Urtekildens planteleksikon

Startside > Urtemedisin > Medisinplanter > SNAUSKJOLDBLOM  

SNAUSKJOLDBLOM
Chelone glabra
 
ANDRE NORSKE NAVN
Glattskjoldblomst, duehode, snauduehode. 
 
VITENSKAPELIG NAVN / SYNONYMER
Chelone glabra L.
 
NAVN PÅ ANDRE SPRÅK
SVENSK:  Sköldpaddsört, Vit sköldpaddsört.
DANSK:  Skjoldblomst.
ENGELSK:  Balmony, Turtlehead, White turtlehead, Turtlebloom, Bitter herb, Salt rheum weed, Shellflower, Snakehead.
TYSK:  Kahle Schildblume, Kahler Schlangenkopf.
FRANSK:  Galane glabre.
SPANSK:  Chelone.
 
FAMILIE
Maskeblomstfamilien (Scrophulariaceae).
Foto ©: Rolv Hjelmstad
Flere bilder av snauskjoldblom

BOTANISK BESKRIVELSE

Snauskjoldblom er en flerårig urt som blir omkring 60 cm høy. Planten har en glatt, opprett stengel og motsatte, ovale til lansettformede, sittende eller kortstilkete blad. De dekorative blomstene kommer i august og september, og når de ses forfra ligner de på hodet til en skilpadde (chelone er gresk for skilpadde). Blomsterfargen er vanligvis kremhvit eller rosa. Frukten er en kapsel. Snauskjoldblom er en variabel art som det finnes mange navngitte former av, og som ofte dyrkes som hageplanter. Planten trives på fuktig jord i sumpmark, våt skogbunn og på elvebredder, og den sprer seg gjerne med rotskudd.

 
UTBREDELSE

Snauskjoldblom er utbredd i det østlige og sentrale Nord-Amerika og Canada, fra Newfoundland til Ontario og Minnesota, og sørover til Georgia og Missouri.

 
DROGER / ANVENDTE PLANTEDELER

De overjordiske delene av planten samles når den står i blomst eller i er fruktstadiet. Urten kan tørkes for seinere bruk i urtete.

Snauskjoldblom er ikke klassifisert av Statens legemiddelverk.
 
INNHOLDSSTOFFER
Lite er kjent om plantens innholdsstoffer, men bitterstoffer (bitre iridoider, inklusive catalpol) og harpiks er trolig de viktigste. Bitterstoffene er løselige i både vann og alkohol.
 
URTENS EGENSKAPER OG VIRKNING
En bitter urt som virker appetittvekkende, kvalmedempende, brekningshemmende, galledrivende, leverstyrkende, rensende, mildt avførende, styrkende, antidepressiv og er et godt middel mot innvollsorm.
 
URTEN KAN BRUKES VED FØLGENDE HELSEPLAGER / SYKDOMMER

Appetittløshet, dårlig fordøyelse, dårlig gallesekresjon, gallestein, galleblærebetennelse, gulsott, kroniske leversykdommer, kvalme, oppkast, forstoppelse, tarmkolikk, innvollsorm, feber, anoreksi, depresjon, atopisk eksem og kroniske revmatiske plager. Utvortes på hemoroider, brystbetennelse, svulster, smertefulle sår og herpes.

 
OMTALE AV SNAUSKJOLDBLOM

En god urt for fordøyelsen

Snauskjoldblom har lenge vært brukt som et styrkemiddel i nordamerikanske folkemedisin, men den medisinske virkningen av planten er dårlig undersøkt med vitenskapelige metoder.

Gjennom sitt innhold av bitterstoffer stimulerer urten appetitten, den er et utmerket middel ved ulike leverproblemer, og virker som et generelt styrkemiddel for hele fordøyelsessystemet. Urten øker utskillingen av fordøyelsesvæsker og det er gjennom dette at den har en mildt avførende virkning.

Snauskjoldblom brukes til å behandle gallestein, galleblærebetennelser og gulsott, og regnes som et spesifikt middel ved gallestein som har ført til gulsott. Videre kan urten tas for å lindre kvalme, oppkast og kolikk (tarmkramper), og den brukes ellers ved dårlig fordøyelse (dyspepsi), generell svekkelse og anoreksi. Snauskjoldblom kan brukes av både barn og eldre, særlig ved fordøyelsesforstyrrelser etter lengre tids sykdom. Urten sies også å kunne lindre depresjoner.

I tradisjonell indiansk medisin blir urten ellers brukt til blodrensing ved atopisk eksem (kronisk eksem som kommer innenfra) og kroniske revmatiske plager.

Middel mot innvollsorm

Snauskjoldblom kan være et godt middel for å drive ut innvollsorm, og har i dette henseendet en skånsom virkning som gjør den særlig velegnet til behandling av barn. Noen tradisjonelle naturleger i Nord-Amerika er av den oppfatning at det ikke finnes noe bedre middel til å fjerne slike parasitter, men de mener behandlingen virker best ved fullmåne. Utvortes har urten vært brukt i form av salve eller liniment på hemoroider, betente bryst, smertefulle sår og herpes.

Anvendelse og dosering

For å lage en urtete heller man en kopp kokende vann over 2 teskjeer tørket urt og lar det trekke i 10-15 minutter. Dette kan drikkes tre ganger daglig. Av tinktur (1:10 med 40 % alkohol) inntas 1-2 ml tre ganger daglig.

 
Advarsler, bivirkninger og kontraindikasjoner 

Det er ingen rapporter om giftighet, kontraindikasjoner eller bivirkninger når urten brukes forskriftsmessig. Urten anses som trygg å bruke også av barn.

 
LITTERATUR
Bown, Deni: The Royal Horticultural Society New Encyclopedia of Herbs & Their Uses.  London, Dorling Kindersley 2002.
Chevallier, Andrew: Damms store bok om medisinske urter.  Oslo, N. W. Damm & Søn 2003.
Foster, Stewen and James A. Duke: A Field Guide to Medicinal Plants, Eastern and Central North America.  New York, Houghton Mifflin Company 1990.
Hoffmann, David: The Complete Illustrated Holistic Herbal.  Shaftesbury, Element Books 1996.
Hoffmann, David: Medicinal Herbalism. The Science and Practice of Herbal Medicine.  Rochester, Healing Art Press 2003.

Hoffmann, David: Herbal Prescriptions after 50.  Rochester, Vermont, Healing Arts Press 2007.

Hutchens, Alma: Indian Herbalogy of North America.  Boston, Shambhala 1991.
Ljungqvist, Kerstin: Nyttans växter.  Dals Rostock, Calluna Förlag 2006.
Mabey, Richard: Politikens bog om helbredende urter.  Politikens Forlag 1989.
Skenderi, Gazmend: Herbal Vade Mecum. 800 Herbs, Spices, Essential Oils, Lipids Etc. Constituents, Properities, Uses, and Caution.  Rutherford, New Jersey, Herbacy Press 2003.
Stuart, Malcolm: The Encyclopedia of Herbs and Herbalism.  London, Orbis Publishing 1979.
Williamson, Elisabeth M.: Potter's Herbal Cyclopaedia.  Essex, Saffron Walden 2003.
 

VIKTIG: Det som er skrevet om urten og dens medisinske virkning ved bestemte plager og sykdommer er kun ment som informasjon. Urtekilden tar ikke ansvar for eventuelle skader som måtte oppstå om du velger å benytte denne urten eller preparater hvor urten inngår.


© Urtekilden

Tekst og bilder fra denne siden må ikke publiseres andre steder, verken elektronisk eller på trykk, uten tillatelse fra Urtekilden.


Indeks norske navn
Indeks vitenskapelige navn
 
 
Denne siden ble sist endret 26.01.2013