|
FARGETISTEL |
|
Carthamus tinctorius |
| |
|
ANDRE NORSKE NAVN |
| Saflor. |
| |
| VITENSKAPELIG NAVN
/ SYNONYMER |
| Carthamus
tinctorius L. |
| |
| NAVN
PÅ ANDRE SPRÅK |
| SVENSK: Safflor,
Luddsafflor, Färgtistel. |
| DANSK: Saflor. |
| FINSK: Saflori,
Värisaflori. |
| ENGELSK: Safflower,
Azafran, Benibana, False saffron, African saffron, American saffron,
Bastard saffron, Dyer's saffron, Carthamus. |
| TYSK: Färberdistel, Färbe-Saflor, Wilder
Safran, Bastard Safran. |
|
FRANSK: Carthame des
teinturiers, Safran bâtard. |
|
SPANSK: Alazor, Azafrán
bastardo. |
| KINESISK: Hong hua. |
| |
| FAMILIE |
| Kurvplantefamilien
(Asteraceae) |
|
|
|
|
| BOTANISK
BESKRIVELSE |
| En
ettårig urt som kan bli ca. 90 cm høy. Fargetistel har lange, ovale og tornerike
blad på hvite, stive stengler som forgreiner seg høyt oppe. Greinene
ender i en oransjegul blomst. Fruktene er hvite og blanke. Arten kan dyrkes som
sommerblomst i Norge, men her i landet er somrene oftest for korte og kalde til
at modne frø kan dannes. |
|
|
|
| UTBREDELSE |
| Fargetistel har vært
dyrket så lenge i India, Kina, Egypt og Sør-Europa at det er
vanskelig å vite hvor planten opprinnelig kommer fra, men man mener
arten hadde sin naturlige utbredelse fra Tyrkia til det nordlige India.
Planten dyrkes nå bl.a. i Nord-Afrika og Nord-Amerika. |
|
|
|
| DROGER
/ ANVENDTE
PLANTEDELER |
| Carthami
tinctorii flores: Blomster av fargetistel. Frøene og en olje
utvunnet fra frøene blir også benyttet. Blomsterhodene høstes i juni-juli
når fargen forandrer seg fra gult til rødt, og brukes friske eller tørkede i uttrekk. Det er best å plukke
blomstene om morgenen på en overskyet dag, og før duggen har tørket opp.
Alternativt plukkes blomsterkronene forsiktig av og man lar
ovariene stå igjen til frøene er modnet, slik at disse kan høste
seinere for å presse olje av dem.
Fargetistel er i følge
Urtelisten fra Statens legemiddelverk klassifisert som
ikke legemiddel, og kan omsettes fritt.
Turister som tror at
de gjør en god handel når de kjøper billig safran
(Crocus sativus) på sine turer
til Syden, blir ofte lurt og kommer hjem med fargetistel. |
|
|
|
| INNHOLDSSTOFFER |
| Carthamin, carthamon, neocarthamin, palmitinsyre,
stearinsyre, arachinsyre, oleinsyre, linolensyre. Frøene inneholder en fet olje med opptil 80% linolensyre.
Sju forbindelser som fungerer som antioksidanter er isolert fra fargetistel. |
|
|
|
| URTENS
EGENSKAPER OG VIRKNING |
| En bitter,
aromatisk urt som fremmer blodkretsløpet, virker menstruasjonsfremmende, hjertestyrkende, livmorstyrkende, feberdempende, betennelsesdempende, smertestillende, kolesterolsenkende, blodtrykksenkende, antibakteriell, beroligende, svettedrivende,
urindrivende, avførende og styrkende. Blomstene kan dessuten brukes som
safranerstatning. |
|
|
|
|
URTEN
KAN BRUKES VED FØLGENDE HELSEPLAGER / SYKDOMMER |
| Brukes
ved "stagnerende blod" som kan arte seg som uteblitt eller uregelmessig menstruasjon, smerter etter fødsel,
opphovninger og bloduttredninger i underlivet. Dessuten brukes urten ved traumatiske skader, stivhet og smerter i leddene,
forstoppelse, eksem, sår, meslinger, revmatisme og svulster. Frøoljen
kan forebygge åreforkalkning og hjertekarsykdommer. |
|
|
|
| OMTALE |
|
En kjent fargeplante
Fargetistel ble innført til Europa fra Egypt i 1551. I våre
dager dyrkes urten kommersielt i Australia, Kina, Sørøst-Asia, India,
Afrika og i Middelhavsområdet, hovedsakelig på grunn av de oljerike frøene.
Navnet Carthamus kommer fra det arabiske qurtom eller det
hebraiske qarthami, som begge betyr ”å male”. Dette
navnevalget kommer av at blomstene inneholder et fargestoff (carthamin)
som er gult når det løses i vann og rødt i alkohol. Fargestoffet har vært
etterspurt siden oldtiden da det kan brukes til å farge tøy, ulike
matretter og kosmetikk. Klesdrakten til buddhistmunker er tradisjonelt
farget med blomstene fra fargetistel. Urten er kjent fra egyptiske graver
fra 3500 f.Kr., og ble først beskrevet i kinesisk urtemedisin i 1061
e.Kr.
Medisinsk bruk av
fargetistel
Uttrekk av blomstene virker mot forstoppelse, er
urindrivende, svettedrivende og dermed febersenkende. Et slikt uttrekk kan
dessuten benyttes mot ulike hudsykdommer som hudbetennelser og eksem.
Blomstene brukes også utvortes på skader, sår og smertefulle ledd, samt
mot meslinger. Planten inneholder et polysakkarid som har vist seg å
kunne stimulere immunforsvaret hos mus. Om dette også gjelder mennesker
er ennå ikke vitenskapelig bekreftet.
Fargetistel i
kinesisk urtemedisin
I kinesisk urtemedisin brukes blomster av fargetistel for å
dempe smerter som er forårsaket av "stagnerende blod". Urten er
derfor anvendelig ved uregelmessig eller uteblitt menstruasjon, smerter i
endetarmsregionen som skyldes blodopphopning, og de fleste andre plager
som skyldes blodstuving. Den er også effektiv ved traumatiske skader når
det er smerter og opphovninger, og for slike plager kan den brukes både
utvortes og innvortes.
Frøene er urindrivende, avførende og styrkende. De brukes i
behandling av revmatisme og svulster, særlig betente svulster i leveren.
Kilde for en fin
matolje
Den spiselige oljen som presses fra frøene har en høyere
prosentandel flerumettede fettsyrer enn andre spiselige frøoljer. Oljen
brukes bl.a. som salatdressing, matlagingsolje og i margariner. Det er en
svært stabil olje som sies å være sunnere enn mange andre spiselige
oljer, og brukt i matlagingen kan den bidra til å senke
kolesterolverdiene i blodet og dermed bidra til å forhindre åreforkalkning
og hjertekarsykdommer. Den urensede frøoljen er kraftig avførende. I
tillegg til i matlaging kan frøoljen brukes i oljelamper, maling,
fernisser og linoleum, og kan også anvendes som dieselerstatning.
|
|
|
|
| ADVARSLER
/ BIVIRKNINGER / KONTRAINDIKASJONER |
| Blomsterdrogen er
kontraindikert for pasienter med kraftige menstruasjonsblødninger,
generell blødningstendens eller magesår, da den kan forlenge tiden det
tar for blodet å koagulere. Bør av denne grunn brukes med forsiktighet sammen med antikoagulerende medisiner. Siden urten er
livmorstimulerende (abortfremkallende) bør gravide kvinner unngå å bruke fargetistel, og
inntil flere undersøkelser er gjort bør den også unngås under amming.
Renset olje av frøene regnes som trygg. |
|
|
|
| LITTERATUR |
|
Bartram, Thomas: Bartram's
Encyclopedia of Herbal Medicine. London, Robinson 1998. |
|
Bensky, Dan & Andrew Gamble: Chinese Herbal Medicine. Materia Medica.
Seattle, Washington,
Eastland
Press Inc. 1993. |
|
Bown,
Deni: The Royal Horticultural Society New Encyclopedia of
Herbs & Their Uses. London, Dorling
Kindersley 2002. |
|
Bremness,
Lesley: Den store urteboken. Oslo, Gyldendal Norsk Forlag A/S 1990. |
|
Chevallier, Andrew: Damms store bok om medisinske urter. Oslo,
N.W. Damm
& Søn 2003. |
|
Fetrow, Charles W. & Juan R. Avila: Professional's Handbook of Complementary & Alternative Medicine.
Springhouse, Pennsylavania,
Springhouse
Corporation 1999. |
|
Garland,
Sarah: Hjemmets store bok om Helseplanter, Urter og Krydder.
Hjemmets bokforlag 1980. |
|
McGuffin, Michael, Christopher Hobbs et.al.: American Herbal Products Association's Botanical Safety Handbook.
Boca
Raton, Florida, CRC
Press 1997. |
|
Molony, David: The
American Association of Oriental Medicine's Complete Guide to Chinese Herbal
Medicine. New
York, Berkley Books 1998. |
|
Skidmore-Roth, Linda: Mosby's
Handbook of Herbs & Natural Supplements. St.
Louis, Mosby 2001. |
|
Tierra, Lesley: Healing
with Chinese Herbs. Freedom, The Crossing Press 1997. |
|
Tierra, Michael: The
Way of Chinese Herbs. New
York, Pocket
Books 1998. |
|
Tierra, Michael & Lesley Tierra: Chinese Traditional Herbal Medicine. Vol. 2. Materia Medica and
Herbal Resource. Twin Lakes, Lotus
Press 1998. |
|
|
|
|
|
|
|
|
VIKTIG: Det som er skrevet om urten og dens medisinske virkning ved
bestemte plager og sykdommer er kun ment som informasjon. Urtekilden tar ikke ansvar for
eventuelle skader som måtte oppstå om du velger å benytte denne urten
eller preparater hvor urten inngår.
|
|
©
Urtekilden |
|
Tekst
og bilder fra denne siden må ikke publiseres andre steder, verken
elektronisk eller på trykk, uten tillatelse fra Urtekilden. |
|
|
|
| |
| Denne siden
ble sist endret 01.01.2010 |
|
|
|
|
|