Urtekildens planteleksikon

Startside > Urtemedisin > Medisinplanter > DVERGBJØRK   

DVERGBJØRK
Betula nana
 
ANDRE NORSKE NAVN
Kjerringris, fjellris, myrris, jordris og mange andre lokalnavn [se Høeg 1974].
 
VITENSKAPELIG NAVN / SYNONYMER
Betula nana L.
Betula exilis Sukatschev
Betula glandulosa Michx.
Betula michauxii Sarg.
Betula terrae-novae Fern.
 
NAVN PÅ ANDRE SPRÅK
SAMISK:  Skierri.
SVENSK:  Dvärgbjörk, Fredagsbjörk.
DANSK:  Dværg-Birk.
ISLANDSK:  Fjalldrapi, Hrís.
FINSK:  Vaivaiskoivu.
ENGELSK:  Dwarf birch, Smooth dwarf birch, Alpine birch, Arctic dwarf birch, Bog birch, Scrub birch.
TYSK:  Zwerg-Birke.
FRANSK:  Bouleau nain.
 
FAMILIE
Bjørkefamilien (Betulaceae).
Foto ©: Rolv Hjelmstad
Flere bilder av dvergbjørk i Bildegalleri medisinplanter
Flere bilder av dvergbjørk i Bildegalleri fjellplanter

BOTANISK BESKRIVELSE
Dvergbjørk er en lav, krypende busk med mørke og lodne kvister. Bladene er neglstore og runde, vakkert rundtannete, og raklene er små og opprette. Rakleskjellene har tre jevnbrede, smale og opprette fliker. Nøtta er bredt eggrund, med vingekant som er ca. halvparten så bred som selve nøtta. Buskene får vakre høstfarger som går i rødt, oransje og gult. Dvergbjørk krysser seg av og til med vanlig bjørk og hengebjørk, og danner små trær som utseendemessig er en mellomting mellom foreldreartene. 
 
UTBREDELSE
Dvergbjørk har en sirkumpolar utbredelse og finnes i flere raser. I Norge er arten utbredt over det meste av landet, hvor den vokser i fjellet og på torvmyrer i lavlandet.
 
DROGER / ANVENDTE PLANTEDELER
Bladene har vært brukt som urtete. Kvistene kunne brukes til brensel og en del andre praktiske gjøremål. Røttene (tæger) er blitt brukt til surringer.
 
INNHOLDSSTOFFER
Ingen opplysninger om virkestoffer er funnet, men dvergbjørk inneholder trolig en del av de samme stoffene som vanlig bjørk. 
 
URTENS EGENSKAPER OG VIRKNING
Smertestillende og fordøyelsesfremmende. 
 
URTEN KAN BRUKES VED FØLGENDE HELSEPLAGER / SYKDOMMER
Magesmerter, ubehag i tarmene, brysttæring og flass. 
 
OMTALE AV DVERGBJØRK

Anvendelse av dvergbjørk til medisin og andre formål

Dvergbjørka var en av de første innvandrerne som kom til landet etter siste istid og er den av våre tre bjørkearter som vokser høyest til fjells og lengst mot nord. I Jotunheimen er den funnet 1570 moh.

Av bjørkeartene som er viltvoksende i Norge, er dvergbjørk den som har hatt minst anvendelse, noe som også gjelder bruk i urtemedisinen. Svært lite informasjon finnes i litteraturen om slik bruk. Blant eskimoer i Nord-Amerika og Canada, ble dvergbjørk ansett for å være smertestillende og god for fordøyelsessystemet. Et avkok av bladene ble brukt mot magesmerter og ved ubehag i tarmene.

Ellers benyttet eskimoene dvergbjørk som underlag under skinnene på soveplassen og som brensel når de manglet grovere virke. Kvister av dvergbjørk ble også brukt når de skulle røyke fisk. Tidsskriftet Svensk botanik opplyser at det er kjent at bjørkeløv farger gult, og at løvet av dvergbjørk gir den beste fargen.

Fra Norge vet vi at folk drakk te av dvergbjørk mot brysttæring. Et uttrekk av planten har vært brukt som et hårmiddel til behandling av flass. Teen skulle også hjelpe mot sykdommer hos sau og kyr. Ellers er det stort sett til praktiske gjøremål at kvister fra buskene ble benyttet, bl.a. som visper og gryteskrubber. Tæger (røtter der barken er flekket av) ble brukt til surringer av bl.a. ljåorv. Fra Gudbrandsdalen og Valdres er det oppgitt at dvergbjørk ble brukt som kalenderplante. Når den sto grønn, var det tid for å sende buskapen på stølen.

 
Advarsler, bivirkninger og kontraindikasjoner 

Ingen opplysninger er funnet om mulige bivirkninger ved bruk av dvergbjørk. 

 

Flere bilder av dvergbjørk
LITTERATUR
Høeg, Ove Arbo: Planter og tradisjon.  Oslo, Bergen, Tromsø, Universitetsforlaget 1974.
Jonsson, Sune: Blomsterboken. Markens urter, lyng og trær.  Oslo, Teknologisk Forlag 1983.
Moerman, Daniel E.: Native American Ethnobotany.  Portland, Timber Press 1998. 
Skard, Olav: Trær, røtter i kulturhistorien. Oslo, Landbruksforlaget 2002.
 

VIKTIG: Det som er skrevet om urten og dens medisinske virkning ved bestemte plager og sykdommer er kun ment som informasjon. Urtekilden tar ikke ansvar for eventuelle skader som måtte oppstå om du velger å benytte denne urten eller preparater hvor urten inngår.


© Urtekilden

Tekst og bilder fra denne siden må ikke publiseres andre steder, verken elektronisk eller på trykk, uten tillatelse fra Urtekilden.


Indeks norske navn
Indeks vitenskapelige navn
 
 
Denne siden ble sist endret 23.09.2013