Urtekildens planteleksikon

Startside > Urtemedisin > Medisinplanter > BISPELUE   

BISPELUE
Epimedium spp.
 
ANDRE NORSKE NAVN
Arten Epimedium grandiflorum heter STOR BISPELUE 
 
VITENSKAPELIG NAVN / SYNONYMER
Den bispelue-arten som brukes mest i kinesisk urtemedisin, er STOR BISPELUE Epimedium grandiflorum C. Morren. Artene Epimedium brevicornum, Epimedium koreanum, Epimedium sagittatum og kanskje så mange som 12 andre arter i slekta blir brukt på samme måten som Epimedium grandiflorum. Arten som går under navnet Epimedium koreanum kan være det samme som Epimedium grandiflorum f. flavescens.

Epimedium violaceum og Epimedium macranthum er synonymer for Epimedium grandiflorum.

Epimedium sinense og Aceranthus sagittatum er synonymer for Epimedium sagittatum.


 
NAVN PÅ ANDRE SPRÅK
SVENSK:  Sockblomma.
DANSK:  Bispehue.
FINSK:  Japaninvarjohiippa.
ENGELSK:  Horny goat weed, Barrenwort, Lusty goatherb, Epimedium.
TYSK:  Grossblumige Elfenblume, Grossblütige Sockenblume.
JAPANSK:  Inyokaku.
KINESISK:  Yin Yang Huo.
 
FAMILIE
Berberisfamilien  (Berberidaceae).
Stor bispelue (Epimedium grandiflorum)
Foto ©: Rolv Hjelmstad
Flere bilder av bispelue

BOTANISK BESKRIVELSE
(Beskrivelsen gjelder stor bispelue, Epimedium grandiflorum): 20-30 cm høy, flerårig plante. Blomstene kommer i mai-juni. De er hvite, karmosinrosa eller fiolette med en gul spore, og sitter i en mangeblomstret klase. De tornete og tannete bladene er sterkt oppdelte. Bladfargen skifter fra bronsegrønt i begynnelsen til mørkere farger, med grågrønn underside.
 
UTBREDELSE
Epimedium grandiflorum er viltvoksende i Japan, det sørlige Mandsjuria og Nord-Korea. Epimedium sagittatum er viltvoksende i det sentrale Kina, og naturalisert i Japan. De andre av de ca. 25 artene i planteslekta Epimedium finnes viltvoksende i områdene fra Middelhavet til India, Kina, Japan og Korea. Bispelue kan i Norge dyrkes som en skyggetålende staude og passer godt til bunnbeplantning mellom trær og busker.
 
DROGER / ANVENDTE PLANTEDELER
Epimedii herba: De overjordiske delene av planten. Hele urten skjæres ned i vekstsesongen og tørkes for bruk i avkok.

Ingen Epimedium-arter er nevnt i Urtelisten fra Statens legemiddelverk, og bispelue blir derfor å betrakte som legemiddel.

 
INNHOLDSSTOFFER
Innholdsstoffer i bispelue er angitt å være icariin, des-O-metylicariin, magnoflorin, benzen, steroler, garvestoff, palmitinsyre, linolensyre, oleinsyre og vitamin E.
 
URTENS EGENSKAPER OG VIRKNING
Yang-tonikum, motvirker "vind-fukt"-lidelser (revmatisme), afrodisiakum, antirevmatisk, nervestyrkende, blodtrykksenkende, hostedempende, slimløsende, sårhelende og antiastmatisk.
 
URTEN KAN BRUKES VED FØLGENDE HELSEPLAGER / SYKDOMMER
Nedsatt nyre-yang, ufrivillig sædavgang, for tidlig sædavgang, impotens, ufruktbarhet, kulde og nummenhet i hender og føtter, høyt blodtrykk, leddbetennelse, smerter i knær og korsrygg, lumbago, kronisk bronkitt, astma, åndsfraværelse, hukommelsesproblemer, svimmelhet, gonoré, HIV/Aids, inkontinens og uregelmessig menstruasjon.
 
OMTALE AV BISPELUE

Et yang-styrkede middel

Bispelue er særlig kjent fra kinesisk og japansk urtemedisin. Det er en varmende, velsmakende urt som hovedsakelig virker som et afrodisiakum og som et styrkemiddel for nyrer og lever.

Bispelue er et svært kraftig yang-styrkende middel. Dens kraft som yang-tonikum tilsvarer det man finner hos midler i kinesisk medisin som stammer fra dyr, slik som gekko og hjortehorn, og dette er en svært uvanlig egenskap for en plante. Urtens ry som et afrodisiakum gjenspeiles i det kinesiske navnet Yin Yang Huo, som kan oversettes med ”urten for den uanstendige, gamle geitebukken”. Planten blir også beskrevet som ”urten for den mannen som liker mye sex”.

Det finnes mange urter med østrogenlignende effekt, men bispelue er uvanlig ved at den har testosteronlignende virkning. Kvinner kan også bruke denne urten for å øke sin lyst på sex, men den tas da vanligvis i mindre mengder og kombinert med ”kvinneurter” som vanligvis er mer yin.

Bispelue har vært grundig studert i laboratorier og på sykehus i det moderne Kina, Korea og Japan. Der er det vist at urten øker den seksuelle aktiviteten hos både dyr og mennesker. Den stimulerer følelsesnervene i kroppen, og da særlig i området ved kjønnsorganene. Bispelue bidrar også til økt produksjon av sædceller hos mannen, og øker blodtilstrømningen til penis. Urten skal ha en moderat androgen-lignende innflytelse på testiklene, prostatakjertelen og ringmuskelen i endetarmen, noe som influerer på både seksuell lyst og yteevne. Det er vel derfor Epimedium grandiflorum er brukt som en av ingrediensene i potensmiddelet Libex.

Bispelue er et styrkemiddel for nyrer og lever

Bispelue er primært et nyretonikum. Den brukes i det japanske behandlingssystemet KAMPO til å behandle forskjellige plager som blir assosiert med for svak nyreenergi. Det kan være plager som hukommelsesproblemer, hyppig vannlating, impotens, korsrygg- og knesmerter og ufrivillig sædavgang. En litt pussig egenskap er at bispelue i lave doser virker urindrivende, mens høye doser demper urinstrømmen. Kinesiske leger rapporterer ellers at bispelue stimulerer veksten til den ringformede lukkemuskelen, og på den måten kan bringe inkontinens under kontroll.

Bispelue er dessuten et levertonikum som regulerer leverenergiene. I den forbindelse brukes den til å behandle ryggsmerter, svimmelhet og uregelmessig menstruasjon. Dens varmende egenskaper vil også kunne fjerne kulde fra leddene og dempe krampetilstander i hender og føtter.

Virker på hjerte og blodårer

Bispelue har en sterk effekt på hjertekarsystemet. Den øker blodstrømmen til hjertet ved å virke avslappende på kranspulsåren. Bispelue kan således senke høyt blodtrykk, men reduserer ikke trykket hos personer med normalt blodtrykk. Urten influerer heller ikke på blodtrykket til de som har lavt blodtrykk, bortsett fra når den kombineres med rød ginseng, da kan blodtrykket økes. I Kina kombineres urten med røtter av Morinda officinalis (Radix Morindae) for å behandle høyt blodtrykk i forbindelse med menopausen. Urten skal også kunne hindre et protein som kalles fibrin å avleire seg på blodåreveggene, noe som bl.a. kan beskytte mot tap av seksualfunksjonen hos menn med åreforkalkning.

En immunstyrkende urt

En kanskje enda viktigere egenskap ved urten enn dens blodtrykksenkende og seksualstimulerende virkning, er knyttet til oppdagelsene som er gjort omkring plantens immunstyrkende egenskaper. Nylig utførte undersøkelser har vist at bispelue kan framvise en signifikant anti-HIV aktivitet. I laboratorieundersøkelser har bispelue også vist en hemmende effekt på poliovirus og bakterien Staphylococcus aureus, en bakterie som ofte forbindes med øreinfeksjoner. Urten virker generelt stimulerende på aktiviteten til makrofagene, celler i immunsystemet som tar knekken på mikroorganismer.

Krefthemmende virkning?

Bispelue påstås også å kunne være nyttig i kreftbehandling. Man mener at urten binder opp grunnstoffet kopper, noe som skal hindre kreftcellene i å bruke dette stoffet til å lage sine egne blodårer, og uten blodtilførsel vil ikke kreften kunne vokse og spre seg. I Kina er bispelue offisielt godkjent som en urt som kan hjelpe til med å begrense veksten av kreft, og har av Chinese Academy of Medical Sciences også blitt ført til en gruppe urter som kan bremse aldringsprosessen og gi økt livslengde.

En viktig urt i kinesisk urtemedisin

Hvis alle disse egenskapene er reelle, må dette i sannhet sies å være en bemerkelsesverdig urt! Og siden den regnes som generelt sikker å bruke, bør urten kunne være svært helsebringende for de mange som har problemer med hjertekarsystemet eller immunsystemet. Den eneste ulempen med bispelue er (sagt med terminologien til tradisjonell kinesisk medisin) at den virker uttørkende, så den må brukes med forsiktighet av de som er ”for tørre” eller på annen måte har et yin-underskudd. Men personer med en generelt god helsetilstand skal trygt kunne bruke bispelue regelmessig for å øke sin seksuelle kraft og bygge opp immunforsvaret. De som har HIV-infeksjon, og andre med svekket immunforsvar, blir i kinesisk urtemedisin anbefalt å bruke bispelue regelmessig, hvis de samtidig tar midler som styrker yin, qi og blodet.

I Kina brukes en urt sjelden alene, men blandes med andre planter som kan bidra til å gi økt effekt eller som virker balanserende. Bispelue blir f.eks. kombinert med frukter av schisandra (Schizandra chinensis) og kinabukketorn (Lycium chinense), en blanding som vil styrke kroppen ved å bygge opp både yin og yang i nyrer og lever.

Lite kjent i vestlig urtemedisin

Bispelue er inntil nå temmelig ukjent som medisinplante i Vesten, noe som i høyeste grad også gjelder for Norge. Man må nok til utlandet for å skaffe preparater med bispelue, hvis man da ikke dyrker planten selv.

I Kina og Japan dyrkes det mange varianter av Epimedium. De beste blir behandlet med stor omhu og koster noe mer, men siden dette i utgangspunktet er en billig urt, blir det anbefalt å anskaffe høyeste kvalitet. Små kjertellignende punkter langs bladkanten blir betraktet som svakt giftige, og hos gode kvaliteter av Epimedium er disse fjernet.

 
Advarsler, bivirkninger og kontraindikasjoner 

Urten må ikke brukes sammenhengende over lang tid, noe som særlig gjelder hvis personen har yin-underskudd. Det kan medføre svimmelhet, tørr munn, neseblødning, tørste og oppkast. Hvis noen av disse symptomene oppstår, skal man avslutte bruken av bispelue. I svært høye doser kan urten forårsake åndedrettsproblemer. Urten bør ikke brukes av menn med i utgangspunktet overdreven sexlyst. Menn med prostataplager bør heller ikke bruke bispelue.

 

Stor bispelue (Epimedium grandiflorum)

Flere bilder av bispelue
LITTERATUR
Balch, Phyllis A.: Prescription for Herbal Healing. New York, Avery 2002.
Bensky, Dan & Andrew Gamble: Chinese Herbal Medicine. Materia Medica.  Seattle, Washington, Eastland Press Inc. 1993.
Bown, Deni: The Royal Horticultural Society New Encyclopedia of Herbs & Their Uses. London, Dorling Kindersley 2002.
Duke, James A.: Handbook of Medicinal Herbs. Boca Raton, Florida, CRC Press 2002.
McGuffin, Michael, Christopher Hobbs et.al.: American Herbal Products Association's Botanical Safety Handbook.  Boca Raton, Florida, CRC Press 1997.
Reid, Daniel P.: Kinesisk lægekunst.  Lademann A/S 1989.
Reid, Daniel: A Handbook of Chinese Healing Herbs.  Boston, Shambhala 1995.
Rister, Robert: Japanese Herbal Medicine. The Healing Art of Kampo.  New York, Avery Publishing Group 1999.
Teeguarden, Ron: The Ancient Wisdom of the Chinese Tonic Herbs.  New York, Warner Books 1998.
Tierra, Michael: Planetary Herbology.  Twin Lakes, Lotus Press 1988.
Tierra, Michael: The Way of Chinese Herbs.  New York, Pocket Books 1998.
Tierra, Michael: The Way of Herbs. New York, Pocket Books 1998.
Tierra, Michael & Lesley Tierra: Chinese Traditional Herbal Medicine. Vol. 2. Materia Medica and Herbal Resource.  Twin Lakes, Lotus Press 1998.
 

VIKTIG: Det som er skrevet om urten og dens medisinske virkning ved bestemte plager og sykdommer er kun ment som informasjon. Urtekilden tar ikke ansvar for eventuelle skader som måtte oppstå om du velger å benytte denne urten eller preparater hvor urten inngår.


© Urtekilden

Tekst og bilder fra denne siden må ikke publiseres andre steder, verken elektronisk eller på trykk, uten tillatelse fra Urtekilden.

Indeks norske navn
Indeks vitenskapelige navn
 
 
Denne siden ble sist endret 28.03.2016