Urtekildens planteleksikon

Startside > Urtemedisin > Medisinplanter > HAGEMELDE  

HAGEMELDE
Atriplex hortensis
 
ANDRE NORSKE NAVN
Fjellspinat. 
 
VITENSKAPELIG NAVN / SYNONYMER
Atriplex hortensis L. 
Det finnes mange kultivarer (hageformer) av hagemelde. Den vanligste av disse er rød hagemelde (Atriplex hortensis 'Rubra') med rødbetefargede blad og blomster.
 
NAVN PÅ ANDRE SPRÅK
SVENSK:  Trädgårdsmålla, Mållspenat.
DANSK:  Havemelde, Melspinat.
FINSK:  Tarhamaltsa.
ENGELSK:  Orach, Garden orache, Arrach, Garden arrach, Mountain spinach, Butter leaves, French spinach.
TYSK:  Gartenmelde.
FRANSK:  Arroche des jardins, Arroche bonne-dame.
SPANSK:  Armuelle.
KINESISK:  Uu Qian Bo Cai.
 
FAMILIE
Meldefamilien (Chenopodiaceae).
Bildet viser rød hagemelde (Atriplex hortensis 'Rubra')
Foto ©: Rolv Hjelmstad
Flere bilder av rød hagemelde

BOTANISK BESKRIVELSE

Hagemelde er en opprett, 50-150 cm høy, snau, ettårig plante med noe kantet stengel og spredte eller motsatte, trekantete blad som er grunt tannete i kanten. Hos den rene arten er bladene grønne, men det finnes kulturformer med rødbeterøde og gulegrønne blad. Hagemelde blomstrer i juli-august med små og uanselige blomster som sitter i ganske åpne, akslignende klaser i toppen av stengelen og ved bladfestene. Blomstene er enkjønnet, men blomster av begge kjønn finnes på den samme planten, og de blir vindpollinert.

 
UTBREDELSE OG DYRKING

Hagemelde er opprinnelig viltvoksende i Øst-Europa, men har vært dyrket i århundrer og er nå vidt utbredt i mange land med temperert klima. I Norge forekommer hagemelde sjelden forvillet fra hager og av og til på avfallsplasser og lignende steder. I tidligere tider fantes hagemelde også som åkerugras. Selv om hagemelde i våre dager brukes lite både som mat og medisin hos oss i Norden, blir planten fremdeles dyrket på Kontinentet, hvor bladene spises som en grønnsak på samme måte som spinat.

Hagemelde er svært enkel å dyrke, og planten trives i vanlig god hagejord på et lysåpent voksested. Til rød hagemelde velges gjerne et sted med halvskygge, da bladene kan svis hvis sommeren er svært solrik og varm. Hagemelde får de største og saftigste bladene når plantene står i fuktig og næringsrik jord. Planten formeres med frø som sås i riller med 60 cm avstand om våren når jorden er varm. Man tynner i plantene til 25 cm avstand så snart ungplantene er store nok, og sørger for å vanne godt under hele vekstperioden. Fjerner man de blomstrende toppene så snart de begynner å utvikle seg, vil det bidra til at planten bevarer en lubben form. Hvis du vil spare på frøene, sanker du dem før de er helt modne, ellers kan du lett få et nytt "ugras" i hagen. Hagemelde vokser svært raskt, og det kan være greit å så to ganger i løpet av sommeren for å sikre en god tilgang på unge blad.

 
DROGER / ANVENDTE PLANTEDELER

Plukk unge blad gjennom hele sommeren og bruk dem friske eller kokte, på samme måte som spinat. Urten er ikke særlig velegnet til tørking eller frysing.

Hagemelde regnes som mat og er derfor ikke klassifisert i Urtelisten fra Statens legemiddelverk.
 
INNHOLDSSTOFFER
Hagemelde inneholder mye mineraler og vitaminer, særlig jern og vitamin C. Videre finnes triterpene saponiner, flavonoider, amarantin (betalain) og oksalat.
 
URTENS EGENSKAPER OG VIRKNING
Nærende, styrkende, stimulerer næringsopptaket, urindrivende, brekningsfremkallende og avførende.
 
URTEN KAN BRUKES VED FØLGENDE HELSEPLAGER / SYKDOMMER
I folkemedisinen har hagemelde blitt brukt mot kjertelproblemer, byller, vorter, gulsott, helvetesild, tretthet, nervøs utmattelse, sår hals, lungeplager og urinsyregikt.
 
OMTALE AV HAGEMELDE

Tradisjonell bruk av hagemelde som mat og medisin

I oldtiden og middelalderen ble hagemelde anvendt både som mat og medisin, og den regnes som en av Europas eldste kjøkkenurter. I oldtidens Hellas ble melden anvendt ved kjertelproblemer og byller, og dansken Henrik Harpestreng (død ca. 1244) anbefaler urten mot gulsott og helvetesild. Henrik Smith (1495 - ca. 1563) skriver at det finnes tre slags melde, den lysegrønne, den svarte og den røde, og at de brukes så vel i husholdningen som i legekunsten. Det skrives at "av melde lages en kål som virker bløtgjørende på den harde mage". Knuste meldeblad i honningvann skulle drive ut gulsott, og den røde melde "brukes av fruentimmer som middel mot den røde blodsott". Utvortes kunne knust grønn melde brukes til plaster og til å fjerne vorter. 

Hagemelde er en lite brukt urt i våre dagers urtemedisin

Siden hagemelde hører til i samme familie som spinat (Spinacia oleracea), har den mange av de samme medisinske egenskapene, men regnes som mindre verdifull. Urten inneholder noe jern og andre mineraler, samt vitamin C. Det sies at hagemelde stimulerer næringsopptaket, og et uttrekk (som ikke smaker særlig godt) har blitt brukt som et vårtonikum og et middel mot tretthet og nervøs utmattelse. Før i tiden var hagemelde ellers et husråd mot sår hals, lungeplager og gulsott, og når bladene ble brukt utvortes, ble det sagt at de var effektive til behandling av urinsyregikt (podagra). I store doser kan bladene av hagemelde ha en urindrivende, brekningsfremkallende og avførende virkning.

Hagemelde som mat

Hagemelde regnes ikke som en like edel urt som spinat, men har den fordelen at den inneholder mindre oksalsyre enn spinaten. Hagemelde dyrkes i våre dager særlig mye i Frankrike, hvor urten brukes som grønnsak i supper og stuinger. Unge blad kan spises rå i salater og særlig den røde varianten gir et vakkert fargeinnslag i salatbollen. Hagemelde er ikke særlig aromatisk, men bladene har en mild og god, spinataktig smak, og passer derfor godt sammen med andre salaturter som kan ha skarpere smak. Eldre blad av hagemelde bør helst kokes før de inntas, da de gjerne er litt grove og bitre. (Bladene på den røde varianten blir grønne når de kokes).

Frøene av hagemelde (og andre meldearter) er også spiselige. De kan males til et mel og brukes i supper, eller blandes med annet mel for å lage brød. Frøene sies å være en god kilde for vitamin A, men de er små og ikke så enkle å få samlet inn i større mengder.

 

Advarsler, bivirkninger og kontraindikasjoner

Ingen arter i planteslekta Atriplex inneholder noen giftstoffer, så alle artene er mer eller mindre spiselige. Hvis plantene dyrkes med kunstgjødsel, kan de imidlertid inneholder skadelige mengder med nitrat i bladene. Frøene av hagemelde inneholder saponiner, men selv om disse stoffene er giftige, blir de i liten grad tatt opp av kroppen og er derfor sjelden skadelige.

 
LITTERATUR
Bown, Deni: The Royal Horticultural Society New Encyclopedia of Herbs & Their Uses.  London, Dorling Kindersley 2002.
Boxer, Arabella: Urter.  Oslo, Gyldendal Norsk Forlag ASA 1998.
Bremness, Lesley: Den store urteboken.  Oslo, Gyldendal Norsk Forlag A/S 1990.
Bremness, Lesley: Urter.  Oslo, N.W. Damm & Søn / Teknologisk Forlag 1995.
Forlaget Det Beste: Norsk Hageleksikon.  Oslo, Forlaget Det Beste A/S 1982.
Ljungqvist, Kerstin: Nyttans växter.  Dals Rostock, Calluna Förlag 2006.
McVicar, Jekka: Urter for kropp og sjel.  Oslo, Hilt og Hansteen 1996.
Nielsen, Harald: Lægeplanter og trolddomsurter.  København, Politikens Forlag A/S 1976.
Norman, Jill: Urter & krydder, matelskerens oppslagsverk.  Oslo, N. W. Damm & Søn AS 2003.
Olesen, Anemette: Fra oldemors kjøkkenhage.  Oslo, Kirja Forlag 1996.
Olesen, Anemette: Danske klosterurter.  Aschehoug Dansk Forlag A/S 2001.
van Wyk, Ben-Erik & Michael Wink: Medicinal Plants of the World.  Portland, Oregon, Timber Press 2004.
van Wyk, Ben-Erik: Food Plants of the World.  Portland, Oregon, Timber Press 2006.
 

VIKTIG: Det som er skrevet om urten og dens medisinske virkning ved bestemte plager og sykdommer er kun ment som informasjon. Urtekilden tar ikke ansvar for eventuelle skader som måtte oppstå om du velger å benytte denne urten eller preparater hvor urten inngår.


© Urtekilden

Tekst og bilder fra denne siden må ikke publiseres andre steder, verken elektronisk eller på trykk, uten tillatelse fra Urtekilden.


Indeks norske navn
Indeks vitenskapelige navn
 
 
Denne siden ble sist endret 17.03.2016