Urtekildens planteleksikon

Startside > Urtemedisin > Medisinplanter > GUTTAPERKATRE   

GUTTAPERKATRE
Eucommia ulmoides
 
VITENSKAPELIG NAVN / SYNONYMER
Eucommia ulmoides Oliv.
 
NAVN PÅ ANDRE SPRÅK
ENGELSK:  Gutta percha, Eucommia, Hardy rubber tree.
TYSK:  Guttaperchabaum, Gummi-Ulme.
FRANSK:  Arbre à Gutta-Percha.
KINESISK:  Du Zhong. 
 
FAMILIE
Guttaperkafamilien  (Eucommiaceae).
Foto ©: Rolv Hjelmstad
Flere bilder av guttaperkatre

BOTANISK BESKRIVELSE
Guttaperkatre er et løvfellende tre som blir 12-20 m høyt og inntil 8 m bredt. Treet har ovale til elliptiske, tilspissede blad med fint tannet bladkant. Bladene blir 7-20 cm lange. Guttaperkatre har små, grønne, kronbladløse blomster som kommer før eller samtidig med bladsprett om våren. Trærne er enkjønnede, så både han- og huntrær må dyrkes for å få frø. Fruktene inneholder ett frø, og har vinger.
 
UTBREDELSE OG DYRKING
Guttaperkatre er viltvoksende i de sentrale delene av Kina, men dyrkes i mange områder Kina og Russland for medisinsk bruk og utvinning av guttaperka. I Vesten dyrkes treet ofte som prydtre eller som en botanisk kuriositet.

Treet er bra hardført og bør kunne dyrkes på gunstige lokaliteter i Norge (angitt å tåle temperaturer ned mot -20 °C). Det trives i en veldrenert jord i sol eller halvskygge. Formeres med frø som sås så snart de er modne. Frø som har vært lagret må stratifiseres i tre måneder. Spiringen skjer første våren og spireprosenten er vanligvis god. Frøplantene bør overvintres i veksthus første vinteren. Trærne kan også stiklingsformeres.

 
DROGER / ANVENDTE PLANTEDELER
Cortex Eucommiae: Barken av guttaperkatreet. Barken har en behagelig smak og tilskrives varmende egenskaper i tradisjonell kinesisk medisin. Vanlig dosering er 6-15 g per dag. Barken varmes i saltvann for å øke urtens Nyre-styrkende egenskaper. Urten anvendes i avkok, piller, pulver eller tinktur.

Guttaperka er i følge Urtelisten fra Statens legemiddelverk klassifisert som legemiddel, og har således omsetningsrestriksjoner.

 
INNHOLDSSTOFFER
Bladene, frøene, røttene og barken inneholder et nyttig gummisstoff (latex) som kalles guttaperka. I barken finnes dessuten aucubin, alkaloider, iridoider og andre glykosider, kalium og vitamin C.
 
URTENS EGENSKAPER OG VIRKNING
Planten har i følge kinesisk urtemedisin en varm energi, og en søt og svakt skarp smak. Styrker Nyre- og Lever-energien, nærer og styrker sener, brusk, bein og muskler. Fremmer flyten av vitalenergi (Qi) og blod, styrker yang, virker blodtrykksenkende, beroligende, smertestillende, kolesterolsenkende, afrodisierende, rensende, urindrivende, beroligende på et urolig foster og forhindrer abort når fosteret er overaktivt, regenererende og helende ved skadet vev.
 
URTEN KAN BRUKES VED FØLGENDE HELSEPLAGER / SYKDOMMER
Underskudd i Nyre- og Lever-energien, høyt blodtrykk, ved nummenhet, smerter og svakhet i korsryggen og knær, hodepine og svimmelhet på grunn av leverforstyrrelser, kronisk tretthet, hyppig urinering på grunn av svak nyreenergi, impotens, fuktig og kløende pung, blødning under svangerskap, urolig foster, fare for abort når fosteret er overaktivt, lumbago, revmatisme, for tidlig aldring, skadet vev. 
 
OMTALE AV GUTTAPERKATRE

Generell omtale av guttaperkatreet

Eucommia ulmoides er den eneste arten i guttaperkafamilien, som således er en monotypisk familie. For millioner av år siden fantes det representanter fra plantefamilien også i Europa og Nord-Amerika, men bortsett fra guttaperkatreet er alle artene i denne familien nå utdødd. Det vitenskapelige navnet beskriver både utseende og egenskaper til treet. Eucommia betyr "god tråd" (eu = god og commia = tråd), og viser til den hår- eller trådlignende gummien som finnes i blad, bladstilker, bark og frukter. Artsepitetet ulmoides betyr alme-lignende, og viser til bladenes likhet med alm.

Guttaperkatre har vært kjent i kinesisk urtemedisin siden oldtiden. Navnet du zhong forekom for første gang i Shen Nong Ben Cao Jing (fra det første århundre e. Kr.). De 365 urtene som omtales i denne boken er fordelt på tre klasser, og Du Zhong er opplistet blant de fremste av disse medisinplantene.

Viltvoksende bestander av treet er sjelden i Kina, men treet dyrkes i stor stil i alle provinser i det sørlig Kina. Bark av best kvalitet kommer fra nordlige Sichuan. I Kina blir barken fra stammene høstet om våren av trær som er 15-20 år gamle. For at treet skal overleve, blir barken fjernet bare på den ene siden. Det er bare innerbarken som brukes i medisinen. Bark av god kvalitet er stor og tykk med gulbrun ytterside og mørkt purpur innside. Når den brekkes skal det dannes mange hvite tråder.

Folkemedisinsk bruk

I folkemedisinen blir også de små, unge bladene brukt. De er blitt anvendt til behandling av ringorm på føttene, blodig avføring og hemoroider. Både blomstene og fruktene har astringerende virkning og kan brukes i medisinen, men jeg har ikke funnet litteraturhenvisninger som viser til denne bruken.

Medisinsk bruk

Barken av guttaperkatreet blir mye brukt i kinesisk medisin, og betraktes som en av de 50 viktigste drogene. Urten er angitt å ha en varm energi, og en søt og svakt skarp smak. Den betraktes som et utmerket styrkemiddel for organmeridianene Nyre og Lever, og angis å virke spesifikt på de nedre delene av kroppen. Eucommia-bark brukes i preparater mot høyt blodtrykk, svimmelhet, svakhet og smerter i korsrygg, knær, bein, sener og muskler, hyppig urinering på grunn av svakhet i nyrene, for mye bevegelse hos fosteret, og fuktighet og kløe på kjønnsorganene.

Etter 1950 har kinesiske, japanske, russiske og amerikanske forskere studert farmakologi, kjemi og klinisk anvendelse av barken. I vestlige termer blir den ansett som smertestillende, blodtrykksenkende, rensende, beroligende og styrkende. Forskning ved det kjemiske fakultetet ved universitetet i Wisconsin har funnet fram til det stoffet man mener har blodtrykksenkende virkning, et pinoresinalt diglukosid. Forskerne klarte også å syntetisere dette stoffet, men det er fremdeles billigere å produsere ren bark til medisin enn å syntetisere det aktive virkestoffet.

I en rapport i kinesisk litteratur som omtaler klinisk behandling av høyt blodtrykk, ble det anvendt en 10 % tinktur av Eucommia. 30 dråper ble gitt tre ganger om dagen. I 119 tilfeller, med behandling fra 1 til 23 måneder, ble resultatet ansett som godt i 51 tilfeller (42,8 %), 15 tilfeller viste forbedringer (12,6 %), mens tinkturen ikke hadde noen virkning i 53 tilfeller (44,6 %). Den gjennomsnittlige behandlingstiden var ni måneder. Ingen bivirkninger ble rapportert. I en annen klinisk studie av høyt blodtrykk og som omfattet behandling av 124 pasienter, ble det brukt en 5 % tinktur av Eucommia i 5 ml doser, gitt tre ganger daglig. Effekten ble rapportert som god ved de første tegn til høyt blodtrykk. I noen tilfeller returnerte blodtrykket til normalt nivå etter 45 dagers behandling. Behandlingen hadde ikke tilfredsstillende virkning ved alvorlige tilfeller av høyt blodtrykk.

Også i studier av hunder, katter og kaniner rapporteres det i kinesisk litteratur om redusering av blodtrykket. Et avkok av varmebehandlet bark ga bedre resultater enn bruk av ren tørket bark, og det er angitt at avkok virker kraftigere enn tinktur. I forsøk med hunder ble barken vist å ha en stimulerende virkning på åndedrettssystemet, den virket urindrivende og beroligende. I motsetning til de syntetiske medisinene som er i vanlig bruk i Vesten til behandling av høyt blodtrykk, har Eucommia ingen negative bivirkninger.

I tradisjonell medisin er denne urten betraktet som en av de beste ved smerter og nummenhet i korsrygg og knær som skyldes lumbago. Siden urten også virker beskyttende mot abort og som et beroligende middel for et urolig foster, er det et utmerket middel for å lindre de krampene og lumbagosmertene som mange ofte erfarer under svangerskap.

Urten brukes i blanding med andre urter for heling av vev etter skader, og mot lekkasje av urin og sæd (tegn på svakhet i Nyrer og Lever). Eucommia-bark øker blodsirkulasjonen til vevet og påskynder regenerering og heling. Urten er også angitt å reduserer absorpsjonen av kolesterol i blodet. En liten klinisk undersøkelse utført i Japan konkluderte med at uttrekk av guttaperkatre gjør kroppen mindre utsatt for mutagene stoffer som finnes naturlig i maten. Man antok at det var iridoidene og fenolene som var ansvarlig for denne effekten.

Annen bruk av guttaperkatreet

Gummistoffet (latexen) guttaperka, som det finnes rikelig av i mange deler av treet, blir ekstrahert og brukt til fabrikasjon av isolasjon til elektriske ledninger og dessuten i tannfyllingsmateriale i Kina og Russland. Veden er blitt brukt til å lage tresko. Fruktene av Eucommia inneholder opptil 27 % olje, som i Kina blir utvunnet og brukt til ulike industrielle formål.

 
Advarsler, bivirkninger og kontraindikasjoner 

Barken er rapportert å ha svært lav giftighet, og anvendelse har ikke gitt noen målbare bivirkninger. Selv om urten har en mildt beroligende virkning i svært store doser, er det i litteraturen ikke angitt noen symptomer ved overdosering av Eucommia. Det anbefales imidlertid at man ikke bruker denne urten der det er Yin-mangel med tegn til "hete". Urten er antagonist (har motsatt virkning) til Radix Scrophulriae Ningpoensis (xuan shen).

 
LITTERATUR
Bensky, Dan & Andrew Gamble: Chinese Herbal Medicine. Materia Medica.  Seattle, Washington, Eastland Press Inc. 1993.
Bown, Deni: The Royal Horticultural Society New Encyclopedia of Herbs & Their Uses. London, Dorling Kindersley 2002.
Chevallier, Andrew: Damms store bok om medisinske urter. Oslo, N.W. Damm & Søn 2003.
Foster, Steven & Yue Chongxi: Herbal Emissaries. Bringing Chinese Herbs to the West.  Rochester, Healing Arts Press 1992.
Molony, David: The American Association of Oriental Medicine's Complete Guide to Chinese Herbal Medicine.  New York, Berkley Books 1998.
Reid, Daniel: A Handbook of Chinese Healing Herbs.  Boston, Shambhala 1995.
Tierra, Lesley: Healing with Chinese Herbs.  Freedom, The Crossing Press 1997.
Tierra, Lesley: Healing with the Herbs of Life. Berkeley, Crossing Press 2003.
Tierra, Michael: The Way of Chinese Herbs.  New York, Pocket Books 1998.
Wu, Jing-Nuan: An Illustrated Chinese Materia Medica. New York, Oxford University Press 2005.
 

VIKTIG: Det som er skrevet om urten og dens medisinske virkning ved bestemte plager og sykdommer er kun ment som informasjon. Urtekilden tar ikke ansvar for eventuelle skader som måtte oppstå om du velger å benytte denne urten eller preparater hvor urten inngår.


© Urtekilden

Tekst og bilder fra denne siden må ikke publiseres andre steder, verken elektronisk eller på trykk, uten tillatelse fra Urtekilden.

Indeks norske navn
Indeks vitenskapelige navn
 
 
Denne siden ble sist endret 28.10.2010