Urtekildens planteleksikon

Startside > Urtemedisin > Medisinplanter > TRANEHALS  

TRANEHALS
Erodium cicutarium
 
VITENSKAPELIG NAVN / SYNONYMER
Erodium cicutarium (L.) L'Hér.
Geranium cicutarium L. 
 
NAVN PÅ ANDRE SPRÅK
SAMISK:  Bealdolottenjunni.
SVENSK:  Skatnäva.
DANSK:  Hejrenæb.
ISLANDSK:  Hegranef.
FINSK:  Peltokurjennokka.
ENGELSK:  Common stork's-bill / Red-stem stork’s-bill / Heron's bill / Alfilaria / Red-stem filaree / Pin clover.
TYSK:  Gewöhnlicher Reiherschnabel.
FRANSK:  Bec-de-grue à feuilles de ciguë.
SPANSK:  Aguja de pastor.
 
FAMILIE
Storkenebbfamilien (Geraniaceae). 
 
ANDRE NETTSIDER MED INFORMASJON OM ARTEN
Artsdatabanken
Plants of the World online
Medicinal Plant Names Services
Foto ©: Rolv Hjelmstad
Flere bilder av tranehals
Tegninger av tranehals

BOTANISK BESKRIVELSE

Tranehals er en ettårig eller toårig urt med nedliggende eller litt opprette stengler med knebøyde ledd. Plantene blir inntil 40 cm høye og er tett kledd med lange hår og kjertelhår. Rosettbladene er dobbelt fjærdelte med sagtaggede småfliker. Planter som spirer om våren, blir lave og beholder bladene, mens planter som har spirt om høsten strekker seg i høyden om våren og mister etter hvert rosettbladene. Tranehals kan blomstre fra mai til september og er en plante som lukter litt vondt. Blomstene er ca. 10 mm brede, rosenrøde (sjelden hvite) og sitter 3-12 sammen i skjermaktige kvaster. Kronbladene har gjerne noe forskjellig størrelse og de to øvre har vanligvis en mørkerød flekk ved basis. Kronbladene er oftest mye lengre enn begerbladene, og hver blomst har fem fertile og fem sterile støvbærere. Fruktnebbet er 3-4 cm langt og delfruktene krøller seg oppover når frukten spaltes opp. I hver delfrukt er det ett frø, og fruktenes lange nebb vrir seg som en korketrekker alt etter værlaget, noe som gjør at frøene kan bore seg ned i jorden. Delfruktene er spisse nedentil og har stive hår som er rettet oppover. Når delfrukten blir "skrudd" ned i jorden, vil hårene forankre den så den ikke glir opp igjen. De hygroskopiske bevegelsene er så regelmessige at fruktene har vært brukt i primitive fuktighetsmålere.

 
UTBREDELSE

Tranehals er viltvoksende i Europa og i store deler av Nord- og Sentral-Asia, og i Nord-Afrika. Arten er introdusert og naturalisert i Sørøst-Asia, Sør-Afrika, sørlige Nord-Amerika og Sør-Amerika. Det finnes rundt om i verden en rekke former av tranehals med litt forskjellig utseende. Arten antas å være opprinnelig hjemmehørende i Middelhavsområdet, hvorfra den har spredt seg vidt omkring. I Norge er tranehals funnet over det meste av landet, men planten er vanligst på det sørlige Østlandet og Sørlandet, og har bare spredte forekomster på Vestlandet og i Nord-Norge. Tranehals trives på tørr, næringsrik sandjord og vokser som ugras i åkrer, beitemark og hager, på strandkanter og langs veier.

 
DROGER / ANVENDTE PLANTEDELER

Det er i hovedsak bladene som benyttes, men tørkede blad tåler dårlig å bli lagret. I den grad tranehals blir brukt medisinsk, er det gjerne i form av konsentrerte preparater.

 
INNHOLDSSTOFFER

Det er i tilgjengelig litteratur ikke funnet opplysninger om innholdsstoffene i tranehals, men det er kjent at bladene inneholder en eterisk olje. 

 
URTENS EGENSKAPER OG VIRKNING

Astringerende, blodstillende, livmoravslappende og menstruasjonsregulerende.

 
URTEN KAN BRUKES VED FØLGENDE HELSEPLAGER / SYKDOMMER

Uregelmessig og rikelig menstruasjon, blodig utflod fra livmoren og dysenteri.

 
OMTALE AV TRANEHALS

 

Litt om plantens vitenskapelige navn

Navnet Erodium stammer fra erodios, som betyr hegre, og viser til de langnebbete fruktene. Cicutarium kommer av Cicuta, som er slektsnavnet til den svært giftige planten selsnepe (Cicuta virosa), men Cicuta var i gamle dager et felles navn på flere giftige skjermplanter, og navnet skulle vise til likheten i bladformen på disse plantene.

Tranehals som medisinplante

Tranehals er en plante som brukes lite i urtemedisinen. Planten har en astringerende (sammentrekkende) virkning og har i europeisk folkemedisinsk tradisjon hatt ry for å være et blodstillende middel. Det er vist at den virker styrkende og sammentrekkende på livmormusklene, og kan således være til hjelp ved uregelmessige menstruasjonsblødninger. Tranehals har derfor i hovedsak blitt brukt som et blodstillende middel ved blodig utflod fra livmoren og for å behandle vanskelig og rikelig menstruasjon, særlig i forbindelse med betennelse i livmoren. Det er ellers rapportert at urten har blitt brukt mot dysenteri i Afrika.

Det sies at unge blad av tranehals er spiselige og kan brukes i salater, sauser, omeletter, supper og på smørbrød. Roten av urten har vært brukt til plantefarging.

 
Advarsler, bivirkninger og kontraindikasjoner 

Ingen opplysninger om urtens sikkerhet er funnet i tilgjengelig litteratur. 

 

Flere bilder av tranehals
LITTERATUR
Barker, Julian: The Medicinal Flora of Britain & Northwestern Europe.  Kent, Winter Press 2001.
Bruhn Møller, Kirsten og Knud Ib Christensen: Flora i farver.  København, Politikens Forlag A/S 2002.
Feilberg, Jon: Blomster i Norge.  Oslo, H. Aschehoug & Co. (W. Nygaard) 1999.
Forlaget Det Beste: Ville planter i Norge. Annen utgave.  Oslo, Forlaget Det Beste A/S 1993.
Lindman, C. A. M.: Nordens Flora 6.  Oslo. Gyldendal Norsk Forlag 1977.
Ljungqvist, Kerstin: Nyttans växter.  Dals Rostock, Calluna Förlag 2006.
Mossberg, Bo & Lennart Stenberg: Gyldendals store nordiske flora.  Oslo. Gyldendal Norsk Forlag AS 2007.

Pullaiah, T.: Encyclopedia of World Medicinal Plants. Vol I-V.  New Dehli (India), Regency Publications 2006.

Ryvarden, Leif (fagredaktrør): Norges planter 2.  Oslo. J.W. Cappelens Forlag AS 1993.
Schauer, Thomas & Claus Caspari: Cappelens flora.  Oslo, J. W. Cappelens Forlag AS 1982.
 

VIKTIG: Det som er skrevet om urten og dens medisinske virkning ved bestemte plager og sykdommer er kun ment som informasjon. Urtekilden tar ikke ansvar for eventuelle skader som måtte oppstå om du velger å benytte denne urten eller preparater hvor urten inngår.


© Urtekilden

Tekst og bilder fra denne siden må ikke publiseres andre steder, verken elektronisk eller på trykk, uten tillatelse fra Urtekilden.


Indeks norske navn
Indeks vitenskapelige navn
 
 
Denne siden ble sist endret 11.12.2018