Urtekildens planteleksikon

Startside > Urtemedisin > Medisinplanter > KAKI   

KAKI
Diospyros kaki
 
ANDRE NORSKE NAVN
Kakiplomme, daddelplomme, persimmon. 
 
VITENSKAPELIG NAVN / SYNONYMER
Diospyros kaki Thunb.
Diospyros chinensis Blume
 
NAVN PÅ ANDRE SPRÅK
SVENSK:  Kaki, Kakiplommon, Persimmon.
DANSK:  Almindelig kaki.
FINSK:  Kakihedelmä.
ENGELSK:  Kaki, Kaki persimmon, Japanese persimmon, Chinese persimmon, Chinese date-plum, Oriental persimmon
TYSK:  Kaki, Kakipflaume, Japanische Aprokose, Chinesische Quitte.
FRANSK:  Kaki.
SPANSK:  Caqui.
KINESISK:  Shi Di (blomstens beger).
 
FAMILIE
Ibenholtfamilien  (Ebenaceae).
Foto ©: Rolv Hjelmstad
Kaki avbildet på frimerker

BOTANISK BESKRIVELSE
Kaki er et løvfellende tre som blir 10-12 m høyt og inntil 7 m bredt. Det har glinsende, ovale, inntil 20 cm lange blad som blir rødoransje og purpurfargede om høsten. Små, klokkeformede, blekt gule blomster som blir ca. 1,5 cm i diameter. Hannblomstene sitter i grupper på 2-5, hunnblomstene enkeltvis. De enkjønnete blomstene sitter på henholdsvis hann- og hunntrær. Fra hunnblomstene dannes det gule til rødoransje frukter som blir inntil 8 cm i diameter. De litt flattrykte, tomatlignende fruktene smaker best når de er overmodne og fruktkjøttet nesten er gått i oppløsning. Frukten er vanligvis 4-rommet og kjennes lett på de 4 store begerbladene som sitter på undersiden. Et kakitre kan årlig bære opptil 80 kg frukt. Fruktene modner seint, gjerne etter at bladene har falt av, og de høstes normalt i oktober og november. Fruktene er svært astringerende når de er umodne.
 
UTBREDELSE
Antas å være opprinnelig viltvoksende i Kina (i provinsene Sichuan, Guangdong, Fujian, Shandong og Henan). Kaki dyrkes nå på mange steder i verden, bl.a. i Japan, rundt Middelhavet og i Nord-Amerika.
 
DROGER / ANVENDTE PLANTEDELER
Flere deler av kakitreet benyttes, bl.a. blomstens beger (i kinesisk urtemedisin), fruktene, fruktsaften og pulveriserte frukter. Begerbladene høstes under blomstringen og tørkes for bruk i avkok. Fruktene høstes umodne for bruk til juice, eller modne sent på høsten når de skal brukes ferske, tørket eller pulverisert som et naturlig søtstoff. Kakiplomme er i Norge klassifisert som ikke legemiddel, og kan omsettes fritt.
 
INNHOLDSSTOFFER
Kakifrukter inneholder mye vitamin A, B og C, kobber, jod, magnesium, fosfor, svovel, sink og kalsium. Kakifruktene er svært søte og er angitt å inneholde 13-19 % naturlig sukker. Andre innholdsstoffer som er angitt for kaki, er hydroxytriterpensyre, oleanolinsyre, betulinsyre og ursolinsyre.
 
URTENS EGENSKAPER OG VIRKNING
Hikkedempende, hostedempende, slimløsende, astringerende, blodstillende, appetittstimulerende, stimulerer utskillingen av spytt, nærende, magestyrkende, middel mot innvollsorm, avførende, feberstillende og blodtrykksenkende.
 
URTEN KAN BRUKES VED FØLGENDE HELSEPLAGER / SYKDOMMER
Hikke, raping, innvendige blødninger, bronkialplager, tørrhoste, høyt blodtrykk, forstoppelse, hemoroider, diaré og bakrus.
 
OMTALE AV KAKI

Ei planteslekt med mange arter

Diospyros er ei planteslekt som inneholder omkring 475 arter av alltidgrønne eller løvfellende trær og busker. Slekta har størst utbredelse i tropene og finnes representert i Nord- og Sør-Amerika, Afrika, Asia, Australia og Sør-Europa. Kakiplommer dyrkes nå i stor stil i Sør-Europa. Siden kakitrærne er enkjønnede, kreves det at det dyrkes både hann- og hunntrær i samme plantasje. For å få rik fruktsetting må det være ett hanntre per 8-10 hunntrær.

Kakiplomme som mat

Flere deler av kakitreet brukes som mat og medisin, men det er de tomatlignende kakifruktene som er mest kjent. Frukten er vanligvis 4-rommet og ligner mye på en stor tomat, men kjennes lett på de 4 store begerbladene som sitter fast på frukten også etter at den er moden. De litt flattrykte, oransje eller gule fruktene smaker best når de er overmodne og fruktkjøttet nesten er gått i oppløsning. Modne frukter bør ikke lagres lenge. De spises helst rå, men kan også tørkes, eller kokes og brukes i desserter og syltetøy. Fruktskallet kan tørkes og pulveriseres, og blir anvendt som et naturlig søtstoff. Det finnes mange navnesorter av kakiplomme og hos mange av sortene er skallet så seigt at det er best å dra det av før man spiser fruktkjøttet. I Norden importeres kakifrukter primært fra Spania og Italia.

Bra mat ved bakrus

I Japan spiser man mye kakiplommer. Særlig på nyttårsdagen er fruktene populære og da fungerer de ikke bare som en delikatesse, men lindrer også bakrusen etter inntak av store mengder risvin kvelden før. Fruktene inneholder nemlig svært mye karotin (forstadium til vitamin A), og med én kakiplomme kan man dekke mer enn halve dagsbehovet for vitamin A. Vitamin A er kjent for å kunne kurere bakrus, så kakiplomme er en fin ”dagen-derpå-frukt”.

Bruk i kinesisk urtemedisin

Det er særlig innen kinesisk urtemedisin at ulike deler av kakitreet brukes medisinsk. I kinesisk terminologi sies det at kaki dirigerer qi nedover. Urten brukes ved oppadgående flyt av mage-qi med symptomer som hikke og raping. Til denne bruken er det blomstenes beger som benyttes og et avkok av begeret kan også anvendes ved innvendige blødninger. På grunn av drogens nøytrale energi, kan den brukes både ved kalde og varme tilstander. Når urten anvendes mot hikke, brukes den ofte sammen med nellik (Syzygium aromaticum) og ingefær (Zingiber officinale).

Kakiplomme i vestlig urtemedisin

Frukten virker appetittvekkende ved å stimulere spyttutskillelsen. Avhengig av fruktenes modenhetsgrad, sies kakiplommer å ha ulike egenskaper, men de er generelt hostedempende, astringerende, avførende, nærende og magestyrkende. Det angis at de kan hemme formeringen av bakterier i magen. Ferske, fullt modne frukter brukes til behandling av forstoppelse og hemoroider, og når de er kokt til å behandle diaré. Tørkede modne frukter anvendes ved plager i bronkiene, og når de males til et pulver blir de brukt mot tørrhoste. Saften fra modne frukter brukes til behandling av høyt blodtrykk.

 
Advarsler, bivirkninger og kontraindikasjoner 

Jeg har ikke funnet noen advarsler eller kontraindikasjoner knyttet til inntak av kakifrukter.

 
LITTERATUR
Barsewisch, Gisa v: Exotiska frukter och grönsaker.  Västerås, ICA bokförlag 1982.
Bensky, Dan & Andrew Gamble: Chinese Herbal Medicine. Materia Medica.  Seattle, Washington, Eastland Press Inc. 1993.
Bown, Deni: The Royal Horticultural Society New Encyclopedia of Herbs & Their Uses. London, Dorling Kindersley 2002.
Cousin, Pierre Jean: Mat er medisin, en praktisk guide til helsebringende mat.  Oslo, Gyldendal Norsk Forlag AS 2002.
Høst, Ole og Harry Berggren: Sydfrukter. Eksotiske frukter og grønnsaker.  Oslo, J.W. Cappelens Forlag 1978.
Tierra, Michael & Lesley Tierra: Chinese Traditional Herbal Medicine. Vol. 2. Materia Medica and Herbal Resource.  Twin Lakes, Lotus Press 1998.
 

VIKTIG: Det som er skrevet om urten og dens medisinske virkning ved bestemte plager og sykdommer er kun ment som informasjon. Urtekilden tar ikke ansvar for eventuelle skader som måtte oppstå om du velger å benytte denne urten eller preparater hvor urten inngår.


© Urtekilden

Tekst og bilder fra denne siden må ikke publiseres andre steder, verken elektronisk eller på trykk, uten tillatelse fra Urtekilden.

Indeks norske navn
Indeks vitenskapelige navn
 
 
Denne siden ble sist endret 26.12.2010