Urtekildens planteleksikon

Startside > Urtemedisin > Medisinplanter > FLIKBRØNSLE  

FLIKBRØNSLE
Bidens tripartita
 
ANDRE NORSKE NAVN

Ulike lokalnavn på flikbrønsle, som munkelus, prestelus, sekkelus og lusgras, sikter til at fruktene har lett for å feste seg til klærne, og disse navnene er mer knyttet til fruktene enn til hele planten.

 
VITENSKAPELIG NAVN / SYNONYMER
Bidens tripartita L. 
 
NAVN PÅ ANDRE SPRÅK
SVENSK:  Brunskära.
DANSK:  Fliget brøndsel.
FINSK:  Tummarusokki.
ENGELSK:  Trifid bur-marigold, Bur-marigold, Water agrimony, Tickseed, Three-lobe beggar ticks.
TYSK:  Dreiteiliger Zweizahn, Acker Zweizahn.
FRANSK:  Bident tripartite.
SPANSK:  Cáñamo acuático.
 
FAMILIE
Kurvplantefamilien (Asteraceae).
Foto ©: Rolv Hjelmstad
Flere bilder av flikbrønsle

BOTANISK BESKRIVELSE

Flikbrønsle er en svært variabel, 10-60 cm høy, ettårig plante med opprett rødbrun eller brungrønn stengel med utstående greiner og motsatte blad, der de nedre bladene er tydelig skaftet. Planten kan være håret eller nesten snau, og størrelsen på planten (og særlig bladene) påvirkes mye av voksestedet. Bladene er mørkegrønne, vanligvis 3-flikete, men av og til 5-flikete, med lansettformede og grovtannete avsnitt. Flikbrønsle blomstrer fra juli til oktober, og blomstene sitter i opprette, greinete kvaster og har 5-8 bladformede støtteblad. De gule, knappelignende blomsterkurvene er 1-2 cm brede, har brunlige rørkroner og 5-8 gulbrune kurvdekkblad. Fruktene er 5-8 mm lange, grågrønne og avsmalnende mot grunnen. De er utstyrt med to (sjelden tre), 2-3 mm lange brodder med mothaker. 

 
UTBREDELSE

Flikbrønsle vokser over store deler av Europa og i en del andre tempererte områder i verden, blant annet i Australia og på New Zealand. I Norge er planten vanligst i lavlandet på Østlandet, men finnes også spredt videre nordover til Nordland. Planten vokser på våt, helst nitrogenrik jord, og finnes vanligvis ved innsjøbredder, i dammer, bekker, grøfter, langs åkerkanter, tangvoller og på avfallsplasser.

 
DROGER / ANVENDTE PLANTEDELER
De overjordiske delene av planten brukes. Planten skjæres ned ved begynnende blomstring og tørkes for bruk i uttrekk (urtete), flytende ekstrakter og tinkturer.

Flikbrønsle er ikke nevnt i Urtelisten fra Statens legemiddelverk og er således å betrakte som legemiddel med omsetningsrestriksjoner.

 
INNHOLDSSTOFFER

Garvestoffer, bitterstoffer, flavonoider (isocoreopsin og iso-okanin), polyacetylener, eterisk olje (som inneholder eugenol, ocimen og cosmen), kumariner (som umbelliferon og scopletin), polysakkarider, vitaminer (tokoferol og askorbinsyre) og steroler.

 
URTENS EGENSKAPER OG VIRKNING

Astringerende (sammentrekkende), blodstillende, antiseptisk, betennelseshemmende, immunmodulerende, svettedrivende, febersenkende, beroligende, urindrivende, avførende og galledrivende. Virkningene anses som svake.

 
URTEN KAN BRUKES VED FØLGENDE HELSEPLAGER / SYKDOMMER

Betennelser, mindre blødninger, blærekatarr, urinsyregikt, nyregrus, nyrestein, magesår, diaré, ulcerøs kolitt, langvarige og kraftige menstruasjonsblødninger, forkjølelse, feber, betennelser i munn og hals, eksem, verkesår, skader og hårtap (alopecia).

 
OMTALE AV FLIKBRØNSLE

Betydningen av plantens vitenskapelige navn

Bidens kommer fra latinsk bis (= to) og dens (= tenner), og viser til de to krokene som sitter på fruktene og som gjør at disse lett fester seg til mennesker og dyr. Artsnavnet tripartita kommer av latinsk tres (= tre) og pars (= del), og betyr altså tredelt, noe som viser til de oftest tredelte bladene. Bidens tripartita var tidligere kjent som Hipatorium, et navn som har bakgrunn i at urten virker styrkende på leveren. 

Tradisjonell anvendelse av flikbrønsle

I våre dager har flikbrønsle liten medisinsk anvendelse, men urten ble høyt verdsatt i middelalderen. Den har en rekke verdifulle egenskaper og ble tidligere brukt til behandling av bl.a. feber, urinveisinfeksjoner, nyresykdommer og luftveissykdommer. I en bok fra 1652 lovpriser den engelske urtespesialisten Nicholas Culpeper flikbrønsle: "Den hjelper mot avmagring og onde tilstander i kroppen, vatersott og gulsott, den åpner tilstoppinger i leveren og gjør en hard milt mykere når den brukes utvortes."

Flikbrønsle som medisinplante

Urten har en sammentrekkende (astringerende), blodstillende og vanndrivende virkning, og kan bl.a. brukes ved blære- og nyreproblemer. Flikbrønsle inneholder naturlige antiseptiske stoffer og kan anvendes innvortes som urtete ved betennelser og mindre blødninger i urinveiene (blærekatarr, urinsyregikt, nyregrus og nyresteiner som ikke stenger uringangen) og i fordøyelseskanalen (som magesår, diaré og ulcerøs kolitt). Den kan også være et hjelpemiddel ved langvarige og kraftige menstruasjonsblødninger, og kan inntas som en svettedrivende urtete ved forkjølelse og febertilstander. Flikbrønsle kan gjerne kombineres med kalmusrot (Acorus calamus) eller ingefær (Zingiber officinale) ved plager i fordøyelseskanalen, og med åkermåne (Agrimonia eupatoria) for å stanse blødninger. For å bedre effekten ved problemer i urinveiene, bør væskeinntaket (inklusive urteteen) være på minst to liter i døgnet. Det er påvist at polysakkaridfraksjonen i urten kan ha en immunmodulerende virkning, og en virkning mot malaria er tilskrevet acetylenene og flavonoidene.

Utvortes kan et varmtvannsuttrekk av flikbrønsle brukes til munnvask eller som gurglemiddel ved betennelser i munn og hals, og til vask, våte kompresser eller omslag ved eksem, verkesår og skader. Når flikbrønsle i Russland anvendes til behandling av hårtap (alopecia), kan det kanskje komme av flavonoidenes virkning på blodstrømmen i kapillærårene.

Annen bruk av flikbrønsle

Den tørkede urten ble tidligere brent for å skremme bort insekter. Flikbrønsle kan brukes til plantefarging. Da høstes hele planten før den blomstrer og brukes enten frisk eller tørket. Har planten fått frø, er disse nesten umulig å få ut av garnet i etterkant. Ved bruk av alun eller alun/tinnsalt som beisemiddel, gir urten en rødgul til oransje farge. Fargen blir best når plante og garn legges i kokekaret samtidig.

 
Advarsler, bivirkninger og kontraindikasjoner 

Før man bruker urten ved indre blødninger (f.eks. livmorblødninger), må problemet utredes av kvalifisert helsepersonell for å utelukke alvorlige sykdommer. Det finnes en viss mulighet for at planten kan gi allergisk kontakteksem hos personer som er hypersensitive mot andre planter i kurvplantefamilien (f.eks. solblom, kamille, matrem, reinfann og ryllik). Ellers er det ingen rapporter om kontraindikasjoner eller bivirkninger når urten brukes forskriftsmessig.  

 

Flere bilder av flikbrønsle
LITTERATUR
Bown, Deni: The Royal Horticultural Society New Encyclopedia of Herbs & Their Uses.  London, Dorling Kindersley 2002.
Chevallier, Andrew: Damms store bok om medisinske urter.  Oslo, N. W. Damm & Søn 2003.
Feilberg, Jon: Blomster i Norge.  Oslo, H. Aschehoug & Co. (W. Nygaard) 1999.
Grey-Wilson, Christopher og Marjorie Blamey: Teknologisk Forlags Store Illustrerte Flora for Norge og Nord-Europa.  Oslo, N.W. Damm & Søn a.s - Teknologisk Forlag 1992.
Høeg, Ove Arbo: Planter og tradisjon.  Oslo, Bergen, Tromsø, Universitetsforlaget 1974.
Lid, Johannes og Dagny Tande Lid: Norsk flora. 7. utgåva ved Reidar Elven.  Oslo, Det Norske Samlaget 2005.
Ljungqvist, Kerstin: Nyttans växter.  Dals Rostock, Calluna Förlag 2006.
Mossberg, Bo & Lennart Stenberg: Gyldendals store nordiske flora.  Oslo. Gyldendal Norsk Forlag AS 2007.
Nielsen, Esther: Farging med planter.  Oslo, Dreyer 1976.
Potterton, David (ed.): Culpeper's Colour Herbal.  Berkshire, Foulsham 2007.
Schauer, Thomas & Claus Caspari: Cappelens flora.  Oslo, J. W. Cappelens Forlag AS 1982.
Skenderi, Gazmend: Herbal Vade Mecum. 800 Herbs, Spices, Essential Oils, Lipids Etc. Constituents, Properities, Uses, and Caution.  Rutherford, New Jersey, Herbacy Press 2003.
Williamson, Elisabeth M.: Potter's Herbal Cyclopaedia.  Essex, Saffron Walden 2003.
 
INTERNETTSIDER

http://linnaeus.nrm.se/flora/di/astera/biden/bidetri.html 

http://www.pfaf.org/User/Plant.aspx?LatinName=Bidens+tripartita

 

VIKTIG: Det som er skrevet om urten og dens medisinske virkning ved bestemte plager og sykdommer er kun ment som informasjon. Urtekilden tar ikke ansvar for eventuelle skader som måtte oppstå om du velger å benytte denne urten eller preparater hvor urten inngår.


© Urtekilden

Tekst og bilder fra denne siden må ikke publiseres andre steder, verken elektronisk eller på trykk, uten tillatelse fra Urtekilden.


Indeks norske navn
Indeks vitenskapelige navn
 
 
Denne siden ble sist endret 11.12.2016