Urtekildens planteleksikon

Startside > Urtemedisin > Medisinplanter > HUNDEROT  

HUNDEROT
Ballota nigra
 
VITENSKAPELIG NAVN / SYNONYMER
Ballota nigra L.
Ballota alba L.
Ballota borealis Schweig.
Ballota foetida auct.
Ballota ruderalis Sw.
Marrubium nigrum Crantz.

Hunderot blir i våre dager delt i to distinkte underarter:
Vanlig hunderot (Ballota nigra ssp. nigra, = B. ruderalis)
Ballasthunderot (Ballota nigra ssp. meridionalis, = B. nigra ssp. foetida og B. borealis).
I urtemedisinen skilles det vanligvis ikke mellom disse to underartene.

 
NAVN PÅ ANDRE SPRÅK
SVENSK:  Bosyska, Bonässla, Stinkmynta.
DANSK:  Tandbæger, Almindelig Tandbæger, Rød Tandbæger.
FINSK:  Porro.
ENGELSK:  Black Horehound, Stinking Horehound, Black Stinking Horehound, Fetid Horehound, Black Hemp Nettle.
TYSK:  Schwarznessel, Schwarzer Andorn, Stinkandorn.
FRANSK:  Ballote noire, Ballote vulgaire.
SPANSK:  Balota, Balota negra, Marrubio negro, Ortiga muerta.
 
FAMILIE
Leppeblomstfamilien (Lamiaceae).
Foto ©: Rolv Hjelmstad
Flere bilder av hunderot

BOTANISK BESKRIVELSE

Hunderot er en svært variabel, flerårig urt med en kort tykk rotstokk og opprette forgreinete, mykhårete stengler som kan bli opptil 1 m høye, men vanligvis er plantene noe lavere. Bladene er hjerteformet, 2-5 cm lange og de sitter parvis oppover den firkantede og ofte noe brunfargede stengelen. De er grovt tannete, mykt hårete, rynkete oppå, og har bladstilk. Planten blomstrer fra juli til september, og blomstene er rosa eller purpurfargete (sjelden hvite). De sitter i tallrike kranser i bladhjørnene i den øvre delen av stengelen. Blomsterkronen er 12-14 mm lang og har to lepper, der den øvre er ullhåret og formet som en krok, og den nedre er trefliket og har tydelige hvite markeringer. Begeret er rørformet, 9-13 mm langt, med 10 grove nerver og fem brede og sprikende begerfliker. Frukten består av fire glatte enfrøete smånøtter. Hele planten gir som regel et svært mørkt helhetsinntrykk, til forskjell fra dens nære slektning borremynte, som er gråhvit av farge. Hunderot har en kraftig og ubehagelig lukt og smak. På samme måte som mange andre planter i leppeblomstfamilien, er hunderot attraktiv for bier, sommerfugler og andre insekter.

 
UTBREDELSE

Hunderot hadde trolig sitt opprinnelige utbredelsesområde i middelhavsområdet og Vest-Asia, men arten opptrer som ugras, og er nå vidt utbredt i Europa nordover til de sørlige delene av Skandinavia, i Nord-Afrika og Sentral-Asia. Hunderot har vært dyrket både i Sør- og Nord-Amerika, og er nå stedvis naturalisert i disse områdene. I Norge er hunderot funnet som ugras på enkelte steder i Sør-Norge nordover til Sogn, men den anses som en sjelden plante i vårt land. Hunderot vokser oftest på brakkmark, i skogkanter og langs veiskjæringer, i tillegg til at den opptrer som ugras i kulturlandskapet. Arten foretrekker en nitrogenrik og temmelig løs jord. Hunderot kan enkelt dyrkes på en vokseplass med veldrenert jord og sol eller halvskygge. Den formeres med frø som sås om våren, eller ved deling av roten i plantens hvileperiode.

 
DROGER / ANVENDTE PLANTEDELER

Ballotae nigrae herba: De overjordiske delene av hunderot. Planten høstes ved begynnende blomstring, og urten kan brukes frisk eller tørket. Hunderot anvendes i form av urtete, flytende ekstrakt eller tinktur. Kvaliteten på tørket droge taper seg raskt, så lageret av tørket hunderot bør fornyes hvert år. Plantematerialet som brukes i urtemedisinen blir hovedsakelig samlet fra viltvoksende planter.

Hunderot er ikke nevnt i Urtelisten fra Statens legemiddelverk, og er således å betrakte som legemiddel.

 
INNHOLDSSTOFFER

Hovedvirkestoffene i hunderot er diterpenoider (marrubiin, ballonigrin, ballotinon, ballotenol, 7-alfa-acetoxymarrubin, 13-hydroxyballonigrinolid og preleosibirin), fenylpropanoler (verbascosid, forsythosid B, arenaiosid, ballotetrosid, allysonosid-5, lavandulifoliosid-6 og angorosid A7), flavonoide glykosider, garvestoffer, eterisk olje, saponiner, kolin, organiske syrer og pektin.

 
URTENS EGENSKAPER OG VIRKNING

Hunderot er en bitter, skarp og aromatisk urt som virker mildt beroligende, krampeløsende, kvalmedempende, brekningshemmende, magestyrkende, galledrivende, svakt astringerende, menstruasjonsregulerende, slimløsende og drepende på innvollsparasitter.

 
URTEN KAN BRUKES VED FØLGENDE HELSEPLAGER / SYKDOMMER

Kvalme og oppkast forårsaket av irritasjoner av nervesystemet (heller enn mageproblemer), reisesyke, svangerskapskvalme, appetittløshet, nervøs dyspepsi, gallekolikk, innvollsparasitter, menstruasjonsproblemer, nervøs utmattelse, generell svekkelse, energimangel, migrene, tinnitus, høyt blodtrykk, leddbetennelse (artritt), urinsyregikt, irritabel hoste, bronkitt, lungebetennelse, astma og tuberkulose.

 
OMTALE AV HUNDEROT

Innledning

Hunderot har vært brukt i urtemedisinen i lange tider som middel til behandling av øye- og ørelidelser, og tidligere mente man at den fungerte som motgift ved bitt av hunder med hundegalskap. Det ble laget en kompress av bladene som ble lagt på de infiserte stedene, noe som angivelig motvirket krampene. Hunderot er en plante med liten prydverdi, men den er attraktiv for bier. Selv om urten dyrkes en del i urtehager, blir den lite brukt i våre dagers urtemedisin, da man heller anvender den nære slektningen borremynte (Marrubium vulgare), som oftest virker mer effektivt og som ikke minst er mer velsmakende.

Litt om plantens vitenskapelige navn

Plantens ubehagelige duft og smak beskytter den mot å bli beitet på av dyr, og denne egenskapen gjenspeiles i slektsnavnet Ballota. Planten ble opprinnelig kalt ballote av de gamle grekerne, og det er blitt foreslått at dette navnet kommer fra det greske ballo, som betyr å avvise eller støte bort. Artsnavnet nigra kommer av det latinske ordet niger (= svart), og viser til at planten svartner noe ved tørking.

En kvalmedempende urt

Hunderot er et utmerket middel til å dempe kvalme og oppkast, særlig når årsaken er knyttet til nervesystemet og ikke til fordøyelsen. Den kan f.eks. trygt brukes ved reisekvalme, hvor kvalmen utløses i det indre øret og sentralnervesystemet. Urten vil også kunne være til hjelp ved kvalme og oppkast i svangerskapet, eller kvalme som skyldes nervøsitet og angst. For å dempe disse plagene, kan hunderot gjerne kombineres med mjødurt (Filipendula ulmaria) og kamille (Matricaria recutita).

Hunderot har beroligende virkning

Hunderot er kjent for å være en beroligende urt som tradisjonelt har vært brukt til symptomatisk behandling av nervøse plager, særlig milde former for søvnløshet hos både voksne og barn. Urten kan anvendes ved mild nervøsitet og angst, appetittløshet og dyspepsi (ulike former for dårlig fordøyelse som magekramper og dårlig galleflyt, men ikke ved sår i fordøyelseskanalen), innvollsorm, uregelmessigheter ved menstruasjonen, menopausesymptomer, og som et mildt slimløsende middel ved luftveisplager som sår hals, hoste, bronkitt og milde tilfeller av kikhoste.

Den mildt beroligende virkningen kan komme fra den eteriske oljen, som har en ubehagelig lukt. Dette er noe hunderot har til felles med en annen beroligende urt, nemlig legevendelrot (Valeriana officinalis), som også lukter vondt.

Utvortes bruk av hunderot

Urten har astringerende egenskaper og kan brukes utvortes for å lindre hud som er irritert av f.eks. insektstikk og solforbrenning. Den kan også påføres utvortes som kompress for å lindre revmatiske plager og urinsyregikt.

Anvendelse og dosering

Uttrekk lages ved å helle en kopp kokende vann over 1-2 teskjeer tørket urt og la dette trekke i 10-15 minutter før urten siles fra og teen drikkes. Av denne teen kan man innta tre kopper daglig. Denne teen kan også brukes på kompresser. Av flytende ekstrakter (1:1 i 25% alkohol) brukes 1-3 ml tre ganger daglig, og av tinkturer (1:1 i 45% alkohol) inntas 1-2 ml tre ganger daglig.

 

Advarsler, bivirkninger og kontraindikasjoner

Det er ingen rapporter om kontraindikasjoner, bivirkninger eller interaksjoner med medisiner ved forskriftsmessig bruk av hunderot. Planten er imidlertid kjent for å påvirke menstruasjonssyklusen, og når det i tillegg mangler gode data omkring sikkerheten til urten, anbefales det at gravide og ammende unngår å bruke hunderot. Generelt frarådes det alle å bruke urten i store doser over lang tid.

 
LITTERATUR
Atkins, Rosie, et al.: Herbs. The Essential Guide for a Modern World.  London, Rodale International Ltd. 2006.
Barker, Julian: The Medicinal Flora of Britain & Northwestern Europe.  Kent, Winter Press 2001.
Barnes, Joanne; Linda A. Anderson & J. David Phillipson: Herbal Medicines. A guide for healthcare professionals. Second edition.  London, Pharmaceutical Press 2002.
Bown, Deni: The Royal Horticultural Society New Encyclopedia of Herbs & Their Uses.  London, Dorling Kindersley 2002.
Chevallier, Andrew: Damms store bok om medisinske urter.  Oslo, N. W. Damm & Søn 2003.
Grey-Wilson, Christopher og Marjorie Blamey: Teknologisk Forlags Store Illustrerte Flora for Norge og Nord-Europa. Oslo, N.W. Damm & Søn a.s - Teknologisk Forlag 1992.
Gruenwald, Joerg et al.: PDR for Herbal Medicines. Fourth Edition.  Montvale, New Jersey, Thomson Healthcare Inc. 2007.
Hoffmann, David: The New Holistic Herbal.  Boston, Element Books Ltd. 1990.
Hoffmann, David: Medicinal Herbalism. The Science and Practice of Herbal Medicine.  Rochester, Healing Art Press 2003.
Lid, Johannes og Dagny Tande Lid: Norsk flora. 7. utgåva ved Reidar Elven. Oslo, Det Norske Samlaget 2005.
Ljungqvist, Kerstin: Nyttans växter.  Dals Rostock, Calluna Förlag 2006.
McVicar, Jekka: Urter for kropp og sjel.  Oslo, Hilt og Hansteen 1996.
Mossberg, Bo & Lennart Stenberg: Gyldendals store nordiske flora.  Oslo. Gyldendal Norsk Forlag AS 2007.
Skenderi, Gazmend: Herbal Vade Mecum. 800 Herbs, Spices, Essential Oils, Lipids Etc. Constituents, Properities, Uses, and Caution.  Rutherford, New Jersey, Herbacy Press 2003.
Stuart, Malcolm: The Encyclopedia of Herbs and Herbalism.  London, Orbis Publishing 1979.
van Wyk, Ben-Erik & Michael Wink: Medicinal Plants of the World.  Portland, Oregon, Timber Press 2004.
Volák, Jan & Jiri Stodola: The Illustrated Book of Herbs.  London, Caxton Editions 1998.
Williamson, Elisabeth M.: Potter's Herbal Cyclopaedia.  Essex, Saffron Walden 2003.
 

VIKTIG: Det som er skrevet om urten og dens medisinske virkning ved bestemte plager og sykdommer er kun ment som informasjon. Urtekilden tar ikke ansvar for eventuelle skader som måtte oppstå om du velger å benytte denne urten eller preparater hvor urten inngår.


© Urtekilden

Tekst og bilder fra denne siden må ikke publiseres andre steder, verken elektronisk eller på trykk, uten tillatelse fra Urtekilden.


Indeks norske navn
Indeks vitenskapelige navn
 
 
Denne siden ble sist endret 26.12.2010