Urtekildens planteleksikon

Startside > Urtemedisin > Medisinplanter > BOSWELLIA  

BOSWELLIA
Boswellia serrata
 
ANDRE NORSKE NAVN
Indisk frankincense, indisk olibanum tre, indisk røkelse, indisk salaitre, salaitre.
 
VITENSKAPELIG NAVN / SYNONYMER
Boswelia serrata Roxb. 
 
NAVN PÅ ANDRE SPRÅK
SVENSK:  Indisk olibanum, rökelseträd, Indiskt rökelseträd.
DANSK:  Røgelsestræ.
ENGELSK:  Boswellia, Indian frankincense, Indian olibanum, Olibanum, Salai gugul, Salai guggal.
TYSK:  Indischen Weihrauch.
FRANSK:  Arbre à encens, Boswellie, Oliban.
SPANSK:  Salai guggal.
 
FAMILIE
Balsamfamilien (Burseraceae).
 

BOTANISK BESKRIVELSE

Boswellia er et 6-10 meter høyt tre med tykk stamme og glatt, papiraktig bark, og en vid og nesten flat krone. Bladene er flikete og småbladene har en sagtannet kant (derav artsnavnet serrata = sagtannet). Blomstene er hvite eller grønnhvite, duftende, og sitter i klaser.

Boswellia serrata er nært beslektet med frankincense (Boswellia carteri), og fra barken til begge disse treslagene skilles det ut en melkesaft som stivner til en harpiks.

 
UTBREDELSE

Boswellia er viltvoksende i tørre åser og bakker i de nordlige og sentrale områdene av India. 

 
DROGER / ANVENDTE PLANTEDELER

Gummiresina olibanum: En gummiharpiks som skilles ut fra barken på stammen og greiner av Boswellia serrata. Når man lager kutt eller på andre måter skader barken, vil en melkeaktig væske strømme ut, og når denne kommer i kontakt med luft, dannes en hard harpiks. Den kalles indisk olibanum eller indisk frankincense. Harpiksen blir samlet og behandlet for å lage ulike preparater. Boswellia inntas helst i form av tabletter, da ekstrakter krever 90 % alkohol for å løses opp, og det dessuten kreves relativt store mengder for å få medisinsk virkning. Frankincense er harpiksen fra den nærstående arten Boswellia carteri.

Boswellia er i følge Urtelisten fra Statens legemiddelverk klassifisert som ikke legemiddel og kan omsettes fritt.

 
INNHOLDSSTOFFER
Harpiksen inneholder triterpene syrer (inklusive alfa- og beta-boswellinsyre, 11-keto-beta-boswellinsyre, 3-acetyl-11-keto-beta-boswellinsyre etc.), eterisk olje (med thujon etc.), terpenoler, steroler, garvestoffer og gummi. Stoffene er delvis løselige i alkohol, mens de i vann stort sett bare sveller (bare en liten del av gummien er vannløselig).
 
URTENS EGENSKAPER OG VIRKNING

Betennelsesdempende, smertestillende, antirevmatisk, astringerende (sammentrekkende), stoppende, antiseptisk, antibakteriell, slimdannende og mykgjørende.

 
URTEN KAN BRUKES VED FØLGENDE HELSEPLAGER / SYKDOMMER

Revmatiske plager (revmatoid artritt, osteoartritt, cervical spondylose og urinsyregikt), betennelser og krampetilstander i de øvre luftveiene (sår hals, astma, høysnue,strupebetennelser, krampaktig bronkitt, lungesykdommer), fordøyelseskanalen (diaré, magesmerter, ulcerøs kolitt, Crohn’s sykdom) og urinveiene (blærekatarr etc.), menstruasjonsplager, munnsår, tannkjøttbetennelse, betente slimhinner, psoriasis, byller, verkesår og elveblest.

 
OMTALE AV BOSWELLIA

Tradisjonell bruk av boswellia og frankincense

Frankincense (Boswelia carteri) var en av gavene som de tre vise menn overrakte Jesus-barnet, men boswellia (B. serrata) står for en annen gave, nemlig et viktig ayurvedisk middel som har vært brukt i lange tider til behandling av revmatoid artritt og andre betennelsestilstander. Dette middelet kommer fra en ekstrakt fra harpiksen av B. serrata og brukes i India ikke bare ved betennelsestilstander, men også ved lungesykdommer, diaré, sykdommer i reproduksjonsorganene, sår, og en rekke andre plager. For millioner av mennesker med artritt, kan boswellia gi symptomlindring uten alvorlige bivirkninger, og er således en gave for å bedre livskvaliteten.

Både boswellia og frankincense har blitt brukt i mange kulturer siden oldtiden. De to plantene inneholder mange av de samme stoffene, inklusive boswellinsyrer, som man mener er de viktigste betennelseshemmende stoffene. Av de to artene har moderne forskning hatt mest fokus på boswellia. I våre dager selges standardiserte boswellia-ekstrakter i India og Europa som et populært betennelseshemmende middel.

Boswellia har vært brukt som et sammentrekkende og betennelseshemmende middel i mange tusen år. Harpiksen gir et effektivt munn- og gurglevann, da den antiseptiske og sammentrekkende effekten bidrar til å stramme opp og reparere betente slimhinner. Boswellia er derfor fin å bruke ved sår hals, strupebetennelser, munnsår og tannkjøttbetennelse. Linimenter med boswellia er brukt til å behandle sår og byller. Andre tilstander hvor man kan ha hjelp av boswellia, er ved diaré, urinsyregikt, astma, høysnue, psoriasis og elveblest.

Bruk av boswellia i ayurvedisk medisin

Sallai guggal er et tradisjonelt navn for gummiharpiksen fra Boswellia serrata treet. Leger som praktiserer ayurvedisk medisin anser dette preparatet for å være en effektiv terapi for en rekke betennelsessykdommer, inklusive revmatoid artritt, osteoartritt og cervikal spondylose (artrose i leddene mellom halsvirvlene). I tradisjonell ayurvedisk medisin har boswellia også blitt foreskrevet for behandling av kroniske lungetilstander, diaré og menstruasjonsplager. En deig laget av gummiharpiksen er blitt påført verkesår, byller og andre hudproblemer. I våre dager blir en standardisert ekstrakt som kalles Sallaki brukt i India til behandling av kronisk artritt. Boswelliaekstrakt blir nå også markedsført i europeiske land.

Vitenskapelig dokumentasjon av virkningen til boswellia

Forskning som er gjort på bruk av Boswellia serrata til behandling av betennelsestilstander har hatt fokus på innholdsstoffer som kalles boswellinsyrer. Disse stoffene finnes også i harpiksen til frankincense (B. carteri), og noe av forskningen refererer til harpiksen av begge disse plantene. De fleste kildene skiller imidlertid mellom boswellia harpiks som brukes medisinsk og harpiksen fra frankincense. Betegnelsen olibanum er blitt brukt for å beskrive harpiksen som samles fra begge disse trærne, men kommersielle preparater som selges i våre dager som inneholder boswellinsyrer og som påstås å ha helseeffekter, lages av harpiksen av B. serrata.

Minst én godt utformet klinisk studie støtter den terapeutiske virkningen av et urtepreparat som inneholder boswellia i å lindre artrittsmerter, men andre ukontrollerte studier viser også til effekten av standardiserte boswelliaekstrakter i å redusere artrittsymptomer. I en klinisk studie som undersøkte effekten av en ekstrakt av boswellia harpiks på ulcerøs kolitt, fant man at urtepreparatet hadde minst like god virkning som den syntetiske medisinen sulfasalazin. Nesten alle kliniske studier peker på at boswelliaekstrakt ikke forårsaker noen av bivirkningene som er knyttet til konvensjonelle medisiner mot artritt, som kan omfatte mageirritasjon og sårdannelse, hodepine, kvalme, oppkast og hudirritasjoner.

I tillegg til denne begrensede kliniske forskningen, har dyrestudier vist den betennelsesdempende virkningen og sikkerheten til boswellia og boswellinsyrer. En studie har antydet at boswellinsyrer kan undertrykke immunsystemet på en mild måte, men forskeren konkluderte med at den betennelseshemmende virkningen ikke kunne knyttes til en generell immunundertrykking.

Boswellia ved revmatoid artritt

Revmatiod artritt er en sykdom som ikke fullt ut er forstått, og fordi tilstanden er kronisk må de medisinene som brukes mot den anvendes over lang tid for å holde symptomene under kontroll. Slike medisiner har ofte ubehagelige og potensielt farlige bivirkninger. Ikkesteroide betennelseshemmende medisiner (NSAID), som ofte foreskrives for å linder artrittsymptomer, kan gi irritasjon i fordøyelseskanalen, sårdannelse og blødninger, i tillegg til nyreskader. Sulfasalazin, en annen type betennelseshemmende medisin, og andre medisiner mot artritt som kortikosteroider, kan medføre enda større risiko. Boswellia gir ingen av disse uønskede bivirkningene, og resultatene av mange kliniske studier viser at den kan ha verdi for å lindre smerter, stivhet og betennelser.

Et sammendrag av 11 tyske kliniske studier (fra 1996) rapporterte at sammenlignet med placebo, ga en standardisert ekstrakt av boswellia en signifikant reduksjon i opphovninger og smerter, ofte redusert morgenstivhet, og resulterte i en generell forbedring av den generelle helsen og velvære for personer med revmatoid artritt. Noen deltagere i studiene kunne redusere inntaket av NSAID under behandlingen med boswelliaekstrakt. De kliniske studiene omfattet totalt 260 personer som ikke hadde respondert godt på konvensjonell behandling. Boswelliakapslene som ble brukt i studiene inneholdt hver 400 mg, og i de fleste studiene ble de gitt i en dose på 3 kapsler to til tre ganger daglig. Med bakgrunn i studieresultatene, konkluderte forfatteren med at boswelliaekstrakt er trygt å bruke, og kan være en brukbar erstatning eller et tilskudd til andre terapier som brukes til behandling av revmatoid artritt. Boswellia er vist å kunne redusere stivhet og tilknyttede betennelser to til fire uker etter at man har startet å ta urten. Den langsiktige virkningen av ekstrakten på utviklingen av leddsykdommer er usikker, på samme måte som den er det ved konvensjonell behandling.

De suksessfulle resultatene ved behandling av artritt i tradisjonell medisin, sammen med lovende resultater fra forskning, antyder at urten kan ha potensial ved behandling av andre betennelsestilstander, inklusive tarmproblemer som Crohn’s sykdom og ulcerøs kolitt.

Bruk av boswellia ved ulcerøs kolitt

En klinisk studie utført i 1997 viste at harpiks fra boswellia var like effektiv som den syntetiske medisinen sulfasalazin til å gi bedring av symptomene på ulcerøs kolitt. Studien omfattet 42 personer med grad II eller III av ulcerøs kolitt, og pasientene fikk en behandling som enten besto av 350 mg boswelliaekstrakt tre ganger daglig, eller sulfasalazin (1 gram tre ganger daglig) i en 6-ukers periode. Konklusjonen på studien var at personer i begge gruppene rapporterte om bedring av en rekke symptomer, inklusive buksmerter og løs avføring. Pasienter med grad II av ulcerøs kolitt syntes å respondere bedre på behandlingen med boswellia enn de med grad III kolitt. Forskerne konkluderte med at selv om boswelliasyrer ikke viste seg å virke bedre enn sulfasalazin, var de i det minste like effektive.

Virkningsmekanismer for boswellia

Boswelliaharpiks inneholder opptil 30 % boswellinsyrer, og disse forhindrer frigivelse av leukotriener ved å hemme enzymet 5-lipoxygenase (5-LOX), men de har ingen virkning på cyclooxygenase (COX). Dermed er virkningen av boswellia helt annerledes enn NSAID, som hemmer dannelsen av prostaglandiner. Leukotriener er kjent for å være involvert i initiering og progresjon av symptomer på betennelse innen mange sykdommer, slik som ulcerøs kolitt, Crohn’s sykdom, psoriasis og kronisk revmatisme.

Til forskjell fra NSAID, har ikke boswellia noen skadelig effekt på mageslimhinnen. Boswellinsyrene hemmer også andre enzymer som inngår i dannelsen av inflammatoriske leukotriener og kan brukes terapeutisk både ved leddgikt og andre degenerative sykdommer (lupus, MS).

Anvendelse og dosering

Harpiksen fra boswellia brukes i kapsler og tabletter for innvortes bruk, og i kremer, parfyme og kosmetikk for utvortes bruk. I de fleste studiene som undersøkte virkningen på artritt, var doseringen av en standardisert boswellia ekstrakt (400 mg kapsler) 3 tabletter to til tre ganger daglig. Boswellia-ekstrakter er standardiserte til å inneholde 60-65 % boswelliasyrer. Merk at boswelliaharpiks ikke er løselig i vann, så slik harpiks kan ikke brukes til te.

 
Advarsler, bivirkninger og kontraindikasjoner 

Ut fra opplysninger i tilgjengelig litteratur, anses boswellia som trygg å bruke når det anvendes forskriftsmessig og i anbefalte doseringer. Det er ikke rapportert allergiske reaksjoner ved bruk av boswellia, men noen tilfeller av bivirkninger i form av kvalme, diaré, sure oppstøt og hudutslett har vært beskrevet. Pasienter med gastritt eller refluks bør derfor være forsiktige med å bruke boswellia innvortes. I minst to studier hvor det ble brukt boswellia til å behandle ulcerøs kolitt, klaget noen pasienter (mindre enn 18 %) over symptomer i fordøyelsessystemet, men disse var milde og medførte ikke behov for å slutte med preparatet.

Når deg gjelder mulige interaksjoner mellom boswellia og legemidler, og sikkerhet ved bruk under graviditet, gjengis utdrag av artikkelen Boswellia serrata – interaksjoner og bruk ved graviditet, som er publisert på hjemmesiden til RELIS - Produsentuavhengig legemiddelinformasjon for helsepersonell (se lenke under):

"Produkter som inneholder Boswellia serrata kan tenkes å interagere med legemidler og bør unngås av gravide. Nå tilsettes boswelliaekstrakt i flere kosttilskudd, og markedsføres også som flere rene boswelliaprodukter. Når det gjelder interaksjoner mellom boswelliaprodukter og legemidler, og bruk ved graviditet, foreligger det ikke konkrete opplysninger i produsentenes informasjonsmateriell. Det foreligger sjelden fullgod dokumentasjon på effekter, bivirkninger og interaksjoner for naturprodukter.

Det er ikke gjort interaksjonsstudier av Boswellia serrata in vivo, men det er gjort in vitro studier som tyder på at Boswellia serrata ekstrakt kan ha hemmende effekt på flere av enzymene som omsetter legemidler i kroppen. Dette gjelder CYP1A2, CYP2C19, CYP2C9, CYP2D6 og CYP3A4. Videre er det gjort studier som tyder på at Boswellia serrata ekstrakt har immunstimulerende egenskaper, og at det således er en teoretisk mulighet for at stoffet kan redusere effekten av immunsuppressiva.

Hvis effektene som er observert in vitro kan overføres til humane forhold, kan inntak av Boswellia serrata ha betydning for omsetning av svært mange legemidler. Legemidler som inaktiveres via disse enzymene, vil kunne foreligge i for høye konsentrasjoner, med fare for bivirkninger, mens legemidler som aktiveres via disse enzymene, vil kunne foreligge i for lave konsentrasjoner, med fare for terapisvikt. Den kliniske effekten av interaksjoner mellom Boswellia serrata og legemidler er ikke kjent, heller ikke hvilke doser av Boswellia serrata som ville være tilstrekkelige for at eventuelle interaksjoner skulle inntreffe. Hvis Boswellia serrata hemmer legemiddelomsetningen i kroppen i klinisk relevant grad, vil dette være særlig viktig for legemidler med smalt terapeutisk vindu og alvorlige bivirkninger.

Bruk av Boswellia serrata ved graviditet er ikke godt studert, og hvorvidt det kan ha abortfremkallende egenskaper, slik det hevdes i eldre kilder, er ikke sikkert. Anbefalinger i oppdaterte kilder tilsier likevel at Boswellia serrata bør unngås ved graviditet og for kvinner som forsøker å bli gravide.

Konklusjon: RELIS vurderer at det bør utvises forsiktighet med bruk av produkter som inneholder Boswellia serrata ved samtidig bruk av legemidler, særlig legemidler med smalt terapeutisk vindu og risiko for alvorlige bivirkninger. Boswellia serrata anbefales ikke til gravide eller kvinner som forsøker å bli gravide."

 
LITTERATUR
Atkins, Rosie, et al.: Herbs. The Essential Guide for a Modern World.  London, Rodale International Ltd. 2006.
Brown, Donald J.: Herbal Prescriptions for Health and Healing.  Roseville, Prima Health 2000.
Chevallier, Andrew: Damms store bok om medisinske urter.  Oslo, N. W. Damm & Søn 2003.
Foster, Steven and Rebecca L. Johnson: Desk Reference to Nature's Medicine.  Washington D.C., National Geographic 2006.
Hershoff, Asa & Andrea Rotelli: Herbal Remedies. A Quick and Easy Guide to Common Disorders and Their Herbal Treatments.  New York, Avery 2001.
McCaleb, Robert, Evelyn Leigh & Krista Morien: The Encyclopedia of Popular Herbs.  Roseville, Prima Health 2000.
Skenderi, Gazmend: Herbal Vade Mecum. 800 Herbs, Spices, Essential Oils, Lipids Etc. Constituents, Properities, Uses, and Caution.  Rutherford, New Jersey, Herbacy Press 2003.
 
INTERNETTSIDER
https://relis.no/content/4668/Boswellia-serrata--interaksjoner-og-bruk-ved-graviditet

http://www.helsekostopplysningen.no/Innhold/Helseplager/Muskler-ledd-og-skjelett/Slitasjegikt-artrose-osteoartrose/

 

VIKTIG: Det som er skrevet om urten og dens medisinske virkning ved bestemte plager og sykdommer er kun ment som informasjon. Urtekilden tar ikke ansvar for eventuelle skader som måtte oppstå om du velger å benytte denne urten eller preparater hvor urten inngår.


© Urtekilden

Tekst og bilder fra denne siden må ikke publiseres andre steder, verken elektronisk eller på trykk, uten tillatelse fra Urtekilden.


Indeks norske navn
Indeks vitenskapelige navn
 
 
Denne siden ble sist endret 26.12.2016