|
DURIAN |
|
Durio zibethinus |
| |
|
ANDRE NORSKE NAVN |
| Fruktene blir enkelte ganger
kalt "stinkfrukter", "stinknøtter" eller "treost" |
| |
| VITENSKAPELIG NAVN
/ SYNONYMER |
| Durio zibethinus
L. |
| |
| NAVN
PÅ ANDRE SPRÅK |
|
SVENSK: Durian. |
|
DANSK: Durian. |
|
FINSK: Durian. |
| ENGELSK: Durian,
Civet
Cat Tree, Civet fruit. |
| TYSK: Durian,
Durianbaum, Stinkfrucht. |
|
SPANSK: Durión,
Durio. |
|
FILIPPINSK: Dulian. |
|
BURMESISK: Du-yin. |
|
INDONESISK: Duren, Ambetan, Kadu. |
|
THAILANDSK: Thurian, Rian. |
| |
| FAMILIE |
| Bombacaceae. |
|
|
|
|
| BOTANISK
BESKRIVELSE |
| Durianfrukter vokser på store
trær som blir opp til 45 m høye, men dyrkede trær er vanligvis mye mindre.
Bladene på disse trærne er elliptiske til avlange, tilspissede, inntil 25 cm lange og 7,5
cm brede. De er grønne og glinsende på oversiden, sølv- eller
bronsefargede på undersiden. Blomstene er rosa til gule eller grønn-hvite,
med en kraftig duft. Durian har kauliflori, dvs. at blomstene utvikler seg
direkte på stammen eller på store tykke greiner. Blomstene vokser i
klaser, de åpner seg om natten og blir hovedsakelig pollinert av
flaggermus. Fruktene er ellipseformede og kan bli mer enn 25 cm lange og
flere kilo tunge. De har et hardt, tornete skall. Frøene blir inntil 3,5
cm lange. Fruktskallet sprekker opp i fem segmenter når frukten er moden,
og det kremaktige, hvite eller gulaktige fruktkjøttet kommer til syne.
Smaken på fruktkjøttet er søt og krydret. |
|
|
|
| UTBREDELSE
OG DYRKNING |
| Durian
er hjemmehørende i Malaysia og Indonesia. Selv om duriantrær er plantet
i mange områder i tropene, er den kommersielle produksjonen først og
fremst knyttet til Thailand, Malaysia, Indonesia, Filippinene, Vietnam,
India og Australia. Duriantreet krever tropisk klima med relativt
mye nedbør spredt gjennom hele året. Trærne vokser best i næringsrik
jord som er rik på organisk materiale, og med en pH på 6-7. Durian
formeres fra frø, eller med poding. Frøene mister raskt spireevnen. Frøformerte planter har stor variasjon. Det finnes over 300 navngitte
kultivarer av durian i Thailand, men bare noen av disse dyrkes
kommersielt. |
|
|
|
| DROGER
/ ANVENDTE
PLANTEDELER |
| Av durianfrukten er det fruktkjøttet
som har størst verdi og som brukes som mat. Det kan hermetiseres i
sukkerlake for eksport, eller tørkes for lokal bruk eller eksport. Umodne
frukter kan kokes hele og spises som en grønnsak. Fruktene har en kraftig
lukt som de fleste oppfatter som ubehagelig. Frøene kan spises etter at
de er kokt eller ristet. Også unge blad og skudd blir av og til kokt som
en grønnsak.
Durianfrukt er i Norge klassifisert som ikke legemiddel,
og kan omsettes fritt. |
|
|
|
| INNHOLDSSTOFFER |
| De
kjemiske innholdsstoffene med medisinsk virkning i planten er lite
kjent, men bladene
inneholder muligens hydroksytryptaminer og sennepsolje. Den kraftige
lukten til fruktkjøttet er knyttet til indol-forbindelser. Durianfrukten
er rik på karbohydrater og har et høyt innhold av mange mineraler, bl.a.
kalium, kalsium og fosfor, i tillegg til mye vitamin C. |
|
|
|
| URTENS
EGENSKAPER OG VIRKNING |
| I vestlig
urtemedisin regnes fruktkjøttet for å være afrodisierende. Ellers
brukes fruktkjøttet og frøene som mat. |
|
|
|
|
URTEN
KAN BRUKES VED FØLGENDE HELSEPLAGER / SYKDOMMER |
| Brukes
folkemedisinsk i Asia ved innvollsorm, feber, gulsott, opphovninger og
gulsott. Durian anvendes ellers som et generelt middel ved sykdom. I
Vesten brukes durian i midler mot impotens og skrantende seksualliv hos
menn. |
|
|
|
|
OMTALE AV DURIAN |
|
 |
Innledning
Planteslekta Durio
består av 27 arter. Det er alle store, alltidgrønne trær, som finnes
utbredt i tropisk regnskog i Burma og Indonesia. Slektsnavnet Durio
kommer av det malayiske navnet duryon, som betyr tornete, og viser til de
store, piggete fruktene. Og tornete er de til gangs. Du kan drepe et
menneske med å kaste en durianfrukt i hodet på vedkommende!
|
En frukt med særegen
lukt og smak
De piggsvinstore fruktene
avgir en meget sterkt lukt når de er modne, og de er kjent som "stinkfrukter",
"stinknøtter" eller "treost". I naturen vil lukten
tiltrekke seg tigere, elefanter og andre store pattedyr, som sørger for
frøspredningen. Duften kan reduseres litt ved å grave ut det kremaktige
fruktkjøttet fra skallet før man spiser det. Smaken er beskrevet som en
blanding av banan, karamell og vanilje med en aning løk, eller som ananas
med kremost. Modne frukter forringes raskt, og de bør få modne på
treet. På grunn av fruktenes forferdelige stank, er det forbudt på
transportere dem på offentlige transportmidler.
Folkemedisinsk bruk
av durian
Alle delene av treet
brukes i folkemedisinen i Malaysia, men de kjemiske innholdsstoffene i
durianplanten er lite kjent. Fruktkjøttet sies å være effektivt mot
innvollsorm. Et avkok av bladene og roten blir foreskrevet som et
febersenkende middel. Bladsaften smøres på hodet til feberpasienter.
Bladene brukes i medisinske bad for mennesker med gulsott. Avkok av
bladene og frukten påføres opphovninger og hudsykdommer. Asken av
fruktskallet inntas etter fødsler. Å spise durian blir påstått å
kunne hjelpe til å gjenskape helsen hos syke, noe som gjelder både dyr
og mennesker.
Lokalbefolkningene
i alle land der durian blir dyrket kan fortelle at frukten gjør kroppen
varm. De sier at hvis du spiser durian før du legger deg, vil du ikke
trenge dyne. Lars-Erik Schackt har i en e-post informert meg om at
på øya Koh Pang Nga holdes det ved hver fullmåne fester hvor en av
utfordringene er å spise durian og drikke brunt brennevin. Resultatet
kan være en livstruende innvendig "oppvarming" av kroppen, som i noen
tilfeller har ført til dødsfall på disse festene.
Frukten vil ellers kunne hjelpe til å åpne luftveiene, ved
at man hoster opp slim fra lungene. Fruktkjøttet har blitt brukt
som et afrodisiakum i Indonesia, Sumatra, Molukkene, Celebes og i Borneo,
og spises for å få bedre seksualliv. Påstandene
om at durianfrukten er god for seksuallivet blir av mange imidlertid bare
sett på som et godt salgstriks. Durian er en av ingrediensene i
produkter som
har vært markedsført som potensmidler også i Norge.
Spis frukten fersk
når du er i Asia
Det er viktig å spise
durian når den er helt fersk, og på grunn av den sterke lukten de avgir,
bør ikke fruktene lagres. Man må ikke kjøpe durian i utlandet og tro
man skal frakte dem med seg hjem på flyet, da durian i bagasjen er
bannlyst av flyselskapene. Man må heller ikke få fruktsaft på klærne
eller duken. Til tross for disse advarslene bør man ikke unnlate å prøve
disse fruktene når man er i Sørøst-Asia, for mange synes de smaker svært
godt. Elskere av durian kaller
frukten for "kongen blant fruktene". Frukten kan være svært
vanskelig å finne i Norge, men fra tid til annen tar en og annen
innvandrerforretning den inn. I Indonesia selges den overalt, og det er
bare å gå etter lukten!
Durian spises best rå.
Fruktkjøttet kan spises som det er, eller det kan brukes i matlaging, for
eksempel til å lage iskrem eller milkshaker, syltetøy eller kaker. I
Asia blir durian ofte servert med klissete ris. Duriannøtter kan ristes
eller kokes, og spises som nøtter. Unge skudd og umodne frukter kan kokes
og spises som en grønnsak. |
|
|
| Advarsler,
bivirkninger og kontraindikasjoner
Hvis man
liker smaken på fruktene, er det bare å spise. Det er ikke angitt noen
bivirkninger av fruktkjøttet til durian når det inntas i moderate
mengder. |
|
|
|
| LITTERATUR |
|
Könemann: Matvareguiden.
Köln,
Könemann Verlagsgesellschaft
mbH 2000. |
|
Lee, William H. & Lynn Lee: Herbal Love
Potions.
New Canaan, Keats Publishing Inc. 1991. |
|
Rätsch, Christian: Plants
of Love. Aphrodisiacs in History and a Guide to Their Identification.
Berkeley,
Ten
Speed Press 1997. |
|
Whiteman, Kate: The
New Guide to Fruit.
London, Hermes House 1999. |
|
|
|
|
|
|
VIKTIG: Det som er skrevet om urten og dens medisinske virkning ved
bestemte plager og sykdommer er kun ment som informasjon. Urtekilden tar ikke ansvar for
eventuelle skader som måtte oppstå om du velger å benytte denne urten
eller preparater hvor urten inngår.
|
|
©
Urtekilden |
|
Tekst
og bilder fra denne siden må ikke publiseres andre steder, verken
elektronisk eller på trykk, uten tillatelse fra Urtekilden. |
|
|
|
| |
| Denne siden
ble sist endret 26.12.2010 |
|
|
|
|
|