Urtekildens planteleksikon

Startside > Urtemedisin > Medisinplanter > SITRONMELDE  

SITRONMELDE
Chenopodium ambrosioides
 
VITENSKAPELIG NAVN / SYNONYMER
Chenopodium ambrosioides L.
Ambrina ambrosioides (L.) Spach
Chenopodium integrifolium Woroschilow
Chenopodium obovatum Moq.
Chenopodium retusum Juss. ex Moq.
Teloxys ambrosioides (L.) W. A. Weber
Teloxys vagans (Standl.) W. A. Weber.

Chenopodium anthelminticum L. (ORMEMELDE) blir enkelte ganger oppfattet som en egen art, andre ganger som en variant av sitronmelde med det vitenskapelige navnet Chenopodium ambrosioides var. anthelminticum.
 
NAVN PÅ ANDRE SPRÅK
SVENSK:  Maskmålla, Citronmålla, Epazote.
DANSK:  Velluktende Gåsefod, Ormefrø.
FINSK:  Sitruunasavikka.
ENGELSK:  American wormseed, Wormseed, Wormseed Goosefoot, Goosefoot, Mexican goosefoot, Mexican tea, Jerusalem oak, Spanish tea, Jesuit's tea, Epazote, Yerba Santa Maria.
TYSK:  Tee-Gänsefuss, Wohlriechender Gänsefuss, Mexikanischer Tee, Mexikanisches Traubenkraut, Wurmsamen.
FRANSK:  Ambroisie du Mexique.
SPANSK:  Apazote, Epazote, Pazote, Hierba hormiguera.
 
FAMILIE
Meldefamilien (Chenopodiaceae).
Foto ©: Rolv Hjelmstad
Flere bilder av sitronmelde

BOTANISK BESKRIVELSE

Sitronmelde er en ettårig plante som kan bli inntil 1,2 m høy og 0,7 m bred. Bladene er alternerende, avlange til lansettformede og grovt tannete. De tallrike, små gulgrønne blomstene er samlet i små kuleformede klaser i bladhjørnene på de opprette stenglene. Blomstene etterfølges av grønnbrune frukter der hver frukt inneholder ett enkelt svart frø. Hele planten har en ubehagelig lukt som minner om petroleum, og en skarp og bitter smak.

 
UTBREDELSE

Sitronmelde er opprinnelig hjemmehørende i tropiske områder av Mellom- og Sør-Amerika og i Karibia, men planten er nå vidt spredt og naturalisert også andre steder i verden, bl.a. i de sørlige og østlige delene av Nord-Amerika. Sitronmelde kom til Europa i 1732. Urten dyrkes i stor stil i Maryland i USA, der hovedmengden av Chenopodium-oljen fremstilles.

 
DROGER / ANVENDTE PLANTEDELER

De overjordiske delene av planten benyttes til mat og medisin. Bladene plukkes ved behov og anvendes friske som mat og krydder. Frøene og de blomstrende toppene brukes til utvinning av en eterisk olje som kalles Chenopodium-olje. Oljen ble første gang isolert av en tysk apoteker som bodde i Brasil, hvor frøene lenge hadde vært brukt som ormemiddel. Den eteriske oljen er fargeløs eller gulaktig når den er nydestillert, men blir dypere gul eller brunaktig når den eldes. Av knuste frukter kan man få 0,6-1,0 % eterisk olje. Den aktive bestanddelen i oljen er askaridol, og mengden som finnes av denne forbindelsen i Chenopodium-oljen er avhengig av arveanleggene i planten, tidspunktet for høstingen og klimatiske forhold. Olje til terapeutiske formål skal inneholde 62-65 % askaridol, og mengden av dette stoffet i oljen bør være oppgitt når man anskaffer Chenopodium-olje.

Det homeopatiske middelet Chelidonium blir laget av ormemelde (Chenopodium ambrosioides var. anthelminticum).

Sitronmelde er ikke nevnt i Urtelisten fra Statens legemiddelverk, og er således å betrakte som legemiddel.

 
INNHOLDSSTOFFER

Sitronmelde inneholder opptil 0,6 % eterisk olje, der hovedinnholdsstoffet er askaridol, som kan utgjøre 45-70 %. Ellers finner man i oljen p-cymol, alfa-terpinen, limonen, geraniol og kamfer. Andre innholdsstoffer i urten er triterpenoide saponiner, garvestoffer, bitterstoffer, beta-karoten, vitaminene B2 og C, kalsium og jern.

 
URTENS EGENSKAPER OG VIRKNING

En skarp, astringerende, sterkt aromatisk urt som ødelegger innvollsparasitter (særlig hakeorm og barneorm), virker antibakteriell, smertestillende, svettedrivende, krampeløsende, fordøyelsesfremmende, magestyrkende, slimløsende, sopphemmende og insektavskrekkende.

 
URTEN KAN BRUKES VED FØLGENDE HELSEPLAGER / SYKDOMMER

Brukes innvortes mot rundorm, hakeorm, barneorm, amøbedysenteri, hoste, astma, katarrer, magesmerter, kolikk, tarmgass, nervøse forstyrrelser og menstruasjonsforstyrrelser. Utvortes kan urten brukes på sår, hemoroider, fotsopp, ringorm, slangebitt og insektstikk.

 
OMTALE AV SITRONMELDE

Tradisjonell anvendelse av sitronmelde

I de områdene hvor sitronmelde er opprinnelig viltvoksende, har urten i århundrer vært brukt som ormemiddel, bl.a. av mayafolket i Mellom-Amerika. I Brasil blir sitronmelde brukt som fyll i madrasser og duftposer for å skremme bort insekter. Øst i Nord-Amerika anvendte også de europeiske nybyggerne urten som ormemiddel, spesielt til barn. Catawba-indianerne lagde grøtomslag av planten som de brukte for å rense ut slangegift og andre gifter. I Amerika har et avkok av blad eller hele planten også vært brukt for å lindre forskjellige lidelser i magetarmkanalen, som magesmerter og kolikk.

Den muskelavslappende virkningen utnyttes ved katarrer, krampaktig hoste, kikhoste og astma. Nypresset saft fra hele planten brukes utvortes på hemoroider, og hele urten menes å ha en sårhelende virkning. En urtete fra bladene er angitt å kunne stimulere produksjonen av morsmelk og å lindre smertene etter en barnefødsel. Uttrekk av urten har vært brukt som vask mot soppsykdommer som fotsopp og ringorm.

Et middel mot innvollsorm

Den viktigste medisinske anvendelsen av sitronmelde er til å drive ut rundormer og hakeormer hos mennesker og dyr. Alle plantedelene inneholder en eterisk olje med askaridol som hovedingrediens, et stoff som virker lammende på innvollsparasitter. Den eteriske oljen kalles Chenopodium-olje, og for å brukes terapeutisk bør den inneholde en bestemt mengde askaridol slik at doseringen blir konstant. Siden denne oljen er temmelig giftig, må den bare brukes under nøye medisinske overvåkning. Chenopodium-olje blir nå mest benyttet i veterinærmedisinen, bl.a. til behandling av infeksjoner av trematoder.

Det er som oftest barn som får innvollsorm. Skal man anvende sitronmelde i et forsøk på å bli kvitt parasittene, er det viktig at behandlingen foregår forskriftsmessig. Rudolf Fritz Weiss anbefaler følgende fremgangsmåte: Før behandlingen starter må det foreligge en sikker diagnose som er bekreftet gjennom funn av egg eller mark i avføringen. Under behandlingen bør pasienten være sengeliggende. Til barn bruker man like mange dråper olje på en sukkerbit som barnet er år gammelt, men ikke mer enn 10 dråper (En pipette bør brukes for å telle dråpene). Dette tas på fastende hjerte om morgenen, og den samme dosen gis en time seinere. To timer etter den andre dosen gis barnet 1-2 skjeer lakserolje. Hvis det ikke er noen bevegelse i tarmene etter tre timer, gis lakserolje videre hver time til tarmen tømmes. Det er viktig å få fjernet sitronmeldeoljen fra kroppen så raskt som mulig for å unngå at den blir tatt opp i kroppen. Etter at avføringsmiddelet har virket, kan pasienten spise. Ethvert forsøk på å kaste opp etter at man har tatt oljen, behandles med kaffe eller peppermynte. Er det behov for å gjenta behandlingen, bør dette tidligst skje én uke etter første behandling, hos mindre robuste barn må det gå fire uker før man starter en ny runde. Denne behandlingsmetoden er utviklet av Bruening ved Rostock barnehospital. Hvis den følges nøye, vil man trolig unngå oljens giftvirkning. Dosering for voksne er vanligvis 8 dråper hver tredje time opptil tre ganger, med en maksimal dose på 1 gram. Utvortes kan Chenopodium-olje brukes mot ektoparasitter.

Homeopati

Homeopatmiddelet Chelidonium blir laget av Chenopodium ambrosioides var. anthelminticum. Frøene, eller hele friske planter, trekkes i alkohol, eller oljen fra frøene fortynnes med alkohol, før middelet potenseres. Den klassiske bruken av Chenopodium er til å behandle virkningene av hjerneslag, særlig når det medfører lammelse i høyre side. Middelet brukes også til behandling av høyresidig migrene med ørhet, synstap, susing i ørene og dump smerte i brystregionen som kan bre seg til høyre skulderblad.

Annen bruk av sitronmelde

Bladene av sitronmelde smaker skarpt, og blir i Mexico brukt som krydder til mais, bønner, sopp, sjømat, supper og sauser. Urten har ry for å hemme gassdannelse etter at man har spist bønner, men rå blad må inntas i kun små mengder da de inneholder giftige saponiner. Jesuittene introduserte den tørkede urten til Europa på 1700-tallet. Siden da har den såkalte Tinctura botrys mexicanae, eller ”Jesuitt-te” blitt brukt som abortfremkallende middel. Mange andre Chenpodium-arter brukes i urtemedisinen og som grønnsaker.

Sitronmelde kan anvendes som røykelse mot mygg, og i plantegjødsel for å hemme insektlarver. En gull- eller grønnaktig plantefarge kan utvinnes fra hele planten.

 

Advarsler, bivirkninger og kontraindikasjoner

Sitronmelde er en giftig plante som ikke må brukes til selvmedisinering. Særlig den eteriske oljen som utvinnes fra planten er svært giftig, og den skal bare brukes under kyndig veiledning. Sitronmelde skal ikke inntas av gravide. Inntatt i for store doser kan urten forårsake svimmelhet, oppkast, forvirring, døvhet, inkontinens, svetting, gulsott, lammelser, koma og til og med død. Nærkontakt med sitronmelde kan gi utslett og andre allergiske reaksjoner.

 
LITTERATUR
Bown, Deni: The Royal Horticultural Society New Encyclopedia of Herbs & Their Uses.  London, Dorling Kindersley 2002.
Bremness, Lesley: Urter.  Oslo, N.W. Damm & Søn / Teknologisk Forlag 1995.
Chevallier, Andrew: Politikens bog om lægeplanter.  København K, Politikens Forlag A/S 1998.
Chevallier, Andrew: Damms store bok om medisinske urter.  Oslo, N. W. Damm & Søn 2003.
Forlaget Det Beste: Våre medisinske planter.  Oslo, Det Beste A/S 1984.
Lockie, Andrew: Homeopati.  Oslo, N. W. Damm & Søn AS 2002.
Stuart, Malcolm: The Encyclopedia of Herbs and Herbalism.  London, Orbis Publishing 1979.
van Wyk, Ben-Erik & Michael Wink: Medicinal Plants of the World.  Portland, Oregon, Timber Press 2004.
Volák, Jan & Jiri Stodola: The Illustrated Book of Herbs.  London, Caxton Editions 1998.
Weiss, Rudolf Fritz: Herbal Medicine.  Göteborg, AB Arcanum 1988.
 

VIKTIG: Det som er skrevet om urten og dens medisinske virkning ved bestemte plager og sykdommer er kun ment som informasjon. Urtekilden tar ikke ansvar for eventuelle skader som måtte oppstå om du velger å benytte denne urten eller preparater hvor urten inngår.


© Urtekilden

Tekst og bilder fra denne siden må ikke publiseres andre steder, verken elektronisk eller på trykk, uten tillatelse fra Urtekilden.

Indeks norske navn
Indeks vitenskapelige navn
 
 
Denne siden ble sist endret 27.11.2010