Urtekildens planteleksikon

Startside > Urtemedisin > Medisinplanter > KVEKE   

KVEKE
Elytrigia repens
 
ANDRE NORSKE NAVN
Inngras, eksing, skjenngras.
 
VITENSKAPELIG NAVN / SYNONYMER
Elytrigia repens (L.) Desv. ex Nevski
Elymus repens (L.) Gould
Agropyron repens (L.) P. Beauv.
Elytrigia vaillantiana (Wulfen & Schreb.) Beetle
Triticum repens L.
 
NAVN PÅ ANDRE SPRÅK
SAMISK:  Sátto­guoita.
SVENSK:  Kvickrot, Vitrot, Kvegga, Kvekgräs, Kvickgräs, Krypveta, Axing, Äxing, Essing, Kedde, Skärgräs, Bregräs, Röte, Långrot, Illrot, Eldrot.
DANSK:  Almindelig Kvik, Kvikhvede, Kvikgræs.
ISLANDSK:  Husapuntur.
FINSK:  Juolavehnä.
ENGELSK:  Couchgrass, Cough grass, Dogs grass, Witch grass, Twitchgrass, Quickgrass.
TYSK:  Quecke, Gewöhnliche Quecke, Graswurzel, Hundsgras, Schliesgrass, Schnürgras, Wurmgrass.
FRANSK:  Chiendent rampant.
SPANSK:  Carrizo.
 
FAMILIE
Grasfamilien  (Poaceae).

Foto ©: Rolv Hjelmstad
Flere bilder av kveke

BOTANISK BESKRIVELSE
Kveke er et flerårig gras som vokser i vide matter med lange jordstengler og mange bladskudd. Graset har stive, rette og snaue strå. De nedre bladslirene har ofte stive, nedoverrettede hår, men med snaue kanter. Bladene er flate eller innrulla, mørkegrønne, 3-10 mm brede, oftest langhårete på oversiden og rue langs kanten. Blomsterstanden består av et stivt aks med 10-20 småaks. Kveke kan være et svært plagsomt ugras i eng, åker og hager.
 
UTBREDELSE
Kveke er naturlig utbredt i Europa og Vest-Asia, men er kulturspredd over hele den nordlige halvkule (sirkumboreal). Kveke finnes i hele Norge, i fjellet opp til ca. 1000 moh.
 
DROGER / ANVENDTE PLANTEDELER
Røttene (jordstenglene / rhizomene) benyttes medisinsk og til mat. De samles inn om våren eller om høsten og tørkes hele ved maks. 30 ºC. Etter tørkingen skjæres røttene i biter og kan brukes bl.a. i te. Røttene har gjort tjeneste som tilsetning til mel og malt i uår, og har ellers vært brukt som kaffeerstatning. De ferske bladene om våren kan spises i salat.

Kveke er i følge Urtelisten fra Statens legemiddelverk klassifisert som ikke legemiddel og kan omsettes fritt.

 
INNHOLDSSTOFFER
Kveke inneholder karbohydratene fruktose, glukose, mannitol, inositol, triticin (et karbohydrat som ligner inulin) og pektin. Andre innholdsstoffer er cyanogene glykosider, tricin og andre flavonoider, saponiner, fet olje, vanillinglukosid og 0,05 % eterisk olje som består av 95 % agropyren, carvakrol, trans-anethol, carvon, thymol, menthol, menthone, p-cymen og seskviterpener. Agropyren har antibiotisk virkning.
 
URTENS EGENSKAPER OG VIRKNING
Urindrivende, avførende, beroligende, mykgjørende og lindrende på slimhinnene, antiseptisk, desinfiserende, betennelseshemmende, blodrensende, styrkende og kolesterolsenkende. Smertestillende og krampeløsende på urinveiene.
 
URTEN KAN BRUKES VED FØLGENDE HELSEPLAGER / SYKDOMMER
Urinveislidelser som blærekatarr, urinlederbetennelse, prostatabetennelse (prostatitt), forstørret prostata, nyrebetennelser og nyrestein. Ellers ved innvollsorm, høyt kolesterol, urinsyregikt, gikt, revmatisme, gulsott, forstoppelse og hudsykdommer.
 
OMTALE AV KVEKE

 

Kveke i urtemedisinen

Kveke er et plagsomt ugras som er svært vanskelig å utrydde hvis det først er kommet inn i hagen. Plantene har lange renninger dypt nede i jorda, som gjør at det er nesten umulig å få fjernet alle rotbitene når man bearbeider jorda. De røttene man eventuelt graver opp om våren eller høsten, kan man imidlertid ta vare på, da kvekerøtter kan brukes til både mat og medisin.

Kvekerøtter har en viss verdi som urtemedisin og de er angitt å kunne brukes ved en rekke plager. De virker mildt, slik at det er liten mulighet for bivirkninger. Røttene er bl.a. betennelseshemmende, avførende, urindrivende, svettedrivende, bløtgjørende og styrkende. Innholdsstoffet agropyron i den eteriske oljen i kveke har vist seg å ha kraftig antibiotisk virkning.

En effektiv urt ved urinveisplager

En te laget som avkok av kvekerøtter kan brukes ved ulike former for urinveisinfeksjoner. Smaken kan bedres ved å tilsette sitronsaft eller andre urter til teen, og vanlig dosering er å drikke en kopp av teen to ganger daglig. Teen er mildt urindrivende og bløtgjørende, og kan derfor anvendes ved urinveisinfeksjoner, som blærekatarr og urinlederbetennelse. Kvekerot både beskytter urinveiene mot infeksjoner og irritasjoner, og øker urinvolumet slik at urinen fortynnes. Slik te kan brukes som utskyllingsterapi ved sykdommer i urinveiene, for å motvirke dannelsen av nyregrus og for å fjerne væskeopphopninger (ødemer) i kroppen. Husk at utskyllingskurer ikke må gjennomføres hvis ødemene skyldes svakhet i hjerte- eller nyrefunksjonen. Ved utskylling må man alltid huske å innta store mengder væske.

Kveke ved prostataplager

Kveke er blitt foreskrevet til behandling av forstørret prostatakjertel og betennelser i kjertelen. Den urindrivende og antibiotiske virkningen bidrar til å rense prostatakjertelen fra innsiden og driver ut infeksjonen med urinstrømmen. Anbefalt dose ved prostataplager er en kopp te av kvekerøtter to til tre ganger daglig.

Bruk av kveke ved andre sykdommer

Som en styrkende og urindrivende urt, har kveke vært brukt sammen med andre urter i behandling av urinsyregikt og revmatisme. Urten er også velegnet å bruke ved hudsykdommer. Kveke har videre en gunstig virkning på fordøyelsessystemet og kan bidra til å senke nivået av det dårlige kolesterolet i blodet. Franske urteleger bruker bladene av kveke til stimulering av lever og galleblære.

Kveke som mat

Kvekerøtter inneholder stivelse og enzymer, og er derfor næringsrike. De kan tørkes og males til et pulver og i tidligere tider ble slikt kvekerotpulver i dårlige år blandet i melet og brukt ved brødbaking. Røttene er ganske søte på smak og kan gjerne hakkes, kokes og spises. Kokevannet smaker også søtt, og kan kokes inn så det blir mer konsentrert, for å brukes i f.eks. saftsuppe. Unge blad og skudd kan spises rå i vårlige salater. Bladene blir imidlertid raskt fiberrike og er da verdiløse som mat.

I tidligere tid skal kvekerøtter ha blitt brukt i ølbrygging, og de ristede røttene har vært anvendt som kaffeerstatning. I fôrknappe år ble røttene ofte gravd opp tidlig på våren og gitt til husdyrene. Det ble regnet som godt fôr til både ku og hest. Syke hunder og katter kan spise store mengder av bladene av kveke for å fremkalle oppkast.

 
Advarsler, bivirkninger og kontraindikasjoner 

Ingen kjente bivirkninger ved anbefalte doser. Langvarig bruk av kveke som urindrivende middel kan føre til for lavt kaliuminnhold i blodet. Kveke bør ikke brukes som vanndrivende middel ved ødemer (væskeansamlinger) som skyldes hjerte- og nyresykdommer. Bør unngås under graviditet og amming på grunn av manglende opplysninger om sikkerhet.

 

Flere bilder av kveke
LITTERATUR
Barnes, Joanne; Linda A. Anderson & J. David Phillipson: Herbal Medicines. A guide for healthcare professionals. Second edition. London, Pharmaceutical Press 2002.
Bergmark, Matts: Læge-urter og urte-te. Om folkemedicinens lægeplanter.  København, Rosenkilde og Bagger 1965.
Blumenthal, Mark: The Complete German Commission E Monographs.  Austin, Texas, American Botanical Council 1998.
Bown, Deni: The Royal Horticultural Society New Encyclopedia of Herbs & Their Uses. London, Dorling Kindersley 2002.
Chevallier, Andrew: Politikens bog om lægeplanter.  København K, Politikens Forlag A/S 1998.
Duke, James A.: Handbook of Medicinal Herbs. Boca Raton, Florida, CRC Press 2002.
Esplan, Ceres: Helbredende urter.  København, Hernovs Forlag 1981.
Fetrow, Charles W. & Juan R. Avila: Professional's Handbook of Complementary & Alternative Medicine.  Springhouse, Pennsylavania, Springhouse Corporation 1999.
Flük, Hans: Medicialväxter.  Generalstabens Litografiska Anstalts Förlag 1977.
Forlaget Det Beste: Våre medisinske planter.  Oslo, Det Beste A/S 1984.
Garland, Sarah: Hjemmets store bok om Helseplanter, Urter og Krydder.  Hjemmets bokforlag 1980.
Geelhoed, Glenn & Jean Barilla (redaktører): Natural Health Secrets From Around the World.  New Canaan, Keats Publishing, Inc., 1997.
Hoffmann, David: The Complete Illustrated Holistic Herbal.  Shaftesbury, Element Books 1996.
Høeg, Ove Arbo: Planter og tradisjon.  Oslo, Bergen, Tromsø, Universitetsforlaget 1974.
Källman, Stefan: Vilda växter som mat och medicin.  Västerås, ICA bokförlag 2006.
Mabey, Richard: Politikens bog om helbredende urter.  Politikens Forlag 1989.
McIntyre, Anne: Vanlige urter for vanlige plager.  Oslo, Gyldendal Norsk Forlag 1993.
Robbins, Christopher: The Household Herbal.  London, Bantam Books 1995.
Skard, Olav: Ville vekster - røtter i kulturhistorien. Oslo, Landbruksforlaget 2003.
 

VIKTIG: Det som er skrevet om urten og dens medisinske virkning ved bestemte plager og sykdommer er kun ment som informasjon. Urtekilden tar ikke ansvar for eventuelle skader som måtte oppstå om du velger å benytte denne urten eller preparater hvor urten inngår.


© Urtekilden

Tekst og bilder fra denne siden må ikke publiseres andre steder, verken elektronisk eller på trykk, uten tillatelse fra Urtekilden.

Indeks norske navn
Indeks vitenskapelige navn
 
 
Denne siden ble sist endret 28.03.2016