Urtekildens planteleksikon

Startside > Urtemedisin > Medisinplanter > ATLASSEDER  

ATLASSEDER
Cedrus atlantica
 
VITENSKAPELIG NAVN / SYNONYMER
Cedrus atlantica (Endl.) Carr.
Cedrus libani ssp. atlantica (Endl.) Batt. et Trab.
 
NAVN PÅ ANDRE SPRÅK
SVENSK:  Atlascederträ, Afrikansk ceder.
DANSK:  Atlasceder.
ISLANDSK:  Atlassedrus.
ENGELSK:  Atlas cedar, Atlantic cedar, True cedar, Moroccan cedar, African cedar.
TYSK:  Atlas-Zeder.
FRANSK:  Cèdre de l'Atlas.
SPANSK:  Cedro del Atlas.
 
FAMILIE
Furufamilien (Pinaceae).
Bilder viser blå atlasseder (Cedrus atlantica 'Glauca')
Foto ©: Rolv Hjelmstad
Flere bilder av sedertrær

BOTANISK BESKRIVELSE

Atlasseder er nært beslektet med den kjente libanonsederen og blir av enkelte ansett som en underart av denne (Cedrus libani ssp. atlantica). Atlasseder er et bredt kjegleformet bartre med en eller flere opprette stammer som når opp til 40 meters høyde. Trærne kan leve i over 1000 år og eldre trær blir svært brede, men de er mindre vide enn libanonseder og nesten alltid avrundete. På gamle trær mangler stammen ofte greiner nederst. Barken er mørkegrå og hos unge trær glatt, men den sprekker seinere opp i store flak. Hos eldre trær blir den mørkt brungrå med tette, smale furer. Veden dufter sterkt på grunn av at den inneholder store mengder eterisk olje. Greinene er oppoverbøyde i starten, men bli horisontale etter hvert som de vokser. Det vintergrønne baret er tykt og bestandig, og har fargetoner fra grønt til grågrønt. Nålene er rundt 2 cm lange og dannes enkeltvis på nye skudd, og seinere i grupper på 30-45 på kortskudd. Hanblomstene blir inntil 4 cm lange, modner om høsten og finnes hovedsakelig på de nederste greinene. Hunblomstene er i starten bare 1 cm lange og kan være vanskelige å se da de sitter høyere på treet og gjemmer seg mellom nålene på kortskuddene. Etter hvert utvikler de seg til kongler, som gjerne sitter i rader langs skuddene. De glatte og tønneformede konglene er 8 cm lange og 4 cm brede når de er modne. Kongleskjellene er i starten blekt grønne med blåfiolette spisser, seinere blir konglene mørkt blåfiolette, og i moden tilstand rødbrune. Etter tre år går konglene i oppløsning mens de fremdeles sitter på treet, og frøene blir spredt med vinden.

Hos sorten blå atlasseder (Cedrus atlantica ‘Glauca’) er nålene glinsende blågrå eller gråhvite, kronen er mer velformet og barken er lysegrå med fine furer. Det er denne formen som oftest blir brukt som prydtre i hager og parker.

 
UTBREDELSE
Atlasseder er viltvoksende i Atlasfjellene i Algerie og Marokko, fra 1200 til 2100 moh. I Norge er treslaget (særlig blå atlasseder) plantet en del i de sørlige delene av Vestlandet, og de største eksemplarene er rundt 20 m høye. I England er atlasseder vanlig plantet i store hager, parker og på kirkegårder.
 
DROGER / ANVENDTE PLANTEDELER
Det som brukes medisinsk av atlasseder, er en eterisk olje (sedertreolje) som utvinnes ved vanndampdestillasjon av trevirke, stubber og sagflis, primært fra kjerneveden. Oljen produseres hovedsakelig i Marokko og Frankrike. Oljen er gul, oransje eller ravfarget, ganske tynn og lettflytende, og med en duftprofil som er skarp og frisk, med en søtlig, treaktig og bløt undertone. Det sies at oljen modner og blir bedre med tiden. Som alle eteriske oljer skal den oppbevares mørkt, kjølig og lufttett, og ikke i glass med gummilokk, som vil forstyrre lukten. Av atlasseder blir det også produsert små mengder resiner og absolutter.
 
INNHOLDSSTOFFER

Den eteriske oljen fra atlasseder inneholder 50 % seskviterpener (cedren, caryofyllen, thujopsen, cadinen), 19 % ketoner (α-alanton, γ-atlanton), 29 % alkoholer (atlantol, cedrol) og 2 % andre stoffer.

 
URTENS EGENSKAPER OG VIRKNING
Den eteriske oljen er et godt antiseptikum og soppdrepende middel som stimulerer sirkulasjonen og åndedrettssystemet. Oljen har en antiseptisk og sammentrekkende virkning på huden, og kan videre stimulere hårveksten og avhjelpe flass. Den er også styrkende og slimløsende ved luftveisplager. Egenskapene kan sammenfattes slik: Varmende, antiseptisk, sopphemmende, sirkulasjonsfremmende (stimulerende for blodomløpet), urindrivende, slimløsende og hemmer slimdannelser, fremmer lymfedrenasjen, stimulerer nedbrytningen av oppsamlet fett, cellefornyende, bløtgjørende, astringerende, insektavskrekkende, generelt styrkende, oppløftende, oppkvikkende, afrodisierende, antidepressiv, psykisk beroligende og forankrende, jordende, beskyttende, trøstende, foryngende, og harmoniserer og stabiliserer energier som er kommet ut av likevekt. Sedertre er en fin meditasjonsolje som kan påvirke menneskers åndelige utvikling.
 
URTEN KAN BRUKES VED FØLGENDE HELSEPLAGER / SYKDOMMER

Sedertreolje kan brukes ved luftveisinfeksjoner, blærebetennelse (blærekatarr), vaginale infeksjoner, kjønnssykdommer, utflod, forsinket menstruasjon, hoste, katarrer, kronisk bronkitt, leddbetennelse, diaré, overdreven vannlating, kronisk angst, depresjon, tretthet, stress, panikkfølelse, konsentrasjonsproblemer, dagdrømming, akner (kviser), fet hud, fett hår, flass, hudbetennelser, eksem, utslett, utvidete blodkar, sår, cellulitt, ødemer, fettansamlinger i huden, soppinfeksjoner i huden, fotsopp, håravfall, lus, skabb og kløe.

 
OMTALE AV ATLASSEDER

Tradisjonell bruk av atlasseder

Det finnes fire arter av sedertre, som er utbredt i Vest-Asia og Nord-Afrika. Sedertrærne er nært beslektet med lerketrær (Larix spp.) og hører med blant de mest dekorative bartrærne. Av sederartene er det libanonseder (Cedrus libani) som er mest kjent (bl.a. omtalt i Bibelen), og en avbildning av en libanonseder finnes i det libanesiske flagget. 

Det blir sagt at kong Salomon felte flesteparten av sedertrærne på Libanonfjellet for å bygge tempelet sitt. I løpet av første verdenskrig ble 60 % av de resterende trærne av libanonseder felt og brukt til driften av jernbanen mellom Damaskus og Hejaz. Fire små skoger med libanonseder med trær som er over 1500 år gamle skal imidlertid fremdeles finnes. Himalayaseder (Cedrus deodara) og libanonseder kan brukes på samme måte som atlasseder.

Den terapeutiske virkningen av sedertreolje har vært kjent siden antikken. Mange treslag produserer en eterisk olje som blir solgt som sedertre, og man må forsikre seg om at den oljen man kjøper er utvunnet fra atlasseder. Treslaget er nært beslektet med libanonseder (noen botanikere mener atlasseder er en underart av libanonseder, og skal da i tilfelle ha navnet Cedrus libani ssp. atlantica), og oljen fra atlasseder er den som i kvalitet kommer nærmest oljen fra libanonseder, som ikke lenger kan skaffes. Virginiaeiner (Juniperus virginiana) fra Nord-Amerika blir kalt rødt sedertre, men oljen fra dette treslaget må ikke forveksles fra atlasseder, selv om de kan ha omtrent samme terapeutiske virkning.

Sedertre ble mye brukt av oldtidens sivilisasjoner, både som medisin og i kosmetikk, og av egypterne til balsamering. Trevirket er svært aromatisk og bestandig, noe som skyldes det høye innholdet av eterisk olje i veden. Det er blitt brukt til bygningsmaterialer og snekkerarbeider som møbler, kister og oppbevaringsskrin for tekstiler, da duften skremmer bort termitter, maur, møll og andre skadelige insekter. I hele Midtøsten bygde man i mange århundrer templer, skip og palasser av libanonseder, og det store Salomo-tempelet i Jerusalem var trolig bygd av sedertre.

På samme måte som mange andre aromatiske treslag, ble sedertre mye brukt som røykelse i templer, noe som fremdeles praktiseres i Tibet og blant eksil-tibetanere. Eterisk olje fra sedertre skal angivelig fremme åndeligheten og styrke forbindelsen med det guddommelige. Ordet seder kommer fra det arabiske kedron, som betyr "makt", og oljen fra sedertreet står da også for makt, styrke og utholdenhet.

Eterisk olje av atlasseder kan brukes mot mange plager

Sedertreolje har en mild, treaktig duft som harmoniserer og stabiliserer energier som er kommet ut av likevekt. Oljen er et kraftfullt antiseptisk middel og brukes særlig ved luftveisinfeksjoner, blærebetennelse og andre infeksjoner i urinveiene. Kombinert med sandeltre og brukt i badevannet eller som skyllemiddel, kan sedertre være effektiv ved blærekatarr, vaginale infeksjoner, kjønnssykdommer og utflod (husk å få foretatt en medisinsk undersøkelse for å finne årsaken til denne plagen). Oljen kan dessuten bidra til å få i gang en forsinket menstruasjon. Den løser opp slim, noe som gjør oljen dobbelt virksom ved behandling av hoste og katarrer, særlig kronisk bronkitt.

Sedertreolje er svært varmende, og virker dessuten cellefornyende, noe som gjør at sedertre er nyttig i behandling av kroniske lidelser som for eksempel leddbetennelse. Da kan oljen blandes med andre egnede oljer i en baseolje og brukes til massasje eller som omslag. Oljen er styrkende ved matthet kombinert med sterk utsondring, for eksempel kronisk diaré eller overdreven vannlating, og bør da påføres på magen i form av en massasjeolje.

Sedertreoljens psykologiske virkning

Sedertreolje har en vedvarende duft som kan virke styrkende, beroligende og oppløftende på sinn og psyke, og det er egenskaper som kan bidra til å lindre nervøse spenninger, kronisk angst, depresjoner og tretthet. Ved stress døyver den panikkfølelsen, roer ned og gjør pusten dypere. Sedertreolje kan være anvendelig som ingrediens i oljeblandinger som skal ha en kraftig stimulerende effekt, men som ikke er aggressiv eller irriterende. Den stimulerende kraften til sedertreolje manifesterer seg ikke så raskt som hos oljer som inneholder fenoler (som timian og oregano), men virkningen er dypere og mer lengevarende. Sedertre er fin ved konsentrasjonsproblemer, ved splittet tankegang, ved dagdrømming og for de som lever i fortiden. Oljen styrker identitetsfølelsen og fremmer samspillet med andre mennesker.

Den beroligende og åndelig styrkende effekten gjør at sedertreolje kan være et godt hjelpemiddel ved meditasjoner, både fordi den gir god jording og fordi den hjelper oss med den indre fokuseringen. Når den brukes i en duftlampe, gir sederoljen en rolig, behagelig atmosfære som er perfekt for avslapping, meditasjon og refleksjoner.

En god olje for huden

Sedertreolje brukes innen hudpleien som et mildt astringerende middel, og de antiseptiske egenskapene gjør den verdifull ved behandling av akner (kviser). Oljen er fin mot fet hud og fett hår, flass, hudbetennelser, eksem, utslett og utvidete blodkar, og brukt i en legende kompress vil den forhindre betennelse i sår (bl.a. leggsår på grunn av åreknuter) og alle hudinfeksjoner der huden ødelegges. Den fremmer lymfedrenasjen og stimulerer nedbrytningen av oppsamlet fett, og sammen med den urindrivende egenskapen kan den hjelpe mot cellulitt, ødem og fettansamlinger. Oljen er nyttig ved soppinfeksjoner i huden (f.eks. fotsopp) og skal dessuten kunne stimulere hårveksten og dermed være til hjelp ved sykelig håravfall. Sedertreolje dreper også parasitter, og kan brukes mot lus og skabb, da gjerne kombinert med andre oljer. Har man noen dråper sedertreolje i badevannet, vil det kunne bidra til å lindre kløe.

Oljens "maskuline" duft gjør den akseptabel av gutter og unge menn med kviser, som kanskje ikke liker mer søtt duftende oljer. Oljen brukes i toalettartikler for menn, særlig i etterbarberingsvann hvor både den astringerende og antiseptiske virkningen er verdifull, men oljens popularitet som en maskulin parfyme kan også være knyttet til dens ry som et afrodisiakum. Oljen gir helt klart en styrkende og stimulerende virkning på hele kroppen, samtidig som den demper stress og spenninger, så det kan være et visst hold i ryktet om at den virker afrodisierende.

Anvendelse og dosering

Sedertreolje brukes som duft og bindemiddel i kosmetikk og husholdningsprodukter som såper og vaskemidler, i tillegg til i parfymer. Den åresammentrekkende og soppdrepende effekten, sammen med den maskuline duften, har gjort at sedertreolje nærmest er en obligatorisk ingrediens i etterbarberingsvann. Oljen er også effektiv til å fjerne uønsket lukt, og inngår ofte i romsprayer.

Sedertreolje passer sammen med mange andre oljer, og kan bl.a. blandes med de fleste andre tre-oljene (f.eks. sandeltre og rosentre), men også med jasmin, svart pepper, frankinsens, patchouli, einer, sypress, myrra, lavendel, rosmarin, neroli, sitron, bergamott, ylang-ylang og vetiver. Sedertre brukes ofte som fiksativ, et middel som gjør at andre duftstoffer fordamper langsommere.

Ved behandling av ulike plager blandes sedertreolje oftest med andre eteriske oljer. For eksempel kommer Jennie Harding (2005) med følgende forslag: Mot brystproblemer blander man 3 dråper sedertre, 3 dråper sandeltre og 4 dråper sitron i 20 ml baseolje og masserer det på brystet. Mot sår hud kan man prøve en blanding av 3 dråper sedertre, 2 dråper virak og 5 dråper lavendel i 20 ml baseolje. Mot kviser eller fet hud bør man prøve 3 dråper sedertre, 2 dråper tetre og 5 dråper lavendel i 20 ml jojobaolje som hudrensemiddel. Mot stress kan man bruke 2 dråper sedertre og 3 dråper lavendel i 10 ml baseolje, og massere nakke og skuldre med det.

 
Advarsler, bivirkninger og kontraindikasjoner 

Sedertreolje regnes som ugiftig, ikke-irriterende og ikke-sensibiliserende (ikke-allergen) når den er fortynnet, men i sterke konsentrasjoner kan den gi hudirritasjon hos personer med svært sensitiv hud. Bruk av sedertreolje bør unngås under graviditet og oljen bør heller ikke brukes hvis man er diagnostisert med høyt blodtrykk, hjerteproblemer eller epilepsi. Aromaterapeuter unngår dessuten å bruke oljen på barn under 10 år. Sedertreolje må ikke brukes innvortes.

 

Blå atlasseder (Cedrus atlantica 'Glauca'). Flere bilder av sedertrær
LITTERATUR
Andenæs, Anne Wheeler: Naturlig vis. Enkle veier til helse og velvære året rundt.  Oslo, Noras Ark 2004.
Bown, Deni: The Royal Horticultural Society New Encyclopedia of Herbs & Their Uses.  London, Dorling Kindersley 2002.
Caddy, Rosemary: Aromatherapy. Essential Oils in Colour.  Kent, Amberwood Publishing Ltd. 2005.
Curtis, Susan: Aromaterapi.  Oslo, Hilt & Hansteen as / Bokklubben Energica 1998.
Davis, Patricia: Aromatherapy. An A-Z.  London, Vermilion 2005.
Farrer-Halls, Gill: The Aromatherapy Bible.  London, Godsfield Press 2009.
Harding, Jennie: Aromaterapi.  Oslo, Spektrum Forlag 2005.
Hepburn, Bernie: Aromaapoteket.  Oslo, Hilt og Hansteen / Bokklubben Energica 1994.
Mitchell, Alan: Trær i skog og hage. Oslo, Tiden Norsk Forlag 1977.
More, David & John White: Trær i Norge og Europa. Oslo, N.W. Damm & Søn a.s 2005.
Pierson, P.J. & Mary Shipley: Aromatherapy for Everyone.  Ridgefield, Vital Health Publishing 2004.
Rose, Jeanne: 375 Essential Oils and Hydrosols.  Berkeley, Frog, Ltd. North Atlantic Books 1999.
Salvesen, Anna: Hudvård med eteriska oljor.  Artaromaförlaget 2001.
Salvesen, Anna & Finn Andersen: Aromaterapi - eteriska oljor för välbefinnande.  Artaromaförlaget AB Tredje utgåvan 2002.
Schnaubelt, Kurt: Advanced Aromatherapy. The Science of Essential Oil Therapy.  Rochester, Vermont, Healing Arts Press 1998.
Walters, Clare: Aromaterapi. En illustrert håndbok.  Köln, Könemann 2001.
 

VIKTIG: Det som er skrevet om urten og dens medisinske virkning ved bestemte plager og sykdommer er kun ment som informasjon. Urtekilden tar ikke ansvar for eventuelle skader som måtte oppstå om du velger å benytte denne urten eller preparater hvor urten inngår.


© Urtekilden

Tekst og bilder fra denne siden må ikke publiseres andre steder, verken elektronisk eller på trykk, uten tillatelse fra Urtekilden.


Indeks norske navn
Indeks vitenskapelige navn
 
 
Denne siden ble sist endret 25.05.2015