Urtekildens planteleksikon

Startside > Urtemedisin > Medisinplanter > FLEKKMARIHÅND  

FLEKKMARIHÅND
Dactylorhiza maculata
 
ANDRE NORSKE NAVN
Flekkmarihand, Adam og Eva, Jomfru Marias hånd, Vårherres hånd, geit-jur, yksnegras, hugvendel m.fl.
 
VITENSKAPELIG NAVN / SYNONYMER
Dactylorhiza maculata (L.) Soó
Dactylorchis maculata (L.) Verm.
Orchis maculata L.
 
NAVN PÅ ANDRE SPRÅK
SAMISK:  Noaidelieđđi.
SVENSK:  Jungfru Marie nycklar, Jungfru Marie Hand.
DANSK:  Plettet Gøgeurt.
ISLANDSK:  Brönugras.
FINSK:  Maariankämmekkä.
ENGELSK:  Heath spotted-orchid.
TYSK:  Geflecktes Knabenkraut.
FRANSK:  Orchis tacheté.
 
FAMILIE
Orkidefamilien (Orchidaceae).
Foto ©: Rolv Hjelmstad
Flere bilder av flekkmarihånd

BOTANISK BESKRIVELSE

Flekkmarihånd er den vanligste orkideen i norsk natur. Det er en flerårig plante som blir opptil 50 cm høy. Planten har to hånddelte rotknoller med 3-4 fliker. Den ene knollen er fjorgammel, mørk og skrumpete, mens årets knoll er lys, glatt og full av opplagsnæring. De avlange bladene er bredest på eller ovenfor midten, og sitter spredt oppover blomsterstengelen. Bladene er mørkegrønne og har vanligvis tydelige mørke flekker på oversiden, men flekkene kan være utydelige eller mangle helt. Flekkmarihånd blomstrer i juni-juli, og blomstene sitter i en tett blomsterstand som er jevnbred eller tilspisset. Blomsterfargen er svært variabel, fra rødfiolett til nesten hvit. Blomstene har mørkere årer og flekker, og leppen er delt i tre grunne fliker der midtfliken ofte minst. Blomsten har en spore som vender bakover, med et rør som det er nektar i.

I norsk natur finnes det flere andre Dactylorhiza-arter som ligner på flekkmarihånd og som kan brukes på tilsvarende måte, men de fleste av disse artene er relativt sjeldne og må ikke høstes. Det samme gjelder den vakre arten vårmarihånd (Orchis mascula), som har runde, testikkellignende rotknoller.
 
UTBREDELSE

Flekkmarihånd er utbredt i det vestlige og nordlige Europa samt i Vest-Sibir. I Norge finnes arten over hele landet, og den er en av få orkidéer som fortrinnsvis vokser på næringsfattig grunn. Man finner flekkmarihånd i skog, beitemark, veigrøfter og heivegetasjon, og på fuktige enger og grasmyrer.

 
DROGER / ANVENDTE PLANTEDELER

I folkemedisinen er det i første rekke de kjøttfulle rotknollene som har vært anvendt. Det er også disse som gir opphav til salep.

Flekkmarihånd er ikke nevnt i Urtelisten fra Statens legemiddelverk, og er således å betrakte som legemiddel.

 
INNHOLDSSTOFFER

Rotknollene inneholder et slim av glukomannan-type, stivelse og protein. 

 
URTENS EGENSKAPER OG VIRKNING
Salep er en næringsrik slimdroge. I folkemedisinen ansett som et afrodisiakum.
 
URTEN KAN BRUKES VED FØLGENDE HELSEPLAGER / SYKDOMMER
Salep kan brukes ved tarmkatarr, diaré og forgiftninger. Stoffet er også svært næringsrikt og kan brukes i mat. I folkemedisinen er urten ellers blitt brukt mot tuberkulose, sår, utslett, tannverk, hoste, halsinfeksjoner, fordøyelsesplager, halsbrann og øyensykdommer.
 
OMTALE AV FLEKKMARIHÅND

Folkemedisinsk bruk av orkideers rotknoller

Helt siden oldtiden har orkideers rotknoller vært brukt som middel for å forsterke kjønnsdriften. En viktig side ved denne tradisjonen er at de to rotknollene har forskjellig farge. Den innskrumpete og mørke fjorårsknollen ble satt i forbindelse med onde makter, og ble kalt Fandens Hånd, mens årets knoll som er lys, glatt og full av opplagsnæring, representert det gode og ble kalt Jomfru Marias Hånd. 

Rotknollenes likhet med mannens testikler (noe som særlig gjelder artene i slekta Orchis), er nok årsaken til at orkideer ble brukt som afrodisiakum, et godt eksempel på signaturlæren. Her har vi nok med likhetsmagi å gjøre, da rotknollene neppe inneholder noen stoffer som skulle tilsi at de har afrodisierende virkning.

Også i Norden hadde man stor tro på orkideers virkning som elskovsmiddel, både når det ble drukket et avkok av rotknollene, og når planten ble brukt som trolldomsurt. Det ble sagt at hvis man la roten i sengen mellom ektefeller som var blitt uvenner, ble roen i huset raskt gjenopprettet. Fra Island kjenner man et råd om at en kvinne kunne legge en orkidé under hodeputen til mannen hun ønsket skulle elske henne. Et avkok av orkideens rotknoller ble drukket eller smurt på kjønnsdelene når mannen opplevde impotens eller kvinnen var ufruktbar. Flekkmarihånd ble brukt til å øke den seksuelle lysten og fruktbarheten også hos husdyr. I følge Dioskorides kan man også bruke rotknollene til å bestemme avkommets kjønn. Han skriver at hvis kvinnen spiser den store og lyse roten vil hun føde en gutt, men om hun spiser den inntørkede og mørke roten føder hun jentebarn. Han anbefalte mannen å spise den store roten når han vil ha samleie med en kvinne.

Flekkmarihand har også vært brukt som folkemedisin mot ulike plager og sykdommer, alt fra tuberkulose til sår, utslett og tannverk. Slimstoffet i rotknollene kunne være nyttig for å lindre hoste og halsinfeksjoner, halsbrann og fordøyelsesplager. Bladene skulle hjelpe mot øyensykdommer.

Orkideenes rotknoller gir salep

De lyse rotknollene fra ulike orkideer kan tørkes og males, og da får man salep, et hvitt eller gulhvitt pulver som er svært rikt på stivelse og som har en søtlig smak. Rotstokkene som brukes til produksjon av salep høstes etter at plantene har visnet ned om høsten.

Salep inneholder rundt 50 % av slimstoffet glukomannan, 25 % stivelse og opptil 15 % protein, og har vært en del brukt som fortykningsmiddel i farmasien. Pulveret er svært næringsrikt og har vært brukt i spesielle dietter for barn og rekonvalesenter, eller blandet i melet ved brødbaking. På grunn av det høye innholdet av slimstoffer, har salep også vært anvendt som et lindrende middel ved irritasjoner i fordøyelseskanalen, ved forgiftninger og som et stoppende middel ved milde diaréer.

 
Advarsler, bivirkninger og kontraindikasjoner 

Det er i tilgjengelig litteratur ikke funnet noen advarsler mot bruk av orkidéers rotknoller.

 
LITTERATUR
Christophersen, Erling: Norske medisinplanter.  Oslo, H. Aschehoug & Co (W. Nygaard) 1960.
Forlaget Det Beste: Våre medisinske planter.  Oslo, Det Beste A/S 1984.
Holck, Per: Norsk Folkemedisin.  Oslo, J. W. Cappelens Forlag 1996.
Høeg, Ove Arbo: Planter og tradisjon.  Oslo, Bergen, Tromsø, Universitetsforlaget 1974.
Lindman, C. A. M.: Nordens Flora 2.  Oslo. Gyldendal Norsk Forlag 1977.
Ljungqvist, Kerstin: Nyttans växter.  Dals Rostock, Calluna Förlag 2006.
Nielsen, Harald: Lægeplanter og trolddomsurter.  København, Politikens Forlag A/S 1976.
Nielsen, Harald: Planter i folkemedisinen.  Oslo, J. W. Cappelens Forlag A/S 1977.
 

VIKTIG: Det som er skrevet om urten og dens medisinske virkning ved bestemte plager og sykdommer er kun ment som informasjon. Urtekilden tar ikke ansvar for eventuelle skader som måtte oppstå om du velger å benytte denne urten eller preparater hvor urten inngår.


© Urtekilden

Tekst og bilder fra denne siden må ikke publiseres andre steder, verken elektronisk eller på trykk, uten tillatelse fra Urtekilden.


Indeks norske navn
Indeks vitenskapelige navn
 
 
Denne siden ble sist endret 07.10.2011