Urtekildens planteleksikon

Startside > Urtemedisin > Medisinplanter > ORMEROT  

ORMEROT
Bistorta officinalis
 
ANDRE NORSKE NAVN
Ormrot, ormslirekne, serpentina. 
 
VITENSKAPELIG NAVN / SYNONYMER
Bistorta officinalis Delarbre 
Bistorta major S.F.Gray
Polygonum bistorta L.
Persicaria bistorta (L.) Samp.
 
NAVN PÅ ANDRE SPRÅK
SVENSK:  Stor ormrot, Ormrot, Röd ormrot, Äkta ormrotsört, Ormnäva, Ormråpa, Ormknäa.
DANSK:  Slangeurt, Bistort.
ISLANDSK:  Slöngusura.
FINSK:  Konnantatar.
ENGELSK:  Common bistort, Bistort, Snakeroot, Snakeweed, Meadow bistort, Adderwort, Oderwort, Osterick, Twice writhen (Writhen = vridd), English serpentary, Dragonwort, Pink pokers, Easter mangiants, Easter-ledges, Easter giants, Easterman giants, Passion dock, Patience dock, Sweet dock, Penicuir kale, Poor man's cabbage, Pudding grass.
TYSK:  Wiesenknöterich, Wiesen-Knöterich, Schlangen-Knöterich, Schlangenwurz, Natterwurz.
FRANSK:  Renouée bistorte, Serpentaire.
SPANSK:  Bistorta.
KINESISK:  Quan Shen.
 
FAMILIE
Slireknefamilien (Polygonaceae).
Foto ©: Rolv Hjelmstad
Flere bilder av ormerot

BOTANISK BESKRIVELSE

Denne flerårige urten blir opptil 1 m høy. Rotstokken er kjøttfull og sylindrisk, brun utenpå og rosa eller nesten hvit innvendig, og dekt med fine røtter. Den danner to vinkler, noe det bakgrunnen for det latinske slektsnavnet, da bistorta betyr tvekroket. På toppen av rotstokken vokser det fram en rosett av basale blad, og vanligvis en enkelt blomsterstengel. Grunnbladene er ovale eller tilspissede, 8-20 cm lange, mørkegrønne på oversiden og grågrønne på undersiden. Bladene har bølget kant og lange bladstilker med vingekanter. Stengelbladene sitter alternerende, de har korte bladstilker eller er nesten uten bladstilk, og de har hjerteformet grunn. I toppen av stengelen sitter det et enkelt sylindrisk 2,5-7 cm langt blomsteraks med lyst rosa blomster. Frøene er blankt mørkebrune, trekantete nøtter som blir 3,3-4,2 mm lange. Ormerot blomstrer i juni og juli. Bladene smaker syrlig, mens jordstengelen har en bitter og svært snerpende smak. Rotstokken inneholder imidlertid mye stivelse, og har vært nyttig som mat i tider med hungersnød.

 
UTBREDELSE

Ormerot har en sirkumboreal utbredelse. Utbredelsesområdet strekker seg fra Iberia og Storbritannia i vest, gjennom Pyreneene og Alpene, Mellom-Europa, videre i Kaukasus, Tyrkia, Russland og videre østover i det nordlige Kina, Japan, Sibir, Alaska og Yukon i Canada. I Norge, Sverige og Finland er ormerot en innført prydplante som noen steder har forvillet seg. Planten kan stedvis også ha kommet inn med grasfrø. Her i landet kan ormerot finnes enkelte steder i lavlandet fra Østfold til Bergen, og under andre verdenskrig ble ormerot spredt med hestefôr til Sør-Varanger. Plantene danner ofte store sammenhengende bestander på fuktige steder i enger, langs elver og veier, og helst i høyereliggende strøk (for eksempel i Alpene og Kina). Planten trives best på jord som er rik på kiselsyre.

 
DROGER / ANVENDTE PLANTEDELER

Bistortae rhizoma: Tørkede rotstokker (rhizomer) av ormerot. Rotstokkene graves opp om våren eller høsten. De små røttene på overflaten fjernes før rotstokkene vaskes og kuttes opp i små biter, før de tørkes i skyggen, eller med kunstig varme opptil 40 °C. De tørkede rotbitene oppbevares i lufttette beholdere. Den overjordiske delen av planten kan også brukes. Bladene samles primært om våren, og kan spises rå eller tilberedes på samme måte som spinat.

Polygonum-arter er i følge Urtelisten fra Statens legemiddelverk klassifisert som ikke legemiddel, og ormerot kan derfor omsettes fritt.
 
INNHOLDSSTOFFER

Hovedvirkestoffene i urten er garvestoffene (oligomere proanthocyanidiner, galloyl- og catechol-tanniner) som finnes i svært store mengder i rotstokkene (15-36 %). I tillegg inneholder rotstokkene flavonoider, flobafen (et rødbrunt pigment), triterpener, stivelse (ca. 30 %), kalsiumoksalat (1 %), sukkerstoffer, proteiner og kiselsyre. Avførende antrakinoner, som ofte finnes i mange arter i slireknefamilien, er det lite av i ormerot.

 
URTENS EGENSKAPER OG VIRKNING

En astringerende, beroligende og avkjølende urt som virker sammentrekkende, betennelsesdempende, katarrdempende, blodstillende, sårhelende, febersenkende, urindrivende, stoppende ved diaré og dysenteri, og styrkende. 

 
URTEN KAN BRUKES VED FØLGENDE HELSEPLAGER / SYKDOMMER

Brukes innvortes ved diaré (særlig hos barn), dysenteri, kolera, magekatarr, luftveiskatarr, blærekatarr og kraftig menstruasjonsblødning. Utvortes ved betente slimhinner og hudplager, munnsår, kuttsår, brannsår, såre brystvorter, tannkjøttbetennelse, blødende tannkjøtt (gingivitt og periodontitt), betennelse i svelget (faryngitt), utflod, hemoroider, sprekker i anus og skader.

 
OMTALE AV ORMEROT

Tradisjonell bruk av ormerot

Slektsnavnet Bistorta er sammensatt av de latinske ordene bis, (= to ganger) og tortus (= vridd). På samme måte som det norske navnet ormerot, henspiller det på den tykke og buktede jordstengelen som kan ligne på en orm. Ormerot ble tidligere også kalt for serpentaria, nettopp på grunn av sine vridde, slangelignende rotstokker. I overensstemmelse med signaturlæren har ormerot vært brukt mot blodsykdommer og som blodstillende middel ved ormebitt, kanskje fordi de nederste delene av bladene og røttene er rødlige. Ormerot ble dyrket som medisinplante i middelalderens urtehager rundt om i Europa, kanskje også i Norden.

Ormerot ble tradisjonelt brukt mot diaré, dysenteri og infeksjonssykdommer, til å stanse blødninger og til behandling av slangebitt. Før man hadde tilgang på antibiotika, forsøkte man ved hjelp av ormeroten å forebygge og helbrede tuberkulose. Urten er fremdeles et populært urteremedium, særlig mot diaré og betennelser i munn og svelg.

En garvestoffdroge

Det er rotstokkene (rhizomene) av planten som i første rekke brukes medisinsk. De inneholder store mengder garvestoff, i tillegg til stivelse, bitterstoff og kiselsyre. Det er særlig garvestoffene gjør at ormerot har sterkt astringerende (sammentrekkende), stoppende, blodstillende og betennelseshemmende egenskaper. Ormerot er faktisk en av de mest astringerende urtene man kjenner til, og det høye garvestoffinnholdet gjør at røttene har vært brukt i forbindelse med garving av lær.

De tørkede rotstokkene brukes i form av uttrekk, avkok eller i pulverform for å stanse både innvendige og utvendige blødninger. Urten kan være til nytte ved magesår, magekatarr (gastritt) og tarmkatarr (enteritt), irritabel tykktarm syndrom, alvorlig diaré, dysenteri og kraftige menstruasjonsblødninger. Ved diaré kan ormerot brukes sammen med andre astringerende urter som åkermåne (Agrimonia eupatoria), flekkstorkenebb (Geranium maculatum) eller eik (Quercus robur).

I tillegg til å virke sammentrekkende, har garvestoffer også en antibakteriell effekt ved at de uspesifikt virker på proteinene i mikrobene, forstyrrer deres formering og på denne måten bidrar til å ”avgifte” fordøyelsessystemet i tilfeller av infeksjoner med diaré eller dysenteri. Dermed kan bruk av ormerot bidra til å redusere behovet for antibiotika. Ormerot brukes også noen ganger ved urinveislidelser som blærebetennelse og inkontinens. Det sies at et avkok av ormerot er effektivt til å løse opp nyresteiner av kalsiumoksalat, men dette høres litt merkelig ut, da planter i slireknefamilien i seg selv er kjent for å kunne inneholde relativt mye oksalsyre.

Utvortes anvendelse av ormerot

Garvestoffene i roten gjør at vev og årer trekker seg sammen, noe som altså kan bidra til å stanse blødninger. Ved munnsår, tannkjøttbetennelser (gingivitt og periodontitt), betennelser i munnens slimhinner (stomatitt) og betennelser i svelget (faryngitt) kan en sterk og avkjølt urtete av roten brukes som munnskyllevann eller gurglevann, og til dette formålet kan ormerot fungere som en god erstatning for ratanhiarot (Krameria lappacea). Avkok av roten kan videre brukes til å fukte kompresser som legges på saktehelende sår, såre brystvorter, forbrenninger og leggsår, eller det anvendes til skjedeutskylling ved utflod. Ved hemoroider og anale fissurer (sprekker i endetarmsåpningen) kan man bruke ormerot i form av sittebad, liniment eller salve. Også bladene virker astringerende, og kan brukes utvortes som omslag på sår og skader.

Ormerot som mat

De unge bladene av ormerot kan spises i salater, eller tilberedes på samme måte som spinat. De kan være en god kilde for vitamin A og C, men bladene blir bitre når man kommer utpå sommeren. Også roten er spiselig etter at den har blitt bløtlagt i vann (for å redusere innholdet av garvestoffer) og ristet. I det nordlige Sibir spiste folk den ristede jordstengelen som et verdifullt kosttilskudd, og tørkede jordstengler ble også malt til et mel som de lagde brød av. Også frøene av planten kan males til et mel og anvendes som mat.

En tradisjonell engelsk pudding, kjent som Easter-Ledges, Easter Mangiant (ofte forkortet til ”Easter Giant”) eller Dock Pudding blir fremdeles laget i Nord-England. Her er unge blad av ormerot hovedingrediensen. Tradisjonelt ble Easter-Ledges laget i fastetiden og i påsken, spesielt til palmesøndag, og man mener at denne retten hadde som utgangspunkt at den renset kroppen i fastetiden.

Anvendelse og dosering

Som gurglevann ved infeksjoner i munn og svelg, eller som liniment til infiserte sår kan man lage et kaldtvannsuttrekk av 1-2 g av tørkede rotstokker til 1 kopp lunkent vann som får stå og trekke i 5 timer. Samme mengde urt og vann kan også tilberedes i form av varmtvannsuttrekk eller avkok for behandling av diaré, og denne teen drikkes opp til tre ganger daglig. Har man tilgang på tinktur av ormerot, er anbefalt dosering 1-3 ml tre ganger daglig. Omslag med avkok av ormerot skiftes hver andre time gjennom dagen.

 

Advarsler, bivirkninger og kontraindikasjoner 

Det er ingen rapporter om kontraindikasjoner eller bivirkninger når ormerot brukes forskriftsmessig. Inntak av høyere doser av urten enn anbefalt kan imidlertid forårsake irritasjoner i fordøyelseskanalen med forstoppelse, kvalme og oppkast.

 

Flere bilder av ormerot
LITTERATUR
Barstow, Stephen: Ormerot - en tradisjonsrik vårgrønnsak og overlevelsesmat i Arktis.  Sopp og nyttevekster nr. 4/2006, s.29-335.
Bown, Deni: The Royal Horticultural Society New Encyclopedia of Herbs & Their Uses.  London, Dorling Kindersley 2002.
Bremness, Lesley: Urter.  Oslo, N.W. Damm & Søn / Teknologisk Forlag 1995.
Chevallier, Andrew: Damms store bok om medisinske urter.  Oslo, N. W. Damm & Søn 2003.
Esplan, Ceres: Helbredende urter.  København, Hernovs Forlag 1981.
Forlaget Det Beste: Våre medisinske planter.  Oslo, Det Beste A/S 1984.
Gruenwald, Joerg et al.: PDR for Herbal Medicines. Fourth Edition.  Montvale, New Jersey, Thomson Healthcare Inc. 2007.
Lid, Johannes og Dagny Tande Lid: Norsk flora. 7. utgåva ved Reidar Elven.  Oslo, Det Norske Samlaget 2005.
Mossberg, Bo & Lennart Stenberg: Gyldendals store nordiske flora.  Oslo. Gyldendal Norsk Forlag AS 2007.
Pamplona-Roger, George D.: Frisk av urter.  Røyse. Norsk Bokforlag AS 2007.
Podlech, Dieter: Legeplanter.  Oslo, J.W. Cappelens Forlag A.S 1991.
Príhoda, Antonín, Ladislav Urban & Vera Nicová: The Healing Powers of Nature.  Leicester, Blitz Editions 1998.
Skenderi, Gazmend: Herbal Vade Mecum. 800 Herbs, Spices, Essential Oils, Lipids Etc. Constituents, Properities, Uses, and Caution.  Rutherford, New Jersey, Herbacy Press 2003.
van Wyk, Ben-Erik & Michael Wink: Medicinal Plants of the World.  Portland, Oregon, Timber Press 2004.
Volák, Jan & Jiri Stodola: The Illustrated Book of Herbs.  London, Caxton Editions 1998.
Williamson, Elisabeth M.: Potter's Herbal Cyclopaedia.  Essex, Saffron Walden 2003.
 

VIKTIG: Det som er skrevet om urten og dens medisinske virkning ved bestemte plager og sykdommer er kun ment som informasjon. Urtekilden tar ikke ansvar for eventuelle skader som måtte oppstå om du velger å benytte denne urten eller preparater hvor urten inngår.


© Urtekilden

Tekst og bilder fra denne siden må ikke publiseres andre steder, verken elektronisk eller på trykk, uten tillatelse fra Urtekilden.

Indeks norske navn
Indeks vitenskapelige navn
 
 
Denne siden ble sist endret 24.03.2016