Urtekildens planteleksikon

Startside > Urtemedisin > Medisinplanter > FRANKINCENSE  

FRANKINCENSE
Boswellia carteri
 
ANDRE NORSKE NAVN
Virak, olibanum [om gummiharpiksen og den eteriske oljen] 
 
VITENSKAPELIG NAVN / SYNONYMER
Boswellia carteri Birdw. 
Boswellia sacra Flueck.
Boswellia frereana Birdw.
 
NAVN PÅ ANDRE SPRÅK
SVENSK:  Røkelseträd, Äkta rökelseträd, Frankincenseträd, Olibanumträd, Arabisk olibanum, Virakträd.
DANSK:  Røgelsetræ,
ENGELSK:  Frankincense, Bible frankincense, Olibanum, Galibanum, Tears of Gold, Gum thus, Birdwood.
TYSK:  Weihrauchzbaum, Weihrauch, Kirchenharz, Kirchenrauch.
FRANSK:  Arbre à encens, Olibanum.
SPANSK:  Olibano, Incienso, Árbol del incienso.
KINESISK:  Ru Xiang [om harpiksen].
 
FAMILIE
Balsamfamilien (Burseraceae).
Tegning hentet fra Köhler's Medizinal-Pflanzen

BOTANISK BESKRIVELSE

Frankincense er et 2-5 m høyt, alltidgrønt, rikt forgreinet tre med tykk stamme og glatt, papiraktig bark. Bladene er glinsende og sitter i klaser i greispissene. De er 15-30 cm lange, finnete med 5 til 10 rader med stilkløse, elliptiske og sagtannete småblad i par. De små, kremhvite, stjerneformede blomstene har fem kronblad som noen ganger har grønne eller rosa spisser. De sitter i slanke klaser og etterfølges av 1 cm lange, rødbrune frøkapsler med 3-5 flate frø.

 
UTBREDELSE

Frankincense er hjemmehørende i Midtøsten og Nord-Afrika (Iran, Irak, Etiopia og Somalia). Treet vokser vanligvis på varme og tørre steder med full sol.

 
DROGER / ANVENDTE PLANTEDELER

Barken på treet inneholder gummiharpiks. Når barken blir skadet, vil treet skille ut en melkesaft som etter en tid tørker opp og danner en gummiharpiks i form gulaktige dråper eller "tårer". I tidligere tider ble harpiksen samlet fra trær som hadde fått skader på en naturlig måte, men seinere har man lagd kutt i barken for å øke produksjonen av harpiks. Tappet harpiks er mindreverdig i forhold til den som spontant skilles ut fra barken. Gummiharpiksen samles hele året, men kvaliteten er avhengig av lokalitet og årstid, da den som samles fra de tørreste områdene og i de varmeste månedene er den fineste. Harpiksen har en bitter smak, men er praktisk talt luktløs. Den karakteristiske lukten blir frigjort når harpikskornene varmes opp. Den beste kvaliteten av harpiks brukes i templer til røkelse ved spirituell healing, mens de dårligere og billigere kvalitetene oftest brukes til dampdestillering for å utvinne den eteriske oljen. I de siste tiårene har det blitt vanskeligere å få tak i god frankincense, da tørke har gjort at ørkenen har spredt seg inn i områder som har vært naturlige voksesteder for frankincensetrær, og fordi kriger i de landene hvor frankincense kommer fra har gjort det vanskelig å høste harpiks i naturen.

Frankincenseolje (som også kalles olibanumolje) varierer fra fargeløs til svært blekt gul, og har en langvarig og gjennomtrengende, frisk og svakt kamferaktig duft.

Frankincense er i følge Urtelisten fra Statens legemiddelverk klassifisert som ikke legemiddel og kan omsettes fritt.

 
INNHOLDSSTOFFER

Frankincense inneholder 5-9 % eterisk olje (med α-pinen, fellandren, l-octylacetat og ulike monoterpener og diterpener), sammen med omkring 60 % harpiksmateriale (hovedsakelig triterpenoider som boswellinsyrer og deres acetater). Den inneholder også andre triterpener og slimstoffer. Stoffene er delvis løselige i alkohol, mens de i vann stort sett bare sveller (bare en liten del av gummien er vannløselig).

 
URTENS EGENSKAPER OG VIRKNING

Gummiharpiksen og den eteriske oljen som destilleres fra den har følgende egenskaper: Bitter, skarp, varmende, oppløftende, generelt styrkende, stimulerer sirkulasjonen av blod og chi, nervestyrkende, nerveberoligende, antidepressiv, blodrensende, antiseptisk, astringerende, betennelseshemmende, krampeløsende, smertestillende, fordøyelsesstyrkende, livmorsstyrkende, menstruasjonsdrivende, slimløsende, sårlegende, urindrivende, immunstyrkende og foryngende.

 
URTEN KAN BRUKES VED FØLGENDE HELSEPLAGER / SYKDOMMER

Frankincense kan brukes ved infeksjoner i luftveiene og tilstander med stor slimproduksjon, som forkjølelse, hoste, bronkitt, influensa, strupekatarr og astma. Vider ved feber, revmatisme, artritt, urinveisinfeksjoner som blærekatarr, kraftig, forsinket eller uregelmessig menstruasjon, angst, stress, dårlig blodsirkulasjon, høyt blodtrykk, kortpustethet, hyperventilering, fet hud, aldrende hud, eksem, arr, hemoroider, liggesår og skrubbsår.

 
OMTALE AV FRANKINCENSE

Tradisjonell bruk av frankincense

Boswellia er ei planteslekt med ca. 25 arter av alltidgrønne busker og små trær som er hjemmehørende i tropiske områder av Asia og Afrika. En oleoresin, kjent som frankincense, pipler naturlig fram fra disse trærne når barken blir skadet. Frankincense kan utvinnes fra flere Boswellia-arter som B. carteri, B. papyrifera og B. serrata.

Slektsnavnet Boswellia er gitt for å ære den skotske botanikeren John Boswell (1719-1780). Det vanlige navnet frankincense kommer fra middelalder fransk og betyr «virkelig duft». Et alternativt navn til frankincense er olibanum. Dette navnet forekommer ofte i eldre tekster, og man tror det kommer fra latin «Olium Libanum», altså olje fra Libanon.

Frankincense har vært verdsatt i flere tusen år, og i gammel tid var harpiksen trolig nesten like mye verdt som gull. Opprinnelsen til bruken som offer, har sikkert sin bakgrunn i at frankincense var blant de mest lovpriste og kostbare stoffer i antikken. Frankincense ble i oldtiden ansett å kunne gi et langt liv og god hukommelse, og ble brent som røykelse for å drive bort onde ånder fra den syke. Harpiksen har blitt brent på altere i templer siden antikken, en tradisjon som trolig går lenger tilbake i tid enn den skrevne historien, og som fremdeles praktiseres i mange religioner.

I oldtidens Egypt ble frankincense brent ved soloppgang for å hedre solguden Ra. Egypterne brukte også frankincense i forbindelse med balsamering. Relieffer (ca. 1512-1482 f.Kr.) på dronning Hatsheputs tempel i Luxor i Egypt viser frankincense-trær som vokser i potter, trolig dyrket for å lage foryngende ansiktsmasker. Frankincense (som i Bibelen blir kalt røkelse) var sammen med myrra og gull de tre gavene som vismennene ga til Jesus-barnet.

En egenskap ved frankincense er at den har evnen til å gjøre åndedrettet dypere og saktere, noe som gir ro og er nyttig ved bønn og meditasjon. Ved siden av seremoniell og rituell bruk, var frankincense etterspurt som parfyme. Frankincense har således blitt brukt til både kosmetiske og medisinske formål siden tidenes morgen, og har bl.a. vært en ingrediens i teriak og andre universalmidler (panaseer).

Eterisk olje av frankincense

Frankincense er en varm, pikant eterisk olje som virker lindrende ved angsttilstander. I dampform brukes den til å gjøre åndedrettet dypere. Det er en styrkende olje med betennelseshemmende og astringerende egenskaper. Frankincense er en nydelig foryngende og oppløftende olje som anvendes i massasje, hudvann og badevannet. Noen dråper frankincense i en oljebrenner virker svært oppløftende, og er gunstig hvis du føler deg stresset, sliten eller overarbeidet. Da frankincense har en god virkning på nervesystemet, kan den være en god beroligende olje ved angst og anspenthet. Eterisk olje av frankincense går godt sammen med sitrusoljer, krydderoljer og basilikum, sedertre, myrra, neroli, furu, sandeltre og vetiver.

Medisinsk virkning av frankincense

De fleste virkningene til frankincense er knyttet til boswellinsyrene, som er vist å hemme biosyntesen av betennelsesskapende prostaglandiner og leukotriner. Innvortes blir frankincense brukt i form av preparater som er standardisert mot boswellinsyre, og de kan anvendes ved revmatiske plager (inkl. revmatoid artritt), betennelser og krampetilstander i de øvre luftveiene (halsbetennelser, krampaktig bronkitt, bronkialastma), fordøyelseskanalen (diaré, magesmerter, ulcerøs kolitt, Crohn’s sykdom) og urinveiene (blærekatarr etc.). For å fremme virkningen ved problemer med urinveiene, bør væskeinntaket (inklusive urteteer) være på mer enn to liter daglig. En nærmere beskrivelse av disse anvendelsesområdene er gitt nedenfor.

I kinesiske medisin brukes frankincense innvortes ved menstruasjonssmerter, og utvortes ved skader, hudutslett og til munnskyllevann ved plager i munnen, tannkjøttet og halsen. Kineserne har dessuten brukt frankincense mot tuberkulose i lymfekjertlene og mot lepra.

Frankincense er fin for luftveiene

Frankincense er særlig aktiv i forhold til lungene, og er en av de mest verdifulle oljene ved luftveisinfeksjoner. Den er et godt antiseptisk middel og roer ned hoste, og brukes for eksempel ved forkjølelse, sår hals, hoste, kronisk bronkitt, gjentatte lungebetennelser og emfysem. Siden frankincense har en beroligende virkning på pusten og hjelper til å senke pustefrekvensen, vil en meditativ tilstand lettere kunne oppnås. Den passer derfor i aromalampen når man mediterer. Brukt i massasje, inhalator eller badevannet, er den særlig verdifull for personer med astma, da den gjør pusten dypere og saktere. Varmen fra dampinhalasjon kan imidlertid forverre tilstanden ved astma, så denne metoden må brukes med forsiktighet.

Mye brukt i hudpleiemidler

De sammentrekkende, styrkende og foryngende egenskapene til frankincense gjør den til en av de viktigste oljene til forbedring av hudens struktur. Oljen brukes særlig ved sprukken, fet, værbitt og aldrende hud, og den har definitivt en styrkende virkning ved å hjelpe til å gjenskape spensten i en slapp ansiktshud. Den kan både forsinke dannelsen av rynker og redusere rynker som allerede er dannet. Siden oljen både er antiseptisk og astringerende, kan den også bidra til å lukke og lege sår.

Eterisk olje av frankincense ved plager i underlivet

Oljen har en affinitet til urinveiene, og brukt i varme kompresser eller til lokal vask kan frankincense hjelpe til å lindre blærekatarr. Da den er et livmorsstyrkende middel, kan den være til nytte ved unormalt kraftig menstruasjon. Oljen kan da brukes i badevannet eller til myk massasje over buken. Den kan trygt brukes under graviditet og er fin å bruke under fødselen, da den virker beroligende og forankrende.

Frankincense ved revmatiske plager

Utvortes kan man bruke harpiks av frankincense i form av et liniment for å lindre revmatiske smerter eller skader. Urten kan også brukes i form av en salve for å hjelpe til å hele sår og forhindre arrdannelse. Den gunstige virkningen ved behandling av artritt, mener man skyldes hemming av enzymet 5-lipoksygenase, som hindrer dannelsen av levkotriener. Det er vist at boswellinsyrer definitivt har en betennelseshemmende virkning hos dyr, mens resultatene av studier på mennesker har vært mer sprikende.

Noen andre medisinske egenskaper til frankincense

De astringerende og betennelseshemmende egenskapene gjør frankincense nyttig i behandlingen av alle tilstander med stor produksjon og utskilling av slim, for eksempel diaré. Frankincense forbedrer sirkulasjonen av både blod og chi, og kan være nyttig ved høyt blodtrykk. Den hjelper bihulene til å bli mer fleksible, trekker sammen betent vev, og hjelper til å lindre smerter. Den bidrar også til å forhindre skader av frie radikaler.

Virkning av frankincense på psyken

Frankincense har en beroligende virkning på følelsene, noe som kan ses både i forhold til bruken som hjelp under meditasjon, og ved behandling av astma, hvor angst ofte kan trigge et anfall. Oljen passer godt hvis du lever i høyt tempo og blir overveldet av ansvar og livets materielle sider, uten å ta deg tid til å skape en mer gjennomtenkt og harmonisk livsstil. Oljen gjør en i bedre humør, og gir trøst og støtte når man mangler selvtillit eller opplever et følelsesmessig kaos. Den er gunstig for mennesker som er stengt inne i sine omgivelser og som stadig ønsker at de hadde tid til å drive med alle de kreative og åndelige syslene de har lyst til. Frankincense anses som verdifull for å bryte forbindelsen til fortiden, og kan være til hjelp for personer som har en tendens til å dvele ved tidligere begivenheter, noe som kan være til skade for deres nåværende livssituasjon.

Anvendelse og dosering av frankincense eterisk olje

Ved luftveisplager som astma, bronkitt, hoste, forkjølelse og strupekatarr kan man bruke 2-3 dråper frankincense til 30 ml bæreolje (f.eks. mandelolje), og massere brystet med oljen. Man kan også bruke 4-5 dråper i en dampinhalator, noe som også kan lindre tretthet og være til hjelp ved meditasjon og bønn. For å bedre blodsirkulasjonen, kan man bruke 4-5 dråper frankincense i 30 ml mandelolje og massere hele kroppen. Oljen kan også brukes i badevannet. Ved liggesår, skader og arr kan man dryppe 2-3 dråper på en kald kompress som legges på det aktuelle området, og ved fet hud og blemmer kan man ha 1-2 dråper på en bomullspad og stryke huden forsiktig. Til aldrende hud bruker man 2-3 dråper frankincense olje til 30 ml mandelolje og masser ansiktet forsiktig med denne oljen. Hemoroider kan behandles ved å tilsette 2-3 dråper frankincense til to spiseskjeer flytende lanolin og massere det aktuelle området med dette.

Annen bruk av frankincense

Eterisk olje av frankincense brukes kommersielt til å smaksette konfekt, bakervarer, desserter, iskrem og leskedrikker. Frankincense har stor verdi i parfyme- og duftindustrien, både som et fiksativ og som hovedduft. Den er særlig verdifull i parfymeblandinger med orientalsk stil. I de landene hvor treet er viltvoksende, tygges harpiksen på lignende måte som vi tygger harpiks fra gran.

 
Advarsler, bivirkninger og kontraindikasjoner 

Den eteriske oljen er ikke giftig, ikke irriterende og ikke sensibiliserende (allergifremkallende). Det er ingen rapporter om kontraindikasjoner eller bivirkninger når den eteriske oljen brukes forskriftsmessig. Bruk den imidlertid med måte, som enhver eterisk olje. Når man bruker frankincense innvortes, må man anvende bare små mengder og over en kort periode. Overdosering kan gi kvalme og oppkast. Frankincense skal ikke gis innvortes til gravide kvinner (selv om det tradisjonelt har vært brukt som røykelse etter barnefødsler i Oman).

 

Harpiks av frankincense / olibanum.  Foto ©: Rolv Hjelmstad
LITTERATUR
Andersen, Finn: Skapa din egen naturkosmetika.  Artaromaförlaget 1998 / 2005.
Bown, Deni: The Royal Horticultural Society New Encyclopedia of Herbs & Their Uses.  London, Dorling Kindersley 2002.
Curtis, Susan: Aromaterapi.  Oslo, Hilt & Hansteen as / Bokklubben Energica 1998.
Davis, Patricia: Aromatherapy. An A-Z.  London, Vermilion 2005.
Farrer-Halls, Gill: The Aromatherapy Bible.  London, Godsfield Press 2009.
Hepburn, Bernie: Aromaapoteket.  Oslo, Hilt og Hansteen / Bokklubben Energica 1994.
Mars, Brigitte: The Desktop Guide to Herbal Medicine.  Laguna Beach. Basic Health Publications, Inc. 2007.
McIntyre, Anne: Kvinnens urtebok.  Oslo, Grøndahl og Dreyers Forlag AS 1995.
Pierson, P.J. & Mary Shipley: Aromatherapy for Everyone.  Ridgefield, Vital Health Publishing 2004.
Rose, Jeanne: 375 Essential Oils and Hydrosols.  Berkeley, Frog, Ltd. North Atlantic Books 1999.
Salvesen, Anna & Finn Andersen: Aromaterapi - eteriska oljor för välbefinnande.  Artaromaförlaget AB Tredje utgåvan 2002.
Sellar, Wanda: The Directory of Essential Oils.  London, Vermilion 2005.
Skenderi, Gazmend: Herbal Vade Mecum. 800 Herbs, Spices, Essential Oils, Lipids Etc. Constituents, Properities, Uses, and Caution.  Rutherford, New Jersey, Herbacy Press 2003.
van Wyk, Ben-Erik & Michael Wink: Medicinal Plants of the World.  Portland, Oregon, Timber Press 2004.
van Wyk, Ben-Erik & Michael Wink: Phytomedicines, Herbal Drugs, and Poisons.  Kew, Kew Publishing, Royal Botanic Gardens 2014.
Walters, Clare: Aromaterapi. En illustrert håndbok.  Köln, Könemann 2001.
Wichtl, Max (editor): Herbal Drugs and Phytopharmaceuticals. A Handbook for Practice on a Scientific Basis.  Boca Raton, London, New York, Washington DC, CRC Press 2004.
 

VIKTIG: Det som er skrevet om urten og dens medisinske virkning ved bestemte plager og sykdommer er kun ment som informasjon. Urtekilden tar ikke ansvar for eventuelle skader som måtte oppstå om du velger å benytte denne urten eller preparater hvor urten inngår.


© Urtekilden

Tekst og bilder fra denne siden må ikke publiseres andre steder, verken elektronisk eller på trykk, uten tillatelse fra Urtekilden.


Indeks norske navn
Indeks vitenskapelige navn
 
 
Denne siden ble sist endret 26.12.2016