert som ikke legemiddel og kan omsettes fritt.

 
INNHOLDSSTOFFER

Flavonoider (flavonoler, flavoner, flavononer og chalconderivater), salisylater (salisylaldeyd, gaultherin, isosalicin, metylsalisylat, monotropitin, salicin, salisylsyre og spirein), eterisk olje (mange fenolkomponenter, inkl. salisylater, benzylalkohol, benzaldehyd, etylbenzoat, heliotropin, fenylacetat og vanilin), garvestoffer (gallo- og ellagi-tanniner), slimstoffer, karbohydrater, askorbinsyre (vitamin C) og spor av kumarin. Roten inneholder mer garvestoffer enn resten av planten.

 
URTENS EGENSKAPER OG VIRKNING

Mjødurt er en bitter og søt urt som virker avkjølende og opptørkende. Den er angitt å ha følgende egenskaper: Smertestillende, betennelseshemmende, syrenøytraliserende, kvalmedempende, astringerende (sammentrekkende), sårhelende, slimhinnebeskyttende, magestyrkende, urindrivende, svettedrivende, febersenkende, mildt antiseptisk, antibakteriell, desinfiserende, lokalbedøvende, krampeløsende, antirevmatisk og blodfortynnende. Mjødurt styrker kapillærårenes vegger og virker som en antioksidant.

 
URTEN KAN BRUKES VED FØLGENDE HELSEPLAGER / SYKDOMMER

Mjødurt kan brukes ved fordøyelsesplager som kvalme, syreoverskudd med sure oppstøt, halsbrann, magesår (både forebyggende og terapeutisk), kronisk magekatarr, irritabel tykktarm og diaré. Videre ved forkjølelse med feber, influensa, bronkitt, hoste, ødemer, nyrelidelser, blærekatarr, urinsyregikt, leddsmerter, artritt, muskelsmerter, revmatisme, betennelser i nerver, hodepine, hjertesykdommer, menstruasjonssmerter, for rike menstruasjonsblødninger, slimhinnebetennelser, hudbetennelser, skader, forstuinger, bloduttredelser, verkesår og dårlig ånde.

 
OMTALE AV MJØDURT

En velduftende urt

Mjødurt har stor plass i kulturhistorien som en duftende plante. Ved tørking avgir planten en sterk duft som minner om duften av myske (Galium odoratum) eller nyslått høy, noe som skyldes stoffet kumarin. Tidligere var det på høytidsdager vanlig å strø gulvene med opphakket mjødurt fordi den duftet så godt. Den engelske urtebokforfatteren Gerard skrev i sin Herball (1597) at "lukten av den gjør mitt hjerte muntert og glad, og henrykker sansene". Linné brukte bl.a. navnet karört om planten, fordi de tidligere anvendte den til å gni inn trefat og kar som det skulle brygges mjød i. Planten ble også brukt direkte som øl-, vin- og brennevinskrydder.

Opprinnelsen til aspirin

Mjødurt spilte en viktig rolle i utviklingen av medisinen aspirin. I 1839 ble salisylsyre for første gang isolert fra blomsterknoppene. Stoffet ble seinere syntetisert og ble en viktig medisin på 1900-tallet. Uheldigvis forårsaket den syntetiske salisylsyren så mye mageproblemer og kvalme blant brukerne at smerten ofte var å foretrekke framfor å anvende medisinen. I et forsøk på å overvinne dette problemet, ble medisinen acetylsalisylsyre utviklet, og gitt navnet aspirin. Navnet kommer av en kombinasjon av a fra acetyl og spirin fra Spiraea, som var det latinske slektsnavnet på mjødurt på den tiden.

Markedsførerne av aspirin påsto at denne medisinen var snillere mot magen enn naturens egen salisylsyre. Dette fikk folk til å gå bort fra mjødurt og pilebark (som også inneholder salisylsyre) som smertestillende og febersenkende midler. Etter hvert fant man imidlertid ut at aspirin var temmelig hardt for fordøyelsessystemet ved at det irriterte magen og kunne bidra til sårdannelse. Til tross for bivirkningene, har acetylsalisylsyre vært solgt i enorme mengder over hele verden som et smertestillende, febersenkende og betennelseshemmende middel. Dispril, Albyl E, Novid, Aspirin, Bamycor, Globentyl og Globoid er velkjente reseptfrie medikamenter som inneholder acetylsalisylsyre.

Mjødurt er snillere for magen enn aspirin

Hvis man anvender blomster eller blad av mjødurt i stedet for den isolerte salisylsyren eller syntetisk acetylsalisylsyre, unngås mange av de uheldige bivirkningene. Mjødurt er trygg å bruke i forbindelse med betennelser i mageslimhinnene fordi salisylatene ikke blir omdannet til sin aktive form før de har passert gjennom slimhinnene i fordøyelsessystemet og inn i blodbanene. I planten opptrer salisylsyren dessuten i kombinasjon med polyfenoler og garvestoffer, stoffer som er antiseptiske og betennelseshemmende, og som styrker cellene i mageslimhinnene og dermed beskytter mot salisylatene. I tillegg virker kumarinene i urten muskelavslappende og krampeløsende på tarmmusklene. Dette er et godt eksempel på samvirkning mellom stoffer i en urt og viser at når man bruker hele planten oppnår man en langt mer skånsom virkning enn om man bare bruker et isolert virkestoff.

Mjødurt ved fordøyelsesplager

Et av de viktigste anvendelsesområdene for mjødurt er som et syrenøytraliserende middel ved sure oppstøt, halsbrann, magekatarr, magesår og irritabel tarm syndrom. Denne virkningen oppnås ved at garvestoffene i urten beskytter og heler slimhinnene i de øvre delene av fordøyelsessystemet. Urten kan også være til hjelp ved diaré som skyldes mageinfeksjoner og mjødurt regnes som særlig virkningsfull ved diaré hos barn. Det er salisylsyrekomponenten i urten som er ansvarlig for den betennelseshemmende og smertestillende virkningen. Gjennom in vitro studier er det vist at mjødurt har antimikrobiell virkning mot mikroorganismer som Staphylococcus aureus, Streptococcus pyogense, Escherichia coli, Shigella flexneri, Klebsiella pneumoniae og Bacillus subtilis.

Mjødurt kan lindre luftplager og oppblåsthet, og bør vurderes som medisin ved enhver betennelsestilstand i magesekken eller tarmene. Den mildt antiseptiske virkningen bidrar til å hindre infeksjoner, og de avslappende egenskapene lindrer plager som magesmerter og kolikk.

Virker godt ved revmatiske plager

Siden mjødurt virker både smertestillende og betennelseshemmende, kan urten være til god hjelp ved revmatiske plager som leddbetennelser, hovne ledd og urinsyregikt. Urten kan virke lindrende også på hodepine og nevralgier, og den beroligende og krampeløsende virkningen kan bidra til en roligere søvn. Mjødurt har en svakt blodfortynnende virkning.

Mjødurt ved luftveis- og urinveisinfeksjoner

Mjødurt kan anvendes i form av urtete ved hoste, forkjølelse og influensa. På grunn av urtens mildt antiseptiske virkning, kan den også være et godt middel ved blærekatarr og betennelse i urinlederen, væskeopphopning (ødemer) og nyreproblemer.

Hudmiddel

I eldre tider ble mjødurt brukt utvortes på kvestelser og snittsår, og Culpeper omtalte den i 1652 som "en av de mest usedvanlige sårurter". Den blodstillende virkningen skyldes innholdet av garvestoffer, og urteleger har derfor brukt mjødurt på samme måte som åkermåne (Agrimonia eupatoria) til behandling av kraftige menstruasjonsblødninger og til skjedeskylling ved utflod.

På grunn av den antiseptiske og sammentrekkende virkningen, kan man bruke omslag av mjødurt på saktehelende sår. Videre har den urindrivende og rensende virkningen til mjødurt gjort at den har fått rykte for å kunne rense huden og lindre kviser og utslett ved infeksjoner som meslinger og vannkopper. Garvestoffene i urten kan danne bindinger med ulike proteiner og virker derfor astringerende, antimikrobiell, betennelseshemmende og som antioksidant. Disse virkningene skyldes muligens flavonoidene i urten. Salisylatene i mjødurt synes å hemme enzymet cyclooksygenase og dermed dannelsen av prostaglandiner som er involvert ved betennelser.

Anvendelse og dosering

Ved fordøyelsesplager kan man drikke te av mjødurt. Man bruker 4-6 g (3-4 teskjeer) tørket urt til en kopp (ca. 2 desiliter) varmt vann. La teen trekke i ca. 10 minutter før urten siles fra. Denne teen kan drikkes tre ganger daglig. Skal teen brukes mot diaré, bør styrken på teen være kraftigere, men mengden te kan være den samme. Har man tilgang til flytende ekstrakt (1:1 i 25 % alkohol) er doseringen 1,5-6,0 ml tre ganger daglig. Av tinktur (1:5 i 45 % alkohol) bruker man 2-4 ml tre ganger daglig. Flytende ekstrakt eller tinktur av mjødurt er en form for medisin som kan være fin å anvende ved revmatiske plager.

Mjødurt til mat og drikke

De unge bladene og blomstene kan spises, noe man kan gjøre både for smakens skyld og fordi de inneholder mye C-vitamin. Blomstene har en mild mandelsmak og kan brukes i kompotter, geleer og syltetøy. Mjødurt ble tidligere ofte tilsatt til øl og vin. Man kan få en frisk sommerdrikk ved å lage råsaft av friske blomster og blomsterknopper sammen med sitronsaft, sukker og sitronsyre eller vinsyre. Denne drikken har fått navnet "Sommerfryd".

 

Advarsler, bivirkninger og kontraindikasjoner

Ingen bivirkninger kan forventes ved inntak av moderate mengder med mjødurt. Inntatt i ekstremt store mengder, kan urten føre til kvalme og mageplager. Forsiktighet må utvises av personer som er overfølsomme for salisylater eller som opplever allergiske reaksjoner ved bruk av aspirin eller medisiner som inneholder salisylsyre. Urten har en viss blodfortynnende virkning, noe man må være oppmerksom på hvis man går på blodfortynnende medisiner. Selv om det ikke er påvist noen negative effekter ved bruk av mjødurt under svangerskap og amming, bør urten anvendes med forsiktighet av gravide og ammende. Garvestoffholdige urter bør generelt unngås ved forstoppelse, jernmangelanemi og underernæring, men selv om mjødurt inneholder en del garvestoffer, er denne advarselen trolig mer teoretisk enn reell når det gjelder denne urten.

 

Flere bilder av mjødurt
LITTERATUR
Atha, Anthony: Prismas stora örtabok.  Stockholm. Bokförlaget Prisma 2002.
Barnes, Joanne; Linda A. Anderson & J. David Phillipson: Herbal Medicines. A guide for healthcare professionals. Second edition.  London, Pharmaceutical Press 2002.
Blumenthal, Mark: The Complete German Commission E Monographs.  Austin, Texas, American Botanical Council 1998.
Blumenthal, Mark: Herbal Medicine. Expanded Commision E Monographs.  Austin, Texas, American Botanical Council 2000.
Bone, Kerry: A Clinical Guide to Blending Liquid Herbs. Herbal Formulations for the Individual Patient.  St. Lous, Missouri. Churchill Livingstone 2003.
Britton, Jade & Tamara Kircher: The Complete Book of Home Herbal Remedies.  New York, Firefly Books Inc., 1998.
Chevallier, Andrew: Politikens bog om lægeplanter.  København K, Politikens Forlag A/S 1998.
Duke, James A.: The Green Pharmacy Herbal Handbook.  Rodale / Reach 2000.
Fetrow, Charles W. & Juan R. Avila: Professional's Handbook of Complementary & Alternative Medicine.  Springhouse, Pennsylavania, Springhouse Corporation 1999.
Esplan, Ceres: Helbredende urter.  København, Hernovs Forlag 1981.
Forlaget Det Beste: Våre medisinske planter.  Oslo, Det Beste A/S 1984.
Gardner, Zoë & Michael McGuffin (editors): American Herbal Products Association's Botanical Safety Handbook, Second Edition.   Boca Raton, FL, CRC Press 2013.
Gruenwald, Joerg et al.: PDR for Herbal Medicines. Fourth Edition.  Montvale, New Jersey, Thomson Healthcare Inc. 2007.
Hermansen, Pål: Vakre vekster i skog og eng.  Oslo, Universitetsforlaget 1988.
Hoppe, Elisabeth: Dyrking og bruk av urter.  Oslo, Mortensen 1992.
Jonsson, Sune: Blomsterboken. Markens urter, lyng og trær.  Oslo, Teknologisk Forlag 1983.
Juneby, Hans Bertil: Fytomedicin - en fickhandbok om medicinalväxter.  Gamleby, Artaromaförlaget 1999.
Mabey, Richard: Politikens bog om helbredende urter.  Politikens Forlag 1989.
McIntyre, Anne: Vanlige urter for vanlige plager.  Oslo, Gyldendal Norsk Forlag 1993.
McIntyre, Anne: Kvinnens urtebok.  Oslo, Grøndahl og Dreyers Forlag AS 1995.
McVicar, Jekka: Urter for kropp og sjel.  Oslo, Hilt og Hansteen 1996.
McVicar, Jekka: Damms store bok om urter.  Oslo, N. W. Damm & Søn AS 2003.
Mills, Simon & Kerry Bone: Principles and Practice of Phytotherapy.  London, Churchill Livingstone 2000.
Mills, Simon & Kerry Bone: The Essential Guide to Herbal Safety.  St. Louis, Elsevier 2005.
Peirce, Andrea: The American Pharmaceutical Association Practical Guide to Natural Healing.  New York, William Morrow and Company, Inc. 1999.
Rotblatt, Michael & Irwin Ziment: Evidence-Based Herbal Medicine.  Philadelphia, Hanley & Belfus Inc., 2002.
Tilgner, Sharol: Herbal Medicine. From the Heart of the Earth.  Cresswell, Oregon. Wise Acres Press 1999.
van Wyk, Ben-Erik & Michael Wink: Medicinal Plants of the World.  Portland, Oregon, Timber Press 2004.
Wright, Jill: IBS & Colitis.  Oxford, Herbal Health 2001.
Østmo, Inger-Lise, Kari Bay Haugen og Anne Siri Brandrud: Matsprell i naturens verden.  Oslo, NRK Aktivum AS 2006.
 

VIKTIG: Det som er skrevet om urten og dens medisinske virkning ved bestemte plager og sykdommer er kun ment som informasjon. Urtekilden tar ikke ansvar for eventuelle skader som måtte oppstå om du velger å benytte denne urten eller preparater hvor urten inngår.


© Urtekilden

Tekst og bilder fra denne siden må ikke publiseres andre steder, verken elektronisk eller på trykk, uten tillatelse fra Urtekilden.


Indeks norske navn
Indeks vitenskapelige navn
 
 
Denne siden ble sist endret 25.12.2015