Urtekildens planteleksikon

Startside > Urtemedisin > Medisinplanter > JOBSTÅRE   

JOBSTÅRE
Coix lacryma-jobi
 
ANDRE NORSKE NAVN
Jakobs tårefrø, tåregras. 
 
VITENSKAPELIG NAVN / SYNONYMER
Coix lacryma-jobi L.
Coix agrestis Lour.
Coix aquatica Roxb.
Coix arundinacea Lam.
Coix exaltata Jacq.
Coix gigantea Koenig ex Roxb.
 
NAVN PÅ ANDRE SPRÅK
SVENSK:  Job's Tårar.
DANSK:  Jobstårer.
FINSK:  Jobinkyynelheinä.
ENGELSK:  Job's tears, Adlay, Adlay millet.
TYSK:  Hiob's Tränen-Gras.
JAPANSK:  Yokuinin.
KINESISK:  Yi yi ren.
 
FAMILIE
Grasfamilien (Poaceae).
Foto ©: Rolv Hjelmstad 
Flere bilder av jobståre

BOTANISK BESKRIVELSE
Jobståre er et kraftig, opprett, ettårig gras (kan være flerårig i strøk uten nattefrost) med brede blad og mange strå med hengende, glinsende, perleformede og steinharde frukter. Blomstrer fra juli til september. Blomsteraksene har separate han- og hun-blomster. Hunblomstene får et hardt dråpeformet frøskall som først er grønt, men som blir grått når det er modent. Hanblomstene sitter i klaser i spissen av blomsterakset. Graset blir normalt 50-60 cm høyt når det dyrkes som ettårig.
 
UTBREDELSE
Jobståre dyrkes i Sørøst-Asia, i de midtre og vestlige deler av Kina, i India, torpisk Afrika og Nord-Amerika.

Denne grasarten er ikke fullt hardfør i Norge, men kan dyrkes som sommerblomst på en lun og solrik plass. Formeres med frø som bløtlegges i varmt vann i to timer før de sås. Såing kan skje i februar/mars og frøene spirer normalt etter 3-4 uker ved 25 °C. Prikles i potter når de er store nok til å håndteres, og plantes ut på voksestedet etter at faren for nattefrost er over. I gunstig klima tar det 4-5 måneder fra plantene sås til nye frø er dannet. Plantene kan lett bli angrepet av meldugg, særlig ved sterk nitrogengjødsling.

 
DROGER / ANVENDTE PLANTEDELER
Coicis lacryma-jobi semen: Frøene av jobståre etter at frøskallene er fjernet. Frøene høstes når de er modne og kan brukes friske eller bearbeides for lagring.

Jobståre er i følge Urtelisten fra Statens legemiddelverk klassifisert som ikke legemiddel, og kan omsettes fritt.

 
INNHOLDSSTOFFER
Frøene inneholder 52 % stivelse, 7 % fett og 17 % proteiner, inklusive aminosyrene leucin, tyrosin, lycin, glutaminsyre, arginin og histidin. Frøene inneholder mer proteiner og fett enn ris. Andre innholdsstoffer er coixol, coixenolid, vitamin B1, kalsium, fosfor og jern.
 
URTENS EGENSKAPER OG VIRKNING
Miltstyrkende, nærende, urindrivende, betennelseshemmende, smertestillende, beroligende, febersenkende, slimløsende, avkjølende, bløtgjørende på huden, fordøyelsesfremmende, stoppende, fjerner ”vind-fuktighet”, demper ”fuktig hete”, renser ut puss, antiseptisk, blodsukkersenkende, blodtrykksenkende, krampeløsende, svulsthemmende, middel mot innvollsorm.
 
URTEN KAN BRUKES VED FØLGENDE HELSEPLAGER / SYKDOMMER
Plager knyttet til svakhet i Milt, som urineringsproblemer, mørk og sparsom urin, opphovninger og smerter i ledd og sener, ødemer, artritt, revmatisme, leggkramper, diaré, dysenteri og løs mage (fra ”fuktighet” i Milt), lungebetennelse, hoste med blod i spyttet, tørr skjellet hud, brokk, magesår, vorter, akner, fettsvulster, podagra, bronkitt, beri-beri (sykdom forårsaket av alvorlig mangel på tiamin – vitamin B1), kreft, svulster i lunger og tarmer, tannpine (bladene) og innvollsorm (roten).
 
OMTALE AV JOBSTÅRE

Innledning

Det er primært i Kina at jobståre anvendes som medisin. Planten ble først beskrevet i kinesiske medisinske tekster omkring år 200 e.Kr . Siden har jobståre vært et av de mest anbefalte nærende styrkemidlene i kinesisk medisin. Det er de store frøene som brukes, både som mat og medisin. Fruktene samles når de er modne om høsten, frøskallet fjernes, og frøene brukes friske, ristet eller gjæret. De kan inntas i ulike matretter, ofte sammen med andre kornslag, og gjerne tilsatt andre nærende urter.

Folkemedisinsk bruk

Frukten brukes i folkemedisinen ved svulster i bukhulen, kreft i spiserøret, magetarmsystemet og lungene, så vel som utvekster, vorter og verkefinger. Den folkemedisinske bruken er interessant når man vet at stoffet coixenolid i jobståre har vist krefthemmende virkning. Folkemedisinsk er det ikke bare fruktene som er blitt brukt. Det er angitt at i tropisk Amerika tygges bladene ved tannpine, og i Indonesia brukes roten til behandling av innvollsorm. Roten har også blitt brukt til behandling av menstruasjonsforstyrrelser.

Bruk av jobståre i kinesisk urtemedisin

Jobståre har en svakt kjølig energi og en mild og søt smak. Urten påvirker organmeridianene Milt, Mage, Nyre, Lunge og Tykktarm. Urten styrker Milt Qi og drenerer bort fuktighet. Jobståre kan hjelpe til med å stanse diaré, fjerne ”hete”, få ut puss fra brannbyller og svulster i lunger og tarmer, lindre leddsmerter ved artritt og revmatisme som skyldes ”vind-fuktighet” og øke leddenes bevegelighet, samtidig som kramper dempes.

I kinesisk urtemedisin brukes jobståre derfor ved mangelfull vannmetabolisme med symptomer som ødemer (vannansamlinger i kroppen), urineringsproblemer og diaré som skyldes underskudd i Milt. Også ved smertefull forstoppelse knyttet til ”vind” og ”fuktighet” med symptomer som manglende bevegelse, betennelser og kramper. Urten kan altså være nyttig for tilstander med ”fuktig hete” med symptomer som fordøyelsesvansker og med en tunge med tykt, fett belegg, og glatt, rask puls. Samtidig som jobståre tar bort fukt fra det indre av kroppen, fukter, renser og mykgjør den huden. Dette skjer ved at milten styrkes slik at fuktigheten omsettes rett, den tas fra steder hvor den ikke skal være og føres til steder hvor den skal være.

Forskning har vist at jobståre kan være en effektiv urt ved kreft og svulster ved at den har en hemmende effekt på veksten av kreftceller. Urten kan også brukes utvortes til behandling av vorter, fettkuler og betennelser med mye puss. Så tidlig som på 1920-tallet ble det påvist at preparater laget av oljen fra frøene reduserte eller fjernet kramper i den tverrstripete muskulaturen hos frosker. Mekanismen involverte bare musklene, og ikke nervene. Det er stoffet coixol som er vist å ha en avslappende virkning på tverrstripet muskulatur.

Olje fra frøene har en doseavhengig virkning på åndedrettet. Ved lave doser stimuleres åndedrettet, ved høye doser hemmes det. Det er også en markert bronkieavslappende virkning. Store doser jobståre senker blodsukkerverdiene.

Jobståre som mat

Jobståre er et potensielt viktig kornslag da det har et høyere protein / karbohydrat-forhold enn noe annet kornslag. Urten kan imidlertid være vanskelig å utnytte da det harde frøskallet gjør at frigjøring av frøene er problematisk. Før mais ble populært i det sørlige Asia ble imidlertid jobståre dyrket som korn i stor stil i India.

Frøene kan kokes og de har en mild smak. Normal daglig dosering er ½ kopp (20-30 g). De kan bløtlegges i vann i én time før de kokes. Frøene brukes i ulike supper og vellinger, eller de kokes med like deler ris og spises som en kornblanding. Vellingen kan brukes som frokost, gjerne søtet med honning eller tørkede frukter. Blandet med brun ris, bokhvete eller andre kornslag kan frøene brukes i en lunsj- eller middagsrett.

For å lage et mel blir frøene først ristet til de er gyllenbrune og så malt til et pulver som kan oppbevares i lufttette beholdere for seinere bruk. Vanlig dosering ved bruk av dette pulveret er 6-12 g daglig. Pulveret kan inntas uten videre bearbeiding, det anvendes til brødbaking eller brukes som utgangspunkt for matretter som pasta. For å oppnå optimal terapeutisk effekt av denne urten bør den inngå i det daglige kostholdet i minst 2-3 måneder. Men siden den er så enkel å bruke i matlagingen er dette temmelig uproblematisk. Den største utfordringen for oss i Vesten er nok å få tak i frøene.

I Japan lager de en te av ristede frø fra jobståre, mens de i India produserer øl og vin av gjærede frø. Likør laget av gjærede frø gis mot revmatiske smerter. 

 
Advarsler, bivirkninger og kontraindikasjoner 

På grunn av den urindrivende virkningen, må det utvise forsiktighet ved bruk av denne urten under graviditet.

 
LITTERATUR
Bensky, Dan & Andrew Gamble: Chinese Herbal Medicine. Materia Medica.  Seattle, Washington, Eastland Press Inc. 1993.
Bown, Deni: The Royal Horticultural Society New Encyclopedia of Herbs & Their Uses. London, Dorling Kindersley 2002.
Bremness, Lesley: Urter.  Oslo, N.W. Damm & Søn / Teknologisk Forlag 1995.
Chmelik, Stefan: Chinese Herbal Secrets.  New York, Avery Publishing Group 1999.
Forlaget Det Beste: Norsk Hageleksikon. Oslo, Det Beste A/S 1982.
Molony, David: The American Association of Oriental Medicine's Complete Guide to Chinese Herbal Medicine.  New York, Berkley Books 1998.
Reid, Daniel P.: Kinesisk lægekunst.  Lademann A/S 1989.
Reid, Daniel: A Handbook of Chinese Healing Herbs.  Boston, Shambhala 1995.
Tierra, Lesley: Healing with Chinese Herbs.  Freedom, The Crossing Press 1997.
Tierra, Lesley: Healing with the Herbs of Life. Berkeley, Crossing Press 2003.
Tierra, Michael: The Way of Chinese Herbs.  New York, Pocket Books 1998.
Tierra, Michael & Lesley Tierra: Chinese Traditional Herbal Medicine. Vol. 2. Materia Medica and Herbal Resource.  Twin Lakes, Lotus Press 1998.
 

VIKTIG: Det som er skrevet om urten og dens medisinske virkning ved bestemte plager og sykdommer er kun ment som informasjon. Urtekilden tar ikke ansvar for eventuelle skader som måtte oppstå om du velger å benytte denne urten eller preparater hvor urten inngår.


© Urtekilden

Tekst og bilder fra denne siden må ikke publiseres andre steder, verken elektronisk eller på trykk, uten tillatelse fra Urtekilden.

Indeks norske navn
Indeks vitenskapelige navn
 
 
Denne siden ble sist endret 28.12.2010