|
ENGKARSE |
|
Cardamine pratensis |
| |
|
ANDRE NORSKE NAVN |
|
Melkeblomst, teblomst, tebuske, karseblomst,
myrblomst. |
| |
| VITENSKAPELIG NAVN
/ SYNONYMER |
| Cardamine pratensis
L. |
| Cardamine dentata
Schult. |
|
Cardamine nymanii Gand. |
|
Cardamine palustris (Wimm.
& Grab.) Peterm. |
| |
| NAVN
PÅ ANDRE SPRÅK |
|
SVENSK: Ängbräsma, Äkta ängsbräsma, Ängskrasse. |
| DANSK: Engkarse. |
|
ISLANDSK:
Hrafnaklukka. |
|
FINSK:
Luhtalitukka, Niittyluhtakaali. |
| ENGELSK: Cuckoo
flower, Lady's smock, Meadow Cress, Bittercress, Bog Pink, Milkmaids. |
| TYSK: Wiesen-Schaumkraut,
Wiesenschaumkraut, Himmelfahrtsblume, Kälberschwanz, Käseblume,
Regenblume. |
|
FRANSK: Cardamine des
prés, Cressonnette. |
|
SPANSK: Berro de
prado. |
| |
| FAMILIE |
| Korsblomstfamilien
(Brassicaceae). |
|
 |
|
Foto ©: Rolv Hjelmstad |
|
|
|
| BOTANISK
BESKRIVELSE |
|
Flerårig, ca. 30 cm
høy plante med tydelig rosett av finnete blad med lansettforma til
runde småblad. Stengelblad finnete med smale småblad eller fliker.
Blomstene har fire blekfiolette eller hvite, 8-12 mm lange kronblad og
gule pollenknapper. Mange steder vil frøene sjelden modnes og plantene
formerer seg da med løsrevne småblad fra rosett- og stengelbladene.
Engkarse blomstrer om våren når gjøken kommer til Europa, derav det
engelske navnet Cuckoo flower. Engkarse har en sirkumboreal
utbredelse, og det finnes en rekke småarter eller underarter. I Norge
er tre slike underarter skilt ut. |
|
|
|
| UTBREDELSE |
| Engkarse vokser på
fuktige enger i nordlige Europa, nordlige Asia og Nord-Amerika. I
Norge er urten vanlig i kyststrøkene fra Akershus til Møre, mer spredt
videre nordover. |
|
|
|
| DROGER
/ ANVENDTE
PLANTEDELER |
| Nasturtii
pratensis herba: Hele planten av engkarse. Urten plukkes om våren eller
tidlig på sommeren og brukes helst frisk, men kan også tørkes.
Engkarse er ikke nevnt i Urtelisten fra Statens legemiddelverk og er
således å betrakte som legemiddel. |
|
|
|
| INNHOLDSSTOFFER |
| Engkarse er rik på
mineraler og vitaminer, særlig vitamin C. Urten inneholder dessuten
sennepsoljeglykosider som gir en skarp smak. |
|
|
|
| URTENS
EGENSKAPER OG VIRKNING |
|
Appetittstimulerende,
fordøyelsesfremmende, krampeløsende, hostedempende, slimløsende,
urindrivende og stimulerende. |
|
|
|
|
URTEN
KAN BRUKES VED FØLGENDE HELSEPLAGER / SYKDOMMER |
|
Dårlig fordøyelse,
dårlig appetitt, skjørbuk, nyrestein, hoste og astma. |
|
|
|
| OMTALE |
|
Som mange arter i
korsblomsterfamilien inneholder engkarse sennepsoljeglykosider. Urten har
derfor lignende egenskaper som de vi finner hos vanlig sennep. Det høye
innholdet av vitamin C har gjort at engkarse er blitt brukt mot skjørbuk
på samme måte som skjørbuksurt (Cochlearia
officinalis).
Engkarse er sjelden brukt
i våre dagers urtemedisin, men et varmtvannsuttrekk av bladene har i
tidligere tider blitt anvendt til å behandle dårlig fordøyelse og for å
fremme appetitten. Den blomstrende planten virker krampeløsende,
slimløsende, fordøyelsesfremmende, urindrivende og stimulerende. Den kan
brukes innvortes til behandling av dårlig appetitt, svak fordøyelse,
nyrestein, hoste og astma.
Bladene og unge skudd av
engkarse kan spises rå, eller kokes som en grønnsak. De er rike på
mineraler og vitaminer, men har en bitter og skarp smak som minner om
matkarse, om enn litt beskere. Bladene er tilgjengelige tidlig om våren og
kan være et verdifullt bidrag til salatbollen, eller de kan brukes på
smørbrød eller i supper og sauser. Også blomstene og blomsterknoppene kan
spises rå, og har på samme måte som bladene en skarp, karselignende smak. |
|
|
|
| ADVARSLER
/ BIVIRKNINGER / KONTRAINDIKASJONER |
| Jeg har
ikke funnet noen opplysninger om bivirkninger eller kontraindikasjoner
knyttet til bruk av engkarse. |
|
|
|
| LITTERATUR |
| Bown, Deni: The Royal Horticultural Society New Encyclopedia of
Herbs & Their Uses. London, Dorling Kindersley 2002. |
| Bremness,
Lesley: Den store urteboken. Oslo, Gyldendal Norsk Forlag A/S 1990. |
| Bremness, Lesley: Urter.
Oslo,
N.W. Damm & Søn / Teknologisk Forlag 1995. |
| Hermansen,
Pål: Kystens vakre vekster. Oslo,
Universitetsforlaget 1990. |
| Holmboe,
Jens: Gratis mat av ville planter.
Oslo, Nikolai Olsens Boktrykkeri 1941. |
| Jonsson,
Sune & Stina Jonsson: Villblomster. Markens urter i bilder og tekst.
Oslo, Teknologisk Forlag 1980. |
|
Stuart, Malcolm: The
Encyclopedia of Herbs and Herbalism. London,
Orbis Publishing 1979. |
| |
|
|
|
| ANDRE
SIDER
MED BILDER AV ARTEN |
|
Engkarse i
Bildegalleri medisinplanter. |
|
Engkarse fotografert av Egil Michaelsen. |
|
|
|
|
VIKTIG: Det som er skrevet om urten og dens medisinske virkning ved
bestemte plager og sykdommer er kun ment som informasjon. Urtekilden tar ikke ansvar for
eventuelle skader som måtte oppstå om du velger å benytte denne urten
eller preparater hvor urten inngår.
|
|
©
Urtekilden |
|
Tekst
og bilder fra denne siden må ikke publiseres andre steder, verken
elektronisk eller på trykk, uten tillatelse fra Urtekilden. |
|
|
|
| |
| Denne siden
ble sist endret 29.07.2009 |
|
|
|
|
|