Urtekildens planteleksikon

Startside > Urtemedisin > Medisinplanter > SPISSKUMMEN  

SPISSKUMMEN
Cuminum cyminum
 
ANDRE NORSKE NAVN
Kummen, spisskum, kommen, spisskommen, spisskarve. 
 
VITENSKAPELIG NAVN / SYNONYMER
Cuminum cyminum L. 
Cuminum odorum Salisb.
 
NAVN PÅ ANDRE SPRÅK
SVENSK:  Spiskummin.
DANSK:  Spidskommen, Romersk kommen.
FINSK:  Roomankumina.
ENGELSK:  Cumin, Cummin, Roman caraway, Egyptian caraway.
TYSK:  Kreuzkümmel, Mutterkümmel, Römischer Kümmel, Kumin, Cumin.
FRANSK:  Cumin, Cumin de prés.
SPANSK:  Comino.
KINESISK:  Zi ran qin.
 
FAMILIE
Skjermplantefamilien (Apiaceae).
Illustrasjonen er hentet fra Köhler's Medizinal-Pflanzen

BOTANISK BESKRIVELSE

Planteslekta Cuminum inneholder bare to arter, hvorav spisskummen (Cuminum cyminum) er den mest kjente. Spisskummen er en 10-30 (-50) cm høy, ettårig urt. De helt glatte stenglene er rikt forgreinet fra grunnen. De er tynne og svake, noe som medfører av større planter gjerne er delvis nedliggende. Bladene er blågrønne, gjentatt 2-3-delte med opptil 7 cm lange, trådsmale bladfliker. Blomsterstanden er en dobbeltskjerm som er sammensatt av småskjermer med bare 3-5 blomster, men plantene er likevel riktblomstrende, da de er så kraftig forgreinet. Blomstene er femtallige med ulike store, opptil 2,5 mm lange begerblad og 1,5 mm lange, dypt innskårne kronblad som er hvite eller rosa. Frukten er en 4-5 mm lang og 1-2 mm bred, smalt eggformet spaltefrukt (består av to delfrukter) med lyse, kort stivhårete ribber. Fruktene (oftest kalt «frø») ligner på karvefrukter, men er noe større og rettere i formen, og er lysere brune. De har en kraftig aromatisk, noe bitter smak. Spisskummen er svært variabel når det gjelder størrelsen på plantene, antall blomster, farge på blomstene og fruktene, og fruktenes behåring. 

 
UTBREDELSE OG DYRKING

Det opprinnelige utbredelsesområdet til spisskummen er ikke kjent, men planten var trolig viltvoksende i Nildalen. Siden oldtiden har planten blitt vidt spredt i det nordlige Afrika og sørvestlige Asia østover til India. Spisskummen er nå naturalisert i Sør-Spania, Sør-Frankrike og på Sicilia.

I våre dager er India og Iran hovedlandene for dyrking av spisskummen, men urten dyrkes også mye i Kina, Indonesia, Sri Lanka, Pakistan, Tyrkia, Marokko, Egypt, Sicilia, Malta, Kypros, sørlige deler av Russland og i Mellom- og Sør-Amerika. De viktigste eksportlandene for krydderet er Kina, India, Iran og Tyrkia.

Spisskummen dyrkes i områder med subtropisk eller tropisk klima. Planten foretrekker en dyp og næringsrik jord på et solrikt voksested. I varme land sås frøene direkte på voksestedet om våren, men hvis man vil forsøke å dyrke spisskummen i Norge, må frøene sås innendørs i mars (husk at frøene trenger lys for å spire) i et varmt rom, og plantes ut på et varmt sted i juni, men det skal godt gjøres å få fram modne frukter av spisskummen på friland her i landet. I varmere strøk kan fruktene høstes tre til fire måneder etter at frøene er sådd, og en varm og tørr sommer gir de beste avlingene.

 
DROGER / ANVENDTE PLANTEDELER

Cumini fructus: Spisskummen frukter (oftest kalt frø). Like før fruktene er helt modne, skjæres plantene ned, treskes, og frøene tørkes i solen. I mange land blir høstingen fremdeles gjort manuelt. Som krydder brukes hele frukter eller frukter som og malt. De bør males like før de skal anvendes, da malt spisskummen taper sin aroma relativt raskt. Smaken blir mye kraftigere hvis frøene ristes i en tørr stekepanne før de brukes hele eller males. Hele, tørkede frukter kan lagres i mange år i et lufttett glass som står beskyttet for lys. Krydderet spisskummen er enkelt å få tak i, da det selges i dagligvarebutikker og innvandrerbutikker, både i form av hele og malte frukter.

Cumini aetheroleum: Eterisk olje av spisskummen, som fremstilles ved dampdestillasjon av frøene. Slik destillasjon skjer hovedsakelig i India, Spania og Frankrike, og oljen brukes i matindustrien til produksjon av krydderessenser, og ved parfyme- og likørframstilling. Denne eteriske oljen er på norsk blitt kalt romersk karveolje.

Spisskummen er i følge Urtelisten fra Statens legemiddelverk klassifisert som ikke legemiddel og kan omsettes fritt.
 
INNHOLDSSTOFFER

Frukter av spisskummen inneholder 2-5 % eterisk olje (sammensatt hovedsakelig av cuminaldehyd (40-65 %), med mindre mengder av p-mentha-1,3-dien-7-al, p-menth-3-ene-7-al, γ-terpinen og mange andre forbindelser), flavonoider (inklusive apigenin- og luteolinglykosider), bitterstoffer, garvestoffer, 10-15 % fet olje med høy konsentrasjon av bundet petroselinsyre, sukkerstoffer og proteiner. Sammensetningen av den eteriske oljen skiller seg vesentlig fra den eteriske oljen av karve.

 
URTENS EGENSKAPER OG VIRKNING

Aromatisk, magestyrkende, appetittstimulerende, fordøyelsesfremmende, tarmgassdempende, krampeløsende, astringerende, antimikrobiell, urindrivende, menstruasjonsdrivende, brystmelkstimulerende, antioksidant, kreftbekjempende og stimulerende på kjønnsorganene.

 
URTEN KAN BRUKES VED FØLGENDE HELSEPLAGER / SYKDOMMER

Appetittløshet, dårlig fordøyelse, kolikk, luft i magen, oppblåsthet, mye tarmgass, diaré, menstruasjonssmerter, uregelmessig eller sparsom menstruasjon, søvnløshet, forkjølelse, feber, appelsinhud og stikk av giftige insekter (f.eks. skorpion).

 
OMTALE AV SPISSKUMMEN

Navneforvirring

På norsk kalles spisskummen også for spisskarve, spisskum eller spisskommen. Det har medført en del forvirring rundt dette krydderet, for ofte blir cumin (engelsk for spisskummen) i matoppskrifter oversatt med karve (som kan bli kalt kummen på norsk), noe som kan gi uventede smaksresultater.

I asiatiske matbutikker er spisskummen å få kjøpt under det indiske navnet jeera eller zeera. Spisskummen (jeera) må ikke forveksles med shah jeera ("black cumin"), et lignende og nært beslektet krydder fra Pakistan og India med litt større og ofte noe bøyde frukter. For å gjøre forvirringen enda større, blir navnet svartkarve ("black cumin") ofte brukt om de kantete frøene til svartfrø (Nigella sativa), men denne planten er ikke beslektet med spisskummen.

Tradisjonell bruk av spisskummen i eldre tider

Spisskummen er en svært gammel kulturplante som var i bruk i middelhavsområdet og Midtøsten allerede i oldtiden. Urten er nevnt i Bibelen, men den er også omtalt i betydelig eldre krydderoversikter på sumeriske leirtavler. I de egyptiske Papyrus Ebers (forfattet rundt 1550 f.Kr.) er spisskummen beskrevet som en ingrediens i flere av de egyptisk medisinene, og frø av spisskummen er funnet i egyptiske pyramider. Spisskummen er omtalt av Dioskorides (første århundre e.Kr.), og blant Europas eldste kulturer var det et høyt skattet krydder, og ble bl.a. brukt som peppererstatning i oldtidens Rom. I gammel gresk kultur symboliserte spisskummen griskhet, og det ble sagt at gjerrige personer sikkert hadde spist spisskummen. Urten har vært dyrket i Spania siden 11-hundretallet. Til Latin-Amerika ble spisskummen innført av spanske oppdagelsesreisende. Det ble der svært populært og har etter hvert er blitt en viktig ingrediens i det meksikanske kjøkken.

Medisinsk hadde spisskummen en fremtredende rolle i antikken, og ble brukt mot en lang rekke plager, som gulsott, feber, lungesykdommer, neseblødninger og menstruasjonsbesvær, og som et fordøyelsesstyrkende middel ved bl.a. oppblåst mage. I middelalderen var spisskummen fortsatt ettertraktet i mange europeiske land, og også i norrøne legebøker fra 13-1400-tallet er urten omtalt. Urtens populariteten som medisin har imidlertid avtatt siden den gang, men den inngår fremdeles i egyptisk urtemedisin.

Medisinsk bruk av spisskummen

Skjermplantefamilien inneholder mange viktige medisin- og krydderplanter, og på samme måte som de nære slektningene karve (Carum carvi) og anis (Pimpinella anisum) har spisskummen en krampeløsende effekt, og inntatt som te kan urten virke lindrende ved dårlig fordøyelse hvor man føler seg oppblåst, har kolikksmerter eller diaré. Spisskummen stimulerer spyttproduksjonen, sekresjonen av fordøyelsesvæsker og utskilling av galle, og gir i tillegg økt bevegelse i tarmene, noe som generelt forbedrer fordøyelsen. Dette er imidlertid ingen viktig urt ved fordøyelsesplager, og i våre dager brukes spisskummen primært i veterinærmedisinen.

Spisskummen kan også være nyttig ved uregelmessig eller sparsom menstruasjon, når dette ikke er knyttet til en sykdomstilstand. Frøene kan brukes for å øke produksjonen av morsmelk, på samme måte som fennikelfrø (Foeniculum vulgare), og en urtete laget av spisskummen kan derfor drikkes av ammende kvinner. I noen land anvendes fruktene som et middel for å lindre menstruasjonssmerter, men urten har også blitt misbrukt som et abortfremkallende middel.

Den eteriske oljen fra spisskummen er rik på vitamin A og C, noe som gjør den til en kraftig antioksidant og dermed en mulig kreftbekjemper. I forsøk med rotter, er det vist at spisskummen hemmet dannelsen av kreftsvulster som ble indusert av et kreftfremkallende stoff. Rotteforsøk har videre vist at ekstrakt av spisskummen kan ha en østrogenlignende effekt. Spisskummen som ble gitt til friske rotter, økte deres glukosetoleranse, og urten kan således tenkes å ha en antidiabetisk virkning. Muligheten for at spisskummen kan være til hjelp for å kontrollere eller forebygge diabetes hos mennesker, blir derfor diskutert.

Til utvortes bruk, kan eterisk olje av spisskummen blandet i en baseolje være en utmerket massasjeolje ved appelsinhud. I indisk urtemedisin brukes spisskummen mot søvnløshet, forkjølelse og feber, og blandet sammen med løksaft til en pasta, har den blitt lagt på skorpionstikk.

Spisskummen som krydder

Fruktene av spisskummen, som gjerne kalles spisskummenfrø, brukes som krydder, enten hele eller oppmalt. Det anbefales at spisskummen tørr-ristes (uten fett) i en panne før bruk, for da dannes det ulike pyraziner, som gir en rikere aroma til matretten.

Spisskummen er et mye brukt krydder og anvendes over hele verden, men framfor alt i det nordlige Afrika, India, Indonesia, Thailand, Malaysia, Mexico, det sørlige USA, Tyrkia, Spania og Portugal. I Nord-Afrika er spisskummen en viktig ingrediens i couscous. I India anvendes mange sorter av spisskummen, der de mest vanlige er safed (hvit) og kala (svart).

Spisskummen er ansvarlig for den distinkt krydrete og svakt bitre smaken på karripulver, hvor urten er en viktig ingrediens sammen med koriander (Coriandrum sativum), chilipepper (Capsicum frutescens) og gurkemeie (Curcuma longa). Fruktene brukes også i andre krydderblandinger i Pakistan og India, som i garam masala, og den karakteristiske smaken til falafel skyldes delvis spisskummen. Kombinasjonen av malt spisskummen og koriander gir mye indisk mat dens karakteristiske duft. Spisskummen er videre en viktig ingrediens i nordafrikansk lammefrikasé og i couscous. Også i det latinamerikanske kjøkken er spisskummen mye brukt, blant annet som en betydningsfull ingrediens i chilipulver.

I Europa er derimot bruken av spisskummen relativt ubetydelig. I Nederland og Sveits er det et viktig krydder i noen oster, og i Norge er spisskummen sammen med kryddernellik (Syzygium aromaticum) uunnværlige krydder i nøkkelost. Spisskummen blir også brukt som krydder i bakverk (på samme måte som karve), og det gir en krydret smak til kjekser og kaker. Spisskummen kan videre være en ingrediens i ulike pølser og kjøttprodukter. Krydderet passer utmerket til supper, sauser, grønnsaker, kålretter, belgfrukter, kornprodukter, fisk og kjøttretter. Smaken er imidlertid nokså gjennomtrengende, så derfor bør man bruke spisskummen med forsiktighet. De siste tiårenes stigende interesse for både indisk og meksikansk matkultur i Nord-Europa, har medført at dette tidligere lite kjente krydderet nå selges i alt større utstrekning. Hvis man ønsker å bruke flere krydder samtidig, passer spisskummen sammen med laurbærblad, kardemomme, chili, kanel, nellik, hvitløk, ingefær og muskat.

 
Advarsler, bivirkninger og kontraindikasjoner 

Basert på eksisterende data, er det ingen akutt eller kronisk giftighet av spisskummen ved normal bruk som krydder. Allergiske reaksjoner på urten kan forekomme hos personer som er allergiske mot andre arter i skjermplantefamilien (som anis, karve, gulrot, selleri, fennikel og persille) eller kurvplantefamilien (som burot).

Hvis urten ikke er foreskrevet av en erfaren urteterapeut, skal spisskummen ikke brukes i medisinske doser under svangerskap. Før man bruker urten som medisin ved gynekologiske plager, må tilstanden utredes av kvalifisert helsepersonell. Spisskummen bør unngås ved østrogenreseptor positive (ER+) svulster. Ellers er det ingen rapporter om kontraindikasjoner eller bivirkninger når urten brukes forskriftsmessig.

 

 
LITTERATUR
Aggarwal, Bharat B.: Healing Spices. How to Use 50 Everyday and Exotic Spices to Boost Health and Beat Disease.  New York, Sterling 2011.
Bown, Deni: The Royal Horticultural Society New Encyclopedia of Herbs & Their Uses.  London, Dorling Kindersley 2002.
Boxer, Arabella: Krydder og urter.  Oslo, Gyldendal Norsk Forlag AS 2000.
Bremness, Lesley: Urter.  Oslo, N.W. Damm & Søn / Teknologisk Forlag 1995.
Chevallier, Andrew: Damms store bok om medisinske urter.  Oslo, N. W. Damm & Søn 2003.
Eriksen, Dahl, Neuendorf, Tind: Nyttoväxter från hela världen, A-I.  Sävedale, Warne Förlag 2013.
Forlaget Det Beste: Våre medisinske planter.  Oslo, Det Beste A/S 1984.
Hlava, B. & D. Lanska: Komma's Krydderurte leksikon.  København, Komma A/S 1979.
McHoy, Peter & Pamela Westland: Alt om krydderurter.  Köln, Könemann Verlagsgesellschaft mbH 2000.
Nielsen, Harald: Planter i folkemedisinen.  Oslo, J. W. Cappelens Forlag A/S 1977.
Norman, Jill: Urter & krydder, matelskerens oppslagsverk.  Oslo, N. W. Damm & Søn AS 2003.
Root, Waverley (red.): Stora kryddboken.  Stockholm, P.A. Nordstedt & Söners förlag1982.
Skenderi, Gazmend: Herbal Vade Mecum. 800 Herbs, Spices, Essential Oils, Lipids Etc. Constituents, Properities, Uses, and Caution.  Rutherford, New Jersey, Herbacy Press 2003.
Teuscher, Eberhard: Medicinal Spices. A Handbook of Culinary Herbs, Spices, Spice Mixtures and Their Essential Oils.  Stuttgart, Medpharm GmbH Scientific Publisher 2006.
van Wyk, Ben-Erik: Culinary Herbs & Spices of the World. Kew, Kew Publishing, Royal Botanic Gardens 2014.
Vetlesen, Kari: Krydder-leksikon med urter og smakstilsetninger.  Oslo, Vega Forlag 2011.
Williamson, Elisabeth M.: Potter's Herbal Cyclopaedia.  Essex, Saffron Walden 2003.
 

VIKTIG: Det som er skrevet om urten og dens medisinske virkning ved bestemte plager og sykdommer er kun ment som informasjon. Urtekilden tar ikke ansvar for eventuelle skader som måtte oppstå om du velger å benytte denne urten eller preparater hvor urten inngår.


© Urtekilden

Tekst og bilder fra denne siden må ikke publiseres andre steder, verken elektronisk eller på trykk, uten tillatelse fra Urtekilden.


Indeks norske navn
Indeks vitenskapelige navn
 
 
Denne siden ble sist endret 18.12.2016