Urtekildens planteleksikon

Startside > Urtemedisin > Medisinplanter > KLASEORMEDRUE  

KLASEORMEDRUE
Actaea racemosa
 
ANDRE NORSKE NAVN
Svart ormerot. 
 
VITENSKAPELIG NAVN / SYNONYMER
Actaea racemosa L.
Cimicifuga racemosa (L.) Nutt.
Botrophys racemosa
Macrotys racemosa Eat.
Macrotys actaeoides Rafin.

I eldre urtemedisinsk litteratur er klaseormedrue omtalt med det vitenskapelige slektsnavnet Cimicifuga, mens slektsnavnet Actaea er mest brukt i nyere litteratur. Actaea racemosa regnes i våre dager som det korrekte vitenskapelige navnet på planten.

 
NAVN PÅ ANDRE SPRÅK
SVENSK:  Läkesilverax, Spjutsilverax, Amerikanskt silverax.
DANSK:  Sølvlys, Sort Sølvlys, Sort Slangerod.
ISLANDSK:  Silfurkerti, Slöngujurt.
FINSK:  Lännenkimikki, Tähkäkimikki.
ENGELSK:  Black cohosh, Black snakeroot, Snakeroot, Rattleroot, Rattleweed, Bugbane, Black bugbane, Squaw root.
TYSK:  Traubiges Wanzenkraut, Schwarzes Wanzenkraut, Silberkerze, Juli-Silberkerze, Traubensilberkerze, Schwarze Schlangenwurzel, Nordamerikanische Schlangenwurzel, Frauenwurzel, Cimicifuga, Cimicifugawurzelstock, Langtraubiges Christophskraut.
FRANSK:  Herbe aux punaises, Cimicaire, Actée à grappes.
SPANSK:  Serpentaria.
 
FAMILIE
Soleiefamilien (Ranunculaceae).
Foto ©: Rolv Hjelmstad
Flere bilder av klaseormedrue

BOTANISK BESKRIVELSE

Klaseormedrue er en kraftig, flerårig plante som uten blomster blir knapt 1 m høy, men som kan bli så høy som 2,5 m når den står i blomst. De opprette blomsterstenglene kommer fra den tykke, svarte rotstokken (rhizomet). Planten har kraftige, tredelte blad med treflikete endeblad, der den midterste bladfliken er den største. Småbladene er skarpt sagtannete. Massevis av små hvite blomster sitter i langstrakte spirformede blomsterstander.

 
UTBREDELSE

Klaseormedrue er hjemmehørende i løvskoger i Canada og det østlige Nord-Amerika, i et område som strekker seg fra Maine til Ontario, og fra Wisconsin sørover til Georgia og Missouri. Mye av de rotstokkene av klaseormedrue som brukes i urtemedisinen høstes i naturen i Nord-Amerika, men det har også kommet i gang kommersiell dyrking av arten i Europa. Planteslekta Cimicifuga inneholder 18 arter, hvorav en er hjemmehørende i Europa, seks i Nord-Amerika og resten i det nordøstlige Asia.

 
DROGER / ANVENDTE PLANTEDELER

I tradisjonelle medisinske preparater har man brukt tørkede rotstokker (rhizomer) med røtter, mens man i moderne ekstrakter kun bruker rotstokkene (Cimicifugae rhizoma). Disse graves opp om høsten fra planter som er minst to år gamle, men helst eldre. Drogen har en bitter og skarp smak og en noe ubehagelig lukt, men lukter ikke så kraftig som enkelte andre Cimicifuga-arter. Klaseormedrue brukes i form av tørkede og pulveriserte rotstokker, flytende eller tørre ekstrakter, eller i form av ferdigpreparater.

Det homeopatiske preparatet Cimicifuga lages av røtter og rhizomer av klaseormedrue.

Klaseormedrue er i følge Urtelisten fra Statens legemiddelverk klassifisert som legemiddel.

 
INNHOLDSSTOFFER

Rhizomer og røtter av klaseormedrue inneholder triterpene glykosider, særlig xylosidene actein (med aglykonet acetylacetol) og cimicifugosid (også kjent som cimigosid, med aglykonet cimigelol), men også cimigosid, 27-deoksyactein, deoxyacetylacetol og racemosid. Videre er åtte nye triterpene glykosider, kalt cimiracemosidene A-H, blitt identifisert. Ellers inneholder klaseormedrue fytosteroler, garvestoffer, organiske syrer (bl.a. ferulinsyre, isoferulinsyre og salisylsyre), harpiks, sukkerstoffer, stivelse og eterisk olje. Ferulinsyre og isoferulinsyre er de to innholdsstoffene som antas å være ansvarlig for den betennelseshemmende virkningen til klaseormedrue.

Stoffene cimicifugosid og actein er de forbindelsene som europeiske ekstrakter av klaseormedrue oftest er standardisert mot. Den ledende ekstrakten Remifemin® er standardisert til å inneholde 1 mg av triterpenglykosidet deoxyactein per 20 mg av ekstrakten. Selv om man ennå ikke er sikre på hvordan disse forbindelsene virker i kroppen, antar man at de er de viktigste stoffene i klaseormedrue. Noen påstår å ha funnet isoflavonet formononetin i urten, men dette stoffet finnes ikke i viltvoksende klaseormedrue og heller ikke i Remifemin og andre kommersielle preparater. Derfor mener man nå at urten ikke inneholder isoflavoner, og at den dermed heller ikke har noen direkte fytoøstrogen virkning.

 
URTENS EGENSKAPER OG VIRKNING

Klaseormedrue kan redusere fysiske symptomer ved menopausen, som hetetokter, nattsvetting, hodepine, hjertebank, svimmelhet og øresus. Urten demper også psykiske symptomer av menopausen, som søvnløshet, nervøsitet, irritabilitet og depresjon. Videre virker klaseormedrue harmoniserende på menstruasjonssyklusen, krampeløsende, beroligende, muskelavslappende, livmorsammentrekkende, blodtrykksenkende, betennelseshemmende, lindrende ved revmatiske smerter, generelt smertestillende, febersenkende, slimløsende, hostestillende, svettedrivende, mildt urindrivende, fordøyelsesstimulerende (pga. bitterstoffer), og regulerende på veene under fødsler.

 
URTEN KAN BRUKES VED FØLGENDE HELSEPLAGER / SYKDOMMER

Plager i overgangsalderen (menopausen) som hetetokter, nattsvetting, hodepine, hjertebank, svimmelhet, øresus (tinnitus), søvnforstyrrelser, nervøsitet, irritabilitet og depresjon. Virker videre på menstruasjonssmerter, uregelmessig menstruasjon, premenstruelt syndrom (PMS), kramper, spenninger, osteoporose, revmatiske plager, leddbetennelser (artritt), høyt blodtrykk, hoste, astma, kikhoste, feber og dårlig fordøyelse.

Homeopatmiddelet Cimicifuga kan brukes ved plager i forbindelse med menstruasjonen, som økt menstruasjonsblødning, for hyppig, for tidlig eller uteblitt menstruasjon, blodspreng i hodet før menstruasjonen, og trykkende smerter i korsryggen, graviditetsplager som kvalme og brekninger, søvnmangel og plutselige smerter i livmoren, følelsesmessige plager grunnet hormonell ubalanse, som klaging, tristhet, angst og irritabilitet, videre ved langvarige fødsler, depresjon etter en fødsel, og ved symptomer i forbindelse med overgangsalderen, som hetetokter, besvimelsesanfall og revmatiske plager.

 
OMTALE AV KLASEORMEDRUE

Litt om plantens navn

Slektsnavnet Cimicifuga kommer av de latinske ordene cimex (= utøy), og fugere (= flykte), og viser til plantens insektfrastøtende egenskaper. Det engelske navnet bugbane reflekterer også den tradisjonelle bruken av de sterktduftende blomstene som insektavskrekkende middel. Det vitenskapelige artsnavnet racemosa betyr ”som bærer klaser”, og viser til formen på blomsterstanden. Når de modne frøkapslene til klaseormedrue beveger seg i vinden, lager de en ranglelyd som minner om lyden fra en klapperslange. Dette er bakgrunnen for de engelske navnene snakeroot og rattleroot, og det alternative norske navnet svart slangerot. Urten har dessuten vært brukt som motgift mot bitt av klapperslanger.

Tradisjonell bruk av klaseormedrue i Nord-Amerika

Blant innfødt amerikanere og tidlige nybyggere i Nord-Amerika var roten av klaseormedrue en viktig folkemedisin ved uregelmessigheter i menstruasjonen, som hjelp ved barnefødsler, og ved bitt av klapperslanger. Andre tradisjonelle bruksområder for klaseormedrue var ved generelt illebefinnende, malaria, revmatisme, ryggsmerter, unormal nyrefunksjon, hoste, sår hals og feber. Urten ble også brukt som et mildt beroligende middel.

Den medisinske bruken av klaseormedrue strekker seg bakover til tidlig på 1800-tallet. Amerikanske leger anvendte i utgangspunktet urten ved bl.a. revmatisme, kopper og feber, men gjennom 1800-tallet ble bruken styrt mer og mer i retning av gynekologisk plager, med spesielt fokus på ”livmorforstyrrelser”. Fra slutten av 1800-tallet var den tradisjonelle bruken av klaseormedrue imidlertid nærmest opphørt i de medisinske kretsene.

På samme måten som med enkelte andre viktige medisinplanter som er viltvoksende i Nord-Amerika, slik som purpursolhatt (Echinacea purpurea) og dvergpalme (Serenoa repens), ble også klaseormedrue introdusert i Europa. Urten kom til Tyskland sent på 1800-tallet og ble hovedsakelig brukt i homeopatisk form fram til 1930-årene, da den ble et middel til å behandle gynekologiske forstyrrelser. Mens den tyske Commission E monografien om klaseormedrue angir premenstruelt syndrom (PMS), smertefull menstruasjon og plager i overgangsalderen (menopausen) som potensielle bruksområder, har den moderen utnyttelsen av klaseormedrue nesten bare fokus på å lindre plager ved menopausen. Disse plagene kan være hetetokter, overdreven svetting, hjertebank, nervøsitet, irritabilitet, søvnforstyrrelser, tinnitus (øresus), svimmelhet og depresjon. De fleste kliniske studiene av klaseormedrue ved menopauseplager er blitt utført i Tyskland. Preparater med klaseormedrue har blitt svært populære i Tyskland, Australia og USA, og ligger høyt på salgsstatistikken over solgte urtebaserte remedier.

Bruk av klaseormedrue under svangerskap og fødsel

I Europa er klaseormedrue kontraindikert under svangerskap. Dette bygger på at urten kan stimulere muskelsammentrekninger i livmoren og dermed virke abortfremkallende. I den tradisjonelle medisinen blant de innfødte i Nord-Amerika var imidlertid klaseormedrue viktig som et fødselsforberedende middel som kunne brukes i noen uker før fødselen, og som også kunne være til nytte under selve fødselen. Urten har en smertelindrende virkning, og er kjent for å kunne forsterke og normalisere svake eller uregelmessige livmorsammentrekninger og styrke fødselskanalen. Plantens krampeløsende virkning forhindrer nemlig ikke at den også virker styrkende. I tillegg er klaseormedrue også et av de beste midler ved reflekssmerter i brystene under svangerskapet, ved brystbetennelse og mot smerter fra eggstokker og livmor. Tradisjonelt ble urten dessuten brukt når morkaken ikke ville ut etter fødselen, og ved smerter etter fødselen. Siden klaseormedrue primært ble betraktet som en kvinneurt, ble den blant nordamerikanske indianere kalt Squawroot.

Demper plager i overgangsalderen

I mange europeiske land har klaseormedrue i flere tiår vært den ledende urten til symptomlindring ved hetetokter og andre plager i overgangsalderen. Det er imidlertid bare i løpet av de siste omkring 50 årene at menopausen er blitt en ”sykdom” sett i medisinsk sammenheng, i stedet for å være et viktig skifte i livet. I vestlige land vil opptil 78 % av kvinnene i overgangsalderen erfare hetetokter, og 50 % vil lide av tilhørende psykiske forstyrrelser. I USA bruker omkring 15 % av kvinnene i menopausen hormonerstatningsterapi. Kvinner som velger å bruke syntetisk østrogen øker imidlertid risikoen for å utvikle brystkreft, som allerede er den vanligste kreftformen hos kvinner. Hormonerstatningsterapi øker også risikoen for livmorhalskreft, galleblæresykdommer, høyt blodtrykk, hjerneslag, depresjon og økt kroppsvekt. Når man kjenner til disse potensielt farlige bivirkningene ved syntetisk østrogen, kan det være greit å vite at det finnes et naturlig alternativ som det er knyttet langt færre betenkeligheter til, nemlig urten klaseormedrue.

Betydningen av klaseormedrue i overgangsalderen

Etter hvert som kvinner når overgangsalderen vil signalene mellom ovariene og hypofysen begynne å avta, og dermed reduseres produksjonen av østrogen, og sekresjonen av luteiniserende hormon (LH) øker. Hetetokter og andre akutte symptomer på menopausen mener man er knyttet til disse forandringene. Tidlige studier med rotter foreslo en hormonlignende virkning av klaseormedrue. En studie fant at innholdsstoffer i klaseormedrue knyttet seg til østrogenreseptorene i livmoren. En annen studie fant at urten forårsaket en reduksjon i konsentrasjonen av LH i blodet. Dette siste funnet ble også bekreftet gjennom en studie av kvinner i menopausen som brukte et standardisert ekstrakt fra rhizomene til klaseormedrue. Konklusjonen ble at klaseormedrue hadde en mild østrogenvirkning og også reduserte mengden LH, begge deler antatt å bidra til å dempe hetetoktene hos kvinner i menopausen.

Klaseormedrue er ingen østrogenerstatter

I de seinere årene har imidlertid både dyrestudier og forskning på mennesker indikert at funnene som er nevnt over ikke nødvendigvis stemmer. I en studie med mus og rotter fant man at klaseormedrue ikke hadde noen østrogenvirkning i det hele tatt. Teorien om østrogenvirkning av klaseormedrue ble ytterligere svekket når en studie så på virkningen av klaseormedrueekstrakten Remifemin® på menopause-kvinner mellom 43 og 60 år. Kvinnene ble gitt enten 40 eller 127 mg av ekstrakten daglig i tre måneder. Selv om symptomet hetetokter bedret seg merkbart, og var likt ved begge doseringene, ble det ikke funnet noen østrogenlignende virkning i det hele tatt. Konklusjonen har derfor blitt, på tvers av tidligere oppfatninger, at klaseormedrue ikke er et fytoøstrogen, og at kvinner i menopausen derfor ikke må se på klaseormedrue som en østrogenerstatter. Det er også naturlig at det er slik, fordi isoflavonene, som er den stoffgruppen hvor vi finner fytoøstrogenene, sjelden forekommer i andre plantefamilier enn ertefamilien (Fabaceae), mens klaseormedrue tilhører soleiefamilien (Ranunculaceae). I ertefamilien finner vi bl.a. de kjente fytoøstrogenene soya (Glycine max) og rødkløver (Trifolium pratense). Klaseormedrue er likevel, til tross for at urten ikke har noen hormoneffekt, et av de aller beste alternativene for lindring av hetetokter i overgangsalderen. Det er videre godt å vite at Remifemin® ikke gir de samme bivirkningene og mulige helsefarene (f.eks. økt risiko for kreft) som østrogenerstattere er kjent for. En laboratoriestudie viser at i en bestemt konsentrasjon virket klaseormedrue til og med markert hemmende på celledelingen hos brystkreftceller.

Kliniske studier med klaseormedrue

Når klaseormedrue i kliniske studier har blitt sammenlignet med østrogenbehandling, har urten aldri ”tapt”. Første gangen klaseormedrue utfordret hormonene, var i en stor studie av 629 kvinner. I løpet av seks til åtte uker med klaseormedrue erfarte mer enn 80 % av kvinnene forbedringer. 204 av disse kvinnene hadde gått på hormonerstatningsterapi tidligere, og for 72 % av dem virket urten bedre enn hormonene. Noe som var ekstra spennende, var at klaseormedrue ikke bare virket på de fysiske symptomene knyttet til overgangsalderen, men også på de psykiske. Hetetoktene bedret seg hos 86,6 % av kvinnene, svetting hos 88,5 % og hjertebank hos 90,4 %, men det var også bedring hos 82,5 % av de som slet med depresjon, og 85,6 % hos de som plagdes med nervøsitet og irritabilitet.

Små kliniske studier utført i Tyskland i 1980-årene hvor man brukte klaseormedrueekstrakten Remifemin®, viste at urten kom godt ut i sammenligning med både hormonerstatningsterapi og bruk av angstdempende medisiner (f.eks. Valium) når det gjaldt symptomlindring. En studie sammenlignet klaseormedrueekstrakt (80 mg per dag) med konjugerte østrogener (0,625 mg daglig) eller placebo hos 80 kvinner i menopausen. Etter 12 uker hadde kvinnene som tok klaseormedrue signifikant større reduksjon i scoren i den standard måleenheten for menopausesymptomer, kjent som Kupperman indeks. Denne indeksen måler alvorligheten av hetetokter, svetteutbrudd, søvnforstyrrelser, nervøsitet/irritabilitet, svimmelhet, konsentrasjonsvansker, leddsmerter, hodepine og hjertebank. Bivirkninger kunne ikke påvises i gruppen som tok klaseormedrue.

En lignende studie sammenlignet klaseormedrue, konjugerte østrogener og Valium (2 mg per dag) hos 100 kvinner i overgangsalderen. Nok en gang viste det seg at etter 12 ukers behandling var hetetoktene og andre symptomer i følge Kupperman indeksen mer effektivt dempet i gruppen som tok klaseormedrue. Det er også verdt å merke seg at de kvinnene som tok klaseormedrue også her hadde større dempingseffekt på angst og depresjon. Disse virkningene er også sett hos yngre kvinner som har opplevd hetetokter etter operativ fjerning av livmoren (hysterektomi). Hvis angst og depresjon er en del av symptombildet, kan klaseormedrue med hell kombineres med prikkperikum / johannesurt (Hypericum perforatum).

I en studie fra 1987 ble klaseormedrue nok en gang sammenlignet med østrogen. Også i denne doble blindstudien gjorde urten det bedre enn hormoner på menopause- og angst-skalaen. I klaseormedruegruppen minsket hetetoktene fra fem om dagen til bare én, mens østrogengruppen bare ga en senkning fra fem til tre og en halv. I tillegg ga urten dramatiske forbedringer når det gjaldt skjedetørrhet, mens østrogengruppen fikk liten hjelp. Dette er viktig, da den fortynningen og opptørkingen av skjedeslimhinnene som gjerne oppstår i overgangsalderen når østrogennivåene senkes, kan gjøre samleie smertefullt og dessuten øke mottageligheten for infeksjoner, i tillegg til å kunne gi kløe og en brennende følelse i underlivet.

En av de beste studiene til nå støtter ikke bare at klaseormedrue virker, men viser også at en temmelig lav daglig dose er effektiv. Studien, som sammenlignet 40 mg og 127 mg ekstrakt av klaseormedrue hos kvinner mellom 43 og 60 år, viste at etter tre måneders behandling var virkningen av begge doseringene lik med hensyn til å redusere symptomer i følge Kupperman indeksen. Både den subjektive opplevelsen og legenes vurdering støttet disse resultatene. Ingen alvorlige bivirkninger ble notert ved noen av doseringene. Studien bekrefter altså at 40 mg er like effektivt som høyere doser av klaseormedrue for å oppnå suksess i behandling av hetetokter.

En oversikt over åtte tyske kliniske studier som omhandlet bruk av klaseormedrue til behandling av symptomer ved menopausen og som ble publisert i Journal of Women’s Health, konkluderte med at urten er trygg og effektiv, og kan egne seg som alternativ til østrogenerstatningsterapi hos de kvinnene som ikke ønsker å bruke østrogenerstattere, eller der bruk av slike erstattere kan være skadelig.

Klaseormedrue motvirker også benskjørhet

Informasjon om klaseormedrue som har kommet relativt nylig, kan ses som et spennende gjennombrudd også på et annet område. Mens urten har vist seg å virke bedre enn hormonbehandling ved menopauseplager, var man usikker på hvordan klaseormedrue virket i forhold til osteoporose, en plage som ofte påvirker kvinner i overgangsalderen. Nå viser en ny studie at selv om klaseormedrue ikke har østrogenvirkning, kan den likevel virke positivt med tanke på osteoporose. I den dobbeltblinde, placebokontrollerte studien påviste man positiv effekt med hensyn til osteoporose, noe som ble vist ved å måle de ulike benmarkørene. Markører for bentap gikk ned i både hormongruppen og urtegruppen, men mens markører for bendannelse ikke ble bedret med østrogen, gikk de signifikant opp i gruppen som fikk klaseormedrue. Denne lille studien antyder at klaseormedrue kan være mer perfekt for overgangsaldersplager enn man trodde, siden den også synes å kunne beskytte mot osteoporose.

Annen medisinsk bruk av klaseormedrue

Klaseormedrue har vist seg å være effektiv ved revmatiske lidelser som leddbetennelser, særlig når disse er knyttet til overgangsalderen. Vill yam (Dioscorea villosa) er en fin kombinasjonsurt med klaseormedrue ved revmatisme. Harpiksstoffet i klaseormedrue har vist seg å kunne utvide de perifere blodårene, og sammen med den beroligende virkningen kan urten dermed bidra til å senke et forhøyet blodtrykk og dempe hodepine og tinnitus. Ved slike plager kan klaseormedrue gjerne kombineres med tempeltre (Ginkgo biloba). Den krampeløsende og muskelavslappende effekten gjør at urten med hell også kan brukes ved hoste, astma og kikhoste. Forskning har påvist at salisylatene i urten virker betennelseshemmende, og dette kan være bakgrunnen for den tradisjonelle anvendelsen blant indianerne i Nord-Amerika som effektiv behandling av nerve- og muskelsmerter.

Anvendelse og dosering

Tradisjonelt har klaseormedrue blitt brukt som te, da i form av et avkok av 1 teskje (5 g) urt per kopp vann, som man kan drikke inntil tre kopper av daglig. Urten er imidlertid ikke særlig effektiv når den inntas i form av urtete. Derfor blir den nå helst solgt som flytende ekstrakter, tabletter eller kapsler. Standarden for ekstrakter av klaseormedrue er produktet Remifemin®. Tablettene er standardisert til å inneholde 1 mg triterpener (kalkulert som 27-deoxyacetin) pr. tablett, noe som tilsvarer 20 mg ekstrakt. Ved kliniske undersøkelser har doseringen gjerne vært to tabletter to ganger daglig (tilsvarende 4 mg triterpener), eller 40 dråper av en standardisert tinktur to ganger daglig. Ved denne doseringen kan kvinner regne med å merke resultater i løpet av to-fire uker. Selv om klaseormedrue virker saktere enn hormonerstattere, har bruk av urten den fordelen at den gir færre bivirkninger, og det er færre risikofaktorer knyttet til den. Den tyske Commission E monografien anbefaler likevel at man ikke bruker urten sammenhengende i mer enn seks måneder. Denne tidsavgrensningen er ikke basert på at man er redd for bivirkninger, men Commission E mente at bruk av urten burde følge samme intervall som hormonerstatningsterapi, der kvinner etter seks måneders bruk skal oppsøke legen sin for å vurdere om de skal fortsette med terapien. Det finnes ingen rapporter som tyder på at er betenkeligheter med å bruke klaseormedrue i lengre tid enn seks måneder.

Hvis man har tilgang på en tinktur (1:10) av klaseormedrue, er doseringen 2-4 ml to ganger daglig. Ved vanskelige fødsler kan doseringen være ½-1 teskje tinktur hver halve time til fødselen starter igjen. Ved klimakteriesymptomer og menstruasjonsbesvær kan klaseormedrue med fordel kombineres med kinesisk kvann / dong quai (Angelica sinensis).

Det er imidlertid synd at Statens legemiddelverk i Norge har klassifisert klaseormedrue som legemiddel, slik at preparater med urten kan være vanskelige å få tak i her i landet. Det mest brukte preparatet Remifemin® har ikke generell markedsføringstillatelse i Norge, og må brukes på såkalt "Godkjenningsfritak", noe som betyr at behandlende lege/institusjon må rekvirere legemiddelet til en bestemt pasient eller til bruk på sitt kontor. I Sverige er Remifemin® godkjent som et naturlegemiddel og fås kjøpt fritt i helsekostbutikker. Produktet har vært brukt i Tyskland siden 1955, og inntil 1999 var det anslått at totalt 1,5 millioner brukere hadde anvendt det. Den utstrakte bruken av preparatet over svært lang tid og i mange land, viser at dette er et både effektivt og trygt middel å bruke. Remifemin® kan til eget bruk importeres fra nettbutikker i de EU-landene hvor produktet er i fritt salg.

Homeopati

Klaseormedrue er utgangspunkt for et mye brukt homeopatisk middel som kalles Cimicifuga, eller bare Cimic. Det lages av friske røtter og jordstengler som samles om høsten. Disse knuses til en masse, blandes med alkohol og trekker før væsken siles, filtreres og potenseres.

Homeopatmiddelet Cimicifuga er først og fremst et middel for kvinner. Det virker bl.a. på nervene og musklene i livmoren, og hovedanvendelsen er ved plager i forbindelse med menstruasjon, som økt menstruasjonsblødning, for hyppig, for tidlig eller uteblitt menstruasjon, blodspreng i hodet før menstruasjonen og trykkende smerter i korsryggen. Videre brukes middelet ved langvarige fødsler og til å lindre en tidlig abort. Det hjelper dessuten mot vanlige graviditetsplager som kvalme og brekninger, søvnmangel og plutselige smerter i livmoren. Middelet kan også brukes ved depresjon etter en fødsel, og ved symptomer i forbindelse med overgangsalderen, som hetetokter, besvimelsesanfall og revmatiske plager. Nakkestivhet med påfølgende hodepine kan også lindres av Cimicifuga, så vel som følelsesmessige plager grunnet hormonell ubalanse, som klaging, tristhet, angst og irritabilitet. Symptomene kan intensiveres ved menstruasjon.

Som konstitusjonsmiddel virker Cimicifuga på kvinner som er lettbevegelige og som gjerne svinger mellom overopprømthet og depresjon. De er utadvendte, kraftfulle og pratsomme, og hopper lett fra emne til emne, eller de kan være irrasjonelle, triste, deprimerte og klagende. Følelseslivet er gjerne intenst, og kan ofte preges av frykt for død og sinnssykdom, noe som gjerne forverres i overgangsalderen. Cimicifuga har mange likhetstrekk med homeopatmiddelet Pulsatilla, som er laget av kubjelle (Pulsatilla pratensis).

Kan klaseormedrue skade leveren?

I juli 2006 ble det i England bestemt at det skal stå en advarsel på alle produkter med klaseormedrue, noe som skyldtes bekymringer for en mulig sammenheng mellom urten og fare for leverskader. Denne anbefalingen er seinere fulgt opp av flere andre land, også Norge. Statens legemiddelverk sendte samme måned derfor ut følgende melding:

Cimicifuga racemosa og leverskader

Det er fare for alvorlig leverskade hos pasienter som bruker produkter som inneholder Cimicifuga racemosa rhizoma (rot av Black cohosh/Klaseormedrue). Produktet brukes oftest mot lettere plager ved overgangsalderen.

Det europeiske legemiddelkontoret (EMEA) og dets komité for plantemidler (HMPC) er gjort kjent med rapporter om hepatotoksisitet (leverskader) hos pasienter som bruker produkter som inneholder Cimicifuga racemosa rhizoma (rot av Black cohosh/Klaseormedrue). Cimicifuga racemosa er også kjent som Actaea racemosa. Produktet er klassifisert som legemiddel i Norge.

Etter gjennomgang av alle tilgjengelig data har HMPC kommet til at det er en mulig sammenheng mellom bruk av midler som inneholder Cimicifugae racemosae rhizoma og leverskade.

Råd til pasienter

Pasienter bør slutte å ta Cimicifuga racemosa rhizoma (rot av Black cohosh/ Klaseormedrue) og ta kontakt med lege umiddelbart dersom de utvikler symptomer som tyder på leverskade, slik som tretthet, dårlig appetitt, gulfarging av hud og øyne eller sterke smerter i øvre del av magen samtidig med kvalme, oppkast eller mørk urin. Pasienter som benytter naturmidler bør informere legen sin om dette.

Råd til helsepersonell

Helsepersonell oppfordres til å spørre pasientene om bruk av midler som inneholder Cimicifuga racemosa rhizoma (rot av Black cohosh/Klaseormedrue). Mistenkte leverreaksjoner og andre bivirkninger ved bruk av slike midler bør rapporteres til det regionale legemiddelinformasjonssenteret (RELIS)/Legemiddelverket. Cimicifuga racemosa rhizoma finnes i en rekke produkter som er tilgjengelig på det europeiske markedet. Det vanligste bruksområdet er lettere plager ved overgangsalderen (hetetokter, svetting, søvnforstyrrelser og nervøse spenninger). I tillegg benyttes Cimicifuga racemosa rhizoma som symptomlindring ved reumatisk smerte, hoste, magekramper, menstruasjonsplager, anspenthet/irritabilitet. Det er ikke kjent hvor mange produkter som inneholder Cimicifuga racemose rhizoma som finnes på det europeiske markedet".

EMEAs komité for plantemidler (HMPC) vurderte 42 rapporter om mulig hepatotoksisitet etter bruk av klaseormedrue. Selv om det i de aller fleste tilfellene var utilstrekkelig dokumentasjon, eller at resultatene på annen måte var uegnet for analyse, konkluderte HMPC med at det kan være en forbindelse mellom urtemedisinprodukter som inneholder klaseormedrue og leverskader. Det ble videre sagt at dette forekommer svært sjelden, men at det kan være alvorlig. Konklusjonen har medført at det i England er foreslått å merke produkter med klaseormedrue med følgende tekst: ”Advarsel: I sjeldne tilfeller kan klaseormedrue forårsake leverproblemer. Kontakt lege hvis du allerede har en leversykdom eller blir uvel når du bruker dette produktet”.

Den ikke-kommersielle organisasjonen American Botanical Council har, sammen med en rekke ledende og internasjonalt kjente urteeksperter, gjennomgått det meste av publisert litteratur om klaseormedrue. Det ble ikke funnet noen troverdig vitenskapelig dokumentasjon som kan støtte påstanden om at klaseormedrue har en skadelig virkning på leverfunksjonen. Man skal i denne sammenhengen også huske at klaseormedrue har vært brukt som et sikkert middel av millioner av kvinner i Europa, USA og andre land, og mange kontrollerte kliniske studier støtter at dette er en trygg og effektiv urt til å behandle menopausesymptomer.

Professor Norman R. Farnsworth har sammenstilt en virkelig omfattende oversikt over den farmakologiske, toksikologiske og kliniske litteraturen om klaseormedrue. I alle kliniske studier hvor leverenzymene ble undersøkt, ble det ikke observert noen økning i enzymnivåene i løpet av en ettårsperiode. Han sier at ”ut fra den svært sparsomme informasjonen om mulig leverskade som er tilgjengelig på det nåværende tidspunkt, er det latterlig når de som står bak helsemessige reguleringstiltak i ulike land kan mene at klaseormedrue er leverskadelig. Å utforme en strategi overfor publikum som er basert på så dårlig datagrunnlag, er overhode ikke rasjonelt”.

Professor Edzard Ernst, som regnes som en internasjonal autoritet når det gjelder medisinsk litteratur som omhandler urter og urtemedisin, sier at det bare i fire av de tilfellene som ble studert av MHRA finnes tilstrekkelig dokumentasjon til at det kan trekkes noen meningsfull konklusjon av dem. Ernst sier at ”jeg forstår at de som arbeider med å regulere, ønsker å være på den sikre side, men jeg mener dette er en overreaksjon”. Professor Ernst sier videre at han ikke kjenner til noen vitenskapelig eller klinisk forskning som viser hvordan klaseormedrue eventuelt skal kunne påvirke leveren.

Den tyske produsenten av Remifemin®, verdens mest brukte og best studerte klaseormedruepreparat, har likevel godtatt å merke produkter som selges i USA med en advarsel mot å bruke preparatet hvis man har hatt en leversykdom, eller bruker medisiner foreskrevet av lege, dette til tross for at ingen av rapportene om mulige leverskader er knyttet til dette produktet.

 

Advarsler, bivirkninger og kontraindikasjoner

Bivirkninger oppleves sjelden når man bruker klaseormedrue, og bortsett fra enkelte mulige tilfeller av leverskader (les om dette i omtalen over), er ingen alvorlige bivirkninger noen gang rapportert når urten har vært brukt forskriftsmessig. I kliniske studier er det angitt at det kan forekomme milde bivirkninger som hodepine, tunge legger og fordøyelsesplager som oppblåst mage, men disse bivirkningene er reversible og forsvinner når man slutter å bruke urten. Inntatt i svært store doser (mange gram om dagen) er det angitt at klaseormedrue kan forårsake svimmelhet, uklart syn, hodepine, magesmerter, kvalme og oppkast.

Da urten kan stimulere livmoren og fremme menstruasjonen, vil den teoretisk sett kunne bidra til økt risiko for abort. Derfor skal klaseormedrue ikke brukes under graviditet, bortsett eventuelt fra helt på slutten av svangerskapet for å forberede livmoren på fødselen. Urten bør heller ikke brukes under amming, da det er blitt påstått at den kan gi kolikk hos babyen. Minimale bivirkninger er blitt notert når et standardisert klaseormedrueekstrakt og hormonerstatningsterapi ble brukt samtidig, og det advares ikke mot slik samtidig bruk. Ingen andre kontraindikasjoner er nevnt i tilgjengelig litteratur, og det er heller ikke påvist interaksjoner mellom klaseormedrue og andre medisiner.

Den store fordelen med klaseormedrue i forhold til hormonerstatningsterapi, er ikke bare at urten virker bedre, men også at den, i motsetning til østrogen, er svært trygg å bruke. Stikk i strid med det som ofte sies om klaseormedrue, har nemlig denne urten ingen østrogenvirkning, noe som gjør at den heller ikke har de samme bivirkningene som hormonet. I motsetning til østrogen, stimulerer ikke klaseormedrue svulstveksten ved brystkreft, men har faktisk en hemmende virkning på veksten. Konklusjonen er derfor at klaseormedrue ikke lenger skal kontraindikeres til kvinner med en historie med brystkreft.

 
LITTERATUR
Atkins, Rosie, et al.: Herbs. The Essential Guide for a Modern World.  London, Rodale International Ltd. 2006.
Barnes, Joanne; Linda A. Anderson & J. David Phillipson: Herbal Medicines. A guide for healthcare professionals. Second edition.  London, Pharmaceutical Press 2002.
Blumenthal, Mark: The Complete German Commission E Monographs.  Austin, Texas, American Botanical Council 1998.
Blumenthal, Mark: Herbal Medicine. Expanded Commision E Monographs.  Austin, Texas, American Botanical Council 2000.
Blumenthal, Mark (senior editor): The ABC Clinical Guide to Herbs.  Austin, American Botanical Council 2003.
Blumenthal, Mark: European Health Agencies Recommend Liver Warnings on Black Cohosh Products. HerbalGram 72 (2006) s. 56-58.
Borchorst, Georg: Urter og urtemedisin II.  København, Klitrose 1996.
Brown, Donald J.: Herbal Prescriptions for Health and Healing.  Roseville, Prima Health 2000.
Chevallier, Andrew: Phytoterapy. Fifty Vital Herbs.  London, Amberwood Publishing Ltd. 1998.
Chevallier, Andrew: Damms store bok om medisinske urter.  Oslo, N. W. Damm & Søn 2003.
Crow, Tis Mal: Native Plants, Native Healing.  Summertown, Native Voices 2001
Forlaget Stella: Homøopatisk repertorium. Materia Medica.  Esbjerg, Forlaget Stella 1995.
Foster, Steven: Herbs for Your Health. A handy guide for knowing and using 50 common herbs.  Loveland, Colorado, Interweave Press 1996.
Foster, Steven: Black Cohosh (Cimicifuga racemosa). A Literature Review. HerbalGram 45 (1999) s.35-50.
Foster, Steven and Rebecca L. Johnson: Desk Reference to Nature's Medicine.  Washington D.C., National Geographic 2006.
Gruenwald, Joerg et al.: PDR for Herbal Medicines. Fourth Edition.  Montvale, New Jersey, Thomson Healthcare Inc. 2007.
Hoffmann, David: Herbs for a Good Night's Sleep.  New Canaan, Keats Publishing, Inc., 1997.
Hutchens, Alma: Indian Herbalogy of North America.  Boston, Shambhala 1991.
Lockie, Andrew & Nicola Geddes: Den store boken om Homeopati.  Oslo, Hilt & Hansteen / Bokklubben Energica 1996.
Lockie, Andrew: Homeopati.  Oslo, N. W. Damm & Søn AS 2002.
McCaleb, Robert, Evelyn Leigh & Krista Morien: The Encyclopedia of Popular Herbs.  Roseville, Prima Health 2000.
McIntyre, Anne: Vanlige urter for vanlige plager.  Oslo, Gyldendal Norsk Forlag 1993.
McIntyre, Anne: Kvinnens urtebok.  Oslo, Grøndahl og Dreyers Forlag AS 1995.
Mills, Simon & Kerry Bone: The Essential Guide to Herbal Safety.  St. Louis, Elsevier 2005.
Williamson, Elisabeth M.: Potter's Herbal Cyclopaedia.  Essex, Saffron Walden 2003.
Woolven, Linda & Ted Snider: Healthy Herbs. Your Everyday Guide to Medicinal Herbs and Their Use.  Ontairo, Fitzhenry & Whiteside 2006.
Wood, Matthew: The Book of Herbal Wisdom. Using Plants as Medicines.  Berkeley, North Atlantic Books 1997.
 
INTERNETTSIDER
http://www.stevenfoster.com/education/monograph/bkcohosh.html
http://www.botanical.com/botanical/mgmh/c/cohbla83.html
http://cms.herbalgram.org/herbclip/252/review43750.html
http://cms.herbalgram.org/heg/volume3/page48.html
 

VIKTIG: Det som er skrevet om urten og dens medisinske virkning ved bestemte plager og sykdommer er kun ment som informasjon. Urtekilden tar ikke ansvar for eventuelle skader som måtte oppstå om du velger å benytte denne urten eller preparater hvor urten inngår.


© Urtekilden

Tekst og bilder fra denne siden må ikke publiseres andre steder, verken elektronisk eller på trykk, uten tillatelse fra Urtekilden.

Indeks norske navn
Indeks vitenskapelige navn
 
 
Denne siden ble sist endret 27.02.2015