Urtekildens planteleksikon

Startside > Urtemedisin > Medisinplanter > CORDONKLOKKE  

CORDONKLOKKE
Codonopsis pilosula
 
ANDRE NORSKE NAVN
Vindelklokke. 
 
VITENSKAPELIG NAVN / SYNONYMER
Codonopsis pilosula (Franch.) Nannf.
Campanumoea pilosula Franch.
Codonopsis pilosula var. modesta
Codonopsis modesta
Codonopsis silvestri

Andre arter som brukes på samme måte som Codonopsis pilosula er Codonopsis tangshen og Codonopsis tubulosa.

 
NAVN PÅ ANDRE SPRÅK
SVENSK:  Fattigmans ginseng.
DANSK:  Snerleklokke.
ENGELSK:  Woodland bonnet bellflower, Codonopsis, Bastard ginseng, False ginseng, Poor man's ginseng.
KINESISK:  Dang Shen, Tang Shen.
 
FAMILIE
Klokkefamilien (Campanulaceae).

Foto ©: Rolv Hjelmstad
Flere bilder av cordonklokke

BOTANISK BESKRIVELSE
Cordonklokke er en hurtigvoksende, flerårig slyngplante med ovale til hjerteformede, lysegrønne og litt hårete blad. De hengende, klokkeformede blomstene er svært vakre, særlig når man ser mønstrene inne i blomsten. De varierer i farge fra gult til lyst purpur, er tokjønnete og bestøves av insekter. Planten kan bli knapt to meter høy, og stenglene har melkesaft.
 
UTBREDELSE
Planten har sitt naturlige utbredelsesområde i det nordøstlige Kina.
 
DROGER / ANVENDTE PLANTEDELER
Codonopsis radix: Roten av cordonklokke høstes når de overjordiske delene er visnet ned, vanligvis i september eller oktober. Tørkingen er en omstendelig prosess og måten det blir gjort på er avgjørende for kvaliteten på drogen. Tørkede røtter som er svarte i midten når de knekkes, regnes for å ha dårlig kvalitet. De tørkede og opphakkede røttene ristes i en panne sammen med hirse inntil de får en gulaktig farge. Da er de klare til å brukes, eventuelt lagres for seinere bruk. Vestlige urteleger bruker Codonopsis oftest i form av en tinktur. I India blir røtter av Codonopsis-arter malt til et spiselig mel. Røtter og blad har blitt brukt som et omslag på verkesår og skader.

28/11 2005 vedtok Statens legemiddelverk å klassifisere cordonklokke som legemiddel i Norge, og planten har således omsetningsrestriksjoner.

 
INNHOLDSSTOFFER
Innholdsstoffene er blant annet eterisk olje, polysakkarider, inulin, spaoniner, scutellarein glukosid, harpiks, slim, glykosider (syringin og tangshenosid I), alkaloider (kolin og perlolyrin), og mange ulike aminosyrer.
 
URTENS EGENSKAPER OG VIRKNING
Litt søt, nøytral og svakt varm. Et adaptogen som er generelt styrkende og vitalitetsøkende. Styrker milten, lungene og vitalenergien (qi), fremmer produksjonen av kroppsvæsker, bloddannende, morsmelkdannende, slimløsende, blodtrykksenkende, stressreduserende og konsentrasjonsøkende. Astringerende og dermed blodstillende. Immunstyrkede, nervestyrkende og blodsukkerøkende. Afrodisierende.
 
URTEN KAN BRUKES VED FØLGENDE HELSEPLAGER / SYKDOMMER
Stress, høyt blodtrykk, trette armer og bein, generell tretthet og svakhet, for mye magesyre og derav følgende dårlig fordøyelse. Ved appetittløshet, oppkast, diaré, magesår, kronisk tarmkatarr, svakhet i milten, spenning i nakkemuskler, hodepine, kortpustethet, astma, hoste, svak stemme, svimmelhet på grunn av blodmangel, mangel på kroppsvæsker som medfører tørr munn og tørste, overdreven svetting, hjertekrampe, blodfattighet, nyrebetennelse og diabetes. Ellers ved hukommelsestap, søvnløshet, irritabilitet, muskelspenninger, livmorblødninger, for kraftig menstruasjon, revmatisme og andre leddplager, lupus, kreft og HIV-infeksjon. Fin å tygge på ved tannfrembrudd hos barn.
 
OMTALE AV CORDONKLOKKE

Innledning

Codonopsis er ei planteslekt som både staudedyrkere og de som er interessert i urtemedisin bør kjenne til. Slekta inneholder omkring 40 arter av urteaktige, flerårige vekster, som alle er hjemmehørende i Sentral- og Øst-Asia, noen så langt sør som i Malaysia. Omkring halvparten av artene har vært benyttet til en tradisjonell kinesisk urtemedisin som kalles dang-shen. Codonopsis betyr klokkelignende, og Codonopsis pilosula, som er den viktigste arten med tanke på kinesisk medisin, har fått det norske navnet cordonklokke.

Dang-shen i ulike kvaliteter

Dang-shen, de tørkede røttene av cordonklokke, er en svært viktig og mye brukt medisin i Kina. Røttene blir ofte betraktet som er brukbar erstatning for ginseng, eller en ”fattigmannsginseng”. Dang-shen finnes i mange forskjellige kvaliteter på det kinesiske markedet. Kvaliteten er avhengig av hvilken planteart som benyttes, om planten er dyrket eller innsamlet i naturen, og i hvilken del av landet den blir dyrket. Hovedtypene er vestlig dang-shen, østlig dang-shen og Lu dang-shen. Disse tre typene kommer fra arten Codonopsis pilosula, inklusive varianten modesta. Den fjerde hovedtypen, tiao dang-shen, har sin opprinnelse i Sichuan og kommer fra arten Codonopsis tangshen. ”Hvit dang-shen” stammer fra arten Codonopsis tubulosa.

På samme måte som med ginseng, regnes villinnsamlede røtter som mer kraftfulle enn de dyrkede. Slike røtter er dyrere, selv om de i størrelse ofte er mindre enn de dyrkede. I Kina er røtter av cordonklokke tilgjengelig i rikelige mengder. Røtter av høy kvalitet smaker søtt og godt, men søtsmaken kommer først fram etter at man har tygd på roten en stund (roten kan gjerne spises rå). Røtter av dårlig kvalitet har svært lite smak, og er ikke særlig verdifulle i helsesammenheng.

Urten egenskaper

Cordonklokke blir i kinesisk medisin karakterisert som litt søt, nøytral og svakt varm. Urten styrker lungene, milten og vitalenergien (qi), fremmer produksjonen av kroppsvæsker og er god for blodet. Den øker vitaliteten og hjelper til med å holde stoffskiftet i balanse. Urten sies å styrke mage-yin uten å gjøre den for "våt", og samtidig styrke milten uten å gjøre den for "tørr". Den er legende ved enhver kronisk sykdom hvor underskudd av milt-qi er en medvirkende faktor. Kanskje den mest interessante bruken er som tonikum til stressede pasienter med symptomer på "falsk ild", herunder spenning i nakkemuskler, hodepine og irritabilitet, og som finner ginsengs styrkede virkning for sterk. Med bakgrunn i disse egenskapene foreskrives dang-shen ved en rekke plager og sykdommer.

Siden urten er langt billigere enn ginseng, har den tradisjonelt blitt brukt av fattige kinesiske pasienter. Urten har en virkning som minner om ginseng, men den er som sagt mildere og har ikke så langvarig effekt. For å oppnå samme kraft som av ginseng, må cordonklokke brukes i tre ganger så stort kvantum. Cordonklokke anses imidlertid for mer effektiv enn ginseng når det gjelder å redusere adrenalinnivået, og dermed også stressnivået.

Medisinsk bruk av cordonklokke

Urten gis ved alle sykdommer som er knyttet til svakhet, kraftløshet, tretthet, dårlig appetitt og blodfattighet. Den hjelper også ved diaré, oppkast, tarmgass og for mye magesyre. Laboratorieundersøkelser antyder at urten virker på fordøyelsen ved å redusere sekresjonen av pepsin i magen og ved å senke farten på maten når den passerer gjennom magen på veg til tarmene. Andre plager som kan lindres med cordonklokke, er bl.a. hodepine (når den skyldes høyt blodtrykk, muskelspenninger eller dårlig fordøyelse), kronisk hoste og kortpustethet.

Urtens egenskaper som bloddanner gjør den svært verdifull for personer som er svake etter en sykdom. Cordonklokke er ekstremt effektiv til å fjerne kronisk tretthet. Mange kvinner bruker den for å bygge opp blod, og kineserne betrakter urten som perfekt tilpasset ammende mødre, da den hjelper til å produsere melk, og ved at næringsstoffene i urten er spesielt nærende for babyer.

Urten er rik på immunstimulerende polysakkarider, noe som er bra for de fleste. Den er vist å være god til å bygge opp immunforsvaret hos personer med kreft og som bruker urten i samband med konvensjonelle kreftterapier. Urten kan være effektiv til å beskytte kreftpasienter mot bivirkninger av stråleterapi, uten å minske effekten av denne terapien. Cordonklokke har også interferondannende egenskaper, noe som kan være viktig for personer med svekket immunforsvar, også de med HIV-infeksjon.

Cordonklokke er en utmerket urt for barn. Den er mild, men har samtidig en kraftig styrkende effekt, særlig på fordøyelses-, åndedretts- og immunsystemet. Den bidrar til å bygge opp sterke muskler. Barn kan begynne å tygge på helt rene cordonklokkerøtter så snart de har tenner og vet hvordan de skal holde roten i munnen. Den er utmerket å tygge på ved tannfrembrudd.

Med bakgrunn i urtens astringerende egenskaper brukes den også som et blodstillende middel ved livmorblødninger og for kraftig menstruasjon, dessuten ved revmatisme og andre leddplager. Urten beskrives ellers som et afrodisiakum.

Virkning og dosering

Farmakologisk forskning har bekreftet at cordonklokke fremmer fordøyelsen og næringsomsetningen i kroppen, hjelper til å styrke immunforsvaret, stimulerer nervesystemet (brukt i form av et alkoholekstrakt), utvider de perifere blodårene og hemmer aktiviteten til binyrebarken, noe som senker blodtrykket. Ved eksperimenter er det også vist at åndedrettet ble stimulert, blodsukkeret økte, og det var økning i antall røde blodlegemer. Man har ikke lykkes å finne fram til et enkelt kjemisk stoff i planten som kan forklare urtens bredspektrede virkeområde.

Normal dosering av urten er 6-15 g når cordonklokke brukes sammen med andre urter (i avkok, ekstrakter eller som pulver). Brukes den alene, kan doseringen være så høy som 30-60 g daglig. Dang-shen er en av de urtene som i Kina regnes både som mat og medisin. Et avkok av roten (og også mel som lages av roten) har en søt smak, og røtter kokt sammen med ris fungerer som næringsrik mat. Urten er ofte en ingrediens i nærende teer og supper i Kina.

Dyrking av cordonklokke

Planten foretrekker en godt drenert, sur eller nøytral jord. Den bør plantes i full sol eller halvskygge, og krever jevn fuktighet i vekstsesongen. I hviletilstand om vinteren er plantene temmelig hardføre, men bladene og skuddene kan være utsatt for sein nattefrost om våren. Cordonklokke formeres lettest med frø som sås om våren, og som normalt spirer etter to uker. Det kan være en fordel å overvintre plantene inne den første vinteren. De tåler dårlig å bli flyttet, så det er best å plante dem direkte på det voksestedet de skal ha. Plantene kan være ganske mye utsatt for snegleangrep.

 
Advarsler, bivirkninger og kontraindikasjoner 

Cordonklokke blir i Kina betraktet som en trygg urt å bruke. Den regnes som svært lite giftig og kan benyttes over lang tid, også som mat. Bivirkninger er ikke beskrevet når urten brukes i foreskrevne mengder. Urten er kontraindikert i tilfeller av "hete"-overskudd, og den må brukes med forsiktighet når det foreligger akutte sykdommer.

 
LITTERATUR
Balch, Phyllis A.: Prescription for Herbal Healing. New York, Avery 2002.
Bensky, Dan & Andrew Gamble: Chinese Herbal Medicine. Materia Medica.  Seattle, Washington, Eastland Press Inc. 1993.
Bown, Deni: The Royal Horticultural Society New Encyclopedia of Herbs & Their Uses. London, Dorling Kindersley 2002.
Chevallier, Andrew: Damms store bok om medisinske urter. Oslo, N.W. Damm & Søn 2003.
Foster, Steven & Yue Chongxi: Herbal Emissaries. Bringing Chinese Herbs to the West.  Rochester, Healing Arts Press 1992.
Molony, David: The American Association of Oriental Medicine's Complete Guide to Chinese Herbal Medicine.  New York, Berkley Books 1998.
Peirce, Andrea: The American Pharmaceutical Association Practical Guide to Natural Healing.  New York, William Morrow and Company, Inc. 1999.
Reid, Daniel P.: Kinesisk lægekunst.  Lademann A/S 1989.
Reid, Daniel: A Handbook of Chinese Healing Herbs.  Boston, Shambhala 1995.
Teeguarden, Ron: The Ancient Wisdom of the Chinese Tonic Herbs.  New York, Warner Books 1998.
Tierra, Lesley: The Herbs of Life.  Freedom, The Crossing Press 1997 (4.print).
Tierra, Michael: The Way of Chinese Herbs.  New York, Pocket Books 1998.
Tierra, Michael & Lesley Tierra: Chinese Traditional Herbal Medicine. Vol. 2. Materia Medica and Herbal Resource.  Twin Lakes, Lotus Press 1998.
 

VIKTIG: Det som er skrevet om urten og dens medisinske virkning ved bestemte plager og sykdommer er kun ment som informasjon. Urtekilden tar ikke ansvar for eventuelle skader som måtte oppstå om du velger å benytte denne urten eller preparater hvor urten inngår.


© Urtekilden

Tekst og bilder fra denne siden må ikke publiseres andre steder, verken elektronisk eller på trykk, uten tillatelse fra Urtekilden.

Indeks norske navn
Indeks vitenskapelige navn
 
 
Denne siden ble sist endret 28.12.2010