Urtekildens planteleksikon

Startside > Urtemedisin > Medisinplanter > SKAVGRAS   

SKAVGRAS
Equisetum hyemale
 
ANDRE NORSKE NAVN
Skjefte, skureskjefte, skuregras, skavrøyr, skavrill, skavstuke.  
 
VITENSKAPELIG NAVN / SYNONYMER
Equisetum hyemale L.
Equisetum affine Engelm.
Equisetum praealtum Raf.
Equisetum robustum A. Braun
Hippochaete hyemalis (L.) Bruhin
 
NAVN PÅ ANDRE SPRÅK
SAMISK:  Guolbbagorddet.
SVENSK:  Skavfräken, Skavgräs, Skurfräken, Skäfte.
DANSK:  Skavgræs.
ISLANDSK:  Eski.
FINSK:  Kangaskorte.
ENGELSK:  Horsetail, Rough horsetail, Common scouring rush, Scouringrush horsetail, Dutch rush, Shavegrass.
TYSK:  Überwinternder Schachtelhalm, Winter-Schachtelhalm.
FRANSK:  Prêle d'hiver.
KINESISK:  Mu Zei.
 
FAMILIE
Snellefamilien  (Equisetaceae).
Foto ©: Rolv Hjelmstad
Flere bilder av skavgras

BOTANISK BESKRIVELSE
Skavgras har flerårige og ugreina stengler som er mørkegrønne, stive og ru. De er 5-6 mm tykke og har bladkranser med 10-30 tenner som faller av tidlig, mens slirene blir sittende igjen som ei hvit hinne. Vokser i skog med sigevannspåvirkning, ved kilder og i myr, ofte på noe kalkholdig jord.
 
UTBREDELSE
Det finnes flere raser av skavgras, og arten har totalt sett en sirkumboreal utbredelse. Plantene i Norge tilhører en rase som er utbredt i Europa, og har navnet Equisetum hyemale ssp. hyemale. I Norge vokser skavgras spredt, og sjelden i store mengder, men er relativt vanlig i mesteparten av landet. Arten mangler i de ytre kyststrøkene på Vestlandet.
 
DROGER / ANVENDTE PLANTEDELER
Equiseti hiemalis herba: De overjordiske delene av planten. Urten har liten medisinsk anvendelse i Vesten, men brukes i kinesisk urtemedisin. Det homeopatiske preparatet som kalles Equisetum er laget av enten skavgras eller åkersnelle (Equisetum arvense).

Skavgras er i følge Urtelisten fra Statens legemiddelverk klassifisert som ikke legemiddel, og kan omsettes fritt.

 
INNHOLDSSTOFFER
Skavgras er angitt å inneholde palustrin, dimetylsulfon, ferulinsyre, kaffeinsyre, vanillin, thymin og aconitinsyre.
 
URTENS EGENSKAPER OG VIRKNING
Skavgras angis i kinesisk urtemedisin å ha søt og bitter smak, og nøytral energi. Urten påvirker meridianene Lunge og Lever. Den virker astringerende, betennelseshemmende, rensende, svettedrivende, febersenkende, urindrivende, slimløsende og blodstillende. Urten "sprer vind og hete", og beroliger øynene.
 
URTEN KAN BRUKES VED FØLGENDE HELSEPLAGER / SYKDOMMER
Øyeplager som øyekatarr og betennelse i tårekanalen, knyttet til en febertilstand. Ellers ved blødninger, urinveisinfeksjoner og hemoroider.
 
OMTALE AV SKAVGRAS

Innledning

Equisetum-artene er eldgamle planter på jorden, og representanter for snellefamilien er funnet som fossiler som daterer seg tilbake til Jura-tiden. Da var mange arter mye større enn i dag og hadde dimensjoner som trær.

Bruk i urtemedisinen

I vestlig urtemedisin er den primære bruken av Equisetum-artene knyttet til urinveisinfeksjoner, og stenglene av skavgras har til en viss grad vært brukt på samme måte som åkersnelle (Equisetum arvense).

Skavgras virker betennelseshemmende, svettedrivende, urindrivende, slimløsende, febersenkende og blodstillende. Planten kan brukes innvortes i form av en urtete (avkok) til behandling av nyre- og blæreproblemer, men det er nok vanligere å bruke åkersnelle (kjerringrokk) i slike sammenhenger. Et avkok som påføres utvortes vil kunne stoppe blødning fra sår og fremme sårhelingen. Planten inneholder polyfenolflavonoider med bakteriehemmende virkning.

Skavgras i kinesisk urtemedisin

I kinesisk urtemedisin sier man at skavgras ”sprer vind og hete”. Urten brukes når ”vind-hete” påvirker øynene og gir rødhet, smerter, opphovninger, tåkesyn og for rik flyt av tårer. Den brukes til behandling av konjunktivitt (øyekatarr) og betennelser i tårekanalene når plagene er knyttet sammen med en febertilstand. Siden den ”fjerner hete” bidrar urten også til å stoppe blødninger, og kan være en hjelpende urt ved blod i avføringen eller ved hemoroider. Urten kan også brukes ved urinveisplager som er knyttet til ”hete”.

Preparater med skavgras (mu zei) har blitt brukt til behandling av silikose. En betydelig bedring av symptomer som hosting, tungpustenhet og brystsmerter ble registrert, men det var ingen objektive tegn til bedring på røntgenbilder, ECG eller ved tester av lungefunksjonen.

Skavgras som pussemiddel

Skavgras er i Norge først og fremst kjent fordi planten er hard og ru. Den er så full av kiselsyre at den er blitt brukt til å skure og polere med. Det var særlig på setrene at den ble satt stor pris på som et ypperlig middel til å skure trekar som skulle brukes til mat. Ellers er stenglene blitt brukt til å skure gulv, og til å pusse og polere mange slags gjenstander av tre, horn og metall, f.eks. fløyter og andre fine ting. Denne bruken er kjent fra hele Europa, og blant så vel indianerne som nybyggerne i Nord-Amerika.

Selv om skavgras ikke er en spesielt liten plante, er den ikke lett å få øye på i naturen. Mange steder på Østlandet het det at en måtte ha ”skjeftaugo” for å se den. Fra Tolga gjengir Høeg at ”en ville ha det til at de som har brune øyne ser skjeften best”. Fra Alvdal blir det rapportert at man ”skulle legge hodet på skakke for å få se den. Men ikke alle fant den, - en skulle være skjeftøyd”. Disse "fenomenene" hadde det vært spennende å undersøke nærmere!

 
Advarsler, bivirkninger og kontraindikasjoner 

Brukes med forsiktighet ved hyppig urinering og underskudd på qi. Brukes også med forsiktighet under graviditet.

 

Flere bilder av skavgras
LITTERATUR
Bensky, Dan & Andrew Gamble: Chinese Herbal Medicine. Materia Medica.  Seattle, Washington, Eastland Press Inc. 1993.
Elven, R: Johannes Lid & Dagny Tande Lid. Norsk flora. 7. utgåve ved Reidar Elven (red.). Oslo, Det Norske Samlaget 2005.
Høeg, Ove Arbo: Planter og tradisjon.  Oslo, Bergen, Tromsø, Universitetsforlaget 1974.
Nielsen, Harald: Lægeplanter og trolddomsurter.  København, Politikens Forlag A/S 1976.
Svanberg, Ingvar: Människor och växter.  Stockholm, Bokförlaget Arena 1998.
Tierra, Michael & Lesley Tierra: Chinese Traditional Herbal Medicine. Vol. 2. Materia Medica and Herbal Resource.  Twin Lakes, Lotus Press 1998.
 

VIKTIG: Det som er skrevet om urten og dens medisinske virkning ved bestemte plager og sykdommer er kun ment som informasjon. Urtekilden tar ikke ansvar for eventuelle skader som måtte oppstå om du velger å benytte denne urten eller preparater hvor urten inngår.


© Urtekilden

Tekst og bilder fra denne siden må ikke publiseres andre steder, verken elektronisk eller på trykk, uten tillatelse fra Urtekilden.

Indeks norske navn
Indeks vitenskapelige navn
 
 
Denne siden ble sist endret 28.03.2016