Urtekildens planteleksikon

Startside > Urtemedisin > Medisinplanter > DICHROA  

DICHROA
Dichroa febrifuga
 
ANDRE NORSKE NAVN
Chang shan (det kinesiske navnet på rotdrogen). 
 
VITENSKAPELIG NAVN / SYNONYMER
Dichroa febrifuga Lour.
Adamia chinensis Gardn. & Champ.
Dichroa cyanitis Miq.
Dichroa latifolia Miq.
 
NAVN PÅ ANDRE SPRÅK
ENGELSK:  Blue evergreen hydrangea, Chinese quinine, Fever-flower, Antifebrile dichroa.
KINESISK:  Chang shan (rot-drogen), Shu chi (blad-drogen).
 
FAMILIE
Sildrefamilien (Saxifragaceae). I enkelte kilder ført til hortensiafamilien (Hydrangaceae).
Foto ©: Rolv Hjelmstad
Flere bilder av dichroa

BOTANISK BESKRIVELSE

Dichroa er en alltidgrønn, 1-2 m høy busk med elliptiske eller lansettformede blad som er 6-25 cm lange og 2-10 cm brede. Bladene er dunhåret langs nervene, noen ganger sparsomt hårete på bladplatene, spisse og med sagtagget kant. Blomstene sitter i 3-20 cm brede skjermer. Blomsterknoppene er hvite, men de bakoverbøyde kronbladene blir lysende blå når blomstene er fullt utsprunge. På samme måte som med hortensia (Hydrangea spp.) blir blomsterfargen påvirket av surhetsgraden i jorda (i realiteten knyttet til tilgjengeligheten til aluminium), og jo surere jorda er, desto blåere blir blomstene. Fruktene er mørkeblå bær som blir 3-7 mm i diameter, men de er ikke spiselige. Plantene blomstrer fra februar til april, og fruktene modnes fra mai til august. Fruktene kan sitte på buskene lenge utover vinteren og bidrar til at dichroa i områder med gunstig klima kan brukes som prydplante. Plantene trives best i litt sur jord. De formeres med frø eller stiklinger.

 
UTBREDELSE

Dichroa finnes utbredt i Kina (i provinsene Anhui, Fujian, Gansu, Guangdong, Guangxi, Guizhou, Hubei, Hunan, Jiangxi, Shaanxi, Sichuan, Taiwan, Xizang), og i Bhutan, Kambodsja, det nordlige India, Laos, Myanmar, Nepal, Sikkim, Thailand og Vietnam. Planten vokser i skogområder i fra 900 til 2400 meters høyde.

 
DROGER / ANVENDTE PLANTEDELER
Det er primært roten (Radix Dichroae Febrifugae) som brukes i kinesisk urtemedisin. Denne drogen kalles på kinesisk for Chang shan. Droge av god kvalitet er hard, tung og med form som et kyllingbein. Fargen er lyst gul og den bør være skinnende. Etter at smårøttene er fjernet, tørkes roten i solen og skives opp før den brukes ubehandlet eller stekt i vin. Bladdrogen (Folium Dichroae Febrifugae) kalles på kinesisk for Shu chi. Den har lignende virkning (og de samme advarsler knyttet til seg) som rotdrogen, men har en mye kraftigere effekt når det gjelder å fremkalle brekninger.

Dichroa er ikke nevnt i Urtelisten fra Statens legemiddelverk og er således å betrakte som legemiddel.

 
INNHOLDSSTOFFER
Planten inneholder quinazolin-alkaloider, inklusive febrifugin (= beta- og gamma-dichroin), isofebrifugin (= alfa-dichroin), dichroidin og 4-quinazolon. Urten inneholder også kumariner (umbelliferon m.fl.).
 
URTENS EGENSKAPER OG VIRKNING
Malariamedisin som virker febersenkende, brekningsfremkallende, slimløsende, avførende og urindrivende.
 
URTEN KAN BRUKES VED FØLGENDE HELSEPLAGER / SYKDOMMER
Urten anvendes primært mot malaria, feber, slimopphopning i brystet. I tradisjonell medisin brukes urten også mot andre plager, som hoste, forkjølelse, bronkitt, dårlig fordøyelse og magekreft.
 
OMTALE AV DICHROA

Innledning

Denne planten har ikke fått noe eget norsk navn, derfor brukes det vitenskapelige slektsnavnet som "norsk" navn. Artsepitetet febrifuga i plantens vitenskapelige navn, viser til bruken av dichroa mot febersykdommer, og da særlig mot malaria. Slik bruk er kjent fra Himalaya, Malaysia og Kina, og det er rapportert at planten dyrkes i Russland som en antimalaria-urt.

Tradisjonell anvendelse av dichroa

Dichroa er en urt som er vanlig brukt i kinesisk urtemedisin. Rotdrogen anses i kinesisk medisin å ha en bitter og skarp smak, en kald energi, og den påvirker meridianene Hjerte, Lever og Lunge. Bladene virker kraftig avførende (purgativ) og er blitt brukt til behandling av magekreft. Saften fra bladene er i Nepal blitt brukt til behandling av hoste, forkjølelse og bronkitt. Et avkok av stammebarken anvendes til behandling av feber, og et avkok av bladene brukes spesifikt til behandling av malariafeber. Roten inneholder en rekke alkaloider og den virker brekningsfremkallende, slimløsende, febersenkende og avførende. Saft fra røttene brukes i Nepal til behandling av feber og dårlig fordøyelse.

Dichroa som malariamedisin

I tradisjonell kinesisk medisin er dette en spesialurt som brukes for å drepe parasitten som forårsaker malaria, men den er også funnet å ha virkning på amøber. Av innholdsstoffene er det vist at både febrifugin og isofebrifugin har virkning mot protozoer, særlig mot Plasmodium spp., men også til en viss grad mot P. falciparum og P. vivax, som forårsaker malign (ondartet) og benign (godartet) tredjedags malariafeber. Sammenlignet med kinin, er febrifugin rapportert å virke omkring 100 ganger så kraftig, og isofebrifugin like kraftig som dette mer kjente febersenkende middelet. Ulempen med å bruke dichroa er at planten er noe giftig og virker kvalme- og brekningsfremkallende i terapeutiske doser.

Bladdrogen shu chi har virkning (og bivirkninger) tilsvarende rotdrogen, men har en mye kraftigere effekt når det gjelder å fremkalle brekninger.

Anvendelse og dosering

Dichroa brukes innvortes (enten som et urtepreparat eller i form av det isolerte stoffet febrifugin) ved malaira og andre febersykdommer. Daglig dose av roten er 3-9 g. Vanligvis blir roten varmebehandlet i vin for å dempe bivirkningene, men når urten brukes som et brekkmiddel, anvendes den ubehandlet. I kinesisk urtemedisin brukes dichroa gjerne sammen med andre droger, som Rhizoma Pinelliae Termatae (ban xia) og Rhizoma Zingiberis Officinalis Recens (shang jiang) for å unngå urtens kvalmefremkallende virkning.

 

Advarsler, bivirkninger og kontraindikasjoner 

Dichroa regnes som svakt giftig og må brukes med forsiktighet av gravide og pasienter som er svekket eller avkreftet. Ved høyere doser enn anbefalt, vil urten forårsake irritasjoner i fordøyelsessystemet med kvalme, oppkast og diaré, og kan videre virke blodtrykkssenkende. Selv i normale doser kan urten forårsake kvalme og oppkast. I følge noen tradisjonelle kilder bør pasienter som bruker denne urten ikke samtidig spise kylling eller sjalottløk.

 
LITTERATUR
Bensky, Dan & Andrew Gamble: Chinese Herbal Medicine. Materia Medica.  Seattle, Washington, Eastland Press Inc. 1993.
Skenderi, Gazmend: Herbal Vade Mecum. 800 Herbs, Spices, Essential Oils, Lipids Etc. Constituents, Properities, Uses, and Caution.  Rutherford, New Jersey, Herbacy Press 2003.
Wu, Jing-Nuan: An Illustrated Chinese Materia Medica.  New York, Oxford University Press 2005.
 
INTERNETTSIDER

http://www.efloras.org/florataxon.aspx?flora_id=2&taxon_id=200010115

http://coolexotics.com/plant-471.html#

http://www.smgrowers.com/products/plants/plantdisplay.asp?plant_id=505

 

VIKTIG: Det som er skrevet om urten og dens medisinske virkning ved bestemte plager og sykdommer er kun ment som informasjon. Urtekilden tar ikke ansvar for eventuelle skader som måtte oppstå om du velger å benytte denne urten eller preparater hvor urten inngår.


© Urtekilden

Tekst og bilder fra denne siden må ikke publiseres andre steder, verken elektronisk eller på trykk, uten tillatelse fra Urtekilden.

Indeks norske navn
Indeks vitenskapelige navn
 
 
Denne siden ble sist endret 26.03.2016