Urtekildens planteleksikon

Startside > Urtemedisin > Medisinplanter > KINESISK HAGTORN  

KINESISK HAGTORN
Crataegus pinnatifida
 
VITENSKAPELIG NAVN / SYNONYMER
Crataegus pinnatifida Bunge
I kinesisk urtemedisin brukes arten Crataegus cuneata Sieb. et Zucc. på samme måte som Crataegus pinnatifida Bunge.
 
NAVN PÅ ANDRE SPRÅK
DANSK:  Fjærfliket Tjørn.
ENGELSK:  Chinese haw, Chinese hawthorn.
TYSK:  Fiederblatt-Weißdorn.
JAPANSK:  O-sanzashi.
KINESISK:  Shan zha.
 
FAMILIE
Rosefamilien (Rosaceae).
Foto ©: Rolv Hjelmstad
Flere bilder av kinesisk hagtorn

BOTANISK BESKRIVELSE
Kinesisk hagtorn er et lite bladfellende tre (opptil 6 m høyt og bredt) med korte greintorner og brede, trekantete, dypt flikete blad som er 5-10 cm lange. Treet får 1,5 cm brede, hvite blomster med rosa støvbærere. Fruktene er røde og blir ca. 1,5 cm i diameter.
 
UTBREDELSE
Viltvoksende i det østlige Kina, Mandsjuria, Korea og Japan. Vokser på elvebredder, på sandig jord eller i steinrike skråninger.
 
DROGER / ANVENDTE PLANTEDELER
Crataegi fructus: Hagtornfrukter. Fruktene samles om høsten og vinteren, tørkes i sola og brukes som de er eller ristet over varme. Store, tykke og skinnende røde frukter er tegn på droge av god kvalitet.

Crataegus-arter er i følge Urtelisten fra Statens legemiddelverk klassifisert som legemiddel, og har således omsetningsrestriksjoner.

 
INNHOLDSSTOFFER

Crategolinsyre, sitronsyre, tartarsyre, procyanidiner, proanthocyaniner, sukkerstoffer, glykosider, flavonoider (inkl. hyperosid, vitexin 2’ rhamnosid, rutin, oligomere procyanidiner) og vitamin C.

 
URTENS EGENSKAPER OG VIRKNING

Fremmer fordøyelsen, særlig forflyttningen av stagnert matoverskudd i tarmene. Virker videre hjertestyrkende, hjertebeskyttende, blodåreutvidende, sirkulasjonsfremmende, blodtrykksregulerende, kolesterolsenkende, stoppende ved diaré og dysenteri, livmorstimulerende, smertestillende ved underlivssmerter etter fødsel og ved brokk, krampeløsende, astringerende (sammentrekkende), beroligende, urindrivende, bakteriedrepende, antioksidant.

 
URTEN KAN BRUKES VED FØLGENDE HELSEPLAGER / SYKDOMMER

Dårlig fordøyelse og oppblåsthet etter inntak av mye animalsk og fet mat, diaré, dysenteri, kvalme, oppkast, brokk, hjertekarlidelser, høyt kolesterol, høye blodfettverdier, hjerteinfarkt, høyt og lavt blodtrykk, hjertearytmi, hjertesvekkelse, hjertebank, angina pectoris, åreforkalkning og underlivssmerter etter fødsler.

 
OMTALE AV KINESISK HAGTORN

Kinesisk hagtorn ved fordøyelsesplager

I kinesisk medisin sier man at kinesisk hagtorn har en sur og søt smak, og en svakt varm energi. Urten virker på Milt-, Mage- og Lever-meridianene.

Kinesisk hagtorn har lignende medisinsk virkning som vanlig hagtorn (Crataegus monogyna). Mens hagtorn i Vesten primært brukes som et hjertestyrkende middel, er bruken av kinesisk hagtorn i Kina i første rekke knyttet til fordøyelsesplager. Kineserne kjenner også til urtens stimulerende effekt på blodomløpet og dens hjertestyrkende egenskaper, men bruker i første rekke fruktene til å få bevegelse i opphopninger av mat i tarmen, særlig etter inntak av kjøtt og fet mat.

”Mat-stagnasjon” er et begrep som i kinesisk medisin dekker dårlig fordøyelse, oppblåsthet, mye tarmgass, forstoppelse, irritabel tarm syndrom eller svakhet i galleblæren. Ved stagnasjon av mat, eller ved inntak av for mye fet mat, brukes kinesisk hagtorn oftest sammen med andre urter. Når plagene har diaré som symptom, blir fruktene ristet over varme, malt til et pulver og blandet med vann for inntak gjennom munnen.

Styrker hjertet og blodårene

Frukter og blomster av hagtorn-arter er velkjente i folkemedisinen som hjertestyrkende droger, og moderne forskning har dokumentert hagtorns gunstige virkning på hjerte og blodårer. Drogene virker som et mildt hjertetonikum og har en blodtrykksenkende virkning. Hagtorn er videre vist å kunne redusere blodkolesterolet og gi bedre blodsirkulasjon, og er derfor nyttig ved forebygging og behandling av arteriosklerose. Hagtorn-arter blir derfor særlig brukt til behandling av et svakt hjerte kombinert med høyt blodtrykk. Langvarig anvendelse må imidlertid til for at det skal være effektivt.

Annen bruk av kinesisk hagtorn

I tillegg til de anvendelsesområdene som er nevnt over, brukes kinesisk hagtorn i Østen ved uteblitt menstruasjon og underlivssmerter etter fødselen. Dessuten kan hagtorn brukes til å lindre smerter av brokk. Roten kan anvendes ved behandling av kvalme og oppkast. Preparater med Fructus Crataegi (shan zha) har vist en signifikant hemmende effekt in vitro på ulike bakteriestammer, f.eks. Shigella spp. og Pseudomonas aeruginosum.

Dosering

Normal dosering av tørkede frukter av kinesisk hagtorn er 5-9 g daglig når den anvendes i kombinasjon med andre urter. Hvis urten brukes alene kan man innta opp til 30 g. Bruk én spiseskje frukter eller blomster i en stor kopp kokende vann og drikk tre kopper daglig av denne urteteen. Alternativt kan man bruke 10-30 dråper tinktur tre ganger daglig. Bruk frisk frukt ved stagnert blod, tørr-ristede frukter ved stagnert mat. Langvarig bruk av hagtorn gir best resultater.

 

Advarsler, bivirkninger og kontraindikasjoner

I Kina sies det at kinesisk hagtorn bør brukes med forsiktighet ved ”underskudd” i Milt og Mage uten mat-stagnasjon, og i tilfeller av sur mage med sure oppstøt. Urten kan forsterke virkningen av andre hjertemedisiner som digitalis, og forsiktighet må utvises ved samtidig bruk.

 

Flere bilder av kinesisk hagtorn
LITTERATUR
Bensky, Dan & Andrew Gamble: Chinese Herbal Medicine. Materia Medica.  Seattle, Washington, Eastland Press Inc. 1993.
Bown, Deni: The Royal Horticultural Society New Encyclopedia of Herbs & Their Uses. London, Dorling Kindersley 2002.
Foster, Steven: Herbs for Your Health. A handy guide for knowing and using 50 common herbs.  Loveland, Colorado, Interweave Press 1996.
Reid, Daniel P.: Kinesisk lægekunst.  Lademann A/S 1989.
Reid, Daniel P.: Chinese Herbal Medicine.  Boston, Shambhala 1993.
Tierra, Lesley: Healing with the Herbs of Life. Berkeley, Crossing Press 2003.
Tierra, Michael: The Way of Chinese Herbs.  New York, Pocket Books 1998.
Wu, Jing-Nuan: An Illustrated Chinese Materia Medica. New York, Oxford University Press 2005.
 

VIKTIG: Det som er skrevet om urten og dens medisinske virkning ved bestemte plager og sykdommer er kun ment som informasjon. Urtekilden tar ikke ansvar for eventuelle skader som måtte oppstå om du velger å benytte denne urten eller preparater hvor urten inngår.


© Urtekilden

Tekst og bilder fra denne siden må ikke publiseres andre steder, verken elektronisk eller på trykk, uten tillatelse fra Urtekilden.

Indeks norske navn
Indeks vitenskapelige navn
 
 
Denne siden ble sist endret 25.03.2016