Urtekildens planteleksikon

Startside > Urtemedisin > Medisinplanter > SANDSTARR  

SANDSTARR
Carex arenaria
 
ANDRE NORSKE NAVN
Sandstorr.
 
VITENSKAPELIG NAVN / SYNONYMER
Carex arenaria L.
Carex repens Bellardi
 
NAVN PÅ ANDRE SPRÅK
SVENSK:  Sandstarr.
DANSK:  Sand-Star.
FINSK:  Hietikkosara.
ENGELSK:  Sand sedge, Sand carex.
TYSK:  Sand-Segge, Kriechende Segge.
FRANSK:  Laiche rampante, Laîche de sable.
SPANSK:  Cañavera, Cañeta, Zarzaparrilla alemana.
 
FAMILIE
Starrfamilien (Cyperaceae).
Foto ©: Rolv Hjelmstad
Flere bilder av sandstarr

BOTANISK BESKRIVELSE

Sandstarr har en 2-3 mm tykk, krypende jordstengel (rhizom) med 2-3 cm lange leddeler. Fra jordstengelen skyter det opp 10-30 cm høye, trekantete strå i én rekke. Bladene er 1.5-3,5 mm brede, mørkegrønne og like lange som stråene, men er gjerne noe krølla. Den 3-8 cm lange akssamlingen sitter i et hode med pyramideform og inneholder 5-15 småaks. De øverste småaksene består overveiende av hannblomster, de midterste har både hann- og hunnblomster, mens de nederste bare har hunnblomster. Blomstene har dekkskjell som er 5-6 mm lange, bleke eller rødbrune med grønn nerve. De blekbrune fruktgjemmene er 4-5,5 mm lange, brett vingekantet på midten og med 1-2 mm langt, kløvd nebb. Planten avgir en aromatisk duft når den knuses.

Sandstarr vokser på sandbunn og har stor veksthastighet. Jordstengelen kan vokse opptil flere meter per år, ofte i rett linje som etter en linjal. Det er imidlertid egentlig ikke et langt skudd hvorfra sideskudd sendes opp, men et såkalt sympodium (skuddkjede). Med ganske regelmessige mellomrom bøyer jordstengelen opp og danner en bladrosett, hvoretter et sideskudd fortsetter den lineære, underjordiske veksten.

 
UTBREDELSE

Sandstarr er utbredt i kystområder i Mellom- og Nord-Europa, ved Svartehavet, i Sibir og Nord-Amerika. I Norge finnes sandstarr nokså vanlig langs kysten til Rogaland, mindre vanlig videre nordover til Møre og Romsdal. Sandstarr vokser primært på sandstrand og sanddyner, og bidrar på samme måten som marehalm (Ammophila arenaria) til å stabilisere sanddynene. Arten kan enkelte ganger også finnes på veikanter og jernbaneskråninger, og på sandgrunn i åpen furuskog nær sjøen.

 
DROGER / ANVENDTE PLANTEDELER
Caricis rhizoma: Det er de krypende jordstenglene av sandstarr som tørkes og brukes som medisin. De graves opp om våren eller høsten og tørkes for seinere bruk. Drogen må ikke forveksles med røtter av graset kveke (Elytrigia repens), som har andre medisinske egenskaper. Sandstarr er ikke nevnt i Urtelisten fra Statens legemiddelverk, og er således å betrakte som 'legemiddel'.
 
INNHOLDSSTOFFER
Jordstengelen til sandstarr inneholder triterpenoide saponiner, kiselsyre, garvestoffer (proanthocyanidiner), eterisk olje (med metylsalisylat, cineol mm.), karbohydrater (slimaktige polysakkarider, stivelse, sukkerstoffer), bitterstoffer, mm.
 
URTENS EGENSKAPER OG VIRKNING

Blodrensende, betennelseshemmende, urindrivende og svettedrivende.

 
URTEN KAN BRUKES VED FØLGENDE HELSEPLAGER / SYKDOMMER

Syfilis, revmatiske plager som artritt, leddbetennelser og urinsyregikt, hudbetennelser, atopisk eksem, pruritus, bronkitt, hoste, forkjølelse, leverplager, gastritt og forstoppelse.

 
OMTALE AV SANDSTARR

Et gammelt middel mot syfilis

Rotstokken (jordstengelen) er den delen av sandstarr som brukes medisinsk, og frisk rotstokk har en behagelig aromatisk og søt smak. Den medisinske virkningen av sandstarr ble oppdaget så seint som på 1700-tallet. På den tiden mente man at de krypende rotstokkene kunne brukes som erstatning for den mye dyrere roten av sarsaparilla (Smilax spp.) til å kurere syfilis. Særlig i Tyskland ble urten mye brukt til dette formålet, og der har planten derfor fått betegnelsen ”tysk sarsaparilla”. Leger brukte sandstarr mot syfilis helt fram til salvarsan og antibiotika ble oppdaget.

Annen medisinsk anvendelse av sandstarr

Sandstarr brukes innvortes som urtete, gjerne kombinert med andre urter, som et urindrivende, blodrensende og betennelseshemmende middel ved revmatiske plager som artritt, leddbetennelser og urinsyregikt. Videre gjør den blodrensende virkningen nytte ved atopisk eksem (kronisk eksem som har sin opprinnelse fra tilstander inne i kroppen) og andre hudplager som pruritus (hudkløe uten påvisbare årsaker eller synlige hudforandringer). I form av en varm urtete kan sandstarr også brukes ved betennelser i de øvre luftveiene (bronkitt og mild hoste som skyldes tykk sekresjon i bronkiene), og som et mildt svettedrivende middel ved forkjølelse. Urten kan videre brukes ved leverplager, betennelser i fordøyelseskanalen (gastritt) og milde tilfeller av forstoppelse. Utvortes brukes sandstarr til vask eller som våte kompresser på mindre hudbetennelser. Effekten av å bruke sandstarr ved de nevnte helseplagene er ennå ikke vitenskapelig dokumentert.

 
Advarsler, bivirkninger og kontraindikasjoner

Det foreligger ingen rapporter om kontraindikasjoner eller bivirkninger når rotstokkene av sandstarr brukes forskriftsmessig, men med tanke på at drogen inneholder saponiner, kan den trolig virke lokalt irriterende.

 
LITTERATUR
Barker, Julian: The Medicinal Flora of Britain & Northwestern Europe.  Kent, Winter Press 2001.
Blumenthal, Mark: The Complete German Commission E Monographs.  Austin, Texas, American Botanical Council 1998.

Hensel, Wolfgang: Medicinal Plants of Britain and Europe.  London, A&C Black Publishers Ltd. 2008.

Lid, Johannes og Dagny Tande Lid: Norsk flora. 7. utgåva ved Reidar Elven.  Oslo, Det Norske Samlaget 2005.
Lindman, C. A. M.: Nordens Flora 2.  Oslo. Gyldendal Norsk Forlag 1977.
Ljungqvist, Kerstin: Nyttans växter.  Dals Rostock, Calluna Förlag 2006.
Mossberg, Bo & Lennart Stenberg: Gyldendals store nordiske flora.  Oslo. Gyldendal Norsk Forlag AS 2007.
Nielsen, Harald: Planter i folkemedisinen.  Oslo, J. W. Cappelens Forlag A/S 1977.
Skenderi, Gazmend: Herbal Vade Mecum. 800 Herbs, Spices, Essential Oils, Lipids Etc. Constituents, Properities, Uses, and Caution.  Rutherford, New Jersey, Herbacy Press 2003.
Weiss, Rudolf Fritz: Herbal Medicine.  Göteborg, AB Arcanum 1988.
Weiss, Rudolf Fritz & Volker Fintelmann: Herbal Medicine. Second edition, revised and expanded.  Stuttgart, Thieme 2000.
 

VIKTIG: Det som er skrevet om urten og dens medisinske virkning ved bestemte plager og sykdommer er kun ment som informasjon. Urtekilden tar ikke ansvar for eventuelle skader som måtte oppstå om du velger å benytte denne urten eller preparater hvor urten inngår.


© Urtekilden

Tekst og bilder fra denne siden må ikke publiseres andre steder, verken elektronisk eller på trykk, uten tillatelse fra Urtekilden.


Indeks norske navn
Indeks vitenskapelige navn
 
 
Denne siden ble sist endret 17.10.2010