Urtekildens planteleksikon

Startside > Urtemedisin > Medisinplanter > GURKEMEIE  

GURKEMEIE
Curcuma longa
 
ANDRE NORSKE NAVN
Gurkemeje, kurkuma.
 
VITENSKAPELIG NAVN / SYNONYMER
Curcuma longa L.
Curcuma domestica Val.
Amomum curcuma Jacq.
 
NAVN PÅ ANDRE SPRÅK
SVENSK:  Gurkmeja.
DANSK:  Gurkemeje, Gurgemeje.
ISLANDSK:  Túrmerik, Kúrkúma.
FINSK:  Kurkuma, Maustekurkuma.
ENGELSK:  Turmeric, Common turmeric, Long turmeric, Curcuma, French saffron, Indian saffron, Yellow ginger.
TYSK:  Kurkuma, Curcuma, Gelber Ingwer, Gelbwurz, Javanische Gelbwurz.
FRANSK:  Curcuma, Rhizome de curcuma, Safran des Indes.
SPANSK:  Cúrcuma, Turmérico.
KINESISK:  Jiang Huang (rhizomer av gurkemeie), Yu Jin (rotknoll av gurkemeie).
HINDI: Haldi.
 
FAMILIE
Ingefærfamilien (Zingiberaceae).
Bilder av gurkemeie
Gurkemeie avbildet på frimerker

BOTANISK BESKRIVELSE

Gurkemeie er en flerårig urt som blir 90-150 cm høy. De brede og langstrakte bladene kommer fra nær grunnen. De vakre gule eller hvite blomstene er ustilkete og sitter i avlange aks som har kraftige støtteblader. Den knollformede hovedroten får mange tykke siderøtter og det er disse kjøttfulle rotstokkene som selges som krydderet gurkemeie. Disse sideskuddene er sylindriske, rette eller litt bøyd, de er rynket på tvers og har gulgrå farge. Etter forvelling får de en hornaktig, mørkt gul, vokslignende bruddflate. Lukten er aromatisk, smaken bitter og skarp. Rotens gule farge skyldes curcumin og noen beslektede stoffer. 

 
UTBREDELSE

Gurkemeie er en gammel kulturplante som antas å være oppstått i India, men arten finnes ikke lenger viltvoksende. I våre dager dyrkes planten i stor stil i mange tropiske og subtropiske områder, særlig India, Pakistan, Sri Lanka, Kina, Indonesia, Malaysia, Jamaica, Vestindia, Sør-Amerika og Afrika. India er hovedprodusenten, der staten Andhra Pradesh alene er ansvarlig for 40-50 % av produksjonen. Mer enn 90 % av gurkemeien som dyrkes i India blir brukt innenlands. I år 2000 ble det i India dyrket gurkemeie på nærmere 1,5 millioner dekar jord, noe som ga 600 000 tonn gurkemeie.

For at gurkemeieplantene skal trives, kreves det et varmt, frostfritt klima, lett skygge og moderat med vann.

 
DROGER / ANVENDTE PLANTEDELER

Curcumae rhizoma: Rhizomene (jordstenglene / rotstokkene) av gurkemeieplanten. De sterkt oransjegule rotstokkene dras opp av jorda og selges friske, eller de kokes for å stanse videre modning, og soltørkes. Etter at de er tørket blir de børstet rene, sortert og vanligvis malt opp. I denne prosessen mister de 3/4 av vekten. Frisk gurkemeie har en sprø konsistens og en ingefæraktig sitrusaroma. Den smaker behagelig av jord med overtoner av sitrus. Tørket gurkemeie har en kompleks aroma. Smaken er litt bitter og sur, middels skarp, varm og moskusaktig. Frisk gurkemeie (fås kjøpt i enkelte innvandrerbutikker) bør oppbevares på et kaldt og tørt sted, og kan da holde seg i et par uker. Tørket gurkemeie beholder smaken i et par år eller mer hvis den oppbevares i en lufttett beholder. Gurkemeie er ømfintlig for sollys og bør derfor, i likhet mer karripulver, oppbevares mørkt.

Gurkemeie er i følge Urtelisten fra Statens legemiddelverk klassifisert som ikke legemiddel og kan omsettes fritt. Turister som tror at de gjør en god handel når de kjøper billig "safran” på sine turer til Syden, blir ofte lurt og kommer hjem med gurkemeie!

 
INNHOLDSSTOFFER

Den biologiske aktiviteten til rhizomene til gurkemeie er knyttet til fenolforbindelser (curcuminoider) og terpenoider (mono- og seskviterpenoider). Gurkemeie inneholder 3-5 % curcuminoider (først og fremst curcumin), samt 2-7 % eterisk olje (sammensatt av hovedsakelig atlanton, zingiberon, borneol og turmeron), alkaloider, sukkerstoffer (28 % glukose, 12 % fruktose og 1 % arabinose), harpiks, proteiner, vitaminer og mineraler. Curcuminoidene er gule fargestoffer som i alkoholløsning får en mørkegul farge, og som blir rødbrun hvis man tilsetter et alkalisk stoff. Curcuminoidene og den eteriske oljen er tungt løselige i vann, men bedre løselig i olje og alkohol.

 
URTENS EGENSKAPER OG VIRKNING

Gurkemeie har en bitter, skarp og aromatisk smak, og virker avkjølende og stimulerende. Urten retter opp metabolismen i leveren og virker galledrivende (kan øke utskillelsen av galle med opp til 130 % og påvirker gallens kvalitet i gunstig retning), virker kolesterolsenkende (senker utskillingen av cholesterin fra leveren og øker utskillelsen via tarmsystemet), betennelseshemmende (øker innholdet av kortisol i blodet og hemmer prostaglandin-syntesen), smertelindrende, blodrensende, blodsukkersenkende, blodfortynnende, blodtrykksenkende, blodårestyrkende, astringerende, sårhelende, sopphemmende, bakteriehemmende (virker bl.a. på hemolyttiske streptokokker, stafylokokker og enterokokker), leverbeskyttende (i dyreforsøk vist å beskytte mot skadelige virkninger av tetraklorkarboner), cytotoksisk mot kreftceller, hemmer veksten av kreftsvulster, beskytter mot kreft, antioksidant, antikoagulerende, beskytter mot åreforkalkning, appetittstimulerende, stimulerer fordøyelsesenzymene, fordøyelsesfremmende, magestyrkende (øker slimdannelsen i magesekken og er dermed magesårforebyggende), urindrivende, menstruasjonsdrivende, beskytter mot sammenklumping av blodplater, bedrer blodflyten i arteriene, styrker blodårene og beskytter mot grå stær. Gurkemeie er eksperimentelt vist å kunne hemme formeringen av HIV-viruset. 

 
URTEN KAN BRUKES VED FØLGENDE HELSEPLAGER / SYKDOMMER

Gurkemeie hjelper til å stabilisere kroppens mikroflora, bl.a. ved å hemme overvekst av gjærsopp. Urten kan brukes ved høyt kolesterol, gulsott, gallestein, kolecystitt (betennelse i galleblæren), åreforkalkning, blodpropp, hjerneslag, kreft, magekatarr, magesår, dårlig appetitt, dyspepsi (dårlig fordøyelse), hypoklorhydri (mangel på saltsyre i magen), kvalme, kolikk, raping, mye tarmgass, magesår, diaré, akutte eller kroniske betennelser i ledd, muskler og andre organ, lumbago (vondt i korsryggen), artrose, revmatoid artritt, gikt, astma, eksem, psoriasis, soppinfeksjoner, fotsopp, menstruasjonskramper og smertefull menstruasjon. Utvortes kan man bruke gurkemeie som et omslag ved fotsopp, skrammer, eksem, psoriasis, forstuinger, opphovninger og skader. 

 
OMTALE AV GURKEMEIE

Litt om navnet på planten

Slektsnavnet Curcuma kommer av det arabiske kourkoum, som betyr safran, og viser til gurkemeiens safranlignende farge. Gurkemeie blir da også kalt for "indisk safran". Et annet gammelt navn på gurkemeie er terra merita, som antagelig refererer til dens verdi eller fjerne opprinnelse. Navnet terra merita blir ikke lenger brukt, men er opprinnelsen til det engelske navnet på planten, turmeric.

Tradisjonell anvendelse av gurkemeie

Gurkemeiens lange og fargerike historie i mange asiatiske kulturer omfatter århundrers bruk som krydder, konserveringsmiddel for mat, medisin og fargestoff. Blant mange bruksområder, blir gurkemeie anvendt i ayurvedisk medisinsk tradisjon til behandling av leversykdommer, urinveisplager og dårlig fordøyelse. Urten blir påført utvortes som salve eller omslag for behandling av betennelser, insektstikk, ringorm, forstuinger, smertefulle ledd, sår, blødninger, skader og ulike hudproblemer.

Gurkemeie er en viktig fargeplante som gir en briljant gullgul fargenyanse som er brukt til å sette farge på mat, papir, tre, kosmetikk og ferdigmat. Til og med de gylne klesplaggene til buddhistmunkene kunne få sin farge av gurkemeie. Mange steder i Sørøst-Asia brukes gurkemeie også til sminke, både til hverdags og ved høytidelige anledninger som bryllup. I tradisjonelle bryllupsseremonier i det nordlige India blir gurkemeie påført brud og brudgom for å gi beskyttelse mot "det onde øye". I Nepal smører gjeterne "det tredje øyet" (midt på pannen) med en pasta med gurkemeie før de går til arbeidet høyt oppe i fjellene for å gi beskyttelse, velsignelse og suksess. I andre folkloristiske tradisjoner blir gurkemeie ansett som et symbol på velstand og blir brukt til rensing.

I tradisjonell kinesisk medisin blir gurkemeie brukt til behandling av betennelser, smertefull menstruasjon, urinveisplager, leverforstyrrelser og skader. I Thailand er gurkemeie en av de viktigste folkemedisinene og har vært anvendt til å behandle svimmelhet, gonoré og magesår, og som et appetittstimulerende, fordøyelsesfremmende, astringerende (sammentrekkende) og stoppende middel.

Gurkemeie var også kjent blant oldtidens vestlige medisinere, og den greske urtelegen Dioskorides nevnte urten i sine skrifter fra det første århundret e.Kr. Blant de urtene som er klassifisert som krydder, er gurkemeie i våre dager en av de best utforskede med tanke på farmakologisk virkning.

Gurkemeie er rik på antioksidanter

Lenge før vi hadde hørt om antioksidanter og visste hvordan disse beskytter oss mot sykdom, hadde folk sørget for å opprettholde god helse ved å krydre maten med det gyllengule krydderet gurkemeie. Gurkemeie har i generasjoner vært brukt som et vanlig middel i tradisjonell indisk (ayurvedisk) medisin og andre medisinske systemer i Asia til behandling av artritt og andre betennelsestilstander. Nå har vitenskapen identifisert et kraftig antioksidativt stoff i gurkemeie som både har mange medisinske egenskaper og som også har verdi gjennom sin tradisjonelle bruk til matkonservering i varme tropiske land.

Hva forskningen har vist

Den kliniske forskningen som er utført med gurkemeie har til nå vært relativt begrenset, men studier som er gjennomført har gitt store forventinger både hos forskere og terapeuter. Blant de mange vitenskapelig dokumenterte virkeområdene for gurkemeie og urtens innholdsstoffer, er den betennelseshemmende, krefthemmende, leverbeskyttende, galledrivende og antivirale virkningen, samt at gurkemeie er en kraftig antioksidant. I forskning som pågår, undersøker man det kliniske potensialet til stoffet curcumin til beskyttelse mot og behandling av kreft, AIDS, for høyt kolesterol, verkesår, galleblære- og leversykdommer, og betennelsessykdommer som artritt.

Det meste av forskningen som til nå er gjort på gurkemeie og curcumin er utført i India. Noen av de mest interessante av disse studiene har undersøkt gurkemeie som et betennelseshemmende middel, og forskningen har gitt vitenskapelige bevis for denne viktige ayurvediske urtens effekt. I andre studier har gurkemeie vist en overbevisende kreftbeskyttende virkning, i tillegg til å senke kolesterolet og nivåene av blodlipid peroksider hos friske personer.

Innholdsstoffet curcumin og dets virkning

Gurkemeie fanget oppmerksomheten til vestlige forskere på 1970-tallet, da forskning kastet nytt lys på den medisinske verdien av de stoffene i gurkemeie som kalles curcuminoider. Denne viktige gruppen av antioksidante og betennelseshemmende innholdsstoffer gir også gurkemeie den skarpe guloransje fargen. Mye av forskningen på gurkemeie har vært knyttet til et spesielt curcuminoid kjent som curcumin. Som antioksidant er curcumin anslått å være 30 ganger så kraftig som zingeron, en antioksidantforbindelse i ingefær (Zingiber officinale).

Betennelseshemmende effekt

Kliniske studier og laboratorieundersøkelser som har vurdert curcuminets virkning mot betennelser, har vist at stoffet er like effektivt som kortison og ikkesteroide betennelseshemmende medisiner (NSAID-midler), som curcumin ble testet mot. Disse kraftfulle syntetiske medisinene er standard behandling for å redusere smerter, stivhet og betennelser ved artritt, men kan gi ulike alvorlige bivirkninger, som sår i fordøyelseskanalen, blødninger, anemi, utslett, væskeopphopning, leverproblemer og nyreskader. Ved en betennelse øker aminotransferasene ASAT og ALAT i blodet. Disse enzymene inntar sine normalverdier igjen ved inntak av curcumin. Effekten skyldes sannsynligvis curcuminenes innvirkning på biosyntesen av prostaglandin.

Den betennelseshemmende virkningen av gurkemeie er ikke bare knyttet til curcuminet, men også til den eteriske oljen i urten, noe som er vist i en rekke eksperimentelle modeller. Farmakologisk studier på dyr har vist at 40-85 % av det curcuminet som inntas gjennom munnen passerer uendret gjennom fordøyelseskanalen. Mesteparten av flavonoidene som blir absorbert blir omdannet i tarmens slimhinner og i leveren. På grunn av det lave opptaket, blir curcumin ofte anbefalt inntatt sammen med bromelain (et stoff i ananas) for å øke absorpsjonen og den betennelseshemmende virkningen.

Antibiotisk virkning

Indiske healere anbefaler gurkemeie for å bli kvitt innvollsparasitter, særlig nematoder. Dette smakfulle krydderet inneholder fire forbindelser med antiparasittisk virkning. Hver for seg har disse forbindelsene ingen virkning, men når de er blandet sammen har de kraftige ormedrepende egenskaper.

Den eteriske oljen fra gurkemeie er vist å kunne hemme veksten av en rekke mikroorganismer, bl.a. Clostridium, Staphylococcus, Streptococcus, Bacillus, Entamoeba histolytica og en rekke sykdomsfremkallende sopper. Virkningen av den eteriske oljen fra gurkemeie var i ulike studier sammenlignbar med de som ble oppnådd med kortison og fenylbutazon. Mens det er knyttet betydelig giftighet til både fenylbutazon og kortison, er gurkemeie ikke giftig i det hele tatt. Gurkemeie har vært brukt på en trygg måte som krydder i lange tider, og innholdsstoffet curcumin har ikke gitt bivirkninger i de kliniske studiene som er utført.

Gurkemeie og kreft

Curcumin kan beskytte mot genetiske mutasjoner som kan føre til kreft. I laboratoriestudier har både gurkemeie og curcumin vist en kraftig antikreftvirkning under alle stadier av utviklingen av kreft. I tallrike studier har curcumin redusert antallet og størrelsen på svulster hos dyr med eksperimentelt frambrakt kreft, inklusive hudkreft, endetarmskreft og magekreft.

Gurkemeie og curcumin har også vist lovende resultater i kliniske studier på mennesker med kreft og forstadier til kreft. Både i in vitro og in vivo studier har gurkemeie og curcumin vist betydelig krefthemmende virkning ved eksponering for en rekke kjemiske kreftfremkallende stoffer, som f.eks. tobakksrøyk. I tillegg til å hemme utviklingen av kreft, finnes det data fra mange studier som antyder at curcumin også kan fremme tilbakegangen av kreft.

Den beskyttende virkningen av gurkemeie og derivater av urten kan bare delvis forklares gjennom en direkte antioksidantvirkning. Urten hemmer også dannelsen av nitrosaminer, styrker kroppens eget antioksidantsystem, øker mengdene med glutation og andre ikkeprotein-sulfhydryler, og virker direkte på en rekke enzymer og genetisk materiale.

Gurkemeie som antioksidant

Nåværende forskning antyder at antioksidantvirkningen av curcuminoidene (inkl. curcumin) er den viktigste bidragsyteren til gurkemeiens helsebeskyttende virkning. Antioksidantvirkningen til curcumin er sammenlignbar med andre antioksidanter som vitamin C og E. Tallrike studier, inkl. forsøk med mennesker, har vist at curcumin kan bekjempe frie radikaler og beskytte mot dannelsen av oksidanter i kroppen. Gurkemeie synes også å fremme aktiviteten til kroppens eget antioksidantsystem. På grunn av den gule fargen og den beskyttende virkningen mot fettoksidering, blir curcumin brukt i smør, margarin, ost og andre matvarer.

Gunstig virkning på hjertekarsystemet

Virkningen av gurkemeie og curcumin på hjertekarsystemet omfatter både en senkning av kolesterolnivåene og at urten hindrer blodplatene i å klebe seg sammen slik at blodet blir "tykt". For mye sammenklebing av blodplater er involvert i en rekke sykdommer, bl.a. åreforkalkning, hjertesykdommer, astma og betennelsestilstander.

Virkning på leveren

Curcumin har ved leverskader vist lignende leverbeskyttende virkning som glycyrrhizin fra lakrisrot (Glycyrrhiza glabra) og silymarin fra frøene av mariatistel (Silybum marianum). Denne beskyttelsen er nok stort sett et resultat av curcuminets kraftige antioksidantvirkning. Finske og amerikanske forskere har gjort forsøk med rotter og funnet ut at en substans i gurkemeien hindrer leverskadene som forårsakes av overdrevent alkoholinntak.

Gurkemeie motvirker gallestein

Curcumin er et aktivt galledrivende stoff som øker utskillelsen av gallesyre med omkring 100 %. I tillegg til å øke gallens sekresjon av gallesalter, kolesterol og bilirubin, øker curcumin også oppløseligheten til gallen. Dette kan ha betydning som beskyttelse mot dannelse av gallestein.

Det er sagt at det er færre tilfeller av gallestein i India, noe man tror skyldes inntak av gurkemeie i maten. Gurkemeie kan nemlig være nyttig både til å forebygge og behandle gallestein. I flere forsøk med dyr der man eksperimentelt har framkalt gallestein, har man vist at de dyrene som ble satt på diett med mye curcumin allerede i løpet av fem uker hadde fått forminsket tendens til gallesteindannelse med 45 %. Etter 10 uker hadde de curcuminbehandlede dyrene opptil 80 % færre gallestein enn de ubehandlede. Curcumin forbedrer oppløseligheten av gallen, og det betyr at det ikke så lett utfelles stein og krystaller i gallegangen. Ved gallestein kan man spise mye karriretter og kanskje tilsette ekstra gurkemeie i maten. Lite, men ofte, er i dette tilfellet bedre enn korte og intensive kurer med høyt inntak av gurkemeie. Husk imidlertid at hvis du har gallestein som blokkerer gallegangen, må du ikke innta gurkemeie.

Godt for fordøyelsen

Gurkemeie og urtens ulike innholdsstoffer kan framvise en rekke gunstige virkninger på fordøyelsessystemet. Lang tids bruk av gurkemeie mot tarmgassproduksjon har fått betydelig støtte gjennom forskning. Stoffet natriumcurcuminat er vist å kunne dempe tarmkramper, og andre komponenter i gurkemeie øker utskillingen av fordøyelsesenzymer. Gurkemeie og curcumin øker innholdet av slimstoffer i magen og beskytter på den måten mot sårdannelse som kan være indusert av stress, alkohol eller andre påvirkninger. I svært høye doser kan imidlertid gurkemeie og curcumin virke motsatt og forårsake sårdannelse.

I en spennende thailandsk undersøkelse har leger vist at 250 mg gurkemeie i kapselform, tatt tre ganger om dagen, var ca. halvparten så effektivt som annen magesårhemmende medisin ved smerter i magen som skyldtes irritasjon av mageslimhinnen. Selv om det er en noe svakere virkning av gurkemeie enn av vanlige magesårmedisiner, er fordelen for de fattige i Østen at gurkemeie koster bare en brøkdel av vanlig magesårmedisin.

Gurkemeie er godkjent av tyske helsemyndigheter som behandling for fordøyelsesproblemer, primært fordi den stimulerer utskillelsen av galle fra galleblæren.

Klinisk anvendelse og dosering

Gurkemeie blir først og fremst brukt ved akutte eller kroniske betennelser i ledd, muskler og andre organ, f.eks. ved leddrevmatisme, artrose, lumbago (vondt i korsryggen), kolecystitt (betennelse i galleblæren) med eller uten gallestein, osv. Urten kan også brukes som krydder for å stimulere appetitten og produksjonen av fordøyelsesvæsker. Videre brukes gurkemeie og curcumin klinisk til beskyttelse mot og behandling av kreft, til behandling av betennelser, arteriosklerose, leverplager, gallestein og irritabel tykktarm syndrom. Selv om det trengs flere studier på mennesker når det gjelder bruk av gurkemeie eller curcumin ved kreft, synes det å være berettiget å anbefale urten som beskyttelse mot kreft og som støtte ved annen kreftbehandling. Gurkemeie har vært mye brukt i ayurvedisk medisin, både lokalt utvortes, og innvortes til behandling av forstrekninger og betennelser. Effekten av slik bruk er erfart både gjennom eksperimentelle studier og ved klinisk anvendelse.

Da både den eteriske oljen og curcuminoidene i gurkemeie er lite løselige i vann, blir urtete av gurkemeie sjelden brukt terapeutisk. I stedet bruker man alkoholbaserte flytende ekstrakter eller tinkturer av urten, eller pulver i kapselform. Normal daglig dose av gurkemeie er 1-3 g malt gurkemeie 2-3 ganger daglig, som best inntas sammen med et måltid og da gjerne blandet i maten som krydder. Dosen kan gradvis økes opp til maks. 20 g om dagen for å oppnå ønsket effekt. Av en 1:5 tinktur kan man innta inntil 10 ml daglig. Etter en måned bør man gjøre opphold i noen dager for å se om plagene kommer tilbake. Ved behov kan man seinere fortsette behandlingen i ytterligere en måned, og så videre.

Alternativt kan man bruke preparater med gurkemeie. Av ren curcumin er anbefalt dosering for terapeutisk bruk 400-600 mg tre ganger daglig. Gurkemeie-ekstrakter er vanligvis standardisert til 95 % curcuminoider. Stoffet piperin (som finnes i pepper) øker opptaket i kroppen av curcuminoiden, så det kan være lurt å innta litt svart pepper sammen med gurkemeie.

Gurkemeie i matlagingen

Tørket eller frisk gurkemeie er et populært krydder i asiatisk, og da særlig i indisk matlaging. I det sørlige India spises roten også rå. Gurkemeie hjelper til med fordøyelsen av fett og proteiner. Urten kan brukes i små mengder for å gi mat en gul farge, og i Vesten er et av hovedanvendelsesområdene for gurkemeie å gi gul farge til sennep. Fordi gurkemeie inneholder fargestoffer som ligner safran, blir urten ofte kalt indisk safran. I Sørøst-Asia blir gurkemeie brukt til å krydre supper, sauser, salater, linser, ris, egg, fisk og skalldyr. Den er en av hovedingrediensene i karri, garam masala og indiske chutneyer, og er også en ingrediens i Worcesterhiresaus.

Karri er en krydderblanding som kan variere mye både i smak og farge, avhengig av hvilke ingredienser den inneholder og mengdeforholdet mellom dem. Hovedingredienser i karri er gurkemeie (som gir kraftig farge), koriander, bukkehornfrø, kanel, cayennepepper, nellik, muskat og ingefær. Andre ingredienser kan være kardemomme, sennepsfrø, laurbærblad, tørkede sitronskall, svart pepper, spisskummen og valmuefrø. I India og Pakistan, hvor karri brukes svært mye, kan krydderet inneholde opptil 20 forskjellige ingredienser. Betegnelsene HOT og MILD på indiske karrisorter refererer til hvor mye cayennepepper som inngår i blandingen. At karri inneholder pepper i tillegg til gurkemeie, er visstnok viktig med tanke på opptaket av curcumin i kroppen. Peppermolekylet piperin er nemlig vist å kunne øke organismens opptak av curcumin med mer enn 1000 ganger, noe som er vesentlig med tanke på å maksimere curcuminets store helsemessige verdi. Jeg har til nå ikke funnet opplysninger om hvor mye pepper i forhold til mengde gurkemeie man må innta for å oppnå denne effekten.

 

Advarsler, bivirkninger og kontraindikasjoner

Gurkemeie har vært brukt som mat i tusenvis av år. Som kosttilskudd blir urten ansett som trygg å bruke når den inntas i anbefalte doseringer, men brukt i store doser over lang tid kan føre til fordøyelsesforstyrrelser (mye tarmgass, kvalme og oppkast) og muligens gi fettlever. Ingen giftighet eller bivirkninger er observert i kliniske studier med urten, og inntak av inntil 8 g gurkemeie daglig i fire måneder har vært problemfritt. Eventuelle betenkeligheter vedrørende sikkerhet baserer seg på terapeutisk bruk i store mengder og ikke på inntak i begrensede mengder som krydder. Kurkumin (= curcumin) er et fargestoff (E100) som er godkjent for bruk i matvarer.

Gurkemeie bør ikke inntas i terapeutiske doser under graviditet eller hvis en kvinne forsøker å bli gravid, da laboratorieforsøk antyder at urten kan stimulere livmorsammentrekninger og dermed framprovosere abort. Det er ikke påvist økt frekvens av fosterskader eller andre skadelige virkninger på fosteret etter utstrakt inntak av gurkemeie. Det er ingen restriksjoner på bruk av gurkemeie under amming, og i tradisjonell medisin på Fiji-øyene blir gurkemeie inntatt av nybakte mødre for å fremme melkeproduksjonen. Før man bruker urten mot smertefulle menstruasjoner, bør man få utredet det gynekologiske problemet av kvalifisert helsepersonell.

Personer med blokkerte galleganger bør ikke bruke gurkemeie, da urten øker utskillingen av galle. Hvis du har gallestein, bør du snakke med lege før du inntar gurkemeie i terapeutiske doser. Gurkemeie kan gi fotosensitivitet (overfølsomhet for sollys) hos enkelte individer og urten kan i svært sjeldne tilfeller også gi allergisk utslett ved hudkontakt eller utvortes bruk av gurkemeieprodukter.

På grunn av den blodfortynnende virkningen, bør pasienter som går på blodfortynnende medisin ikke anvende svært høye doser (mer enn 15 g om dagen) av gurkemeie. Bruk av gurkemeie som krydder for slike pasienter er helt trygt. Ingen andre interaksjoner med medisiner er oppgitt.

 
LITTERATUR
Basch, Ethan M.: Natural Standard Herb & Supplement Handbook. The Clinical Bottom Line.  St. Louis, Missouri. Elsevier Mosby 2005.
Béliveau, Richard & Denis Gingras: Mat mot kreft. Sunt og godt kosthold som virker forebyggende.  Oslo, Kagge Forlag AS 2008.
Borchorst, Georg: Urter og urtemedisin II.  København, Klitrose 1996.
Chevallier, Andrew: Damms store bok om medisinske urter.  Oslo, N. W. Damm & Søn 2003.
Duke, James A.: Det Grønne Apotek.  Aschehoug Dansk Forlag A/S 1998.
Forlaget Det Beste: Våre medisinske planter.  Oslo, Det Beste A/S 1984.
Foster, Steven: 101 medicinal herbs.  Loveland, Interweave Press 1998.
Gardner, Zoë & Michael McGuffin (editors): American Herbal Products Association's Botanical Safety Handbook, Second Edition.   Boca Raton, FL, CRC Press 2013.
Hershoff, Asa & Andrea Rotelli: Herbal Remedies. A Quick and Easy Guide to Common Disorders and Their Herbal Treatments. New York, Avery 2001.
Juneby, Hans Bertil: Fytomedicin - en fickhandbok om medicinalväxter.  Gamleby, Artaromaförlaget 1999.
Könemann: Matvareguiden.  Köln, Könemann Verlagsgesellschaft mbH 2000.
Mabey, Richard: Politikens bog om helbredende urter.  Politikens Forlag 1989.
Mars, Brigitte: The Desktop Guide to Herbal Medicine. Laguna Beach. Basic Health Publications, Inc. 2007.
McCaleb, Robert, Evelyn Leigh & Krista Morien: The Encyclopedia of Popular Herbs.  Roseville, Prima Health 2000.
Mills, Simon & Kerry Bone: The Essential Guide to Herbal Safety.  St. Louis, Elsevier 2005.
Murray, Michael T.: The Healing Power of Herbs. The Enlightened Person's Guide to the Wonders of Medisinal Plants. New York, Gramercy Books 2004.
Norman, Jill: Urter & krydder, matelskerens oppslagsverk.  Oslo, N. W. Damm & Søn AS 2003.
Pharmaceutical Press Editorial: Herbal Medicine, Fourth Edition.  London, Pharmaceutical Press 2013.
Robbers, James E. & Varro E. Tyler: Tyler's Herbs of Choice. The Therapeutic Use of Phytomedicinals.  New York & London, The Haworth Herbal Press 1999.
Skenderi, Gazmend: Herbal Vade Mecum. 800 Herbs, Spices, Essential Oils, Lipids Etc. Constituents, Properities, Uses, and Caution. Rutherford, New Jersey, Herbacy Press 2003.
Swahn, Jan-Öjvind: Krydder. Historien om kryddernes opprinnelse, bruk og egenskaper.  Oslo, Teknologisk Forlag 1991.
Thomson, William A.R.: Medisinske urter.  Oslo, Teknologisk Forlag A/S 1982.
Tilgner, Sharol: Herbal Medicine. From the Heart of the Earth. Cresswell, Oregon. Wise Acres Press 1999.
van Wyk, Ben-Erik & Michael Wink: Medicinal Plants of the World.  Portland, Oregon, Timber Press 2004.
 
INTERNETTSIDER
http://no.wikipedia.org/wiki/Gurkemeie
http://www.forskning.no/Artikler/2003/mars/1048159817.15
http://www.rain-tree.com/tumeric.htm
http://www.uni-graz.at/~katzer/engl/Curc_lon.html
http://findarticles.com/p/articles/mi_m0FDN/is_2001_Sept/ai_80532262
http://pharm1.pharmazie.uni-greifswald.de/allgemei/koehler/koeh-199.jpg
 

VIKTIG: Det som er skrevet om urten og dens medisinske virkning ved bestemte plager og sykdommer er kun ment som informasjon. Urtekilden tar ikke ansvar for eventuelle skader som måtte oppstå om du velger å benytte denne urten eller preparater hvor urten inngår.


© Urtekilden

Tekst og bilder fra denne siden må ikke publiseres andre steder, verken elektronisk eller på trykk, uten tillatelse fra Urtekilden.


Indeks norske navn
Indeks vitenskapelige navn
 
 
Denne siden ble sist endret 22.06.2014