Urtekildens planteleksikon

Startside > Urtemedisin > Medisinplanter > REINLAV  

REINLAV
Cladonia spp.
OMTALEN OMFATTER FØLGENDE ARTER: 
KVITKRULL - Cladonia stellaris
LYS REINLAV - Cladonia arbuscula
GRÅ REINLAV - Cladonia rangiferina
 
ANDRE NORSKE NAVN (gjelder reinlav generelt)
Reinmose, kvitmose, fjellmose, gråmose, krullmose, tuppmose, dåkkemåsså, kvitkaur, stortopp. SAMISK: Jægil 
 
VITENSKAPELIG NAVN / SYNONYMER
KVITKRULL: 
Cladonia stellaris (Opiz) Pouzar & Vězda
Cladonia aberrans (Abbayes) Stuckenb.
Cladonia alpestris (L.) Rabenh.
Cladina alpestris (L.) Nyl.
Cladina stellaris var. aberrans (Abbayes) Ahti
LYS REINLAV:
Cladonia arbuscula (Wallr.) Flot.
Cladina arbuscula (Walr.) Hale & W.C.Culb.
Cladonia squarrosa (Wallr.) Flot.
GRÅ REINLAV:
Cladonia rangiferina (L.) F.H. Wigg.
Cladina conspicua Ahti
Cladonia conspicua (Ahti) Ahti
 
NAVN PÅ ANDRE SPRÅK
SAMISK: Oaivejægil (Cladonia stellaris), Roancejægil (Cladonia arbuscula), Ránesjægil (Cladonia rangiferina).
SVENSK:  Fønsterlav (Cladonia stellaris), Gulhvit renlav (Cladonia arbuscula), Grå renlav (Cladonia rangiferina).
DANSK:  Stjerne-rensdyrlav (Cladonia stellaris), Gulhvid rensdyrlav (Cladonia arbuscula), Askegrå rensdyrlav (Cladonia rangiferina).
ISLANDSK:  Hreindýrakrókar (Cladonia arbuscula), Grákrókar (Cladonia rangiferina).
FINSK:  Palleroporonjäkälä (Cladonia stellaris), Valkoporonjäkälä (Cladonia arbuscula).
ENGELSK:  Reindeer lichen, Star tipped reindeer lichen, Northern reindeer lichen, Caribou lichen (Cladonia stellaris), Tree reindeer lichen (Cladonia arbuscula), Gray reindeer lichen (Cladonia rangiferina).
TYSK:  Alpen-Rentierflechte (Cladonia stellaris), Rentierflechte (Cladonia rangiferina).
 
FAMILIE
Cladoniaceae.
Kvitkrull (Cladonia stellaris)
Lys reinlav (Cladonia arbuscula)
Grå reinlav (Cladonia rangiferina)
Alle foto ©: Rolv Hjelmstad
Flere bilder av kvitkrull, lys reinlav og grå reinlav

BOTANISK BESKRIVELSE

De mest betydningsfulle reinlavartene er de som omtales på denne siden, nemlig kvitkrull (Cladonia stellaris), lys reinlav (Cladonia arbuscula) og grå reinlav (Cladonia rangiferina). I tillegg til disse finnes det noen nærstående reinlavarter som er mindre kjent. Disse tre artene kan vokse sammen eller hver for seg, og de er alle vanlige i skog og hei over hele Nordkalotten, særlig i tørrere strøk på sur berggrunn.

Kvitkrull blir 5-15 cm høy og kjennes lett ved at greinspissene peker i alle retninger slik at det dannes tette, avrunda topper. Fargen går i gulhvitt til lyst gul.

Lys reinlav har et thallus som er buskforma, oppstigende, opp til 10 cm høyt, rikt forgreina med hovedsakelig firedelt forgreining og ensidig bøyde greinspisser. Fargen er blekt gul og i greinspissene finnes brune pyknidier, av og til også små, brune, knappforma fruktlegemer.

Grå reinlav er bygningsmessig lik lys reinlav, men skiller seg ut ved fargen, som varierer fra askegrå til blekt blygrå, mens de ytterste greinspissene er brune. Basis av laven er gråhvit eller svartflekket.

Reinlavartene formerer seg hovedsakelig vegetativt ved at den tørre laven brytes i stykker og vokser opp til nye individer. 

 
UTBREDELSE

Kvitkrull vokser på marka i fattig skog og er særlig vanlig i kontinentale furuskoger. Arten er utbredd i hele landet, men forholdsvis sjelden på Sør- og Vestlandet. Lys reinlav vokser på næringsfattig mark og er meget vanlig over hele landet, men finnes litt mer spredt i de ytterste kyststrøkene. Grå reinlav vokser også på næringsfattig mark, ofte sammen med lys reinlav. Arten er meget vanlig i hele landet, men også denne arten finnes noe mer sparsom i ytre kyststrøk. 

 
DROGER / ANVENDTE PLANTEDELER
Hele laven benyttes. Før den kan anvendes som menneskeføde må den behandles med lut.
 
INNHOLDSSTOFFER
Reinlavene inneholder rundt 60 % karbohydrater, bestående av bl.a. ca. 55 % lichenin (lavstivelse), sakkarose og umbilicin. Av lavsyrer inneholder kvitkrull usninsyre og perlatolsyre, lys reinlav inneholder usninsyre og fumarprotocetrarsyre, mens man i grå reinlav finner atranorin og fumarprotocetrarsyre.
 
URTENS EGENSKAPER OG VIRKNING

Antibiotisk, slimløsende og åndedrettsstimulerende.

 
URTEN KAN BRUKES VED FØLGENDE HELSEPLAGER / SYKDOMMER

Reinlavartene har vært brukt i folkemedisinen mot luftveiskatarrer, hoste, tuberkulose, øyensykdommer, vannlatingsproblemer og menstruasjonssmerter.

 
OMTALE AV REINLAV

Folkemedisinsk bruk av reinlav

Reinlavartene har vært brukt en del i folkemedisinen, kanskje særlig blant samer. Den øverste delen av laven ble kokt i vann eller melk og brukt mot alle slags luftveisinfeksjoner, fra hoste og luftveiskatarrer til tuberkulose. Reinlav har vist seg å kunne påvirke tuberkelbasillen (Mycobacterium tuberculosis) og fra Finland vet man at et varmtvannsuttrekk av laven har vært brukt mot tuberkulose.

Fra samiske områder kjenner vi til at man kokte reinlav i vann, og dampen fra dette avkoket skulle hjelpe mot øyensykdommer og vannlatingsproblemer. Ved besvær med vannlatingen skulle man sitte over en bøtte fylt med den varme lågen, helt til urinen kom. Dette var også et råd for å lindre menstruasjonssmerter og lette fødsler. Tørket og pulverisert reinlav har vært brukt som sårpulver på infiserte sår.

Reinlavens medisinske egenskaper

Reinlav inneholder usninsyre som er bakteriedrepende. Denne antibiotiske egenskapen, sammen med en slimløsende og åndedrettsstimulerende virkning, gjør at reinlav kan være til nytte ved luftveiskatarrer. Strylav (Usnea spp.) inneholder imidlertid mer usninsyre og er derfor mer anvendelig som medisin ved infeksjoner i luftveiene.

Bruk av reinlav som mat.

Hos grønlendere, inuitter i Nord-Amerika og blant folk i Sibir er det kjent at man har spist reinlav direkte fra mageinnholdet til reinsdyr som ble slaktet. I Skandinavia har reinlavartene vært lite brukt som mat til mennesker, og som matplante står reinlavartene langt tilbake for islandslav (Cetraria islandica).

Det er innholdet av lavstivelse (lichenin) som gjør at reinlav har næringsverdi. Når enzymer bryter ned karbohydratet lichenin fullstendig, får en druesukker, noe som skjer i den mikrobefylte magen hos reinsdyr. Man mener at reinen kan fordøye 80-90 % av karbohydratene i laven.

Reinlav er imidlertid lite egnet som menneskeføde, fordi mennesker i liten grad kan nyttiggjøre seg det licheninet som dyrene har nytte av. Når det var lite mat, kunne reinlav imidlertid brukes til å drøye melet. I de tilfellene reinlav ble brukt som menneskeføde, ble den lutet for å få bort den bitre lavsmaken, og til et kilo tørr lav anvendte man ca. 30 g pottaske. Laven ble lagt i litt lunkent vann, blandet med luten og fikk stå i to døgn før laven ble skyllet og lagt i rikelig med vann i et døgns tid for å få vasket ut all luten. Så ble reinlaven tørket, og kunne da males til mel som ble blandet med rug- eller havremel og brukt til brødbaking, helst til flatbrød. Finknust lav kunne også kokes i melk eller vann i ca. ½ time, krydres med salt eller urter som man hadde for hånden, og spises varm eller kald. Reinlav som har vært behandlet med lut har lite smak, men det ble sagt at jo lenger vellingen av reinlav og melk ble kokt, dess bedre ble den.

Siden lavstivelse kan spaltes til sukker som kan gjære til alkohol, ble reinlav fra slutten av 1800-tallet anvendt til brennevinsproduksjon.

Reinlav som fôrplante

Reinlavene, særlig arten kvitkrull, har i stor utstrekning blitt brukt som dyrefôr. Om høsten, gjerne når det duskregnet, ble laven samlet sammen og satt opp i store hauger. Disse haugene frøs til store klumper om vinteren og kunne da kjøres hjem på slede. Man hugde så av biter av den frosne laven, tilsatte varmt vann slik at den tinte, og så kunne den gis til kyrne. Det er oppgitt at reinlav ble ansett som fint fôr som kyrne likte godt. I nordlige strøk av Skandinavia har reinlav til alle tider hatt stor betydning som beiteplante for rein.

Andre anvendelsesområder for reinlav

I tidligere tider la man om vinteren kvitkrull mellom ytter- og innervinduene. Dette ble gjort både for å suge opp fuktighet og til pynt. Kvitkrull brukes i våre dager mye som materiale til juledekorasjoner og begravelseskranser, og blir da ofte farget med kunstige farger. Hvis laven blir behandlet med glyserol, vil den holde seg myk.

I eldre tid ble reinlav brukt en del til plantefarging og den ga en grålig eller lyst beige farge.

 
Advarsler, bivirkninger og kontraindikasjoner 

Lavsyrene gjør at man etter inntak av reinlav som mat kan bli oppblåst i magen, særlig hvis laven ikke har vært skikkelig kokt eller er blitt behandlet på annen måte. 

 

Lys reinlav (Cladonia arbuscula) til venstre og grå reinlav (Cladonia rangiferina) til høyre.

LITTERATUR
Blekastad, Hans: Naturen som spiskammer.  Oslo, Gyldendal Norsk Forlag 1979.
Forlaget Det Beste: Våre medisinske planter.  Oslo, Det Beste A/S 1984.
Holck, Per: Norsk Folkemedisin.  Oslo, J. W. Cappelens Forlag 1996.
Holien, Håkon og Tor Tønsberg: Norsk lavflora. 2. utgave.  Trondheim, Tapir Akademisk Forlag 2008.
Høeg, Ove Arbo: Planter og tradisjon.  Oslo, Bergen, Tromsø, Universitetsforlaget 1974.
Krog, Hildur, Haavard Østhagen og Tor Tønsberg: Lavflora. Norske busk- og bladlav. 2. utgave.  Oslo, Universitetsforlaget AS 1994.
Ljungqvist, Kerstin: Nyttans växter.  Dals Rostock, Calluna Förlag 2006.
Nielsen, Harald: Läkeväxter förr och nu.  Bokförlaget Forum AB 1978.

Rogers, Robert: The Fungal Pharmacy. The Complete Guide to Medicinal Mushrooms ang Lichens of North America.  Berkeley, California, North Atlantic Books 2011.

Svanberg, Ingvar: Människor och växter.  Stockholm, Bokförlaget Arena 1998.
Tromsø Museum: Ottar Nr. 130, mai 1981: Legeplanter på Nordkalotten.  Ottar, Populærvitenskapelig tidskrift fra Tromsø Museum. Nr. 130, Tromsø 1981.
 

VIKTIG: Det som er skrevet om urten og dens medisinske virkning ved bestemte plager og sykdommer er kun ment som informasjon. Urtekilden tar ikke ansvar for eventuelle skader som måtte oppstå om du velger å benytte denne urten eller preparater hvor urten inngår.


© Urtekilden

Tekst og bilder fra denne siden må ikke publiseres andre steder, verken elektronisk eller på trykk, uten tillatelse fra Urtekilden.


Indeks norske navn
Indeks vitenskapelige navn
 
 
Denne siden ble sist endret 13.12.2013